Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 14.11.12 - sak 78/12 - Mindre endring av reguleringsbestemmelser for felt B3, Momarka II

Kirstine Karlsaune - klikk for personkort
Saksbehandler: Kirstine Karlsaune
Arkivsaknr: 2012/4332
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 14.11.12 78/12

 

Rådmannens forslag til vedtak:
Lyngstad Arkitekters forslag 26.10.12 til endring av bestemmelsene for felt B3, vedtas som en mindre endring, iht. plan- og bygningslovens §§ 12-12 og 12-14. Det vil si at gjeldende bestemmelser suppleres med § 3.1.2, og det som gjelder felt B3 tas ut i § 3.1, som endres til 3.1.1.

Vedlegg:

  1. Lyngstad Arkitekter AS, 26.10.2012 PDF
  2. Situasjonsplan datert 05.10.2012 PDF - jpg (nettbrett)
  3. Illustrasjon - skisseperspektiv
  4. Illustrasjon - perspektiv av rekke A og B


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:
I mai 2012 søkte Lyngstad Arkitekter AS, på vegne av Fuglesang-Dahl AS, om godkjenning av prosjektplan (med flate tak) for utbygging av boligområde B3 innenfor reguleringsplan/-endring for Momarka II, vedtatt 17.09.2003.

På grunn av utbyggingens omfang (15 boenheter) med annen takform enn det som tillates i reguleringsplanen (flate tak i stedet for saltak), ønsket kommunen en planmessig vurdering/behandling av prosjektplanen før utbygging. Prosjektplanen ble sendt på høring administrativt. I høringen signaliserte kommunen at:

  • Mulighet for flatt tak i reguleringsplanens felt B3 vil, om tiltakshaver ønsker det, kunne sluttbehandles som en mindre endring av reguleringsbestemmelsene.
  • Om prosjektplanen kan gjøres bindende eller veiledende for utbyggingen, gjennom endring/tilføyels i reguleringsbestemmelsene, vil bli vurdert etter høring. I tilfelle bør nødvendige justeringer være utført.


Fylkesmannen har i sin høringsuttalelse påpekt at prosjektplanen ikke kan gis rettslig binding samt at endring av bestemmelser og plankart må skje i samsvar med ny plan- og bygningslov med teknisk forskrift. På bakgrunn av dette er saken etter høring begrenset til en søknad om endring av reguleringsbestemmelsene for felt B3. Vedlegg 2-4 følger saken som illustrasjoner.

Hvis endringen kun skal gjelde for felt B3, foreslår Lyngstad Arkitekter at en tar bort det som gjelder felt B3 i reguleringsbestemmelsenes § 3.1.1 (egentlig § 3.1), og lager et eget avsnitt § 3.1.2 for felt B3. Se vedlagte søknad. Foreslått endring kan oppsummeres slik:

  • Tillatt takform (saltak) foreslås supplert med mulighet for flatt tak.
  • Garasje/parkering: Hensikten med justert tekst er å åpne for fellesløsninger.
  • Krav om godkjent prosjektplan for felt B3 før utbygging, foreslås endret til krav om utomhusplan vedlagt bygge-/rammesøknad.


Utbyggingsområdet
Utbyggingsområdet ligger øst i Momarka, ca. 150 m sør for Momarka barnehage.
Felt B3 er på 6,5 daa, men området som planlegges utbygd er begrenset til eiendommen 314/387, som omfatter ca. 6 daa. Dvs. at en stripe i øst ikke bygges ut.

Planstatus

Klikk for større kart

Reguleringsplan vedtatt 17.09.03,                                  Områdets beliggenhet i Momarka.
med felt B3 i sørøst og barnehagetomta i nord.  

I bestemmelsene til reguleringsplanen (ikke vedlagt) er det krav om godkjent prosjektplan før utbygging. Prosjektplanen skal, innenfor reguleringsplanens rammer, angi samla utnytting, bebyggelsens form, høyde og plassering, tomtedeling, parkering, garasjer, renovasjonsenheter og overordna beplantning.

