Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Spørsmål og svar til/fra folkevalgte


Søk på siden med Ctrl + F (pc) - (formannskapssekretær)

❓19.10.21 - Spørsmålet ble stilt av Gunnar Løvås, SV

Hvilke inntekter estimeres på utleie av Rinnleiret i forbindelse med opplæring av ansatte i Helse- Nord Trøndelag (HNT) når utbedringene på kr. 4,375 millioner er brukt til renovering/ opp pussing?
Hvilke inntekter ser kommunen for seg for videre utleie ut over dette?

SVAR:
Per i dag ligger estimatet på utbedring/tilrettelegging for Helseplattformen på ca. 2,2 mill. eks. mva. (2,8 mill inkl. mva.). Mer kan komme på når vi detaljerer ytterligere sammen med HNT/Helseplattformen og entreprenørene, men begynner å få rimelig bra oversikt/kontroll nå. Uansett er det satt av relativt stor sum til usikkerhet.

Det ligger i hovedsak to grep på tiltakene ved Rinnleiret: teknisk tilrettelegging og utbedring rømningsveier. Helseplattformen dekker tekniske tilrettelegging (strøm/nettverk/miniventilasjon) 100 % og utbedring rømningsveier 50 %. Dette betales ut i mai 2022 når Helseplattformen får tilgang til lokalene. Teknisk tilrettelegging består av ca. 2/3 av kostnadsestimatet på 2,2 mill. eks. mva. per nå.

I tillegg skal Helseplattformen betale leie for bruk av lokalene i mai 2022-desember 2022. Denne leien er delt i to, slik at de betaler en sum når de har lokalene uten kursvirksomhet, og en sum når de har kursvirksomhet. Årsaken til dette er at denne leien inkluderer renhold, og frekvensen varierer stort i forhold til om det er kurs eller ikke. HNT vil bruke lokalene både før og etter selve kursingen, da opp i mot 300 pc'er og 600 skjermer skal klargjøres, monteres og demonteres.

Total leieinntekt er derfor vanskelig å kalkulere, det avhenger av lengde på kursvirksomhet. Medregnet standardheving av lokalene, vil utleie være positivt økonomisk.

Det foregår også samtaler med helse her i Levanger kommune (og Verdal kommune slik jeg har forstått det) og HNT/Helseplattformen om samtidig opplæring av kommunalt ansatte i Helseplattformen hvis kommunestyret senere i høst gir klarsignal for at Levanger skal skifte pasientjournalsystem.

Videre kan lokalene også etter HNT er ferdig, benyttes av nabokommuner til samme formålet, hvis det skulle være aktuelt, men det er ikke undersøkt noe rundt dette.

Mest sannsynlig er utleie til forsvaret, som har signalisert mulighet for å ha leie i forbindelse med øvelser annethvert år fremover. Oppgraderingene som gjøres nå, vil kunne bidra til bedre utleiebygg (høyere utleiepris), slik at inntektsmulighetene i framtida er større.

 

❓14.09.21 - Spørsmålet ble stilt av Gunnar Løvås, SV

Er det en oversikt over saker der kommunestyret og formannskapet har fått til behandling varmebasseng i forbindelse med nedlegging av svømmebassenget på Skogn i perioden 2019- 2021.

SVAR:
Svømmebassenget på Skogn og/eller varmebassenget ble behandlet i kommunestyret med forutgående behandling i formannskapet i følgende (kommunestyre-)saker i 2019-2021:

PS 104/18 - Vedlikeholdsprognose for svømmehallen på Skogn - oversendelsesforslag fra kommunestyret i sak 64/18 – sak i formannskapet 07.11.2018.

PS 44/19 Tilstandsanalyse Skogn svømmehall - Veien videre formannskapet 12.6.2019 og kommunestyret 19.6.2019

PS 88/19
Budsjett 2020 - økonomiplan 2020-2023, Levanger kommune behandlet i formannskapet 06.11.2019, 20.11.2019, 04.12.2019

PS 81/20 Utredning varmebasseng mm - Skogn og Trønderhallen ble behandlet i formannskapet 18.11.2020 og kommunestyret 02.12.2020.

