Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 14.11.12 - sak 77/12 - Detaljregulering Alstadhaug kirkegård

Kirstine Karlsaune - klikk for personkort
Saksbehandler: Kirstine Karlsaune
Arkivsaknr: 2011/5216 - /L12
Saksordfører: Lars Petter Holan, AP

vedtak

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 15.02.12 13/12
Plan- og utviklingskomiteen 14.03.12 20/12
Plan- og utviklingskomiteen 14.11.12 77/12
Kommunestyret

 

Rådmannens forslag til innstilling:
Detaljregulering for Alstadhaug kirkegård, datert 16.12.2011, sist revidert 03.09.12, med bestemmelser sist rev. 01.11.12, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12.

Vedlegg:

  1. Løvetanna Landskap AS, 03.09.2012 PDF
  2. Planbeskrivelse rev. til sluttbehandling PDF
  3. Plankart rev. 03.09.2012 PDF - jpg (nettbrett)
  4. Reguleringsbestemmelser sist rev. 01.11.2012 PDF
  5. Illustrasjonsplan rev. 03.09.12 PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:
Bakgrunn
Planforslaget er innsendt av Løvetanna Landskap as på vegne av tiltakshaver SiKirken (Sør-Innherad prosti). Hensikten med planen er å regulere Alstadhaug kirkegård med eksisterende områder og ny kirkegårdsutvidelse, og alle elementer innenfor disse. Det er behov for en kirkegårdsutvidelse med flere gravplasser innen 2015, for å opprettholde Alstadhaug kirkegård sin status som et gravsted for menigheten, slik det har vært fra middelaldersk tid og fram til i dag. Området skal tilrettelegges for å tilfredsstille krav til moderne kirkegårdsdrift. Dette gjelder opparbeidelse av prosesjonsveg, toalettanlegg, gravfelt for andre religioner, felles minnelund og driftsområder. Området er av stor kulturhistorisk verdi, og bevaring av flere automatisk freda kulturminner er en vesentlig del av planen. Se vedlagte planbeskrivelse for utfyllende informasjon om bakgrunnen for planforslaget.

Vedlagte planforslag er revidert på bakgrunn av to høringsrunder.
Endringer etter offentlig ettersyn er oppsummert i vedlagte brev og i saken.
Endringer etter begrenset høring gjelder kun bestemmelsenes §§ 2.1, 2.2 og 2.8.

I tidligere forslag har parkeringsplass, fylkesveg og gang- og sykkelveg vært inkludert i samme plan som kirkegårdsutvidelsen. Dette har vist seg krevende, fordi en må ta stilling til fylkesvegens videre føringer både i retning Korsbakken og Gjemble, samt en eventuell forlengelse av gang- og sykkelvegen. Da gravleggingssituasjonen er relativt akutt, og for å unngå at kirkegårdsutvidelsen blir satt på vent til de trafikale forhold er avklart, har en derfor valgt å dele planarbeidet i to. Planforslaget omfatter kun kirkegården. Utbedring av parkeringssituasjonen m.m. vurderes i senere planprosess.

Planen omfatter eiendommene 19/1 og 56 (eksisterende kirkegård) og del av 19/94 (dyrka mark tilhørende Olav Arne Gilstad).

Forholdet til overordna plan og KU-forskriften
Foreslått kirkegårdsutvidelse er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel vedtatt 13.04.11, hvor arealet er avsatt til LNFR. I arealdelen er alle arealer omkring eksisterende kirkegård avsatt til LNFR. Det er formålstjenlig å utvide kirkegården mot vest, da dette arealet ligger i direkte tilknytning til øvrig kirkegårdsareal, og har egnete fallforhold. Kirkegårdsutvidelsen innebærer også omdisponering av landbruksareal (dyrka mark), men utvidelsen er avklart mht. automatisk freda kulturminner i grunnen. Kirkegården omfattes av regional verneplan for kulturmiljø og er registrert som viktig for biologisk mangfold. Vi finner likevel at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning, da utvidelsen ikke får vesentlige virkninger for miljø og samfunn.

Planområdet
Alstadhaug kirke og kirkegård ligger på toppen av høydedraget mellom Eidsbotn og Alstadhaugbukta (del av Alnesfjæra), og ca. 5 km sørvest for Levanger sentrum. Planområdet avgrenses mot Fylkesveg 119 mot øst, privat avkjørsel mot nord og mot landbruksareal i sør og vest. Størsteparten av området benyttes også i dag til kirke og kirkegård. Planområdet er nå på 33,5 daa, derav utgjør kirkegårdsutvidelsen 8,6 daa og grønnstruktur i sørvest 1,4 daa. (Ved første gangs behandling var kirkegårdsutvidelsen på 9,2 daa).

