Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingsutvalget 22.01.20

Møtested/tidspunkt:
Formannskapssalen, Levanger rådhus
13.00 - 15.40

Sakliste som PDF  -  protokoll som PDF

Si DIN meningSi DIN mening i sakene - Sagt mening i sakene (0)

Send e-post til plan- og utviklingsutvalgets faste medlemmer send e-post til faste medlemmer: mottakere (åpne fila, kopier, ctrl+a, ctrl+c, alt inn i mottakerfeltet i e-posten, ctrl+v) 

Sakliste
SaksnrSakUtredningVedtak
PS 1/20 Valg til godkjenning/signering protokoll - vedtak
PS 2/20 Referatsaker PUK utredning vedtak
PS 3/20 Detaljregulering Halsanvegen 7, 9 utredning vedtak
PS 4/20 Detaljregulering Gamle Kongeveg Nord 14 utredning vedtak
PS 5/20 Reguleringsplan for Finnåsen hyttefelt utredning vedtak
PS 6/20 Søknad om dispensasjon - 5037/315/342 Sjøgata 33C utredning vedtak
FO 1/20 Spørsmål fra Per Espen Aunan (AP) - Hytterenovasjon tekst behandl
FO 2/20 Spørsmål fra Kaja Skårdal Hegstad (SV) - Vedlikehold og istandsetting av private bygninger tekst behandl

 
Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møter 9 + 2  av 11.  

Navn Parti Funksjon Liste Møtte Merknad
Bjørg Annie Pedersen Boneng SP Leder sp/h/frp/krf x  
Lars Erik Ertsås H Nestleder sp/h/frp/krf x  
Merete Bøhn-Flatås SP Medlem sp/h/frp/krf x  
Geir Tore Persøy FRP Medlem sp/h/frp/krf x  
Arild Røsdal SP Medlem sp/h/frp/krf x  
Randi Haugskott SP Medlem sp/h/frp/krf x  
Stig Ove Sommervoll AP Medlem ap -  Forfall
Tone Jørstad AP Medlem ap x  
Per Espen Aunan AP Medlem ap x  
Kjartan Gjelvold MDG Medlem mdg/r/v - Forfall
Kaja Skårdal Hegstad SV Medlem sv x  
Knut Holmen  AP Medlem ap  x  tig Ove Sommervoll
Trix Scherjon MDG Varamedlem mdg x Kjartan Gjelvold

 
Fra administrasjonen møtte:
Kommunalsjef Trude M. Nøst, enhetsleder Arealforvaltning Per Anders RøstadÅsmund Brygfjeld (protokoll)

Orienteringer:

Til toppen av siden

 

PS 1/20 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll

Saksprotokoll i Plan- og utviklingsutvalget - 22.01.2020

Forslag i møte:

Til å underskrive protokoll velges: Kaja Skårdal Hegstad, SV og Knut Holmen, AP

Avstemning:

Forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

VEDTAK:

Til å underskrive protokoll velges: Kaja Skårdal Hegstad, SV og Knut Holmen, AP
Til toppen av siden 

 

PS 2/20 Referatsaker PU

Saksprotokoll i Plan- og utviklingsutvalget - 22.01.2020

Forslag i møte:

Referatsakene tas til orientering.

Avstemning:

Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 

VEDTAK:

Referatsakene tas til orientering.
Til toppen av siden 

 

PS 3/20 Detaljregulering Halsanvegen 7, 9

Saksprotokoll i Plan- og utviklingsutvalget - 22.01.2020

Forslag i møte:

Forslag til vedtak fra Per Espen Aunan, AP:

Med bakgrunn i usikkerhet knyttet til om vedlagte trafikkanalyse tar innover seg kompleksiteten i trafikkbildet i sentrum av Levanger, videresendes saken til Trafikksikkerhetsutvalget for vurdering og uttalelse. 

Saksordfører:

Per Espen Aunan, AP

Avstemning:

Forslag til vedtak fra Aunan enstemmig vedtatt. 

Vedtak:

Med bakgrunn i usikkerhet knyttet til om vedlagte trafikkanalyse tar innover seg kompleksiteten i trafikkbildet i sentrum av Levanger, videresendes saken til Trafikksikkerhetsutvalget for vurdering og uttalelse.
Til toppen av siden 

 

 

PS 4/20 Detaljregulering Gamle Kongeveg Nord 14

Saksprotokoll i Plan- og utviklingsutvalget - 22.01.2020

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Kommunedirektørens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. 