PS 84/20 Budsjett 2021 og økonomiplan 2021 - 2024, Levanger kommune omhandlet varmebasseng og basseng på Skogn og saken ble behandlet i formannskapet og kommunestyret de samme datoene.

PS 48/21 Strateginotat Levanger kommune – økonomiplanperioden 2022-2025 ble behandlet i formannskapet 09.06.2021 og kommunestyret 23.06.2021.

 

❓11.09.21 - Spørsmål ble stilt av Vegard Austmo, AP

Både Ordfører og jeg er blitt kontakta angående oppfølging av pasient ved Staup helsehus. Vedkommende er innvilga 10 dager med rehabilitering, og ble sendt dit på en fredag. Pårørende beskriver en situasjon der pasienten ikke hadde fått noe rehabilitering før påfølgende onsdag. Begrunnelsen er sykdom hos de som skal utføre jobben.
1) Hvordan er praksis når en person har vedtak om rehabilitering og får plass ved en kommunal rehabiliteringsinstitusjon?
2) Hvordan erstattes kritisk personale opp ved fravær?
3) Hvilke individuelle behov blir tillagt vekt ved opphold på våre institusjoner, og hvordan følges opplagte avvik opp (der det ikke skrives avviksmelding) ovenfor pasient og pårørende?

SVAR:

  1. Pasienten blir innvilget et rehabiliteringsopphold og får tverrfaglig innkomstsamtale om mål og plan for oppholdet.  
  2. Kritisk personell blir erstattet ved fravær.
  3. Pasientens ønsker og behov følges individuelt med målrettede tiltak.Når det gjelder opplagte avvik (der det ikke skrives avviksmelding) overfor pasient og pårørende har vi en målsetting om at helsepersonell/primærkontakt har gjensidige samtaler om det som fungerer,eventuelt ikke fungerer. Avdelingsleder og enhetsleder ved Staup inviterer også til samtale for de pasientene/pårørende som ønsker dette.  

 

❓08.09.21 - Spørsmålet ble stilt av Kjartan Gjelvold, MDG

Jeg har i flere år fått høre at Levanger kommune skal slutte å bruke læringsplattformen Itslearning.

For det første: Er dette tilfelle? I så fall, hvor mye betaler Levanger kommune for å bruke Itslearning i året?

Så lurer jeg på om det er hentet inn tilbud fra andre tilbydere som Canvas (som brukes av Fylkeskommunen og Nord) eller Blackboard (som brukes av NTNU)?

Kan det være et alternativ å bare bruke Microsoft Office-pakken med TEAMS osv. i stedet for Itslearning?

 

SVAR:

Levanger kommune har ikke besluttet at bruk av læringsplattformen Itslearning skal avsluttes.   Itslearning brukes i dag av grunnskolene i Levanger og Verdal, samt i voksenopplæringen. Kommunene betaler til sammen ca 160 000 + mva i årlig lisens.

I 2018 ble det tatt en grundig gjennomgang av programporteføljen til levangerskolen. I forbindelse med dette ble det innhentet demonstrasjoner av og pristilbud på aktuelle læringsplattformløsninger tilpasset norsk grunnskole. Canvas og Blacboard ble ikke vurdert i den runden, ettersom de da ikke ble ansett som godt tilpasset den norske grunnskolen.

Som et resultat av denne gjennomgangen ble Itslearning foreslått faset ut til fordel for Skooler. Forslaget ble imidlertid aldri iverksatt, ettersom de største brukergruppene av Itslearning hadde et sterkt ønske om å beholde dette verktøyet. Begrunnelsen for dette var blant annet at skolene hadde gode erfaringer og høy kompetanse i bruk av Itslearning, og hadde opparbeidet seg en stor tilleggsportefølje i dette verktøyet over år. Kommunen ville heller ikke ha oppnådd økonomisk gevinst ved å bytte til annet system på dette tidspunktet.  

Microsoft Office-verktøyene med bl.a Teams er delvis i bruk i dag. Læringsplattformbiten der oppleves ikke som like spesialtilpasset norsk grunnskole som det Itslearning er per dags dato. Kommunen følger med etter hvert som ny funksjonalitet kommer på ulike plattformer, og det kan derfor være aktuelt å vurdere Canvas og Blacboard ved neste gjennomgang.

