Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 14.11.12 - sak 80/12 - Søknad om byggearbeider på eiendommen 1719/243/1/58 - Tomt nr. 14 Løvtangen - Dispensasjonssøknader - Jorun Marie Kirknes Bjerkli – Forhåndsvarsel vedrørende pålegg om riving, tvangsmulkt og forelegg

Elisabeth Marø Holand - klikk for personkort
Saksbehandler: Elisabeth Marø Holand
Arkivsaknr: 2012/2924 - /1719/243/1/58
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 14.11.12 80/12

 

Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2, jfr. § 1-5, gis det ikke dispensasjon til oppføring av omsøkte flytebrygge.

Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2, jfr. § 1-5, gis det ikke dispensasjon til oppføring av omsøkte grillhytte.

Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2, jfr. § 1-5, gis det ikke dispensasjon til oppføring av omsøkte veg.

Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2, jfr. § 1-5, gis det ikke dispensasjon til oppføring av omsøkte terrasser.

Begrunnelse for avslag på ovennevnte dispensasjonssøknader finnes i dette saksfremlegget.

Med hjemmel i forurensingsforskriften § 12-5 jfr. plan- og bygningsloven § 20-1, godkjennes søknad om utslippstillatelse. Tiltaket skal utføres i samsvar med plan- og bygningsloven og gjeldende forskrifter.

Vedtakene i saken kan påklages i henhold til forvaltningsloven § 28. Det er tre ukers klagefrist fra underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part, jfr. § 29.

Hjemmel/bakgrunn for saken:
Innherred samkommunes enhet for byggesak ble gjennom mediaoppslag sommeren 2011 oppmerksom på at eiendom 1719/243/1/58 på Løvtangen i Åsenfjord var annonsert for salg. Uttalelser fra ansvarlig eiendomsmegler hos Krogsveen i Stjørdal gav i nevnte oppslag feilaktig uttrykk for at kommunen hadde godkjent samtlige tiltak på eiendommen, og det ble av denne grunn ansett nødvendig å kontakte eiendomsmegleren for å få korrigert opplysningene som ble gitt. Kommunen var på dette tidspunkt kjent med at det forelå en rekke tiltak på eiendommen som manglet tillatelse etter plan- og bygningsloven. I skriv fra kommunen datert 11. august 2011, ble megler gjort oppmerksom på de ulovlige forholdene, og det ble anmodet om at potensielle kjøpere ble informert om situasjonen.

Som et resultat av kommunens henvendelse, ble salget av eiendommen stanset. Kommunen ble deretter kontaktet av hjemmelshaver ved advokat Thomas Lidal Jamne, og det ble gjennomført et møte hos kommunen hvor det ble redegjort for hvilke tillatelser som manglet på eiendommen. Det ble samtidig redegjort for muligheten til å søke om etterhåndsgodkjenning av tiltakene.

Kommunen mottok søknad om tillatelse til de aktuelle tiltakene den 15. mai 2012. Den 6. juni 2012 ble saken oversendt Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for uttalelse, hvorpå svar fra instansene ble mottatt hos kommunen henholdsvis den 4. juli 2012 og 25. september 2012.

Kommunen vil innledningsvis beklage den lange behandlingstiden. Dette skyldes forsinket tilbakemelding fra de aktuelle høringsinstansene.

Vedlegg:

  1. Situasjonskart PDF
  2. Flyfoto fra 2009 PDF
  3. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag PDF
  4. Høringsuttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune PDF
  5. Tilleggsskriv fra Pretor Advokat PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Saksopplysninger:
Søknaden gjelder oppføring av flytebrygge, grillhytte, veg, terrasser, samt søknad om utslippstillatelse. Tillatelse til flytebrygge, grillhytte, veg og terrasser forutsetter at det innvilges søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Tiltakshaver har derfor også sendt søknad om dispensasjon i henhold til pbl. § 19-2.

De omsøkte tiltakene er allerede utført og det anses svært kritikkverdig at arbeidene er påstartet og utført uten at de nødvendige tillatelser var gitt på forhånd. Kommunen oppfatter det også slik at det bevisst ble gitt uriktige opplysninger i forbindelse med annonseringen av eiendommen, da megler fikk opplyst hvilke tillatelser kommunen hadde gitt, før annonseringen ble påstartet. Dette er tatt opp med det aktuelle meglerfirma i etterkant.

Kommunen har imidlertid åpnet for at det søkes om etterhåndsgodkjenning av tiltakene. Dette er i samsvar med plan- og utviklingskomiteens vedtak fra 18. april 2012, jfr. sak PS 27/12, hvor det uttales at tiltakshaver i ulovlighetssaker som hovedregel skal gis mulighet til å søke om etterhåndsgodkjenning, herunder også dispensasjon.

Søknaden behandles som om tiltakene ikke er utført. Det vil derfor verken tale til fordel eller ulempe for tiltakshaver at arbeidene allerede er påstartet. Kommunen kan heller ikke vektlegge eventuelt økonomisk tap tiltakshaver påføres, dersom omsøkte dispensasjoner ikke kan godkjennes. At arbeidet er påstartet før nødvendige tillatelser er gitt, står for tiltakshavers egen regning og risiko.

Vurdering:
Søknadsplikt og eldre planstatus
Det mangler delvis opplysninger om oppføringstidspunktene for de aktuelle tiltakene som nå er omsøkt. Det er imidlertid klart at samtlige tiltak var søknadspliktige etter den nå opphevede plan- og bygningsloven av 1985. Videre er det klart at flytebrygge, opparbeidelse av veg og oppføring av grillhytte krevde dispensasjon fra tidligere gjeldende reguleringsplan for området. Det vises i den forbindelse til reguleringsplan Løvtangen som gjaldt i perioden 1993-2006. Da dette forhold ikke er omtvistet, går kommunen ikke nærmere inn på dette ved behandlingen av foreliggende søknad.

