Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Budsjett 2021 - økonomiplan 2021 - 2024 Levanger kommune

Formannskapets forslag til budsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024 legges ut til høring, jfr. Kommunelovens § 14-3
Høringer sendes: Offisiell e-post postmottak@levanger.kommune.no - innen 01.12.20

Formannskapets forslag: som kommunedirektørens budsjettforslag (lenken støtter ikke explorer) med følgende endringer

Klikk for å se forslag til Budsjett/økonomiplan 2021-2024
(støtter ikke nettleser explorer)

Tidsplan for behandling budsjett 2021>>  |  (spørsmål og svar) | (saksbehandler)

Kommunedirektørens presentasjon av budsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024:  PDF - Video 

Behandlinger:
02.11.20 - Administrasjonsutvalget
18.11.20 - Formannskapet , sakframlegg sak 156/20, formannskapets innstilling
02.12.20 - Kommunestyret, sak


Høringer:

01.12.20 Udanningsforbundet
Høringsuttalelse Budsjett 2021 og Økonomiplan 2021 – 2024

I et år der veldig lite har vært normalt, er det likevel en ting som – dessverre – er som før; i administrasjonens forslag til neste års budsjett og økonomiplan foreslåes nye kutt i en lang rekke kommunale tjenester. Driftsinntektene henger ikke sammen med utgiftene kommunen har til innbyggernes tjenester. Dette har vært kjent problematikk i flere år, som har gått fra vondt til verre i de siste årene.

«Ostehøvel-kutt» blir igjen det viktigste tiltaket fra administrasjonen for å få sydd sammen et budsjett til politisk behandling. Som en ekstra utfordring kom avviklingen av Leira mottak som, i tillegg til å gi dramatiske konsekvenser for beboere og ansatte der, betyr kraftige nedskjæringer i flere andre tjenester. Barn og familie-enheten blir spesielt berørt av dette, men også flere av skolene og barnehagene vil måtte kutte i tjenester som følge av avviklingen av Leira. Vi viser blant annet i denne sammenhengen til Utdanningsforbundets klubb på Frol barneskole sin uttalelse med tanke på konsekvenser for minoritetsspråklige elever.

Overordnet gjøres 2 grep som innvirker på rammebudsjettene i skoler og barnehager; 1%

«ostehøvel» og reduksjon/omprioritering av ressurser som følge av demografiendringer; altså færre barn /elever og flere eldre. Videre budsjetteres det fra administrasjonens side ikke med avsetning til disposisjonsfond. Utdanningsforbundet støtter dette slik den økonomiske situasjonen er. Nødvendige omstillingstiltak medfører ofte noen pukkelkostnader – disse må prioriteres ellers kommer vi ingen vei.

Årvisse «ostehøvel-kutt» er i seg selv en destruktiv øvelse, da det tvinger skoler og barnehager til å kutte i både innkjøp og andre utgifter, samt i det helhetlige tilbudet til barn og elever. Ofte rammer det aktiviteter og tiltak som krydrer hverdagen - det som ikke «må gjøres» eller er lovpålagt kuttes. Resultatet er en hverdag som blir mer grå og kjedelig for både elever og barn. Etter flere år reduseres også antall årsverk sakte med sikkert - voksentettheten i hverdagen blir mindre, og det blir færre å dele oppgaver og ansvar på. Selv om det ventes noe nedgang i barne- og elevtall de nærmeste årene, så er det sjelden slik at disse er fordelt slik at det lar seg gjøre på den enkelte skole eller barnehage «å ta ut» en forventet kostnadsreduksjon. Kuttene på den enkelte enhet blir gjerne større enn det elev eller barnetallsnedgangen skulle tilsi på enheten.

Det er grunn til å uttrykke bekymring for de langsiktige konsekvensene i tilbudet som gis barn og unge i Levanger, med slike vedvarende runder med nedskjæring. Det er også riktig å påpeke at det nå er en vesentlig slitasje og «trøtthet» blant ansatte og ledere ute på enhetene når det hvert år er behov for å kutte ned på tjenester, og man hele tiden står i en spagat mellom hva og hvem man skal prioritere. Det er åpenbare farer for at dette påvirker arbeidsmiljøet og jobbtilfredsheten.