INNSTILLING:

Detaljregulering for Gamle Kongeveg nord 14, med de endringer som er beskrevet i saksframlegget, vedtas i henhold til plan- og bygningslovens § 12-12.
Til toppen av siden 

 

PS 5/20 Reguleringsplan for Finnåsen hyttefelt

Saksprotokoll i Plan- og utviklingsutvalget - 22.01.2020

Forslag i møte:

Ingen.

Saksordfører:

Lars Erik Ertsås, H 

Avstemning:

Kommunedirektørens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

VEDTAK:

Vedlagte forslag til reguleringsplan for Finnåsen hyttefelt, med de endringer som er beskrevet i saksframlegget, legges fram for mekling i henhold til plan- og bygningslovens § 5-6. Saken med meklingsresultatet legges frem for ny behandling i Plan- og utviklingsutvalget før endelig sluttbehandling i kommunestyret. 

Det mekles om følgende med reindriftsavdelingen hos fylkesmannen i Trøndelag:
- Konsekvenser for reindrifta
Til toppen av siden 

 

PS 6/20 Søknad om dispensasjon - 5037/315/342 Sjøgata 33C

Saksprotokoll i Plan- og utviklingsutvalget - 22.01.2020

Habilitet:

Kaja Skårdal Hegstad, SV, ble av utvalget ansett som inhabil i behandling av saken (samboer er medeier i leilighet i bygget), og fratrådte under behandling av saken.

Forslag i møte:

Forslag til vedtak fra Per Espen Aunan, AP:

Søknad om dispensasjon innvilges ikke.

Begrunnelse

Med bakgrunn i opprinnelig detaljregulering, hvor åpningen og siktsonen mot sundet er en vesentlig kvalitet ved bygget i det offentlige by-rom.

Vedtaket begrunnes også med at en ønsker å unngå presedenser for dispensasjoner fra vedtatte detaljreguleringer i sentrum, som en del av helhetlig byplanlegging. Dette vil være med å sikre likebehandling og bidra til å unngå undergraving av overordnet plan som beslutningsgrunnlag.

Forslag til tillegg fra Bjørg Annie Pedersen Boneng, SP:

Det gjenbygde glassområdet skal forbli gjennomsiktig, sikthindrende tiltak skal unngås.

Avstemning:

Alternativ avstemning mellom kommunedirektørens forslag og forslag fra Aunan:

Kommunedirektørens forslag vedtatt med 6 mot 4 stemmer (Per Espen Aunan, Tone Jørstad, Knut Holmen, Trix Scherjon).

Tillegg fra Boneng vedtatt med 7 mot 3 stemmer (Per Espen Aunan, Tone Jørstad, Knut Holmen)

VEDTAK:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 19-2, gis det dispensasjon fra detaljreguleringen «Sjøgata 33C», planbestemmelse § 3-1, 5. ledd, for å bygge igjen åpning i eksisterende bebyggelse. Bakgrunnen for dispensasjon er gitt i dette saksframlegg.

Det gjenbygde glassområdet skal forbli gjennomsiktig, sikthindrende tiltak skal unngås.

Vedtaket er et enkeltvedtak som kan påklages, jf. Forvaltningslovens § 28. Det er 3 ukers klagefrist fra underretning om vedtak er mottatt.
Til toppen av siden 

 

 

FO 1/20 Spørsmål fra Per Espen Aunan (AP) - Hytterenovasjon

Saksprotokoll i Plan- og utviklingsutvalget - 22.01.2020

Behandling i møte:

Spørsmål fra Per Espen Aunan (Ap)

Det har i høst vært flere oppslag om trippel hytterenovasjon for en eiendom i Levanger, hvor klager og andre debattanter i media, fremhever en ordknapp og lite imøtekommende kommune og interkommunalt selskap. 

Det er forståelse for at det skal være renovasjon også på hytter og fritidseiendommer. Men samtidig så reises det spørsmål om hvordan dette skal håndteres der det er flere hytter på samme eiendom.

Det skal i 2020 fremmes en egen sak om hyttepolitikk i Levanger. Det er en utreding vi ser frem til, men samtidig så hadde det vært greit om kommunedirektøren kan orientere mer spesifikt om saken, som angår Asbjørn Hulaas og Tove Fridén sin fritidseiendom, og om det er flere eiendommer som har samme praksis ved fastsettelse av renovasjonsavgift i Levanger kommune.