Befaring
I forbindelse med søknadsprosessen ble det gjennomført befaring på eiendommen den 8. desember 2011. Hensikten med befaringen var å gjennomgå hvert enkelt tiltak på eiendommen, for på denne måten å skaffe en nærmere avklaring av den faktiske situasjon på tomta. Fra kommunen møtte enhetsleder Øivind Holand, fagansvarlig Torbjørn Sirum og saksbehandler Elisabeth Holand. På vegne av tiltakshaver møtte advokat Jamne, og til stede var også ansvarlig søker Roar Sagen samt sønn av tiltakshaver.

Eiendommen var på nevnte tidspunkt snøbelagt, og den steinbelagte veien var ikke synlig. Flytebryggen var på dette tidspunktet heller ikke utlagt. Som følge av dette gjennomførte kommunens saksbehandler en ny befaring i området i juni 2012. Partene ble ikke innkalt til denne befaringen, da hensikten kun var å ta flytebrygge og veg i nærmere øyesyn.

Høring
I henhold til pbl. § 19-1 siste pkt. skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg før det gis dispensasjon fra reguleringsplaner. Saken ble på bakgrunn av dette oversendt Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for uttalelse.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har i svar datert 4. juli 2012 opplyst at det anses svært kritikkverdig at det uten nødvendige tillatelser og i strid med reguleringsbestemmelser er utført en så omfattende utbygging på eiendommen. Det anføres at området i hovedsak allerede er privatisert, og at det ikke lenger foreligger tungtveiende allmenne friluftsinteresser. Det anses imidlertid viktig å opprettholde tilgjengeligheten for hyttebrukere og allmenheten, og man bør unngå en eksponert utbygging i strandsonen. Det anbefales derfor at anlegg i strandsonen, grillhytta og flytebryggen kreves fjernet. Kommunen oppfordres videre til å vektlegge de konkrete virkningene for nærliggende hytter og feltet som helhet i sin dispensasjonsvurdering. Vedtak og reaksjon for anlagt adkomstvei og terrasse bør vurderes i forhold til den presedens saken vil kunne skape for tilsvarende fremtidige saker.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har i skriv datert 19. september 2012 opplyst at deres landbruksavdeling og kommunalavdeling ikke har merknader til dispensasjonssøknadene konkret. Fylkesmannens miljøvernavdeling har på sin side flere merknader. Disse finnes i sin helhet vedlagt dette saksfremlegg, og gjengis kun derfor i korthet.

Miljøvernavdelingen viser til at tiltakene samlet sett utgjør et vesentlig inngrep i fellesområdet. Ut fra hensynet til friluftsliv, biologisk mangfold og landskap går Fylkesmannen derfor i mot dispensasjon til etablering av flytebrygge, veg og grillhytte som omsøkt. Det samme gjelder for frittliggende terrasser ned mot sjøen. Terrasser i tilknytning til hytta fremmes det ingen merknad til. Det anføres at reguleringsplanen ikke må miste sin betydning som styringsmiddel, og at dispensasjon må forbeholdes de tilfeller hvor forholdene klart avviker fra de som gjør seg gjeldende for hovedtyngden av søknader. Forholdene som foreligger i omsøkte tilfeller skiller seg ikke særlig ut fra det som anføres i en rekke andre saker, og dispensasjon vil derfor gi signaler om en liberal dispensasjonspraksis som igjen vil medføre økt press på bygging og fradeling i strandsonen.

Miljøvernavdelingen har etter en samlet vurdering kommet til at hensynene bak bestemmelsene i reguleringsplan og hensynet til allmenne miljøinteresser i strandsonen blir vesentlig tilsidesatt dersom dispensasjon gis som omsøkt. Fylkesmannen går derfor imot dispensasjon når det gjelder flytebrygge, grillhytte, frittliggende terrasser og brosteinsbelagt veg. Videre presiseres det at eventuelt dispensasjonsvedtak vil bli vurdert påklaget, og at man av denne grunn bes om å bli orientert om vedtak i saken.

I henhold til pbl. § 19-2 (4) bør kommunen ikke dispensere fra reguleringsplaner når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om søknaden. Dette vil måtte tillegges vekt i denne saken, hvor begge høringsinstanser har gitt uttrykk for at det ikke bør gis dispensasjon.

Nabomerknad
Gjennomført nabovarsling resulterte i merknader fra hjemmelshaver Marit Basset på fritidseiendom 1719/243/1/52. Merknaden gjelder spesielt for opparbeidet veg, da det er dette forhold som berører henne som hyttenabo. Det anføres at vegen har ødelagt naturen og omgivelsene fullstendig, og at denne har forandret inngangspartiet til deres hytte. Naboen er i dag tvunget til å benytte deler av veien for å nå sin egen fritidsbolig og parkering på veien hindrer tidvis deres adkomst. Videre vises det til at denne ligger ca. 15 meter fra sentrum av hytta og at det heller ikke ble utstedt nabovarsel da veien ble endret fra sti til grusvei.

Naboen påpeker videre at tiltakshaver selv er ansvarlig for at stein og grus rant ned mot hytta. Da tiltakshaver kjøpte hytta, var det i følge naboen kun oppført natursti. Den røde belegningssteinen anses som et stort sår i naturen og naboen påpeker at denne er synlig fra den andre siden av fjorden. Basset viser for øvrig til at eldre personer på 80 år tidligere brukte hytta, og at disse uten problemer kom seg ned dit via ordinær skogssti. Det stilles derfor spørsmål ved det reelle behovet for veien. Videre stiller Basset spørsmål ved at tiltakshaver som er entreprenør ikke var kjent med plan- og bygningsloven og at tiltakene var søknadspliktig. Det henvises blant annet til oppslag i Trønderavisa fra 2007, hvor dette ble bemerket.

For øvrige dispensasjonssøknader fremmes det ingen spesielle merknader, annet enn at lover og regler bør respekteres av alle. Den enorme byggingen av terrasser har imidlertid ført til at mange trær har blitt felt mellom hyttene, og at de i dag har direkte utsyn til terrassen og bassenget på tiltakshavers eiendom. Dette oppleves sjenerende. Naboen bemerker til slutt at det er plassert parafintank i enden av den aktuelle veien, og det stilles spørsmål vedrørende dennes lovlighet.