Barnehage:
Endringer i demografi brukes som nevnt nokså tungt inn i økonomiplanperioden for å omprioritere ressurser. På Barnehage felles er det lagt inn en reduksjon 1,9 millioner til neste år, deretter 3 millioner kroner årlig ut perioden. Det må påpekes at denne posten for en stor del dekker tilskudd til private barnehager, og at driftsvilkårene for private barnehager med dette kan bli utfordrende, jamfør den tette koblingen mellom antall barn i barnehagen og tildelt tilskudd. Dette kan i sin tur få konsekvenser for de kommunale barnehagenes søkertall og tilfang av barn dersom dette medfører at private barnehager legges ned.

Under formannskapets behandling av budsjett og økonomiplan 18.november dukket det opp en debatt om investeringer i kommunale barnehagebygg og barnehagestruktur. Det er særdeles viktig å ha forutsigbarhet på dette området for foreldre som skal søke på barnehageplass i løpet av våren.

Ut fra referater fra møtet i media nevnes flere barnehager, og det er skapt en usikkerhet både hos ansatte og foreldre om hva som skjer. Her må det komme hurtige avklaringer i forhold til neste barnehageår, hvis ikke vil det kunne påvirke søknadstallene til de aktuelle barnehagene. Det i seg selv vil kunne gjøre de kommunale barnehagene mindre «økonomi- effektive» ved at de ikke får fylt opp ledige plasser.

Foreldre må være trygge på at barnehagen de søker på, vil være i drift det neste barnehageåret.

Utdanningsforbundet forventer er grundig prosess med alle involverte der det foretas en grundig konsekvensutredning. Endringer i barnehagestruktur må fremmes som egne saker til politisk behandling – ikke gjøres i et budsjettvedtak.

Skole:
Pr oktober ser det ut til at de fleste skolene klarer å holde seg innenfor eller akkurat på lærernormen. Det er for så vidt positivt, samtidig vil vi advare sterkt mot å sette likhetstegn mellom oppfylt lærernorm og at det er et fullt ut forsvarlig opplæringstilbud. Lærernormen er en minimumsnorm. I Levanger fungerer den nå mer som et tak, som flere av skolene stadig nærmer seg.

Vi er bekymret for om konsekvensene av neste års budsjett gjør at flere av skolene ikke har nok lærerressurser til å oppfylle normen i inneværende og kommende skoleår. Flere skoler skriver i budsjettkommentarene at de må kutte ned på antall lærerårsverk for å komme i balanse. Det er fare for at det blir avvik mellom GSI-tallene som rapporteres i oktober, og de faktiske tallene etter at tiltakene for å komme i balanse på de ulike skolene er effektuert.

Disse avvikene vil ikke fanges opp i statistikken. I denne forbindelse er det på sin plass å referere til Oppvekst- og velferdsdirektør hos Fylkesmannen i Trøndelag, Erik Stene (Adresseavisen 16.11.2020):

- Lærernormen er vedtatt. Den ligger i bunn. Og den er der for en grunn. Normen er viktig del av det som kan bidra til å sikre lærertettheten og fordi det er bra for barn, sier Stene
 
Han understreker at normen kun er én del av det som handler om å sikre kvalitet og forsvarlighet.

- Det er ikke automatisk slik at normtall er ensbetydende med kvalitet i skolen. Vi må unngå at dette blir lek med tall. Kvalitet i skolen handler om mer enn dette. Det er ikke en god utvikling når vi ser at det blir skapt en motsetning mellom lærernorm og behovet for og bruk av eksempelvis miljøarbeidere og -terapeuter i skolen. Det viktigste er fokus på hva som er best for elevene, det vi gjerne kaller laget rundt eleven.

Korona-pandemien:
Regjeringen har vært tydelig på at alle merutgifter i barnehage og skole som en følge av korona- pandemien fullt ut skal kompenseres av staten. 29. oktober varslet regjeringen at Levanger kommune får drøyt 16,5 millioner ekstra for å kompensere for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med pandemien.

I Levanger kommunes budsjett er disse ekstra midlene ikke tatt med, men «satt til side» for å dekke kostnader i forbindelse med pandemien. Vi vil imidlertid sterkt advare mot at midlene kun skal gå til direkte smittesporing og pandemikostnader på Helse og velferd. Kostnader og inntektsbortfall er også aktuelt for andre enheter. Under pressekonferansen uttalte Kunnskapsminister Guri Melby:

– Mindre grupper, overtidsarbeid og vikarer koster. Blir en barnehagelærer forkjølet og må være hjemme fra jobb, skal det settes inn vikar. Nå må kommunene sørge for at de ekstra midlene når hele veien fram til skoler og barnehager, understreket hun.