Det stilles også spørsmål ved at vedtaket i klagenemda ikke kan klages videre, og om dette er i henhold til retningslinjer for klagebehandling i saker om kommunale avgifter.

Spørsmål:

  1. Hvilke regler gjelder for renovasjonsavgift på eiendommer der det er flere boenheter, og gis det fritak for boenheter som ikke brukes/beboes?
  2. Hva er saksgangen ved klagebehandling på renovasjonsavgift?
  3. Hvordan fungerer den politiske saksgangen i saker som angår interkommunale selskap?

Svar fra leder i planutvalget Bjørg Annie Pedersen Boneng:

1.      Hvilke regler gjelder for renovasjonsavgift på eiendommer der det er flere boenheter, og gis det fritak for boenheter som ikke brukes/beboes?

Hjemmel til å kreve inn avfallsgebyr ligger i Forurensningslovens §34 og Avfallsforskriftens §15-3 fastsatt av Klima- og miljødepartementet. Hvordan gebyret skal beregnes kan kommunen fastsette i forskrift, men gebyret skal sikre full kostnadsdekning og kommunen skal ikke ha fortjeneste på slik avfallshåndtering. «Det bør også fastsettes differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning» (Forurensningsloven § 34). Miljødirektoratets veileder M-258/2014 «Beregning av kommunale avfallsgebyr. Utdypning av avfallsforskriftens kapittel 15» utdyper i kapittel 4 spørsmålene om differensiering samt fritak. Veilederen (M-258/2014) sier i avsnitt 4.3.3 «Fritidseiendommer» følgende: «Det er en lovpålagt oppgave for kommunene å samle inn avfall fra fritidseiendommer på lik linje med annet husholdningsavfall jf. forurensingsloven §30 første ledd. Det innebærer at fritidsboliger også er gebyrpliktige.»

Renovasjonsforskriftens § 2-1, lokal forskrift, vedtatt av Levanger kommunestyre 10. mai 2006, fastsetter virkeområdet for forskriften: «Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i kommunen. Hver enkelt seksjonert del av boligen er en gebyrenhet. På grunneiendom med tre eller flere selvstendige boenheter regnes hver enkelt boenhet som en gebyrenhet. Hver enkelt seksjonert del av boligen er en gebyrenhet (…) Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/ wc og kjøkkendel.»

I og med at hele den lokale forskriften også gjelder for hytter, jfr. § 2-2, tolker kommunen at §2-1 også gjelder for hytter. Dette har klagenemda i Levanger kommune stadfestet, og avslått klagen i omtalte sak.

Fritak for boenheter som ikke brukes/bebos?

Den lokale forskriftens §2-6 lyder «Hvis det er klart urimelig å pålegge hytte- og fritidsabonnement, kan kommunen gi fritak. Kommunen kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser.» Kommunen har ikke egne retningslinjer, men har forholdt seg til Miljødirektoratets veileder (M-258/2014), i avsnitt 4.3.3 står det: «Gebyret skal dekke kommunenes kostnader forbundet med håndtering av dette husholdningsavfallet og således ikke gjenspeile den faktiske bruk den enkelte hytteeier benytter seg av tilbudet.»

For fritak holder det ikke å forklare at boenheten ikke er i bruk, den må dokumenteres å være ubeboelig. Forurensningslovens §30 gir hjemmel for kommunen til å «etter søknad unnta enkelte eiendommer fra den kommunale innsamling». Ifølge Ot.prp. nr. 11 (1979-80) s. 138 er det her særlig tenkt på eiendommer som «er fjerntliggende, ligger vanskelig tilgjengelig eller er uten bebyggelse.» Miljødirektoratets veileder, nevnte kapittel 4, presiserer at det «er viktig at det kan dokumenteres at eiendommen er fraflyttet eller ubeboelig for at boligen skal fritas for avfallsgebyr.» (4.3.2).  «En kan heller ikke frita eller sette ned avfallsgebyret ut ifra sosiale hensyn, som f.eks. ulik inntekt» (4.3.5).

Praktiseringen av dette regelverket er likt i hele landet: Fritak gis kun til eiendommen/bygninger det ikke er mulig å bo i (må dokumenteres), eller eiendommer der kommunen ikke har noen renovasjonsordning.

2.      Hva er saksgangen ved klagebehandling på renovasjonsavgift?

Vedtak i saker om søknad om fritak fra renovasjonsgebyr defineres som enkeltvedtak. Vedtak er fattet administrativt i medhold av delegert myndighet. Forvaltningslovens regler om klagebehandling kommer derfor til anvendelse. Administrativt fattet vedtak i slike saker vurderes på nytt når klage mottas. Klagen kan tas til følge eller opprinnelig vedtak kan stadfestes.