Privatrettslige forhold
Kommunen vil bemerke at den aktuelle fritidseiendommen er et punktfeste. Samtlige tiltak oppføres helt eller delvis på grunneiendom 1719/243/1. Grunneier er imidlertid varslet om tiltakene, og har ikke fremmet merknader til søknaden. Det legges derfor til grunn at det ikke foreligger privatrettslige forhold som forhindrer kommunens behandling av søknaden, jfr. pbl. § 21-6.

Søknad om dispensasjon og tilleggsskriv fra tiltakshavers advokat
Under henvisning til søknadens omfang og for å sikre en oversiktlig fremstilling av søknaden, vil hver dispensasjonssøknad gjengis punktvis i sammenheng med kommunens dispensasjonsvurdering. Dette gjelder også utfyllende merknader fra tiltakshavers advokat, mottatt her den 9. juli 2012. Både dispensasjonssøknadene og det aktuelle tilleggskrivet inngår som vedlegg til dette saksfremlegg. 

Planstatus
Den aktuelle eiendommen omfattes av reguleringsplan Løvtangen (L2004016), vedtatt 8. mars 2006. Eiendommen er i plankartet angitt som festetomt 14 og ligger i område B med reguleringsformål «fellesområde med hytter».

Den aktuelle reguleringsplanen er i henhold til kommuneplanens arealdel (L2008018) tenkt videreført.

Innledende om dispensasjonsvurderingen
Av pbl. § 19-2 (1) fremgår det at «Kommunen kan gi varig (…) dispensasjon fra bestemmelser fastsatt (…) i medhold av [plan- og bygningsloven]». Bestemmelsen gir uttrykk for at kommunen har adgang til å gi dispensasjon fra bestemmelser i vedtatte reguleringsplaner. I utgangspunktet kan det derfor innvilges dispensasjon fra reguleringsplan Løvtangen.

Kommunens dispensasjonsadgang er imidlertid ikke ubegrenset. I bestemmelsens annet ledd presiseres det at dispensasjon ikke kan gis dersom «hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt». Videre må fordelene ved å gi dispensasjon være «klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». 

En naturlig forståelse av ordlyden i pbl. § 19-2 (2) tilsier i utgangspunktet at terskelen for dispensasjon skal være høy. Dette bekreftes i bestemmelsens forarbeider, jfr. Ot.prp.nr.32 (2007-2008) s. 242-243, hvor det uttales at det ikke skal være noen kurant sak å fravike gjeldende plan. Det vises til at planene er gjenstand for en omfattende beslutningsprosess og at disse omhandler konkrete forhold. En utstrakt dispensasjonsbruk vil over tid kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag, slik at dispensasjoner som hovedregel bør unngås.

Pbl. § 19-2 viderefører den dispensasjonsadgangen som tidligere var hjemlet i plan- og bygningsloven av 1985, dennes § 7. Dagens ordlyd ble vedtatt med sikte på en innstramming av dispensasjonsadgangen, og det tidligere kravet om alminnelig interesseovervekt er i dag erstattet med et krav om en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Som følge av dette vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.

I § 19-2 (4) angis det videre at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges «særlig vekt» og at kommunen ikke bør dispensere fra planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. I bestemmelsens forarbeider presiseres det at kommunens myndighetsutøvelse og vedtak må ligge innenfor statlige og regionale rammer og mål for arealpolitikken, og at dette også gjelder i dispensasjonssaker. I tilfeller hvor det foreligger statlige og regionale rammer og mål for arealpolitikken, skal disse legges til grunn for dispensasjonsvurderingen i den enkelte sak.

Sentrale statlige rammer og mål for arealpolitikken som bør tillegges vekt i denne sammenheng, vil blant annet være Miljøverndepartementets statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen fra 2011. Åsenfjord er i disse retningslinjene angitt som et område hvor presset på arealene er stort. Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen skal derfor praktiseres strengt og dispensasjoner skal unngås i sentrale områder der presset på arealene er stort.

Byggeforbudet i 100-metersbeltet mot sjø i pbl. § 1-8 kommer ikke direkte til anvendelse i denne saken. I dette tilfellet foreligger det en egen reguleringsplan for området, og denne «opphever» det generelle byggeforbudet i § 1-8, jfr. § 1-8(3).  Bakgrunnen for regelen i § 1-8(3) er at det gjennom reguleringsplanen allerede er foretatt en vurdering av arealdisponeringen langs sjøen, og at det da vil være overflødig å vurdere strandsonehensyn i området på nytt.

Kommunen anser det imidlertid klart at en vurdering av de hensyn som ligger bak byggeforbudet i § 1-8 ikke vil være overflødig i tilfeller hvor det er snakk om å fravike vedtatte reguleringsplan gjennom dispensasjon. Hensynet bak regelen i § 1-8(3) om å unngå en dobbeltvurdering, gjør seg da ikke lenger gjeldende. All den tid dispensasjon medfører en fravikelse av de arealdisponeringshensyn som ble vurdert i plansammenheng, vil hensyn bak byggeforbudet i pbl. § 1-8 igjen bli aktuelle vurderingsmomenter. Kommunen vil derfor uavhengig av bestemmelsen i § 1-8(3) foreta en vurdering av blant annet strandsonehensyn og de statlige planretningslinjene sett opp i mot de foreliggende dispensasjonssøknader.

Ovennevnte gjelder for samtlige dispensasjonsvurderinger i saken, og gjentas ikke i tilknytning til vurderingen av hvert enkelt tiltak.


Stenbelagt veg - klikk for større foto

Stenbelagt veg - klikk for større foto

Steinbelagt veg

I reguleringsplanens avsnitt IV, pkt. 7 A og B fastsettes det at det ikke er tillatt å opparbeide andre kjøreveger enn de som er vist i planen. Videre angis det at det skal føres atkomststier til de enkelte hytter og hytteområder som vist i planen. Sammenholder man den oppførte vegen med plankartet, kan det klart slås fast at denne strider mot reguleringsplanens bestemmelser. Tiltakets godkjenning forutsetter derfor at det innvilges dispensasjon i henhold til pbl. § 19-2.