– Vi mener at skoler og barnehager trolig har rapportert inn for lave kostnader. I stedet for å bruke ekstra penger har kommunene kuttet i andre ting. Derfor kommer det nå en milliard kroner utover det regnestykket som har ligget til grunn. Vi tar i for å sikre nok penger til smittesporing og nok penger til skoler og barnehager, sier Melby.

Dette understreket hun enda en gang under stortingets spørretime 11.november:

Vi har vært veldig tydelig på at en stor del av den økte ramma vi nå gir til kommunesektoren, den begrunnes i nettopp behovene i skole og barnehage, og at det er viktig at kommunepolitikerne nå prioriterer det og ikke bruker de pengene til andre ting.

Vi mener Melby har rett i sine antagelser når hun sier at kommuneadministrasjonenes usikkerhet rundt om man vil få kompensert merutgifter og mindreinntekter, har ført til at budsjettene ikke er endret for skoler og barnehager.

Dersom skoler og barnehager ikke får del i en viss kompensasjon, vil det nødvendigvis føre til ytterlige kutt i tjenestene til barn og unge for å overholde neste års skole- og barnehagebudsjett. Det særdeles viktig at man kommer i dialog med rektorer og barnehagestyrere omkring hvilke inntektsbortfall og merutgifter man har hatt som følge av pandemien og at dette kompenseres på en forutsigbar måte.

Utdanningsforbundet Levanger forventer å bli involvert i drøftinger rundt fordelingen av disse midlene, slik at også skoler og barnehager får kompensert ekstra utgifter og mindreinntekter slik regjeringen har forutsatt.

Tidlig innsats:
Tidlig innsats har vært og er en gjennomgående strategi i Levanger. I formannskapets innstilling til vedtak løftes også dette perspektivet ved at man foreslår en påplussing til BaFa på 1,5 millioner i forhold til administrasjonens forslag. Konsekvensene av avviklingen av Leira mottak har slått svært hardt ut for Barn- og familieenheten, og i særdeleshet Barnevern. Det kan nok være riktig å gjøre omstillingen i BaFa litt mindre krevende ved å plusse på BaFas budsjett noe.

Det er positivt at flertallspartiene også understreker viktigheten av at økningen skal styrke forebyggingsjobbingen i BaFa. Dette understrekes ytterligere av Merethe Bøhn-Flatås (SP) sitt innlegg i Trønderdebatt 30.november. Her løftes det fram mange viktige moment og det pekes på flere viktige funksjoner i hjelpetjenestene.

Vi omtaler ofte det totale tjenestetilbudet rundt barn og unge som «laget rundt eleven/barnet». Hjelpetjenestene som BaFa representerer, utgjør uten tvil et svært viktig bidrag i dette laget.

Imidlertid så kan ikke den litt mer perifere delen av «laget rundt eleven» erstatte eller kompensere for mangler, hvis det «helt nære laget rundt eleven» - altså lærere, ledere og fagarbeidere/miljøarbeidere som møter og ser barna hver dag – ikke har rammebetingelser til å gjøre en god jobb.

Vi må ikke komme i en situasjon der oppgavene og behovet for hjelpetjenestene bare øker og øker, fordi «det nære laget rundt eleven» gis for dårlige forutsetninger for å lykkes. Det vil være en negativ spiral som ikke er bærekraftig.

Det er i skole og barnehage elevene møter trygge voksne hver dag som ser og hører dem. Som har tid og kompetanse til å virkelig forebygge på et tidlig tidspunkt mens utfordringene er små, slik at behovet for andre mer spesifikke og omfattende tiltak ikke trengs.

De beste forutsetningene for å se og lytte til barna der de er, er åpenbart i hverdagen i barnehage og skole. Det er her vi med størst kraft kan forebygge og støtte barn og elever til å bli robuste slik at de kan leve livet sitt gjennom både opp- og nedturer.

Dette krever nok tid til hver elev og hvert barn – hver dag – hele året.

Jens-Syver Løvli, Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Levanger

*****

27.11.20 Næringsforeningen i  Levanger v/ Arild Klokkerhaug>

Emne:
Spørsmål i forbindelse med budsjett 2021 og økonomiplan 2021- 2024: Støtte til Midt Norsk Realfagsenter

I forslaget til budsjett foreslår kommunedirektøren å kutte bevilgningen på 200.000 kroner til Midt Norsk realfagssenter på VIP-senteret i Verdal. Dette er et sted der elever i barne- og ungdomsskole får komme og få opplæring og inspirasjon i forskjellige realfag. En god alternativ læringsarena.  