I plan- og bygningsloven med forskrifter er det ikke angitt behandlingsmåte for prosjektplan.

Ifølge gjeldende reguleringsplan kan boligene i felt B3 oppføres med maksimal gesims- og mønehøyde på hhv. 6 og 9 meter, og saltak. Høydene måles fra gjennomsnittlig planert terreng. Videre kan garasjer ha maks gesims- og mønehøyde på hhv. 3,5 og 6 m, og saltak. Videre skal det være garasjeplass eller opparbeidet parkering for 2 biler pr. boenhet på tomtene. Garasje kan oppføres med maksimal grunnflate på 50 m2.

Situasjonsplan (illustrasjon)
Vedlagte situasjonsplan er noe endret i forhold til prosjektplanen som ble sendt på høring, blant annet på bakgrunn av innspill om kommunale ledninger. Felt C og D har byttet plass, slik at den enetasjes bebyggelsen er illustrert i øst i stedet for i sør. Endelig løsning må vises i utomhusplan i forbindelse med nabovarsel og bygge-/rammesøknad.

Planlagt bebyggelse
Det planlegges konsentrert småhusbebyggelse i tråd med mulighetene i gjeldende plan, men med flatt tak i stedet for saltak. I forslag til endring av bestemmelsene for felt B3 er imidlertid mulighet for saltak med 9 meter mønehøyde også beholdt.

Kommunen har fått opplyst at rekkehustypene er tilnærmet uendret fra prosjektplanen. Totalt 15 rekkehusenheter. De består av type A, B og D som er i to plan med privat carport og sportsbod inntil huset, og romslig veranda over carport/bod. Rekkehustype C (seks enheter) er på ett plan og har livsløpsstandard og felles carport. Vedlagte situasjonsplan og illustrasjoner viser planlagt boligutbygging. Det er tidligere opplyst at bygningene er tenkt utforma som ”funkis”-inspirerte murhus.

Grad av utnytting
I prosjektplanen var grad av utnytting opplyst å være iht. gjeldende reguleringsplan. I saksutredningen var dette opplyst å være BYA=30 %, men det riktige er BYA=40 %. Aktuell eiendom er på 6045 m2. Det vil si at maks bebygd areal kan utgjøre 2418 m2, evt. noe mindre om tomt til pumpestasjon skilles ut først. Kommunen anslo at bebygd areal i prosjektplanen var på ca. 1200 m2. Dette var ekskl. biloppstillingsplasser på bakken. Planen er fra 2003 og forskriften om at nødvendig parkeringsareal teller som bebygd areal kom i 2007, og det er forskriften som gjaldt da planen ble vedtatt som skal legges til grunn for tolkning av planen. Plankart med utnyttingsgrad endres ikke. Vi har fått opplyst at situasjonsplanen gir nesten 1700 m2 BYA etter dagens regler, og da utgjør bakkeparkeringen ca. 400 m2. Beskrivelse av planendringen i 2003 antydet ca. 20 boenheter i felt B3. Det planlegges nå 15 boenheter.

Biladkomst og gang-/sykkelveg
Kjøreadkomst til området blir fra nord, som forutsatt i reguleringsplanen. Interne veger må gå fram av utomhusplan vedlagt bygge-/rammesøknad. Det er også foreslått en fradelingslinje for tomt til kommunens pumpestasjon, men det tas ikke stilling til dette i denne saken. Kommunalteknikk har for øvrig hatt delte meninger om evt. fradeling.

Det er gang- og sykkelveg langs Halssteinvegen og fortau langs første del av Lyngvegen (langs Momarka barnehage og bort til gang- og sykkelvegen videre østover).

Parkering
Av hensyn til viste felles parkeringsløsninger for felt C er bestemmelsene om garasje/parkering foreslått justert, men uten at minimum parkeringsdekning pr. boenhet endres, se vedlegg. Ved høring av prosjektplanen var det bl.a. vist carporter i rekke.

Vedlagte situasjonsplan viser at for felt A, B og D løses parkeringsbehovet innenfor hver enkelt tomt, og adkomstvegen må benyttes for å snu. For felt C er det vist carportrekke med plass til 6 biler og parkeringsplass for 6 biler ved innkjøringen til området.