 

 

❓16.08.21 - Spørsmålet ble stilt av Einar Dahlum, Rødt

Spørsmål 1:
Jfr. saken som er oppe i mediene vedrørende Elkjøp så lurer Rødt på om det i kommunens innkjøpspolitikk er beskrevet noen policy overfor slik virksomhet.

Svar:
I våre konkurransegrunnlag står følgende:

1.2.2 Krav til lønns- og arbeidsvilkår

Kontrakten vil inneholde krav om lønns- og arbeidsvilkår, dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår av 8. februar 2008 nr. 112.

Og i kontrakten står det da:

3.11.2 LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR

Dersom det foreligger allmenngjort tariffavtale eller landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje, kommer påfølgende avsnitt til anvendelse.

Leverandøren skal på områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale sørge for at egne og eventuelle underleverandørers ansatte som direkte medvirker til å oppfylle Leverandørens forpliktelser under denne avtalen, ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av forskriften som allmenngjør tariffavtalen. På områder som ikke er dekket av allmenngjort tariffavtale, skal Leverandøren sørge for at de samme ansatte ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Dette gjelder for arbeid utført i Norge.

Alle avtaler Leverandøren inngår, og som innebærer utførelse av arbeid som direkte medvirker til å oppfylle Leverandørens forpliktelser under denne avtalen, skal inneholde tilsvarende betingelser.

Dersom Leverandøren ikke oppfyller denne forpliktelsen, har Kunden rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen, tilsvarende ca. 2 (to) ganger innsparingen for Leverandøren, inntil det er dokumentert at forholdet er bragt i orden.

Oppfyllelse av Leverandørens forpliktelser som nevnt ovenfor skal dokumenteres i bilag 5 ved enten en egenerklæring eller tredjepartserklæring om at det er samsvar mellom aktuell tariffavtale og faktiske lønns- og arbeidsvilkår for oppfyllelse av Leverandørens og eventuelle underleverandørers forpliktelser.

Leverandøren skal på forespørsel fra Kunden legge frem dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Kunden og Leverandøren kan hver for seg kreve at opplysningene skal legges frem for en uavhengig tredjepart som Kunden har gitt i oppdrag å undersøke om kravene i denne bestemmelsen er oppfylt. Leverandøren kan kreve at tredjeparten skal ha undertegnet en erklæring om at opplysningene ikke vil bli benyttet for andre formål enn å sikre oppfyllelse av Leverandørens forpliktelse etter denne bestemmelsen. Dokumentasjonsplikten gjelder også underleverandører.

Spørsmål 2:
Saken har til en viss grad vært diskutert i kommunestyret tidligere. Da i forhold til tariff/minstelønn ved skjenkesteder på Levanger. I den saken forstår jeg det slik at kommunestyrets vedtak i 2019 om at ansatte i serveringsbransjen skal betales etter tariff ikke følges opp av administrasjonen. Stemmer dette? 

Svar:
Det er korrekt. Bakgrunn for dette finnes i vedlagte dokument som synliggjør vurderinger som er gjort når det gjelder kommunens mulighet til å kreve tarifflønn for ansatte i serveringsbransjen.

 

❓23.06.21 - Spørsmål vedrørende "merkostnad" ved å beholde barnetrygden unna beregningsgrunnlaget for sosialytelser for familier med barn.

Spørsmålet ble stilt av Einar Dahlum, Rødt

Ser at det brukes ulike tall for "merkostnadene" ved å holde barnetrygden unna beregningsgrunnlaget for sosialytelser for familier med barn. Har Dere noen formening om hvor mye det beløper seg til i år?

Svar:

Vi er usikre på hva det refereres til når det sies at det opereres med ulike tall, men vi antar det kan ha sammenheng med at det ved evalueringen sist benyttet et for høyt snitt på antall barn per familie i evalueringen som ble innsendt. Dette ble moderert ned i saksframlegget til  kommunestyret i desember i forbindelse med evalueringen.