Midt-Norsk Realfag- og Teknologisenter (MNRT) står sentralt i den helhetlige satsingen for å

  • styrke interessen for teknologifag og bærekraft
  • økt samarbeid mellom skole og næringsliv
  • livslang læring
  • styrking av rekrutteringsgrunnlaget for bedriftene på Innherred
  • styrking av omdømmet til «Innovasjonsdistrikt Innherred».

 Sentret tar imot ca 4.500 elever pr år og Ungdomsskolene i Levanger er storfornøyde brukere med gjennomgående positive tilbakemeldinger. Dvs ca 300 9.klassinger fra Levanger bruker to dager på senteret hvert år.

Næringsforeningen i Levanger konkluderer i disse dager resultatene fra en stor kompetansekartlegging i Levanger. Bedriftene som svarte representerer ca 4000 ansatte i kommunen.  Etterspørselen etter teknisk kompetanse og IKT/digitalisering vil øke betydelig de neste tre årene, og etterspørsel etter talenter med bachelor- og mastergrad vil også øke. Antall bedrifter som vil etterspørre fagskoleutdanning øker fra 13% til 21% de neste tre årene. 46% av bedriftene svarte at de forventer å bli påvirket av ny teknologi de neste tre årene. 28% av bedriftene opplever at de har problemer med å henge med i teknologisk utvikling og 20% har skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten, på grunn av mangel på kompetanse!  Dette viser at vi ikke greier å utnytte potensialet på Innherred godt nok fordi vi mangler kompetanse! Vi ser et stort og økende behov for at våre unge fokuserer mer på realfag og teknologi i sine utdanningsløp fremover.

De negative konsekvensene vil langt overstige de kronene man sparer ved å avvikle støtten til senteret.

Spørsmål: Hvordan investerer kommunen i kompetansebygging for fremtidens fagfolk og for å sikre et best mulig rekrutteringsgrunnlag for bedriftene i kommunen, om ikke støtten til Midt Norsk Realfagsenter opprettholdes?


*******

30.11.20 Daglig ledere og eiere av private barnehager i Levanger

Høringsinnspill Økonomiplan 2021-24:

Vi registrerer at det i perioden er budsjettert 101 millioner kroner til investering i kommunale barnehager. Dette kommer på toppen av blant annet allerede 55 millioner kroner investert i 2020 ved første byggedel av nye Frol barnehage.

Vi ønsker å gjøre dere oppmerksomme på at forventet barnetall i alderen 1-5 år vil i løpet av neste planperiode reduseres med omkring 100 barn fra dagens barnetall og fram til 2025. Det er allerede ledig kapasitet i både kommunale og private barnehager. Disse plassene kan fylles opp uten ekstra investeringer. Dersom kommunestyret vedtar forslag til investeringer i kommunale barnehager med tilsvarende økning i kommunale barnehageplasser, så er det viktig at dere samtidig erkjenner at dere ikke ønsker et mangfold av barnehager i kommunen. For det vil være en direkte konsekvens av deres vedtak at barnehager som ikke har samme stordriftsfordeler vil få utfordringer med å balansere driften når tilskuddssatsene skal reduseres kraftig samtidig som krav til drift og personalkostnader øker.

Vi har forståelse for at det er utfordrende å gjøre tøffe valg når økonomien er stram. En kan se seg blind på kostra tall som en målestokk på hvor dyktige man er til å redusere kostnader. Dette i kombinasjon med dagens finansieringsmodell har vært drivkraften i de strukturendringene vi nå ser i barnehagesektoren. Det ligner veldig på samme prosess som vi har sett med skolenedleggelsene og etablering av store skolemiljø i håp om å redusere kostnadene.

