Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 15.06.16 - sak 33/16 - 1719/227/1 - Svend Otto Søyseth - Naust - Hopla - tomt nr. 46 og 47

Audhild Slapgård - klikk for personkort
Saksbehandler: Audhild Slapgård
Arkivsaknr: 2016/3226
Saksordfører: Ingen


vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 15.06.16 33/16

 

Merknad: Skrivefeil korrigert, bredde endret til lengde i avsnitt i saksframlegget:

Kommunen mener at dersom det åpnes for at terrassen kan utvides til en lengde 4,5 meter vil denne kunne benyttes til andre formål enn naust. Den omsøkte utvidelsen i seg selv tilsidesetter ikke hensynet bak bestemmelsen, men kommunen kan ikke se at ønsket om en større terrasse og takoverbygg er begrunnet i behovet for bruken av naustet


Rådmannens forslag til vedtak:

Søknaden om etterhåndsgodkjennelse avslås med hjemmel i plan og bygningsloven § 19-2. Vurdering og begrunnelse er gitt i fremstillingen nedenfor.   

Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningslovens § 28. Det er tre ukers klagefrist fra det tidspunkt vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningslovens § 29

Hjemmel/bakgrunn for saken:

  • Plan- og bygningsloven § 19-2 og 20-3


Vedlegg:

1

Godkjente fasader PDF

2

Godkjente plantegnigner PDF

3

Returbrev i 2006 PDF

4

Vedtaket av 06.03.2007 PDF

5

Tegninger av det oppførte bygget PDF

6

Etterhåndsgodkjennelse PDF

7

Brev fra Søyseth PDF

8

Fasadetegninger ifb etterhåndsgodkjennelsen PDF

9

Manglende dokumentasjon 2014 PDF

10

Brev fra Advokatfirmaet Nidaros DA PDF

11

Redegjørelse om bruken PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen 

Saksopplysninger:

Det søkes om dispensasjon fra arealbegrensningen i reguleringsplanen Hopla hyttefelt plan id 2003023. 

Søknaden gjelder både for naust 46 og 47.

Dispensasjonen begrunnes med følgende:
«G.nr. 227 b. nr. 1 festetomt 46 og 47 i Levanger Kommune - Søknad om dispensasjon i forhold til godkjente byggetegninger. 

På vegne av Svend Otto Søyseth, eier av naust på de to ovenfor nevnte festetomtene, søkes det herved om dispensasjon i forhold til godkjente byggetegninger.

Dispensasjonssøknaden gjelder følgende 2 avvik:

1.) Takutstikk.

Av godkjente tegninger framgår det at takutstikket skal være 1 meter.

Det søkes om dispensasjon i forhold til bygd takutstikk på 2 meter.

2.) Veranda.

Av godkjente tegninger framgår det at veranda på sjøsida av naustene skal være 2.5 meter. Det søkes om dispensasjon for bygd veranda på 4.5 meter.

Det opplyses samtidig om at alle naustene i denne naustrekka er bygd med samme takutstikk og veranda som naust 46 og 47.

Avvikene det søkes om dispensasjon for framgår på målsatte tegninger som tidligere er oversendt Levanger Kommune.

Vedlagt denne e-posten er et skriv fra Svend Otto Søyseth hvor bruken av naust 47 forklares.»

Andre myndigheter:

Denne saken har ikke vært på høring. Kommunen har vurdert at denne dispensasjonen ikke berører andre myndigheters interesser, da det kun er snakk om en utvidelse av arealbegrensingene i plan. 

Klikk for større foto

Naust 47, ser isolert ut, det er lagt panel i både tak og vegger i hele naustet. Gulvet er tett og er malt. Videre er naustet inndelt på en annen måte enn nr 46.

Klikk for større foto

Det vil ikke bli tatt noen stilling til bruken av naustet i denne saken. Tiltakshaver har i en egen redegjørelse bekreftet til kommunen at denne bygningen kun benyttes som naust. Kommunen legger dette til grunn i den videre fremstillingen og vil evt komme tilbake til dette punktet på et senere tidspunkt. 

Vurdering:

Søknaden behandles som om tiltakene ikke er utført. Det vil derfor ikke bli ansett som fordel eller ulempe for tiltakshaver at arbeidene allerede er fullført. Kommunen kan heller ikke vektlegge eventuelle økonomiske tap tiltakshaver blir påført dersom de omsøkte dispensasjoner ikke kan godkjennes. Alt av arbeider som er påstartet uten at de nødvendige tillatelser er gitt, står for tiltakshavers egen regning og risiko.

I henhold til plan- og bygningslovens § 19-2 første ledd, har kommunen ”adgang til å gi varig (…) dispensasjon fra bestemmelser fastsatt (…) i medhold av denne lov”.

Utgangspunktet er således at kommunen kan gi dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan.

Forutsetningen for slik adgang som nevnt i første ledd, er imidlertid at ”hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra (…) [ikke] blir vesentlig tilsidesatt” og videre at en samlet vurdering tilsier at fordelene med å gi dispensasjon er ”klart større enn ulempene” jf. pbl. § 19-2 annet ledd. Vilkårene er kumulative og begge må derfor være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. 