Det var beregnet en merkostnad på drøyt 1 mill. kroner i 2020, noe som for 2021 (helårsvirkning) ble anslått til 1,7 mill. kroner. Om ordningen avvikles vil allerede fattede vedtak løpe til de opphører, slik at innsparingseffekt for 2021 er anslått til ca. 0,5 mill. kroner, og at forbruk for 2021 dermed er anslått til 1,2 mill. kroner.

Det er vanskelig å få ut eksakte tall på antall barn per familie gjennom saksbehandlingssystemet, og man er avhengige av mye manuelt arbeid for å få ut tall som i beste fall er anslag. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at anslaget som ble presentert i evalueringen ikke er et gyldig anslag i dag. Sosialhjelpsutbetalingene har økt noe kontra fjoråret, men dette har ikke nødvendigvis med barnefamilier å gjøre. Det kan være korona, tilfeldige svingninger, eller andre årsaksforhold.

 

 

❓23.06.21 - Spørsmål vedrørende helseplattformen

Spørsmålet ble stilt av Einar Dahlum, Rødt

  1. Det er i Adressa, men også i riksdekkende medier kommet frem store bekymringer med tanke på implementeringen av Helseplattformen. Bla. med tanke på de tekniske løsningene, kompabiliteten inn mot andre systemer og ikke minst de korte og lange kostnadene. Hvilke vurderinger, og tiltak gjør kommunens ledelse for å skaffe seg et godt nok kunnskapsgrunnlag med tanke på eventuell utløsning av opsjon og videre inntreden i Helseplattformen som vedtatt i kommunestyret 24. mars i år? 

Svar:

Kommunen er sammen med Verdal kommune i tett dialog med Helseplattformen om de utfordringer og usikkerheter som fortsatt foreligger rundt implementering av Helseplattformen. Begge kommunene, som har felles IT-avdeling,  går nå i gang med et kartleggingsarbeid som må gjøres uansett når en velger å produksjonssette helseplattformen. I løpet av de nærmeste månedene vil en gjennom dette arbeidet få svar på en del av de spørsmålene kommunen har. Kommunen kan før oktober 2021 velge å ikke utløse opsjon for PD2 (produksjonssetting i november 2022) dersom kommunestyret ikke føler seg sikker på at viktige spørsmål og utfordringer er tilstrekkelig besvart eller belyst. Levanger kommune ser det som viktig å gjøre dette kartleggingsarbeidet i tett samarbeid med Verdal, både fordi en allerede har et tett samarbeid på området og fordi det å gå sammen vil forbruke mindre ressurser i IT-avdelingen enn om en går i hvert sitt løp.


❓23.06.21 - Spørsmål vedrørende barneverntjenesten

Spørsmålet ble stilt av Einar Dahlum, Rødt

  1. Det har over et par år i avisa Innherred kommet på trykk flere alvorlige bekymringer for barneverntjenesten på Levanger.  Videre beskrives det en svært alvorlig situasjon gjennom kvartalsrapporten som ble forelagt formannskapet i mai. Der beskrives blant annet fristbrudd og for få ansatte. Videre står det i kvartallsrapporten at enhetsleder og kommunalsjef oppvekst og utdanning først ble gjort kjent med den prekære situasjonen tjenesten står i, medio mars i år? Stemmer dette? 

Svar:

Det vises til orientering i Formannskapet 5. mai og til orientering i Driftsutvalget 12. mai, hvor det også ble svart på spørsmål om samme tema fra henholdsvis enhetsleder i BaFa og fra BV-leder.

Kvartalsrapport 1/2021 viste et øyeblikksbilde av driftssituasjonen i barneverntjenesten, og denne situasjonen kan endre seg i korte tidsspenn. Per 1. kvartal hadde BV-tjenesten mottatt 24 flere meldinger enn samme tidspunkt året før (19,5% økning).

Tjenesten hadde med seg et etterslep grunnet forhøyede meldingstall høsten 2020, kombinert med ny «bølge» medio mars. De kom da i en akutt kapasitetsutfordring. I dette ligger også flere akuttplasseringer, samt en sak som krevde to helstillinger til et stykke ut i januar. Det er derfor en kombinasjon av flere uheldige omstendigheter som har ført til de tall vi ser i kvartalsrapporten. Dette er situasjonen vi ikke kan forutsi, men må håndter når de oppstår.