Både ansatte og politikere har erkjent at Levanger kommune har et stort rus problem blant ungdom. I tillegg sliter mange med mobbing og andre krenkelser, spiseforstyrrelser, selvskading og andre psykiske lidelser. Årsakene er sammensatte, men kanskje har de store skolemiljøene bidratt til dette? Vi er derfor bekymret for at det samme kan skje i barnehagesektoren. Nesten alle barn går nå i barnehage fra de er 1 år gamle. Dersom vi ikke har nok voksne med god kompetanse, så vil vi med dagens strategi få barnehager som streber etter effektiv drift med hovedfokus på økonomi foran kvalitet og barnets beste! Det kan gi seg utslag i at ingen barnehager har økonomi til å leie inn vikarer i det hele tatt, -og slik vil teorien om den viktige bemanningsnormen dessverre være bare en ønske-tenkning i praksis. Dette kan da sannsynlig øke andelen av barn i Levangerbarnehagene med tilknytningsvansker og andre relasjonelle utfordringer de første leveårene. Dette er en sårbar alder hvor hjernen utvikles og skadene er vanskelig å reparere. Vi kan få utfordringer med senskader som vil øke dagens andel elever i skolen med behov for ekstra ressurs utover dagens nivå på 15-25%. I forslaget i økonomiplan er det et ønske å redusere ressurs til spesialpedagogisk hjelp og heller gi individuell opplæring i klassen. I realiteten er det en utvanning av ressurs mens behovet vil være økende. Her skal det spares på den mest sårbare elevgruppen. En kan si at økonomiplanen her legger opp til en ressursbruk som er det motsatte av tidlig innsats og dermed stimulerer til det motsatte av forebygging.

Vi er takknemlige for å bli sett som en del av oppvekstløpet og knytte sterkere og forpliktende bånd til skolene for å ivareta overgangen fra barnehage til skole. Vi er meget bekymret om skolen vil kunne klare å ivareta de svakeste barna dersom ressurs i skolen skal reduseres i planperioden hvor en lærer blir stående igjen med alt ansvar med hovedfokus på klasseledelse i stedet for å kunne gi av seg selv i faglig engasjement. Det vil gi lite læringsutbytte hos mange elever og ofte føre til dårlig samspillmønster. Vi ønsker å spille på lag med skolene og gi de barn som har en bagasje med sosial kompetanse, trygg tilknytning og et godt selvbilde. Barn som er utforskende. Det krever nok ressurs for å legge til rette for dette.

Dagens bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagene er i seg selv ikke god nok til å sikre god kvalitet for et heldagstilbud i barnehagene da de ikke sikrer voksentetthet og nok pedagoger sammen med barna gjennom en hel barnehagedag. Det taes ikke høyde for den timen hvor tidligvakt er alene med opptil 10-14 barn om morgenen før neste vakt kommer på jobb. Og det tar ikke høyde for den timen når steinvakt er alene med samme antall barn på ettermiddagen, -når de andre ansatte har avslutta arbeidsdagen. Den tar heller ikke høyde for de to-tre timene midt på dagen hvor nødvendige møter og pauser skal avvikles.

Det snakkes mye om bærekraftige samfunn. Skal Levanger kommune bli et bærekraftig samfunn, også økonomisk, så må vi investere i morgendagens borgere. En nasjonal tilskuddssats som minstesats vil gi rom for gode oppvekstsvilkår de viktige årene før barna begynner på skolen. Da kan barnehagene la barna bli de minste men viktigste verdibærerne i et bærekraftig samfunn med riktig og viktig fokus på tidlig innsats. En satsning på og prioritering av barnehagene vil gi mere substans til begrepet Tidlig Innsats, som vi ser igjen i flere viktige og førende planverk for Levanger kommune. Dette er ett mye brukt begrep, og betyr at det skal settes inn gode og virkningsfulle hjelpetiltak for ungene og ungdommene våre når de faktisk trenger det! Ikke 3-6 måneder etter at behovet er avdekka. Vi utfordrer dere derfor til å våge å drive politikk etter denne definisjonen av begrepet Tidlig Innsats.

Dersom ungene i Levangerbarnehagen vokser opp i miljø som ikke tar disse viktige hensyn som vi her skisserer, er vi svært redde for at det kan gi oss og føre til et lite bærekraftig samfunn som fordrer utenforskap, mindre robuste barn og ungdommer, psykiske helseplager og andre senskader, -slik dagens økonomiplan legger opp til.

Vi spør til slutt:
Henger dette sammen med vedtatt samfunnsmål om at alle barn skal få en best mulig start på livet? (Levanger kommune og Verdal kommune - Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030 - vedtatt 17.12.14)

Hvordan vil politikerne i Levanger at Levangerbarnehagen skal defineres? Hvilke framtidsutsikter og visjoner har dere politikere for Levangerbarnehagen?