Den aktuelle veien ble i følge dispensasjonssøknaden oppført for ca. 7-8 år siden. Terrenget ned til hytta er bratt og det ble derfor ansett nødvendig å legge belegningsstein i eksisterende grusbelagt sti. Arbeidet ble utført for å sikre adkomst for tiltakshavers eldre slektning, og som følge av at grusen som var lagt på stien rant ned mot hytta og samlet seg opp utenfor hytteveggen. Ansvarlig søker anfører at helse-, miljø- og sikkerhetshensyn gjør seg gjeldende i denne saken, og at vegen er en nødvendig utbedring for å sikre funksjonshemmede adkomst. Dette gjelder også ved særskilte behov som ambulanse eller annen hjelp. Videre fremheves det i søknaden at steinmaterialet harmonerer godt med naturen, og at det er planlagt planering av matjord slik at kun hjulspor vil være synlig.

Kommunens målinger i flyfoto tilsier at veien er ca. 50 meter lang og at bredden er ca. 2,5 meter. Under befaring i juni 2012 fikk man vurdert hvordan veien fremstår i terrenget og i hytteområdet generelt.

Kommunens inntrykk fra befaringen er at veien er et alvorlig inngrep i fellesområdet for hyttene. Formålet med de klare begrensningene i reguleringsplanen må klart nok være å forhindre opparbeiding av nettopp slike tiltak. Dette sikrer at arealene rundt hyttene forblir fellesområder som kan benyttes av alle. Det er klart at veien ligger godt utenfor festetomta til tiltakshaver og at denne privatiserer et langt større område enn det som følger naturlig av festegrunnen. Dette medfører at et område som i utgangspunktet er avsatt til fellesskapet, og allmennheten for øvrig, nå er båndlagt av én enkelt hytteeier. Det vil ikke være naturlig for andre fritidseiendommer å benytte seg av denne, og veien har derfor en klar privatiserende effekt i fellesområdet.

Ovennevnte illustreres også gjennom mottatte nabomerknad. Området hvor veien er lagt, er ment å være et fellesområde som skal sikre adkomst også til andre fritidseiendommer i planområdet. Hyttenaboen opplever nå at deres adkomst er betinget av at deler av veien tas i bruk, og dette oppleves som sjenerende. Kommunen legger til grunn at det nettopp er slike situasjoner planens bestemmelser søker å forhindre.

Veien fremstår for øvrig også som et svært alvorlig inngrep i terrenget rent estetisk sett. Den røde belegningssteinen forsterker synligheten av tiltaket betraktelig, og harmonerer dårlig med områdets formål som fritidsområde. Synligheten gjengis godt i flyfoto som vist ovenfor, hvor det fremgår at veien er svært synlig i terrenget også sett fra avstand.

Dispensasjon til oppføring av omsøkte veg, vil etter kommunens vurdering derfor kunne medføre at hensyn bak planen blir «vesentlig tilsidesatt».

Kommunen kan ikke se at problematikken rundt grus som rant ned til hytta kan begrunne dispensasjon i dette tilfellet. Det er tiltakshaver selv som har gruslagt stien før belegningssteinen ble lagt, og dette er heller ikke godkjent og behandlet av kommunen. Det har opprinnelig vært en naturlig sti ned til hytta, og det foreligger ingen tillatelse til å opparbeide denne på noen måte. Problemet vedrørende nedsig av grus skulle derfor vært avhjulpet ved at grusen ble fjernet, og ikke ved at det på nytt ble foretatt et ulovlig inngrep i fellesområdet.

For øvrig er det klart at individuelle forhold knyttet til tiltakshavers person, ikke skal ha tungtveiende vekt i en dispensasjonsvurdering. Slike forhold har kun betydning i helt spesielle tilfeller, jfr. Ot.prp.nr.56 (1984-1985) s. 101. Bakgrunnen for dette er at kommunen som bygningsmyndighet skal styre arealbruken og forvalte bygninger og konstruksjoner i et langsiktig perspektiv. Eierforhold på den konkrete eiendom vil ofte være skiftende, slik at personlige forhold av denne grunn vil ha liten betydning i totalvurderingen. Dette er særlig relevant i denne saken, hvor eiendommen faktisk er planlagt solgt. I dette tilfellet er det heller ikke tiltakshavers person som det er henvist til i dispensasjonssøknaden, men en slektning av tiltakshaver. Kommunen anser dette for å være en svært generell begrunnelse. Dersom et slikt argument skulle ha avgjørende vekt i en dispensasjonsvurdering, må det legges til grunn at samtlige dispensasjonssøknader om veg måtte innvilges, da det må antas at de aller fleste mennesker har eldre slektninger med ulike atkomstbehov.

I forhold til begrunnelsen om helse-, miljø- og sikkerhetshensyn, er kommunen ikke enig i at dette kan begrunne opparbeidelse av veg. Forholdene på eiendommen utgjør på ingen måte noen helse- eller sikkerhetsrisiko, og det ville trolig vært en tryggere atkomst til hytta uten belegningssteinen, da terrenget da ville være naturlig kupert. Det er klart at det er bratt ned til hytta, men ikke på en slik måte at området er utilgjengelig til fots. Flere hytter innenfor samme planområde har lignende atkomst. Stigningsforholdet på ca. 1/4 tilsier også at det vil være uaktuelt for noe utrykningskjøretøy å kjøre helt frem til hytta, slik at heller ikke dette argumentet kan tillegges noen vekt i helhetsvurderingen.

For øvrig anses det positivt at det på generelt grunnlag tilrettelegges for at også rullestolbrukere og eldre skal kunne nå frem til fritidseiendommer i kommunen. Det er imidlertid klart at det kan tilrettelegges for slikt på en langt mindre inngripende måte og med en løsning som ikke er et permanent inngrep i naturen. Tilrettelegging for rullestolbrukere forutsetter på sin side at stigningsforholdet er ca. 1/20, mens veien i dette tilfellet som nevnt har et stigningsforhold ca. 1/4. Veien er derfor uansett ikke egnet for rullestolbrukere per i dag og tilgjengelighetshensyn kan da ikke begrunne en eventuell dispensasjon. Kommunen vil for øvrig vise til at det ikke stilles krav til gangatkomst for fritidsboliger, jfr. TEK10 § 1-2(2), nettopp fordi terrenget i norske fritidsområder ikke muliggjør slike krav. Det kan i denne forbindelse også vises til nabomerknaden som foreligger i saken, hvor det opplyses at tidligere eldre eiere av fritidsboligen ikke hadde problemer med å nå hytta via daværende natursti.