Dette er for øvrig en tendens i hele landet- noe som også kan relateres til koronasituasjonen med påfølgende familiestress og barn/unge med sårbarheter som sannsynligvis har blitt forsterket pga de mange restriksjonene som ble satt inn.

Det oppsto et kapasitetsproblem i undersøkelsesteamet, og dette ble tatt tak i sammen med barnevernets lederteam da enhetsleder ble varslet om det akutte i situasjonen. Enhetsleder og BV-leder har ellers løpende kontakt om situasjonen i barnevernet.


 ❓23.06.21 - Spørsmål vedrørende deltidsstillinger i barneverntjenesten

Spørsmålet ble stilt av Einar Dahlum, Rødt

  1. For å løse problemene på kort sikt beskrives det i kvartallsrapporten at det en liten økning på deltidsstillinger (tilsammen 30%) og styrking av stillingen med to vikarer. Pluss noen omdisponeringer av personell som var avsatt til å forberede oppvekstreformen. På lengre sikt at barneverntjenesten er i ferd med å endre egen praksis for å tilpasse denne nye arbeidsmåter og krav i tjenesteområdet. Vurderes disse tiltakene som tilstrekkelige? Er konsekvensene av problemene i barneverntjenesten risikovurdert? 

Svar:

Barneverntjenesten fikk en umiddelbar styrking i bemanningen på 30% knyttet til deltidsstillinger i avdelingen, og det ble gitt mulighet til å øke med ytterligere 170% i den perioden det er nødvendig. Dette er løst ved at 70% ressurs ble flyttet fra Bergvingående til barnevern i april og det er ansatt en person som startet opp i 100% vikariat fra 1.6. 21. Med disse grepene fikk tjenesten raskt gjenopprettet gjennomstrømming mellom teamene og dette har ført til at det tatt ned på ventelister.

Parallelt med oppbemanning har barnevern hatt sykefravær. To hele stillinger har vært sykemeldt i april. Den ene er nå tilbake. Det har derfor ikke hatt full effekt på tiltakene som er iverksatte.

Mht BV/oppvekstreformen vil tjenesten bli ytterligere styrket på kompetansesiden og mht kapasitet. Dette er for tiden under utredning og planlegging. Oppvekstreformen er et fellesansvar for alle tjenestene i oppvekst. Det jobbes kontinuerlig med å følge med på utviklingen i BV-tjenesten, og dette innebærer også risikovurderinger når det skal fattes beslutninger om endringer.

 

❓14.06.21 - Spørsmål vedrørende Strateginotat Levanger kommune - økonomiplanperioden 2022 - 2025, -  F-sak 77/21

Spørsmålene ble stilt av Merete Bøhn-Flatås (SP)

1.       Budsjettert lønnsøkning 1,9%. Mens det ble 2,8 = Urealistisk lav budsjettering! Hva er årsak til at det budsjetteres så lavt?

Her ble det i kommunedirektørens forslag til budsjett lagt inn 2,2 %, noe som var i samsvar med prognosene i statsbudsjettet for 2021. Ved behandlingen i kommunestyret vedtok flertallet å redusere avsetningen med 3,0 mill. kroner (tilsvarende en reduksjon til 1,9%).

2.       Kapitaltilskuddet ikke-kommunale barnehager: Videreføres ikke på -20 nivå. Hva innebærer det av endring? + Hvilke konsekvenser får det for de private barnehagene?

Med synkende rentenivå gjennom 2020 foreslo regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2021 å redusere nasjonal sats for kapitaltilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 01.01.21 (og dermed også overføringene til kommunene tilsvarende). Dette ble etter forhandlinger i Stortinget ikke innført for første halvår 2021 slik at tilskuddet ble videreført på samme nivå som i 2020. I revidert nasjonalbudsjett (og kommuneproposisjonen) er det på nytt foreslått å redusere tilskuddet. Hvordan dette blir høsten 2021 og i 2022 vet vi ikke, men her følger kommunen nasjonale satser som vedtas av Stortinget. Om nasjonal sats reduseres betyr det for de ikke-kommunale barnehagene at overføringen fra kommunen reduseres. Satsen på tilskuddet varierer ut fra alderen på barnehagen. Pr. i dag er satsene slik:

Endelig sats for 2021 fastsettes i revidert nasjonalbudsjett som vedtas av Stortinget 18. juni.