Lek og uteopphold
Ifølge generelle bestemmelser i kommuneplanens arealdel skal det i boligområdene avsettes minimum 50 m2 felles eller offentlig uteareal pr. boligenhet. For boligområder med 5 eller flere enheter skal det innenfor en avstand på 100 m fra boligbebyggelsen, sikres småbarnslekeplass på min. 150 m2. For boligområder med 25 eller flere enheter skal det sikres kvartalslekeplass på min. 1,5 daa innenfor en avstand på 250 m fra bebyggelsen. Overnevnte generelle bestemmelser kan anses å erstatte kommunens vedtekter til PBL 1985 § 69 nr. 3, som krever min. 100 m2 småbarnslekeplass.

Kravet om småbarnslekeplass kan imøtekommes gjennom det sentrale uteoppholdsarealet i felt B3 (Dette var på ca. 0,4 daa i prosjektplan). Hvis en fordeler ca. 400 m2 på 15 boenheter gir dette mer enn 26,7 m2 felles uteoppholdsareal pr. boenhet.

Kravet om kvartalslekeplass kan evt. oppfylles gjennom det 2,7 daa store grøntarealet vest i planområdet (like vest for felt B3), men dette er bratt. Dette skal være felles for alle boligene innenfor reguleringsplanen. Reguleringsplanen viser ytterligere 10 tomter, så dette området blir felles for minst 25 boliger. Et forslag om endring av planens felt B1, fra 6 til 15 tomter er på høring, så området kan bli felles for 34 boliger om kommunen vedtar denne planendringen. Hvis en fordeler det 2,7 daa store lekearealet på 34 boenheter gir dette ca. 80 m2 lek/grønt pr. boenhet.

Universell utforming og tilgjengelige boenheter
Det er svært positivt at området planlegges med minst 6 tilgjengelige boenheter. Dvs. med alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, soverom, bad, toalett) på inngangsplan.
Dette bør hensyntas ved utforming av gangforbindelser og uteoppholdsarealer.

Vann- og avløp
Eksisterende avløpspumpestasjon med kjøreadkomst ligger innenfor området.
Situasjonsplanen viser kjøreveg bort til avløpspumpestasjonen.

I reguleringsplanen er det reservert et 10 m bredt ubebyggbart areal langs kommunal vannledning. Situasjonsplanen tar hensyn til dette.

Renovasjon
Renovasjon er tenkt løst med nedgravde avfallsbeholdere plassert ved innkjørselen til feltet. Arealbehovet for tre slike beholdere er på ca. 2 x 6 meter.

Annet
Området ble regulert til boligformål i 2003, og annen takform enn forutsatt anses ikke å utløse krav om risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen gjør likevel oppmerksom på at løsmassene i området ifølge NGUs kvartærgeologiske kart består av hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet.
Kommunen har ikke registrert biologisk mangfold av spesiell verdi i området.
Kommunen kjenner ikke til automatisk freda kulturminner i området. I saksutredningen i 2003 går det fram at når det gjelder kulturminner så har fylkeskommunen foretatt befaring og muntlig medelt saksbehandler at saken er klarert fra deres side.

Høring
Kommunalteknikk, Levanger kommune v/fagleder vann og avløp har uttalt:
Vannledningen VL 300 SJG må påvises/peiles. Da den ser ut til å bli lagt i veiareal må utbygger isolere denne i grunne partier. Nærmeste hus til pumpestasjon ser ikke ut til å ligge 5 meter fra pumpeledningen. Hva med de interne ledningene i feltet? 

Kommentar:
I vedlagte situasjonsplan ser det ut til at eksisterende ledninger i større grad er hensyntatt. Uttalelsen forutsettes hensyntatt av tiltakshaver ved bygge-/rammesøknad.

Innherred samkommune sendte forslag til prosjektplan på høring med brev av 27.06.12.
Frist for uttalelse var satt til 3. august 2012.