Levanger 30.11.2020

Med vennlig hilsen daglige ledere og eiere av private barnehager i Levanger:
Abra Cadabra barnehage
Barnas Moa barnehage
Bruse barnehage
Espira Casa Musica
Espira Gjemble
Farmen menighetsbarnehage
Hegle barnehage
Kårstua barnehage
Mossingan familiebarnehage
Mule gårdsbarnehage
Munkeby gårds- og naturbarnehage
Purktrøa gårdsbarnehage
Ruffen Kanvas barnehage
Røstad studentbarnehage
Skogn menighetsbarnehage
Trimia studentbarnehage
Vårtun barnehage

**************

30.11.20 Ruffen Kanvas barnehage

Høringsinnspill til Levanger kommunes forslag til budsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024

Det er med bekymring vi leser formannskapets forslag til budsjett 2021 og økonomiplan for perioden 2021-2024. Bekymringen er først og fremst på barnas vegne fordi forslaget innebærer dårligere vilkår for drift av barnehagene i Levanger, og med det, dårligere vilkår for barnas oppvekst.

Når barnehagene får trangere økonomiske vilkår vil det innebære at de ansatte får mindre tid til hvert enkelt barn. Det er i barnas første leveår grunnlaget legges for barnas fysiske og psykiske helse. En helse som er med dem opp gjennom skoleår og voksenliv. Det legges et grunnlag for lære å mestre livet.

Vi mener at å kutte ned på vilkårene for god kvalitet gjennom tett oppfølging av barna i barnehagene, gjennom stadig strammere økonomiske vilkår, så vil barna i disse viktige første årene få mindre av det de trenger for å mestre livet i et langt skoleløp og i det voksne liv.

En barnehage med gode økonomiske vilkår kan sette inn ressurser der det er behov for tett oppfølging, og kan oppdage de som har behov for oppfølging av andre instanser som PPT og barnevern på et tidlig tidspunkt. Barnas oppvekstvilkår blir dermed mer bærekraftig, og kommunen vil på lang sikt sannsynligvis spare penger på andre områder. Hvis en tenker samfunnsøkonomi i et langtidsperspektiv så lønner det seg å investere i barna i førskolealder.

Vi synes kommuneplanens samfunnsmål for 2015-2030 er gode, men kan ikke se hvordan dette lar seg gjennomføre med stadig strammere økonomiske vilkår.
https://levanger.kommune.no/Documents/20-11-02-budsjett_okplan_presentasjon.pdf

Vedtaket Levanger kommune har gjort for driftstilskuddet i private barnehager for 2021 er på kr 217 423 for barn på under tre år og kr 103 239 for barn mellom tre og seks år. Dette er basert på hva det koster å drive kommunale barnehager for to år siden, med prisjustering og tillegg for lønnsøkning.

Dette er lavere tilskudd enn det vi har hatt i år og med reduksjon av kapitalstilskuddet i tillegg, vil det bli vanskelig å drifte barnehagene. Men hvor skal vi kutte? Vi driver marginalt nok fra før.

På barnas vegne ber vi dere tenke mer langsiktig og gå inn for at barna skal få en reell mulighet til å få bygge et godt grunnlag for veien videre i livet, hvor de på et tidlig tidspunkt får puttet tilrettelagt erfaring og læring i ryggsekken som de kan nyte godt av og ta ut igjen når de har behov for det.

Slik kan vi bedre barnas oppvekstvilkår med et bærekraftig fokus og gjøre Levanger til en kommune hvor vi blir attraktive å flytte til, og bli boende i, fordi vi setter barnas beste først.

Fra Ruffen Kanvas barnehage ved:
Daglig leder Anne Hiberg
Tillitsvalgt Fagforbundet Ann Kristin Rian
Tillitsvalgt Utdanningsforbundet Ingrid Kristine Lersveen

*******

24.11.20 Eldrerådet

Eldrerådet er glad for forslaget om at helse og omsorgssektoren blir tilført 15 mill. kroner i dette budsjettet.

  • Eldrerådet støtter forslaget om at driften av Skogn svømmehall med varmebasseng fortsetter. Når saken kommer opp på nytt ber Eldrerådet om å få den til uttalelse.
  • Arbeidet med å finne nytt alternativ til varmebassenget startes opp snart slik at brukerne alltid har tilgang på et fungerende varmebasseng. i området.
  • Resterende sykehjemsplasser på Staup og plasser på Breidablikktunet  må åpnes
  • Hjemmetjenestene i pleie og omsorg må ha tilstrekkelig kapasitet (også i covi19 tider) og også være organisert slik at brukerne blir besøkt av færrest mulig personer i løpet av et døgn.
  • Eldrerådet støtter forslaget om å styrke arbeidet med å øke bruken   av Velferdsteknologi i helse og omsorgstjenestene.
  • Eldrerådet ber om at Utredningen om videre bruk av Skogn Helsetun også skal omfatte institusjonsplasser og at den startes opp snarest mulig.
  • Rådet ber om at motivasjonspenger for deltagere ved Staupslia verksted videreføres. 