3.       Økt skatteinntekter for Levanger beskrives som pluss/minus 9 mill kr… forklar takk

Nasjonalt anslag for skatt på inntekt og formue er i revidert nasjonalbudsjett 2021 økt med 2,7 mrd. kroner, noe som i hovedsak har sammenheng med oppjusterte anslag for lønns- og sysselsettingsvekst. Levangers andel av denne økningen kjenner vi ikke eksakt, men anslås ut fra erfaringstall og prognoser å ligge på +/- 9 mill. kroner.

4.       Økte kostnader til barnevernsreform holdes utafor… pga statlige overføringer? Eller anna finansiering el regnskapstekniske flringer? -forklar takk

At økte kostnader til barnevernsreformen holdes utenfor betyr at de økte nettokostnadene vi får ved innføringen av barnevernsreformen ennå ikke er kjente. Vi vet at reformen innføres, og at refusjoner vi tidligere fikk fra staten faller bort. I stedet for refusjoner vil vi få økte rammeoverføringer til dekning av våre økte nettokostnader. Samlet vil regjeringen fordele det samme antall kroner til kommunene, men hvordan fordelingen bli i kroner pr. kommune er ennå ikke kjent, det vil vi først få vite ved fremleggelsen av statsbudsjettet til høsten.

5.       Ser i tabell Økning folketall at 67+ har bratt og stigende kurve. Hvordan er økonomiske konsekvenser i fht denne økninga ivaretatt? - samt hvordan er forventa økning i folketall 80+ og 90 + og økonomiske konsekvenser  ivaretatt i strateginotatet?

I strateginotatet er ikke de økonomiske konsekvensene av økningen av eldre hensyntatt spesielt. Vi ønsker i notatet å vise at det forventes en betydelig demografisk endring i Levanger i årene fremover, noe som vil kreve at vi omstiller oss. Vi vil ikke få økte statlige overføringer som vil dekke den sannsynlige veksten i behovet for tjenester blant våre eldste innbyggere. Dette skyldes at den økningen vi ville ha fått om bare det var endringer blant de eldste, i stor grad «spises opp» gjennom at vi blir færre i barnehage- og grunnskolealder framover. Dette betyr at om vi skal øke ressursbruken inne helse/velferd, så må vi selv finne dekning for det aller meste av dette gjennom enten å øke egne inntekter eller omfordele ressurser mellom de ulike tjenestene i kommunen. Den forventede økningen i behovet innen helse/velferd illustrerer at det er nødvendig å omstille drifta i dag, for å justere oss ned til riktig nivå slik at vi kan møte utfordringene med riktig «inngangsfart».


❓27.04.21 I forbindelse med investeringsbudsjettet er det foreslått etterbevilgning til blant annet flytting av trafo og bygging av vei.
Hva er årsaken til at dette ikke er tatt med i tidligere beregninger?
Slik jeg forstår det er det allerede satt av midler til uforutsette utgifter, dette betyr at den posten allerede er brukt om samt at det søkes om ytterligere bevilgning til uforutsette utgifter.

Spørsmålet ble stilt av varaordfører Nina Bakken Bye (H)

SVAR:
I denne saken er det flere forhold til at disse forholdene ikke er med i tidligere bevilgninger.