 Følgende høringsuttalelser er mottatt:

  1. NTE Nett AS, 03.07.12 PDF
  2. NVE, 09.07.12 PDF
  3. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 09.07.12 PDF
  4. Innherred renovasjon, 17.07.12 PDF
  5. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 01.08.12 PDF


I det følgende er uttalelsene oppsummert og evt. kommentert:

1  NTE Nett AS, 03.07.12
Ingen kommentarer til planen. Eksisterende nettstasjon og kabelanlegg er vist i vedlagte kart (ikke vedlagt saken). Utbygger må ta kontakt med NTE Nett AS så raskt som mulig etter at bebyggelsesplan er bestemt, slik at nødvendig strømforsyningsanlegg kan planlegges og fremdrift koordineres.

Kommentar:
Reguleringsplanens krav om prosjektplan (ikke bebyggelsesplan) er foreslått endret til krav om utomhusplan i forbindelse med bygge-/rammesøknad.
Uttalelsen forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.

2  NVE, 09.07.12
NVE har selvsagt ingen synspunkter på valg av takvinkel/taktype i feltet. Siden opprinnelig plan ble egengodkjent er imidlertid vårt myndighetsfelt (som kommunen er godt kjent med) utvidet til også å omfatte det statlige skredansvaret. Som kommunen selv skriver i sitt høringsbrev, ligger området nedenfor Øvre marin grense (MG) og området består av havavsetninger. Det kan ikke helt utelukkes at det innenfor slike områder kan forefinnes lommer med kvikkeire som ikke er kartlagt. Det forefinnes da
også en kjent kvikleiresone (”Kjølås”) med middels faregrad ca. 900 meter sørøst for planområdet.

Vi er enige med kommunen at det for denne type mindre endringer uten arealkonsekvenser i en forholdsvis ny, egengodkjent plan, kan synes unødvendig å utarbeide en ROS-analyse. Imidlertid må tiltaket kunne oppfylle kravene i Byggteknisk forskrifts kap. 7-3 om sikker byggegrunn mot skred. En enkel geoteknisk vurdering vil kunne avklare grunnforholdene og derved bidra til å oppfylle kravene i TEK10.

Kommentar:
Kommunen anmoder om at tiltakshaver følger opp anmodningen fra NVE, og legger ved geoteknisk rapport ved bygge-/rammesøknad. Kravene i TEK 10 må uansett oppfylles.

3 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 09.07.12
… Prosjektplanen avviker fra reguleringsplanen med hensyn til takform, da det foreslås flatt tak i stedet for saltak.

Momarka er utbygd med god variasjon i boligutforming, imidlertid er saltak den klart dominerende takform i området. Vi er usikker på hvordan det nye området vil passe inn i forhold til nabobebyggelsen, da planmaterialet mangler illustrasjoner som viser det nye prosjektet sammen med eksisterende bebyggelse. Vi anbefaler at alternativ med annen takform; saltak/pulttak vurderes. Ved å tillate flatt tak her må en og tenke konsekvenser for resterende områder som del av B3 samt B1.

Tilsendt plankart er mangelfullt, idet høydekoter, utbygde veger og bebyggelse omkring mangler. Likeså mangler kartgrunnlag med rutenett og koordinater, samt at nordpil og tegnforklaring mangler. Da prosjektplanen skal vise en detaljering av reguleringsplanen, er det viktig å kunne tolke prosjektplanen og se den i forhold til omgivelsene.

Det er uklart om de nye bestemmelsene skal være et supplement til eller erstatte gjeldende bestemmelser. Dette må klargjøres. I pkt 1 må betegnelsen nå være boligbebyggelse, ikke boligformål. I pkt 2 må betegnelsen BYA eller BRA benyttes om utnyttingsgrad. Under pkt 5, Parkering må krav til antall parkeringsplasser presiseres. I pkt. 7 er det gitt bestemmelser om trær vist på plankartet. Vi kan ikke se at trær er markert på plankartet. Det er positivt at det planlegges minst 6 tilgjengelige boenheter. Vi anbefaler at det tas inn i bestemmelsene.