En naturlig forståelse av ordlyden i pbl. § 19-2(2) tilsier i utgangspunktet at terskelen for dispensasjon skal være høy. Dette bekreftes i bestemmelsens forarbeider, jf. Ot.prp.nr.32 (2007-2008) s. 242-243, hvor det uttales at det ikke skal være noen kurant sak å fravike gjeldende plan. Det vises til at planene er gjenstand for en omfattende beslutningsprosess. En utstrakt dispensasjonsbruk vil over tid kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag, slik at dispensasjoner som hovedregel bør unngås.

Pbl. § 19-2 viderefører dispensasjonsadgangen som tidligere var hjemlet i plan- og bygningsloven av 1985, dennes § 7. Dagens ordlyd ble vedtatt med sikte på en innstramming av dispensasjonsadgangen og det tidligere kravet om alminnelig interesseovervekt er i dag erstattet med et krav om en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Som følge av dette vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.

I forarbeidene uttales det imidlertid at man ved anvendelsen av litt eldre planer må se hen til en hensiktsmessig samfunnsutvikling. Reelle hensyn tilsier også at man tolker disse planene med et visst skjønn, av hensyn til den samfunnsmessige utviklingen av gjeldende regelverk.

Spørsmålet i denne saken blir om fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene.

Tiltakshaver har i sin søknad om dispensasjon anført at samtlige naust er utført på samme måte. Omtrent alle naustene har samme takoverbygg og terrasse. Tiltakshaver har også lagt ved en redegjørelse for bruken av bygningen. 

Kommunen har sett på godkjenningen til flere av naustene innenfor reguleringsplan Hopla hyttefelt. Alle har benyttet den samme tegningen og samtlige av de naustene kommunen har undersøkt, har fått godkjent naust på 5x5 m2 med et takutstikk på 0,5m og 1 m i mønet. I tillegg til dette har kommunen godkjent en terrasse på 2,5x5 m2. At flere ikke har forholdt seg til den tillatelsen de har søkt om og fått innvilget, kan ikke tillegges noen vekt i vurderingen av om dispensasjon skal gis i denne saken.

Videre er det slik at formålet med disse bygningene er naust. Ut fra dette kan ikke kommunen se nødvendigheten av eller hensikten med utvidelse av overbygd terrasseanlegg. Det er ikke godkjent noen brygge utenfor disse to naustene, og avstanden ned til vannet, samt naustenes utforming tilsier at evt båt og annet utstyr vil måtte tas inn fra vegsiden av naustet. Det fremstår derfor mest sannsynlig at formålet med en større terrasse vil være til oppholdsplass.    

Reguleringsplanen har ingen bestemmelser om terrasser, og bakgrunnen for at kommunen godkjente terrasser på denne naustrekka i utgangspunktet antas å være at man så behovet for å kunne føre vedlikehold og tilsyn med bygningen fra flere sider. Her er det slik at sjøsiden av naustet er vanskelig å vedlikeholde dersom man ikke har terrasse eller lignende å stå på. Kommunen har funnet det hensiktsmessig å tillate terrasser med en bredde på 5meter og lengde på inntil 2,5 meter. Terrassen er verken søkt om eller fra kommunens side ment som en oppholdsplass. Videre har hensikten vært å få skape en byggestil tilnærmet de gamle bryggene med kaikant mot sjø, der båtene kunne ligge fortøyet til kaikanten. Ut fra dette hensynet er det tilstrekkelig med en terrasse med en bredde på 5 meter og en lengde på inntil 2,5meter. Kommunen mener at dersom det åpnes for at terrassen kan utvides til en lengde 4,5 meter vil denne kunne benyttes til andre formål enn naust. Den omsøkte utvidelsen i seg selv tilsidesetter ikke hensynet bak bestemmelsen, men kommunen kan ikke se at ønsket om en større terrasse og takoverbygg er begrunnet i behovet for bruken av naustet.

Kommunen kan ikke se at lovens vilkår om at fordelene med en dispensasjon må være klart større enn ulempene er oppfylt i denne saken, og dispensasjon kan dermed ikke gis, jf. 19-2. 

Plan- og bygningslovens § 19-2 består av to kumulative vilkår. Ettersom vurderingen ovenfor viser at fordelene ikke er klart større enn ulempene, finner ikke kommunen det nødvendig å vurdere hensynet til plan i denne saken.

For øvrig vil kommunen på generelt grunnlag bemerke at en dispensasjon i denne saken kan være med på å uthule gjeldende planbestemmelse, og vil kunne være en avgjørelse som kan danne et mønster for senere avgjørelser innenfor samme planområdet. Reguleringsplanen ble vedtatt i 2003 og kan ikke anses som særlig gammel. Kommunene ønsker at en evt endring av arealbegrensningene skjer via en planendring og ikke via dispensasjoner. Dette kommer av at dispensasjoner kan få ulikt utfall for de forskjellige eiendommene og vil bli lite forutsigbart. Videre vil det kunne få uheldige ringvirkninger som ikke er forenelig med en god arealpolitikk.

Til toppen av siden

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 





Publisert: 13.01.2011 14:50 Sist endret: 15.06.2016 16:02
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051