  • Flyttingen av eksisterende trafo kom først opp i samspillsfasen med entreprenøren 
    sommeren 2020, da det ble spurt om det ikke skulle være adkomstvei til tomten bak «Regnbuen» avlastningsbolig. En eventuell flytting av trafo og vegbygging i ettertid ville berørt gjerde og uteområdet til ny barnehage og forårsaket merkostnader i forhold til å flytte den i prosjektet. På bakgrunn av dette ble det forespurt på pris på flytting av trafo. Endringen ble priset til kr 500.000 inkl. mva. Denne ble bestilt av prosjektet.
  • Etablering av vei til nabotomt (Regnbuen) var ikke med i opprinnelig prosjekt i og med at den lå utenfor arealet som ble definert som tomt til ny barnehage. For å gjøre nabotomten tilgjengelig for ettertiden og for å sikre en mye bedre tilgang til f.eks. utrykningskjøretøy bak ny barnehage, ble det etterspurt pris på å etablere veien. Endringen ble priset til kr 800.000 inkl. mva. Denne ble bestilt av prosjektet.
  • Utskifting av myr under eksisterende P-plass er gjennomført. Ved start av gravearbeidene ble det det klart at deler av eksisterende p-plass var bygd uten utskifting av masser (fylt rett på myr). For å unngå problemer med tele og setninger ble det spurt om pris på å skifte ut myrmassene Endringen ble priset til kr 550.000 inkl mva. Denne ble bestilt av prosjektet.
  • I inventar inngår møblering, tavler og lyd- og bildeutstyr. Det ble sendt ut en egen konkurranse på inventar og prisene var mye høyere en antatt grunnet tilleggskostnader relatert til Covid -19 hos leverandører. I tillegg har lyd- og bildeutstyret fått en prisstigning på ca 30 % pga. Covid. Til sammen gir dette en betydelig økning i forhold til budsjettert nivå. (Budsjett på bakgrunn av tidligere prosjekter kr 3.0 mill. kroner eks mva., mottatte tilbud lyder på kr 4,5 mill. kroner eks mva.)

 

❓26.04.21 Jfr. innstilling til formannskapet samt notat fra kommunedirektør vedr. ovennevnte prosjekt – i tilknytning til investeringsbudsjettet.

 Hvilke konsekvenser vil det få om prosjektet i sin helhet utsettes til 2022?

Spørsmålet ble stilt av varaordfører Nina Bakken Bye (H)

Svar: For vann/avløp haster det med å få etablert pumpeledningen fra Moan-området. Kapasiteten på eksisterende spillvannsnett i Kirkegata er sprengt, og etter hvert som det tilkobles stadig flere boliger og annen virksomhet på Moanområdet (ny blokk under oppføring nå), er risikoen for tilbakeslag av kloakk i Kirkegata økende. Ved BUP-bygget og Levanger camping er det allerede et eksisterende problem. Slike tilbakeslag kan medføre regresskrav mot Levanger kommune.

Ellers er vi forpliktet gjennom utbyggingsavtalen med Berg Eiendom Levanger AS om å bygge ny kloakk og utbedre eksisterende gang-/sykkelveg. Ferdigstillelse/oppgradering av sykkelsti langs sundet vil være billigere å gjennomføre samtidig som arbeid med V/A gjennomføres, da slipper man å gjøre deler av jobben to ganger. En mulighet er å avvente arbeidet nedenfor kirka (langs eksisterende parkeringsplass), men dette vil også fordyre og prosjektet gjennom at man må gjennomføre 2 ulike prosjekter.

 

 

❓14.01.21 Hvor stort vedlikeholdsetterslepet er det for kommunevegene?

Spørsmålet ble stilt av Karl Meinert Buckholt (V)

Svar: Etterslepet ble beregnet til 84 mill kr i 2014 i forbindelse med oppdatering av hovedplan veg. Planen ble aldri ferdigstilt på grunn av kapasitetsproblemer. Det er Rambøll som har gjort denne beregningen.

 

❓ 28.10.19 Beregningsgrunnlag for barnetrygd

Jeg har forstått det slik at barnetrygden inngår i beregningsgrunnlaget for sosialstønad i Levanger kommune. I den forbindelse så lurer jeg på om hvor mange barnefamilier som får sosialstøtte dette gjelder? Hvor lenge de får denne støtten? Om det er "gjengangere?" Om hvilke gruppen har spesifikke kjennetegn? Og hva det vil koste å innføre en ny beregningspraksis for sosialstønad hvor barnetrygden ikke tas inn i beregningsgrunnlaget?

Einar Dahlum
Rødt

Svar fra NAV Levanger:

«Jeg har forstått det slik at barnetrygden inngår i beregningsgrunnlaget for sosialstønad i Levanger kommune».