En dispensasjon vil etter kommunens oppfatning også kunne medføre en uthuling av reguleringsplanen i området. Som Fylkesmannen viser til i sin uttalelse, foreligger det ingen forhold hos tiltakshaver som avviker fra forhold som kan gjøres gjeldende i hovedtyngden av søknader.

Ovennevnte helhetsvurdering viser at fordelene med dispensasjon ikke kan anses for å være klart større enn ulempene.

Vilkårene i pbl. § 19-2 er således ikke oppfylt, og omsøkte dispensasjon innvilges ikke.

Flytebrygge

Flytebrygge - klikk for større foto

Flytebrygge - klikk for større foto
 
Den aktuelle flytebryggen er oppført i område som i gjeldende plankart er avsatt til reguleringsformål «fellesområde med hytter». I reguleringsplanens bestemmelse pkt. 13 C, fastsettes det at bygging i strandsonen og andre byggverk enn hytte, uthus og terrasse ikke tillates oppført. Videre fremgår det i planens pkt. 11 C at landfaste flytebrygger, ut over felles flytebrygger angitt i plankartet, ikke tillates oppført. Reguleringsplanen nedlegger således forbud mot oppføring av flytebrygge som omsøkt, og det er klart at tiltaket krever dispensasjon i henhold til pbl. § 19-2.

Det opplyses i dispensasjonssøknaden at flytebrygga ble oppført på eiendommen allerede i 1997, like etter at tiltakshaver overtok eiendommen. Bakgrunnen for dette var at det ikke var annen adkomst til hytta fra sjøen på daværende tidspunkt. Brygga opplyses å være 12 meter lang, og gir derfor større båter mulighet til å legge til. I følge ansvarlig søker finnes det ikke fellesbrygger i området som kan ta i mot båter opp mot 30 fot og det vises til at større båter ved flere anledninger har benyttet brygga i forbindelse med motorproblemer.

I tilleggsskriv fra tiltakshavers advokat tilføyes det at fellesbrygga som ligger tett opp til eiendommen ikke har plass til middels store båter, og at denne kun har angitt plass for 12 båter totalt. Det bemerkes at det finnes ca. 22 hytter i området. Den private brygga vil derfor bidra til å avlaste felles brygge, og vil heller ikke bidra til nedbygging, da den ligger i relativ nærhet til felles anlegg. For øvrig angis det at det nærmest er ufremkommelig for Bjerkli uten den aktuelle brygge med tilhørende trapper.

Formålet med bestemmelsene i planens pkt. 13 og 11 er klart nok å forhindre en nedbygging og privatisering av strandsonen utover det planen åpner for. Ved vedtakelsen av den aktuelle reguleringsplanen ble det foretatt en grundig vurdering av arealdisponeringen i planområdet, og det må legges til grunn at man anså felles flytebryggeanlegg for å være en mer hensiktsmessig løsning enn at den enkelte hytteeier selv oppførte flytebrygge. På denne måten ble hensynet til hytteeiernes behov for adkomst via sjø i planområdet ivaretatt, samtidig som man oppnådde en kontrollert styring av arealbruken langs sjøen. Ser man til gjeldende plankart for planområdet, er det innregulert totalt 6 fellesanlegg, og disse er plassert på en måte som sikrer at alle hyttefeltene har adkomst innenfor rimelig avstand.

Flytebrygga og hytta ligger i et område som tidvis er bratt og uegnet for allmenn ferdsel. Den omfattende hyttebebyggelsen på Løvtangen medfører også at området i stor utstrekning allerede er båndlagt, og at området som sådan har mistet sin verdi sett opp i mot allmennhetens mulighet til å benytte Løvtangen som rekreasjonsområde. Strandsonehensyn gjør seg imidlertid ikke bare gjeldende i forhold til allmennhetens ferdselsmuligheter, men også i forhold til bading, sjøliv og fiske. Det er klart at omsøkte flytebrygge i så måte vil kunne virke privatiserende og ha en negativ effekt sett opp mot friluftshensyn. Det må også bemerkes at området er avsatt til fellesområde for hyttene som omfattes av reguleringsplanen, og flytebryggen vil klart bidra til å redusere områdets verdi som fellesareal.

Det kuperte terrenget nedenfor hytta og mot sjøen er heller ikke unikt for denne fritidseiendommen. Flere av fritidsboligene innenfor planområdet har tilstøtende strandsone som er kupert og tidvis lite tilgjengelig, men kommunen kan ikke se at dette alene skal kunne begrunne at disse eiendommene skal ha adgang til å føre opp private flytebrygger. I den grad strandsonen på Løvtangen fortsatt kan sies å ha friluftsverdier knyttet opp mot bading og sjøliv generelt, bør kommunen sørge for å sikre at disse ivaretas gjennom å føre en restriktiv dispensasjonspraksis innenfor planområdet. Flytebryggen vil i dette tilfellet være svært eksponert i strandsonen på Løvtangen.

Etter kommunens oppfatning, gjør hensynene bak planbestemmelsene seg fortsatt gjeldende med styrke. Ovennevnte vurdering viser at hensyn bak planen vil bli tilsidesatt dersom kommunen innvilger omsøkte dispensasjon.

Ansvarlig søker viser i dispensasjonssøknaden til at det ikke fantes fellesanlegg i området da flytebrygga ble oppført i 1997-1998. Kommunen har ikke kontrollert denne informasjonen nærmere, da det uansett anses uten betydning for behandlingen av søknaden i dag. Det er de nåværende forholdene i planområdet som er relevante for dispensasjonsspørsmålet, og i dag finnes det som tidligere nevnt totalt 6 fellesanlegg. Mangelen på flytebryggeanlegg i 1997-1998 gir heller ikke grunnlag for oppføring av eget anlegg uten forutgående søknad og tillatelse fra kommunen.