*******

23.11.20 Utdanningsforbundets klubb på Frol barneskole

Hvor langt skal ermene brettes opp?

Norske skoler er gitt et samfunnsmandat som sier at vi skal ta ansvar for norske barn og ungdommers utdanning. Opplæringslovens formålsparagraf sier at Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong (Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)§1.1).

Dette er et samfunnsoppdrag som norske lærere har tatt på seg med glede, da det er undervisning og oppfølging av barn vi brenner for. De senere årene har vi dog opplevd at det blir stadig vanskeligere å gjennomføre oppdraget vårt. Det er stadige nedskjæringer i undervisningssektoren, i likhet med andre kommunale sektorer, og ressursene forsvinner litt etter litt. Dette har ført til store konsekvenser for både ansatte og ikke minst elever. Vi opplever at det blir færre lærertimer, og skolen har ikke økonomi til å drive med noe utenom den lovpålagte undervisningen. Det betyr at Gården som pedagogisk ressurs, svømming (i perioder), Dino-skole, mestringsprogram, og andre «kostnadskrevende» aktiviteter har falt bort. Dessverre er dette ofte de aktivitetene som styrker elevenes motivasjon, og gjør at de har noe å glede seg til/se fram mot. Årlige fjellturer og skidager har vi heller ikke mulighet til å gjennomføre, da det ikke finnes penger til buss. Etter de siste pålagte nedskjæringene fra kommunen ser vi at også de lovpålagte oppgavene står i fare.

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten (Opplæringslova §1.3) På 1. til 4. årstrinn skal skolen sørgje for at elevar som står i fare for å bli hengande etter i lesing, skriving eller rekning, raskt får eigna intensiv opplæring slik at forventa progresjon blir nådd (Opplæringslova §1.4).

Hvordan vi skal klare å gjennomføre dette med stadig minkende ressurser er usikkert. Elevene skal møtes med trygge voksne hver dag, som ser dem og støtter opp om både den faglige og sosiale utviklingen deres. Hvis man blir stående alene med 25 barn, sier det seg selv at det blir vanskeligere å gjennomføre de individuelle tilpasningene i opplæringen som vi er pliktige til. Undervisningen skal balanseres slik at den når både de elevene som trenger større utfordringer og de som trenger ekstra støtte. Hvordan tenker politikerne i Levanger at dette skal gjennomføres etter hvert? Nå i coronatiden har vi alle blitt kjent med begrepet nasjonal dugnad, men undervisning er ingen dugnad. Selv om vi er klar over at Levanger kommune har store nedskjæringsbehov uttrykker vi stor bekymring for hvilken langsiktig effekt dette vil ha i skolen.

Frol barneskole er også mottaksskole, og minoritetsspråklige elever er en stor gruppe ved skolen. De minoritetsspråklige elevene har rettigheter jfr. Opplæringslova §2-8: Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

De siste årene har ressursene til denne opplæringa stadig blitt kuttet, de siste to årene halvert. Dette resulterer i at det har blitt en stor utfordring å gi elevene tilpasset opplæring og et tilbud de har krav på i velkomstklassen. I velkomstklassen går det elever fra 1.-7. trinn i en og samme klasse. Elevenes opplæring må tilpasses elevenes alder, skolebakgrunn, kultur og erfaringsbakgrunn. Denne høsten har timer blitt flyttet/slettet, og lærere i velkomstklassen brukes som vikarer. I tillegg er det minst 11 elever i ordinære klasser som har behov for særskilt norskopplæring etter §2-8, og som ikke får det. Det betyr at denne elevgruppen må følge ordinær opplæring i norsk, selv om de har rett til å følge opplæringsplanen i særskilt norsk.

I læreplanen, LK20, står det blant annet at faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal bidra til å gi eleveneet solid språklig, kommunikativt og faglig grunnlag som gjør dem i stand til å delta i sosiale fellesskap og i ordinær opplæring i alle fag. Slik kan faget legge grunnlaget for samfunnsdeltakelse og videre kvalifisering for yrkesliv. For at denne elevgruppen skal få mulighet til å nå disse målene, må de få særskilt norskopplæring. Dette bør være et minimum, da de også har behov for, og rett til, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Dette er per nå nærmest fraværende, da det ikke er ressurser til dette.