  • Ja, og dette er begrunnet med at alle inntekter legges til grunn mot at man tar inn statens egne barnetillegg som utgift (differensiert på alder). I tillegg vektlegges det faglig skjønn jfr. en individuell vurdering ut fra den faktiske situasjon til den enkelte/familie.

 
«I den forbindelse så lurer jeg på om hvor mange barnefamilier som får sosialstøtte dette gjelder?»

  • Våre rapporter (noe usikre tall jfr. grunnlag/i fagsystemet) tilsier at vi i 2019 (frem t.o.m. 31.10.19) har hatt utbetalinger til 114 klienter med forsørgelsesansvar (minimum 50%).
    (NB! Barn regnes ikke inn i dette tallet – de kommer inn under sine foresatte).
    På årsbasis er det noe over 30% av mottakere av sosialhjelp som har barn/forsørgelse.

 
«Hvor lenge de får denne støtten?»

  • Øk. stønad er en midlertidig og sekundær stønad – dvs. varighet etter behov. Dette tilsier at det er stor variasjon på varighet. 

 
«Om det er "gjengangere?" Om hvilke gruppen har spesifikke kjennetegn?».

  • Det er naturlig ulike brukergrupper, men vi har flere flyktningfamilier med barn som er langtidsmottakere i kommunen. Flere sliter med å komme i arbeid og fyller ikke de helsemessige vilkårene for andre ytelser i folketrygden, og de blir langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp.


«Og hva det vil koste å innføre en ny beregningspraksis for sosialstønad hvor barnetrygden ikke tas inn i beregningsgrunnlaget?»

  • Tas barnetrygden ut som inntekt (og barnetilleggene står som i dag) vil økningen tilsvare barnetrygden for hver familie i økte kostnader for kommunen.
    Noen eksempler:
    Familie med 3 barn med behov for sosialhjelp beholder da barnetrygden (1054,- x 3 = 3162,- ) pluss evt. småbarnstillegg 660,- ekstra hver måned.
    Dette blir ren påplussing i kommunens kostnader på sosialhjelp.
    For en ensligforsørgere vil en ekstra barnetrygd (1054,-) plusses på (såkalt utvidet barnetrygd).

    Det er også viktig å bemerke at flere som i dag greier seg selv (f.eks. som har andre ytelser som AAP) vil komme inn som nye brukere/mottakere av sosialhjelp.
    Dette vil gi økte kostnader for kommunen.

    Et regneeksempel (kun kalkyle med utg.pkt. bl.a. i flere flyktn.storfamiiler med fra 5 – 8 barn) så vil dette kunne tilsvare: 1054,- x 30 barn x 12 mnd. = ca. 380.000,- i ekstra kostnader for kommunen i års virkning.

    Dette er etter vår vurdering og erfaring ikke et virkemiddel som vil sikre at nettopp disse pengene faktisk blir brukt til barnas beste.
    Mottakere av sosialhjelp kan ofte ha flere ulike sosiale og økonomiske problemer og foreldrene står dermed i vanskelige prioriteringer som dessverre ikke alltid gjør at barna blir prioritert.

    Veiledende satser er kun retningsgivende. I alle saker om økonomisk sosialhjelp foretar NAV Levanger skjønnsmessige, individuelle og konkret vurderinger av brukers hjelpebehov. Fokus på barns situasjon står klart i formålsparagrafen, og skal vektlegges i våre vurderinger.
    Det tas særlig hensyn til barn og unges situasjon med mål om at barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og at de skal kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi.

    Etter NAV Levanger sin vurdering bidrar øremerkede tiltak til at barn og unge får muligheten til deltagelse i aktiviteter og derigjennom inkluderes. Dette vil være et mer målrettet og effektivt tiltak for å forebygge og motvirke konsekvensene av fattigdom, for barn og unge som lever i familier med vedvarende lavinntekt, enn å ta ut barnebidrag og barnetrygd fra beregningsgrunnlaget/endre satsene.
    Til toppen av siden 




Publisert: 12.11.2019 07:55 Sist endret: 19.10.2021 16:22
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051