Dersom opprinnelig vedtak stadfestes, vil klagen oversendes kommunal klagenemnd. Klagenemnda er oppnevnt av kommunestyret og har funksjonstid på 4 år. Klagenemnda får oversendt klagesakene vedlagt samtlige papirer og fatter vedtak på bakgrunn av en totalvurdering av saken. Klagenemndas vedtak er endelig. Ønsker noen å gå videre med denne kategori saker, må de å gå til søksmål eller klage saken inn for Sivilombudsmannen.

3.      Hvordan fungerer den politiske saksgangen i saker som angår interkommunale selskap?

Dette svaret gjelder for saksgang i saker som angår Innherred Renovasjon IKS.

Kommunestyret vedtar selskapsavtalen.

Kommunestyret velger representanter til representantskapet i starten av hver valgperiode.

Kommunestyret vedtar lokale forskrifter. For tiden gjelder dette forskrift om husholdningsavfall, forskrift om slam og forskrift om innsamling og behandling av matrester og organiske restprodukter fra virksomheter. Forskriftene om husholdningsavfall og slam er nå under revidering og vil komme til behandling i alle kommunene i 2020.

Kommunestyret fastsetter avgifter og gebyr ved behandling av budsjett og økonomiplan.

Søknad om midlertidig eller varig fritak for renovasjonsgebyr håndteres av kommunes administrasjon i medhold av forvaltningsloven, lokal forskrift og kommunens delegeringsreglement. Dersom opprinnelig vedtak i klagesaker stadfestes, sendes saken til kommunal klagenemnd til endelig behandling.
Til toppen av siden 

 

FO 2/20 Spørsmål fra Kaja Skårdal Hegstad (SV) - Vedlikehold og istandsetting av private bygninger

Saksprotokoll i Plan- og utviklingsutvalget - 22.01.2020

Behandling i møte:

Spørsmål fra Kaja Skårdal Hegstad (SV)

I bykjernen finnes enkeltbygninger som uten tvil har behov for vesentlige utbedringer og enkelte som tilsynelatende står til forfall. Bygningsmasse som ikke vedlikeholdes virker skjemmende i seg selv, og i Levanger sentrum bør man også legge vekt på at manglende istandsetting virker skjemmende på omgivelsene: det fredede kulturmiljøet. Med fredningen er vi gitt ansvar for å ta vare på et trehusmiljø av nasjonal verdi. For å ta vare på de kulturhistoriske verdiene må eierne både innenfor og i randsonen av fredningsområdet ivareta det løpende vedlikeholdet av sine bygninger. Grensene som er trukket for kulturmiljøfredningen er ikke synlige i bylandskapet, slik at fredet og «ufredet» del av byen skinner sammen og på hverandre. Mange av de 157 eiendommene som er helt eller delvis omfattet av kulturmiljøfredningen er istandsatt på en forbilledlig måte. Det samme gjelder bygninger utenfor fredningsgrensen. 

I den mest ekstreme variant, kan eiere spekulere i villet forfall på en slik måte at bygget i realiteten ikke er mulig å redde. Når et kulturmiljø fredes, er det for å ta vare på sammenhengen og helheten i miljøet. Med nybygg, store ombygginger, eller mange små endringer i sum, endres identiteten i den eksisterende situasjonen. Over tid kan trehusbyen miste sin identitet.

Motivasjonen for vedlikehold og istandsetting kan være lav hvis eier mener å ikke få gjøre som den ønsker med sin bygning. Villet forfall vil være til stor skade for merkevaren trehusbyen Levanger.   

  1. Hvilke regler, hjemlet i pbl., gjelder for kommunens generelle adgang til å pålegge eier krav om utbedring av eksisterende byggverk?
  2. I hvilken utstrekning har Levanger kommune praktisert denne adgangen på 2000-tallet?  
  3. Gir fredning etter kulturminneloven kommunen andre virkemidler eller hjemler som gir mulighet til å ta en aktiv rolle for å sikre at byggene vedlikeholdes?