Fra januar 2021 kuttes ressursene ytterligere. Det rammer spesielt de minoritetsspråklige elevene ved Frol barneskole hardt. Forholdene er allerede kritiske, så overgangen vil gå fra kritisk til mer kritisk. Er dette et tilbud Levanger kommune kan være kjent ved? Man kan brette opp ermene og være løsningsorientert (noe som for øvrig er gjort de siste årene), men ermene er ikke lenger lange nok. Situasjonen til er både alvorlig og svært bekymringsfull. Mange av elevene er sårbare, og de trenger ekstra hjelp og oppfølging i skolen, slik at de får et likeverdig opplæringstilbud. Dette er det flere som per nå ikke får. Skolen skal utvikle et inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.

Utdanningsforbundet, Frol barneskole.

********

23.11.20 - Råd for personer med funksjonsnedsettelse

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk bistand til personer med nedsatt funksjonsevne med stort behov for assistanse. Ordningen skal bidra til økt selvstendighet, deltagelse, likestilling og frihet for personer med funksjonsnedsettelser, som har BPA. Rådet mener det er positivt at det innføres fritt brukervalg for BPA i Levanger, da dette bidrar til å styrke intensjonen med BPA.

Rådet ber derfor om at kommunestyret vedtar sparetiltak som innebærer tilslutning til tjenestekonsesjonsavtale for BPA. Se for øvrig brev av 22.09.2020

Varmebasseng på Skogn
Rådet ber om at bassenget på Skogn holdes i drift til et annet nytt bassengtilbud tilsvarende eller bedre enn utbygging av Trønderhallen, alternativ 4.2 (helårseffekt, innsparing 1,1 mill.) Se uttalelse i rådets sak 13/20

Boligtilskudd til kjøp, tilpassing og utbedring, mv.
Rådet mener at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha den samme retten somandre til en godt egnet bolig og til å velge hvor de skal bo, og hvem de skal bo sammen med. Ber derfor kommunen om å sette av tilstrekkelige midler til at personer med funksjonsnedsettelser kan få reell mulighet til kjøp, tilpassing og utbedring av egnet bolig, gjennom startlån, tilskudd og bostøtte.  Det må være mulig å eie egen bolig, også for uføretrygdede.

Vedtak om å se bort fra barnetrygd ved beregning av sosialhjelp bør opprettholdes. Det er viktig å skjerme vanskeligstilte familier, og bidra til at økonomiske vanskeligheter ikke eskalerer. Av samme grunn bør en ikke øke husleie i kommunale boliger.

Økt egenbetaling for helse og omsorg, dagtilbud og andre tjenester som skal bedre eller kompensere for sykdom, skade og/eller funksjonsnedsettelse oppfattes er som skatt på sykdom, skade og/eller funksjonsnedsettelse. Det bør heller ikke innføres egenbetaling for ubrukt dagtilbud, da dette kan bidra til ytterligere frafall, og negative virkninger for personer med behov for tilbud.

For å bidra til økt deltagelse, likestilling, frihet og demokrati for alle innbyggere, mener rådet det er nødvendig å øke fokus på universell utforming av uteområder, bygg og anlegg, herunder valglokaler og stemmeavlukker.

Rådet ber om at motivasjonspenger for deltagere ved Staupslia verksted videreføres.  Deltagerne oppfattes som engasjerte og stolte over arbeidet, og pengene betyr mye for dem. Samtidig er det viktig at samfunnet verdsetter og gir anerkjennelse for den enkeltes innsats.

Spesialundervisning omorganiseres
Rådet oppfatter at spesialundervisningen omorganiseres slik at mest mulig av undervisningen skal gis sammen med øvrige medelever. At tilbudet integreres med øvrig undervisning og aktivitet i skolen er positivt og i tråd med nasjonale mål. Dersom elever skal tas ut av klassemiljøet bør dette bare skje i samråd med eleven og elevens pårørende. Denne elevgruppen har behov for tett oppfølging og sammensatte ressurser for å få en god skolehverdag. Rådet er derfor kritisk til hvorvidt det er mulig å opprettholde et hensiktsmessig og forsvarlig tilbud, å spare penger på denne måten. Rådet mener derfor at det fortsatt er viktig at den enkelte elevs individuelle behov for spesialpedagogikk fortsatt veier tyngst i dialog med elev og pårørende.

 

 

 

 

 


 

  Til toppen av siden

 

 

 





Publisert: 18.11.2019 13:05 Sist endret: 02.12.2020 12:09
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051