Kulturminner:
Vi viser til vårt brev av 03.10.2003 og til befaring gjennomført 13.08.2003. Det ble da ikke påvist automatisk freda kulturminner i konflikt med Kulturminnelovens § 3 i planområdet. Revisjon av plan er innenfor samme område. Vi har derfor ingen innvendinger til planen.

Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet.

Kommentar:
Felt B3 ligger i utkanten av planlagt boligfelt, og vesentlig lavere i terrenget enn eksisterende bebyggelse i vest, ovenfor planområdet og Høgbergstien.

Det er naturlig å se bebyggelsen i sammenheng med reguleringsplanens felt B1 og B2. Som nevnt i høringen har kommunen mottatt et privat forslag om endring av reguleringsplanens felt B1. Dette er utarbeidet av RG-prosjekt as på vegne av Innherred Boligbyggelag, og er lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 06.11.12. I felt B1 er det foreslått 15 boliger med flatt tak eller pulttak med fall som følger terrenget.
Felt B2 (4 tomter) har bebyggelse med saltak, men møneretningen varierer.

Felt B3 er lokalisert slik at vi mener det kan tåle en enhetlig bebyggelse med annen takform enn omliggende bebyggelse.

«Plankart» sendt på høring var ikke lett å lese, og lesbarheten er bedre i vedlagte situasjonsplan/illustrasjon. Krav om godkjent prosjektplan før utbygging, foreslås endret til krav om utomhusplan i forbindelse med bygge-/rammesøknad.

«Planbestemmelser» vedlagt høring, betraktet kommunen som en beskrivelse av prosjektet. Etter høring er det mottatt et konkret forslag til endring av bestemmelsene.

Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.

4 Innherred renovasjon, 17.07.12
Det må tas hensyn til adkomst for renovasjonsbil for tømming av nedgravd avfallssystem. Bilens lengde er 11,7 m. Bør plasseres slik at bilen ikke trenger å rygge i feltet. Ved eventuell snuplass må det være beregnet for renovasjonsbilens lengde.

Kommentar:
Uttalelsen forutsettes fulgt opp av tiltakshaver, i endelig utomhusplan som vedlegges bygge-/rammesøknad. Løsning med rygging bør unngås.

5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 01.08.12
Fra Landbruksavdelingen:
Den foreslåtte løsningen ligger innenfor rammene gitt i reguleringsplanen for området, men med en lavere utnytting enn hva planen åpner for. Landbruksavdelingen ber kommunen og tiltakshaver vurdere i større grad å utnytte den utnyttingsgrad som reguleringsplanen åpner for.

Fra Miljøvernavdelingen:
Det aktuelle planområdet er avsatt til boligbebyggelse, område B3, i overordna reguleringsplan, og er en utvidelse av eksisterende boligfelt. Ut fra miljøvernsynspunkt er det viktig at det avsettes tilstrekkelig areal til lek og opphold for barn og unge.

Fra Kommunalavdelingen:
Vi har ingen merknader til at bestemmelsene til reguleringsplanen for Momarka II endres slik at de hjemler flatt tak.

Det framgår av kommunens oversendelsesbrev at det etter høring vil bli tatt stilling til om prosjektplanen skal gjøres bindende eller veiledende for utbyggingen gjennom endring/tilføyelse i reguleringsbestemmelsene.
Vi gjør i den sammenhengen oppmerksom på at endringer av bestemmelser og plankart må skje i samsvar med ny plan- og bygningslov. Grad av utnytting må fastsettes i samsvar med reglene i teknisk forskrifts kap. 5 osv.

Dersom kommunen velger å ikke endre reguleringsplanen, men vedtar prosjektplanen, må en være veldig tydelig på at denne da verken hjemler ja eller nei på en senere byggesøknad. Det som i oversendelsen hit er angitt som planbestemmelser bør f.eks. da for klarhetens skyld gis en annen betegnelse.