I dette tilfellet finnes det innregulert felles flytebryggeanlegg ca. 50 meter fra den aktuelle fritidseiendommen. Få av de andre hytteeierne i planområdet har et fellesanlegg oppført så nært egen fritidsbolig, og kommunen mener at også tiltakshaver bør benytte seg av disse fellesanleggene dersom det er ønskelig med båtadkomst. Det er korrekt at det nærmeste fellesanlegget åpner for 12 båtplasser totalt, og dette ble vurdert som tilstrekkelig for det konkrete området i forbindelse med vedtakelsen av reguleringsplanen. Dersom det nå skulle være behov for å utvide dette anlegget, både i forhold til størrelsen på båtplassene og antall plasser, skal dette skje gjennom en planendring, og ikke ved at kommunen gir dispensasjoner til private flytebryggeanlegg. I et tilfelle som det foreliggende er det uansett tiltakshaver som må tilpasse seg den eksisterende situasjon i planområdet og kommunen kan ikke se at tiltakshavers valg av båtstørrelse skal kunne begrunne en eventuell dispensasjon. Også her kan det vises til at kommunen ikke skal vektlegge personlige forhold hos søker i en dispensasjonsvurdering. Kommunen skal vurdere tiltaket i et langtidsperspektiv, og dette illustreres særlig godt i et tilfelle som dette, hvor hytta er planlagt solgt.

Den fordelen som omsøkte flytebrygge bidrar til, i form av avlastning av fellesanlegg, må for øvrig anses for å være lite tungtveiende hensett til de ulemper tiltaket medfører. Som vurderingen over viser, vil flytebryggen medføre en tilsidesettelse av hensyn bak planen. Dette gjelder også i forhold til anførsel om at flytebrygga kan fungere som havn for større båter med motorproblemer. Dette må anses for å være en generelt lite aktuell problemstilling, og kommunen kan ikke se at dette bør tillegges avgjørende vekt i helhetsvurderingen.

Det foreligger for øvrig ingen særskilte forhold i dispensasjonssøknaden, som gjør at den skiller seg vesentlig fra forhold som kan påberopes av andre hytteeiere i området. Ved en eventuell positiv dispensasjonsbehandling, risikerer man derfor å gi uttrykk for en liberal dispensasjonspraksis i planområdet. Dette kan medføre en uthuling av reguleringsplanen som informasjons- og beslutningsgrunnlag, og nettopp dette er det advart mot i forarbeidene til pbl. § 19-2. Kommunen skal vurdere dispensasjonssøknaden opp i mot planområdet som en helhet. Dersom det her gis tillatelse, må det legges til grunn at kommunen også må åpne for at også andre fritidseiendommer i området kan oppføre lignende anlegg. Dette vil medføre at man i realiteten har uthulet reguleringsplanens forbud mot private anlegg, og nettopp dette forhold advares det mot i forarbeidene til pbl. § 19-2.

Ovennevnte helhetsvurdering viser at fordelene med dispensasjon ikke kan anses klart større enn ulempene.

Vilkårene for dispensasjon i pbl. § 19-2 er dermed ikke oppfylt, og søknad om dispensasjon for oppføring av flytebrygge innvilges ikke. 

Grillhytte

Grillhytte - klikk for større foto

I reguleringsplanens pkt. 13 C fastsettes det at det ikke tillates bygging i strandsonen, og også at andre byggverk enn hytte, uthus og terrasse ikke tillates oppført. Eiendommen er i dette tilfellet allerede bebygget med hytte og uthus innenfor de rammer planen fastsetter, slik at oppføring av omsøkte grillhytte krever at kommunen innvilger dispensasjon i henhold til pbl. § 19-2.

Den aktuelle grillhytta er i dispensasjonssøknaden beskrevet som en bålplass/gapahuk med et bebygd areal på ca. 12 m². Bygget har en åpen løsning, og det angis at materialer og farger har samhørighet med de naturgitte omgivelser. Ansvarlig søker viser for øvrig til at tiltaket er lite synlig fra sjøen, da konstruksjonen er utformet og plassert fornuftig inn i terrenget.

Mange av de samme hensyn som gjør seg gjeldende ved vurderingen av om det skal tillates flytebrygge, vil også ha betydning i dispensasjonsvurderingen for den aktuelle grillhytta. Disse har en forholdsvis lik plassering i strandsonen og henger naturlig sammen. Som tidligere nevnt, er hensikten med planens forbud mot bygging i strandsonen og begrensinger i antall tillatte bygg, klart nok å forhindre at de sjønære fellesområdene for hyttene blir nedbygget og på denne måten privatisert. Kommunens oppfatning er derfor at grillhytta, på lik linje med flytebryggen, vil medføre at hensyn bak reguleringsplanen blir «vesentlig tilsidesatt». Reguleringsplanen tar sikte på å ivareta strandsonen, og unngå nettopp at slike bygg oppføres helt nede ved sjøkanten. Dette gjaldt ved vedtagelsen av reguleringsplanen i 2006, og gjelder kanskje enda sterkere i dag etter at de statlige retningslinjene for strandsonen ble vedtatt. Der legges det klare føringer på at dispensasjoner skal unngås i allerede hardt pressede områder. At området i høy grad allerede er båndlagt gjennom omfattende fritidsbebyggelse, kan således ikke være et argument for å åpne for ytterligere nedbygging av strandsonen. I slike tilfeller må det være desto viktigere å ivareta de områdene som fortsatt er uberørt, og særlig da i et tilfelle som det foreliggende, hvor reguleringsplanen i seg selv setter så klare begrensninger.

Uthus som plasseres langt vekk fra fritidsboligen bidrar i tillegg til å gi inntrykk av en større hyttetomt enn det i realiteten er snakk om, og på denne måten båndlegges og privatiseres et langt større område enn det planen åpner for.