Svar på spørsmål ved leder i plan- og utviklingsutvalget, Bjørg Annie Pedersen Boneng

Forfall er en stor utfordring for kulturmiljøet både når det gjelder tap av kulturminne, attraktivitet og sikkerhet. Dette siste punktet framkommer tydelig i brannsikringsplanen vedtatt av kommunestyret 12.12.18. I de senere årene er det mange som har satt i stand og restaurert bygningene sine i det fredede kulturmiljøet. Dette har gitt en positiv smitteeffekt. Økonomiske støtteordninger har vært og er et viktig virkemiddel i arbeidet med å få flere til å sette i stand og ta vare på bygningene sine. Dette forutsetter at vi oppnår kontakt med gårdeier og får til en god dialog noe som er en sentral jobb for byantikvaren og byggesaksforvaltningen.

Følgende svar gis på spørsmål stilt av Kaja Skårdal Hegstad (SV):

1.      Hvilke regler, hjemlet i pbl., gjelder for kommunens generelle adgang til å pålegg eier krav om utbedring av eksisterende byggverk?

Kapittel 19 i byggesaksforskriften (SAK10) gir kommunen mulighet til å gi pålegg om utbedring av bevaringsverdige bygninger. Kapitlet er hjemlet i plan- og bygningsloven § 31-4. Kommunens mulighet begrenser seg til bevaringsverdige bygninger. Når det gjelder fredede bygninger reguleres disse av kulturminneloven § 16 og § 17. Myndighet etter kulturminneloven er Riksantikvaren eller fylkeskommunen avhengig av type kulturminne. Dette er nærmere beskrevet i Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven.

For området i Levanger sentrum som omfattes av Forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø er det kulturminneloven som gjør seg gjeldende. For andre bevaringsverdige bygninger er kommunen myndighet som beskrevet over.

Kapittel 19 gir kommunen en mulighet til å gi pålegg om utbedring av bevaringsverdige bygninger og ingen plikt. Kommunens vurderinger av om det foreligger grunnlag for å gi pålegg er et rettsanvendelsesskjønn som innebærer at det kan overprøves fullt ut av domstolene og i klageomgangen, jf. forvaltningsloven §34. Kommunens vurdering av om pålegg skal gis når grunnlaget foreligger, formulert som «kommunen kan», er likevel et fritt skjønn. 

Det stilles kriterier til bruken av denne muligheten. Det skal foreligge høy bevaringsverdi før pålegg kan gis. Det må foreligge klart forfall og kommunen må vurdere kostnadene ved utbedring, eiendommens inntjeningsmuligheter, den ansvarliges situasjon – både økonomisk og på annen måte.

2.      I hvilken utstrekning har Levanger kommune praktisert denne adgangen på 2000-tallet?

Kapittel 19 i byggesaksforskriften trådte i kraft 1.1.2013. Det har ikke vært saker som har blitt prioritert å følge opp etter dette kapittelet. Slike prosesser er tid- og ressurskrevende hvor man kan se for seg flere runder med klagebehandling.

3.      Gir fredning etter kulturminneloven kommunen andre virkemidler eller hjemler som gir mulighet til å ta en aktiv rolle for å sikre at byggene vedlikeholdes?

Kulturminneloven (KML) §20 gjør ingen direkte henvisning til KML §§16-18, slik som ved stående erklærte byggverk eller ved fredning av båter. Det er likevel henvist til dette i Kongelig resolusjon om fredning av Levanger kulturmiljø, Levanger kommune, Trøndelag av 9. november 2018, hvilket er i tråd med henvisning i § 20 annet ledd første pkt. jf. «regulere enhver virksomhet».

Det følger av resolusjonen at «Pålegg om utbedring og vedlikehold av fredete byggverk og anlegg følger reglene i kulturminneloven §§ 16-18. Det kan gis tilskudd til vedlikehold eller til godkjente endringer etter bestemmelsene i kulturminneloven § 17.» Bestemmelsen gir fylkeskommunen hjemmel til å undersøke en bygning som er i ferd med å forfalle. Er det fare for at det forfaller, kan eieren eller brukeren innen en rimelig frist, bli pålagt å gjennomføre tiltak for å motvirke dette. Dersom eier ikke setter inn tiltak kan dette gjøres på eiers bekostning etter nærmere vilkår.

Det er behov for at fylkeskommunen og kommunen tar en diskusjon om hvilke rutiner man skal ha i slike saker. Dette tas i dialogen om utvikling av rutiner for utøvelse av forvaltningsplanen for Levanger kulturmiljø.
Til toppen av siden 





Publisert: 22.10.2019 11:11 Sist endret: 23.01.2020 11:03
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051