Kommentar:
Utnyttingsgrad: Grad av utnytting (BYA = 40 %) er angitt på plankartet, og dette endres ikke. Størrelse på garasjer er i forslag til § 3.1.2 gitt som kvadratmeter bebygd areal BYA, i tråd med dagens skrivemåte for grad av utnytting. Antall boenheter (15) er som ved høring av prosjektplan, men reguleringsplanen fastsetter ikke antall enheter. Da eventuell prosjektplan ikke kan gis rettslig virkning, er krav om godkjent prosjektplan foreslått endret til krav om utomhusplan ved bygge-/rammesøknad. Vedlagte situasjonsplan er følgelig en illustrasjon i denne saken.

Uteoppholdsareal: Areal vist som felles leik/uteoppholdsareal i vedlagte situasjonsplan anses tilstrekkelig, da det også er et fellesområde vest for bebyggelsen. Vist løsning bør videreføres i utomhusplan vedlagt bygge-/rammesøknad. Fellesarealet vest for felt B3 er bratt, og vanskeligere å tilrettelegge med tanke på universell utforming.

«Planbestemmelser» vedlagt høring er erstattet av en ny mer konkret søknad om endring av bestemmelsene. Det er kun søkt om endring av bestemmelsene, ikke plankartet.

Utdrag fra veileder:
«I enkelte tilfeller kan det være planer som er vedtatt etter PBL 85 som det skal gjøres mindre endringer i. Hvis det bare er bestemmelsene til en gammel plan som endres, vil hjemmelen for de nye bestemmelsene være § 12-7 i ny lov. Det er likevel ikke noe i veien for at disse bestemmelsene relateres til de gjeldende arealformålene i planen».

Kommunen anser det som tilstrekkelig at ny § 3.1.2 er iht. nye regler.

Vurdering:
Endring av takform (mulighet for flatt tak i stedet for saltak) har vært på høring.
Kommunen antydet at dette kunne behandles som en mindre endring. Med mindre endring menes endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser.

I lovkommentarer til PBL 2008 er det sagt at: «Dersom det foreligger innvendinger til endringene fra de berørte myndigheter eller private, vil ikke endringene kunne anses som «mindre». Da vil saken måtte behandles som vanlig reguleringsendring. I spørsmål og svar er det angitt at saken ikke kan behandles som mindre endring dersom det foreligger innvending fra sektormyndighet (innsigelsesmyndighet etter pbl. § 5-4)».

Fylkeskommunen er usikker på hvordan det nye området vil passe inn i forhold til nabobebyggelsen, og anbefaler at alternativ med annen takform; saltak/pulttak vurderes. Uttalelsen er ikke gitt som en innsigelse eller direkte fraråding. Kommunen antar følgelig at saken kan behandles som en mindre endring.

Etter høring er det foreslått flatt tak eller saltak, men området planlegges utbygd med flate tak. Tillatte byggehøyder (gesims og møne) er tilpasset saltaksløsning. Bebyggelse med flate tak må ha byggehøyde innenfor gitt gesimshøyde. Hvis en skulle tillate bebyggelse i to etasjer med pulttak, kunne gitt gesimshøyde vise seg noe knapp. Utbygger har imidlertid ikke noe ønske om pulttak, og kommunen forholder seg til dette.
Se også vår kommentar til fylkeskommunens høringsuttalelse.

Mulighet for to eller flere takformer kan være utfordrende, uten supplerende harmonibestemmelser. Gjeldende «flateregulering» hjemler også frittliggende småhus, og kommunen har ingen garanti for at utbyggingen blir iht. vedlagte situasjonsplan. Rådmannen antar likevel at tiltakshaver gjennom en samlet utbygging vil løse overnevnte utfordringer på en god måte.

Uten høring er det ikke aktuelt å endre bestemmelsene for felt B1 og B2. Det pågår eget planarbeid for felt B1 og felt B2 er allerede utbygd.

Øvrige justeringer av bestemmelsene anses også som mindre endringer.

Rådmannen tilrår at vedlagte forslag til ny § 3.1.2, vedtas som en mindre endring. 

Klikk for større modell

Klikk for større modell

    Til toppen av siden





Publisert: 05.05.2011 09:50 Sist endret: 14.11.2012 16:37
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051