Kommunens oppfatning i dette tilfellet er altså at grillhytta bidrar til å privatisere strandsonen i det som skal være et fellesareal for hytteområdet. Denne ligger plassert helt nede i sjøkanten, og selv om den er malt/beiset i en naturlig bruntone, er det ingen tvil om at den er svært synlig fra sjøen. Selv om området rundt grillhytta er bratt og generelt lite egnet for allmenn ferdsel, har området også verdi som friluftsområde sett fra sjøen. Det må også legges til grunn at hytter i nærområdet kan benytte dette arealet til bading og som friluftsområde, og det er klart at dette ikke vil bli gjort all den tid det finnes et bygg med en så privatiserende effekt som omsøkte grillhytte i dette tilfellet har.

Kommunen anser på bakgrunn av ovennevnte, at en dispensasjon vil bidra til vesentlig å tilsidesette de hensyn planens bestemmelser søker å ivareta.

Fordelen med omsøkte tiltak er at fritidseiendommen tilføres et sjønært oppholdsareal, som kan benyttes i tilknytning til bading, friluftsliv og rekreasjon generelt. Dette er en fordel for den konkrete eiendom. Denne fordelen går imidlertid på bekostning av andres mulighet til å utnytte området i slik sammenheng, da det er klart at ingen andre hytteeiendommer i fellesområdet vil kunne benytte seg av omsøkte tiltak. Kommunen kan ikke se at verdien for den enkelte hytteeier, skal kunne veie tyngre enn hensynet til de øvrige fritidseiendommer og allmennheten generelt. Grillhytta vil også klart medføre en uthuling av reguleringsplanen. Det foreligger ingen særskilte forhold på eiendommen eller hos tiltakshaver, som gjør at søknaden vil avvike fra flertallet av andre lignende søknader i området. En dispensasjon i saken vil i realiteten derfor kunne bety at det åpnes for en utstrakt nedbygging av strandsonen i planområdet, hvilket må anses for å være en svært tungtveiende ulempe i helhetsvurderingen.

Som ovennevnte viser, anses dispensasjon i dette tilfellet for vesentlig å tilsidesette hensyn bak reguleringsplanen. En helhetsvurdering viser også at ulempene med en dispensasjon er atskillig større enn de fordeler som oppnås.

Vilkårene for dispensasjon i pbl. § 19-2 er således ikke oppfylt, og dispensasjon innvilges ikke.

Terrasser
I henhold til gjeldende reguleringsbestemmelser, tillates det oppført inntil 50 m² terrasser, jfr. planbestemmelse pkt. 13 C. Terrassene skal bygges i forbindelse med hytta. I dette tilfellet er det oppført ca. 116 m² med terrasser totalt på eiendommen. Tiltaket krever derfor dispensasjon både i forhold til areal og plassering. Samtlige av terrassene er utført i tremateriale.

I forbindelse med ombygging av fritidsboligen, ble det i følge dispensasjonssøknaden ansett nødvendig å oppføre større terrasser for å få hytta til å fungere. Tomta er bratt, og krever derfor terrassesystem som muliggjør adkomst. For å kunne bevege seg rundt hytta og ned til sjøen er det derfor satt opp enkle terrasser for at slik passasje skal være mulig.

Formålet med planens begrensning i tillatt terrasseareal er, som for de øvrige arealbestemmelser i planen, å begrense omfanget på terrasser som kan oppføres i planområdet. Dette sikrer at man får en kontrollert styring på terrassearealet i tilknytning til hyttene, og at disse ikke får et omfang som går på bekostning av andre hytteeiere i området. Bestemmelsen sikrer også at utbygging i de sjønære områdene på Løvtangen begrenses og at hytteeiere hindres i å båndlegge strandsonen. 

Kommunen har vurdert dispensasjonssøknaden og de faktiske forhold på eiendommen nøye opp i mot hverandre. Etter vår oppfatning er det korrekt at tomteforholdene tidvis nødvendiggjør terrassesystem. Dette skyldes imidlertid ikke bare tomteforholdene alene, men også tiltakshavers valg av plassering av øvrige bygninger og blant annet boblebad. Et av uthusene på tomta er plassert ca. 13 meter fra hytteveggen, og boblebadet er plassert ca. 8 meter fra hyttevegg. Kommunen kan ikke se at terrassesystemet på hyttas vestvendte vegg hadde vært nødvendig, dersom man hadde valgt en annen og mer hensiktsmessig plassering av disse bygningene. Det er etter vår oppfatning klart at disse tiltakene kunne vært oppført atskillig nærmere hytta. Bestemmelsene i reguleringsplanen kan ikke praktiseres på en slik måte, at det er tiltakshavers valg av plassering av øvrige bygg og innretninger på eiendommen som skal styre mengden terrasser som skal tillates oppført. En slik praktisering av bestemmelsen vil klart medføre en vesentlig tilsidesettelse av de hensyn planen søker å ivareta. Kommunen mener derimot at tiltakshaver må tilpasse plassering av øvrig bebyggelse og installasjoner på en slik måte, at man ikke er nødt til å bryte planbestemmelsene for å få adkomst til disse. Det er klart at dette er mulig i dette tilfellet, ved at boblebad og uthus hadde vært plassert nærmere hovedhytta.

De fleste terrassene som ligger på eiendommen, har en så nær tilknytning til hytta, at det ikke er naturlig for øvrige hytteeiere å bevege seg i dette området. Tomta og områdene rundt er også bratt og generelt lite tilgjengelig for allmennheten. Således kan det hevdes at hensyn bak planen ikke blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon.

På den annen side viser ovennevnte vurdering, at det ikke er tomteforholdene alene som nødvendiggjør dispensasjon. Med den begrunnelse som foreligger i dispensasjonssøknaden per i dag, vil en dispensasjon kunne ha omfattende betydning for planområdet for øvrig. Begrunnelsen i søknaden skiller seg ikke vesentlig fra forhold andre hytteeiere kan påberope seg, og på denne måten kan en dispensasjon uthule reguleringsplanen som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Det må legges vekt på at det finnes et stort antall hytter innenfor planområdet, og selv om en dispensasjon isolert sett kan fremstå uproblematisk, må kommunen vurdere søknaden opp mot planområdet for øvrig. Det er klart at en dobling av terrassearealet for samtlige hytter i planområdet vil kunne medføre en betydelig ulempe og sette til side de hensyn planen søker å ivareta.

Dersom dispensasjon skulle være aktuelt i den foreliggende sak, måtte det være langt bedre tydeliggjort i søknaden hvorfor den aktuelle tomta i seg selv krever at øvre terrasseareal skal overskrides med det dobbelte av hva planen tillater. Slik søknaden i dag fremstår, foreligger det etter kommunens oppfatning ingen konkrete fordeler som kan vektlegges. Atkomst til bygg og installasjoner som tiltakshaver selv har valgt å plassere langt vekk fra hovedhytta, medfører ikke en fordel som kan tillegges noen vekt i helhetsvurderingen, all den tid slike bygg har alternativ plassering nærmere øvrig bebyggelse. I den grad slike terrasser likevel skulle være nødvendig, ville det samlede terrasseareal kunne begrenses atskillig gjennom å føre opp mindre trapper/broer som ikke er like arealkrevende. Atkomst til uthus og boblebad er på ingen måte betinget av at det finnes terrasse med et areal på ca. 50 m² vest for hytta.

Atkomst til sjøen er for øvrig heller ikke betinget av terrassesystem. Tomta er i dette området på ingen måte så bratt at dette skulle være nødvendig. Terrasser og trapper som ligger ned mot sjøen, har i tillegg en stor privatiserende effekt på strandsonen, og anses svært uheldig sett opp i mot tungtveiende strandsonehensyn. Det kan for disse terrassene/trappene i stor grad vises til kommunens vurderinger knyttet opp mot flytebrygge og grillhytte. Trapper og terrasser i dette området vil i likhet med flytebrygge og grillhytte medføre en vesentlig tilsidesettelse av hensyn bak reguleringsplanen som fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.

Basert på ovennevnte helhetsvurdering, kommer kommunen til at fordelene med dispensasjon ikke kan anses for å være klart større enn ulempene. Dispensasjon vil også kunne medføre at hensyn bak planen blir vesentlig tilsidesatt.

Vilkårene i pbl. § 19-2 er således ikke oppfylt, og dispensasjonssøknaden innvilges ikke.

Utslippstillatelse
I tillegg til ovennevnte søknader, er det søkt om tillatelse til utslipp av gråvann fra hytta. Det legges rør fra hytta som tildekkes og fører vannet ut på 4 meters dybde i sjøen.

Tiltaket er vurdert til å være i samsvar med forurensingsforskriftens kap. 12, og tillatelse til tiltaket kan gis med hjemmel i plan og bygningsloven § 20-1 jfr. forurensingsforskriftens § 12-5.

Øvrige forhold
Kommunen har ikke drøftet hvorvidt det foreligger andre ulovlige forhold på eiendommen, da det i første omgang har vært opp til ansvarlig søker å klargjøre dette. Man er imidlertid kjent med at det er oppført gjerde rundt eiendommen, og det kan for øvrig foreligge andre ulovlige forhold som kommunen ikke har tatt nærmere stilling til i forbindelse med denne søknadsbehandlingen. Det må forventes at kommunen eventuelt vil forfølge andre ulovlige forhold i forbindelse med fremtidig ulovlighetsoppfølging. At det ikke er tatt stilling til dette i denne søknadsbehandlingen, skyldes kun at søknadsbehandlingen baserer seg på de forhold det nå er søkt om. 

Klagefrist
Vedtakene i saken er å anse som enkeltvedtak jfr. forvaltningsloven § 2(1)litra b. Disse kan påklages i henhold til forvaltningsloven § 28, og det er tre ukers klagefrist fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til partene i saken jfr. samme lovs § 29.

Forhåndsvarsel etter plan- og bygningsloven § 32-2
Vi viser til Deres søknad om etterhåndsgodkjenning med tilhørende dispensasjonssøknader. I vedtak fra plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune av 14. november 2012, ble det gitt avslag på samtlige dispensasjonssøknader. Som følge av dette, foreligger det forhold på Deres eiendom som er i strid med plan- og bygningsloven.

På bakgrunn av ovennevnte, og med hjemmel i plan- og bygningsloven § 32-2, jfr. § 32-3, varsles De herved om at kommunen vil følge opp saken med pålegg om retting. Dette innebærer at omsøkte grillhytte, flytebrygge og terrasser vil bli krevd revet og fjernet fra eiendommen. Omsøkte veg vil også bli krevd revet og fjernet, og De vil bli pålagt å tilbakeføre terrenget til natursti. Fristen for å gjennomføre eventuelt rettingspålegg, vil være to måneder etter endelig vedtak fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

For å unngå vedtak om pålegg, må samtlige ovennevnte ulovlige tiltak på eiendommen rives og fjernes fra eiendommen før 7. desember 2012.

Samtidig med pålegg om retting og fjerning av de ulovlige tiltakene, vil det i samsvar med plan- og bygningsloven § 32-5 bli fastsatt tvangsmulkt. Dette gjøres for å sikre at fastsatte rettingspålegg blir gjennomført innen angitte frist. Tvangsmulkten løper fra fristoverskridelse for retting.

Dersom vedtatte pålegg ikke etterkommes innen fastsatte frist, vil kommunen i tillegg vurdere å følge saken opp med forelegg som kan få samme virkning som rettskraftig dom, jfr. pbl. § 32-6.

Vi vil for øvrig opplyse om at brudd på plan- og bygningsloven kan medføre straffansvar jfr. pbl. § 32-9. Kommunen vil vurdere om det er grunnlag for å melde saken til politiet.

I henhold til plan- og bygningsloven § 32-2 skal De gis anledning til å uttale dem innen en frist som ikke skal være mindre enn 3 uker. De gis derfor frist til å uttale Dem til dette forhåndsvarsel innen 7. desember 2012.

Vi anbefaler at eventuell uttalelse til dette forhåndsvarsel innleveres samtidig med eventuell klage på vedtak datert 14. november 2012. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at forhåndsvarsel etter § 32-2 ikke er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser. Forhåndsvarslet kan således ikke påklages.

Eventuelle spørsmål vedrørende forhåndsvarsel og videre gang i saken, rettes til saksbehandler på telefon 74 04 82 79.

    Til toppen av siden





Publisert: 05.05.2011 09:50 Sist endret: 14.11.2012 16:38
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051