Området er av stor kulturhistorisk betydning. Kirkebygget, middelalderkirkegården, Olves-/Alfhaugen og gravfeltene nord for denne er alle automatisk freda kulturminner. I tidligere kommunedelplan for Skogn fra 2002 er Alstadhaug beskrevet som et verdifullt kulturlandskap og kulturmiljø. Området er også èn av de 4 som er medtatt i Verneplan for kulturmiljø utarbeidet av Fylkesmannen/Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.

Eksisterende kirkegård ligger på laveste punkt på kote 52, og høgste punkt på kote 62. Over dette rager Olves-/Alfhaugen, som ligger fra kote 60-66, og er en av fylkets største gravhauger med en diameter på ca. 54 m. Terrengformasjonen, kirkebygget, gravhaugene, kirkemuren, de mange gravminnene og de gamle asketrærne utgjør sammenlagt et sted med veldig spesiell karakter, med stor verdi for omgivelsene både i kraft av den funksjon, den historie og de estetiske, religiøse og kulturelle elementer det innehar.

Omkring kirkegården ligger det et åpent jordbrukslandskap hvor det for tida dyrkes korn både i retning sør, øst og vest. I retning nord er det etablert et mindre skogsplantefelt.

Planstatus
Planområdet omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.04.2011. I denne planen er eksisterende kirkegård avsatt som nåværende offentlig eller privat tjenesteyting. Foreslått kirkegårdsutvidelse er i arealdelen avsatt som LNFR (landbruk-, natur- og friluftsformål) samt reindrift.
Alstadhaug omfattes av verneplan for kulturmiljø (fylkesmannen/fylkeskommunen).

Planforslaget
Generelt
Planområdet foreslås regulert til kirke, annen tjenesteyting (museum), grav- og urnelund, nødvendig bygg og anlegg for grav og urnelund (toalett, driftsbygning) og grønnstruktur, med delvis overlappende henssynssoner for båndlegging etter lov om kulturminner. Dette gjelder gravhauger, middelalderkirkegård, kirke og museum.

Planen skal sikre bevaring av de kulturhistoriske elementene i området og ivareta behovet for utvidelse og modernisering av kirkegården. Størsteparten av området vil derfor forbli uendra og benyttes på samme måte som i dag.

Bebyggelsen
Det foreslås mulighet for nye bygg i felt GU4 og GU5.

Driftsområde (GU4) er foreslått (flytta) lengst mot nord i kirkegården, av estetiske og praktiske grunner. Formålet er på ca. 0,7 daa. Utnyttingsgrad på 35 %-BYA gir mulighet for nytt driftsbygg med grunnflate ca. 245 m2. Dette gir fleksibilitet til å inkludere noen flere funksjoner i driftsbygget enn det eksisterende bygning på ca 70 m2 har. Det foreslås maks mønehøyde 6,0 m.

Toalett/sanitæranlegg (GU5) er foreslått nedenfor/nordvest for kirka og middel-alderkirkegården. (Kirka har i dag ikke eget toalett, og benytter leide toalettfasiliteter i Herredsstua). Formålet er på ca. 50 m2. En utnyttingsgrad på 60 %-BYA gir mulighet for et bygg på ca. 30 m2. Det foreslås maks mønehøyde 3,5 m fra inngangsnivå. Kirkevergens ønske har vært å plassere det i nærheten av kirkebygget, og foreslått løsning er det nærmeste som kan tillates og anbefales, ut fra hensyn til kulturminner og estetikk. Plasseringa er avklart med Riksantikvaren. Det nye toalettbygget vil få en god og lesbar forbindelse med kirka med den nye prosesjonsvegen.

Ammestua/museum (K2) og området omkring denne beholdes uendra. Ammestua er et SEFRAK-registrert bygg som ble vedtaksfreda i 1923.
Kirkebygningen og middelalderkirkegården bevares og eksisterende bruk videreføres.

Kirkegårdsutvidelsen
Foreslått utvidelse av kirkegården på ca. 8,6 daa ligger vest for og nedenfor eksisterende kirkegårdsmur. Plassering og utstrekning er gjort i dialog med berørte parter, men siste innspill fra grunneier kan tyde på utfordringer ved gjennomføring av planen. Området skrår svakt mot vest, med fallforhold som er godt egna til kirkegård. Kirkegården er avgrensa med en form som i stor grad følger kotene i nedre del, slik at den skal ligge så tilpasset terrenget som mulig. Det er utsikt til kulturlandskapet og fjorden.

Se vedlagte planbeskrivelse med vedlegg, for landskapsforming og detaljer.
I vedlagte illustrasjonsplan er det avsatt områder til et muslimsk gravsted, en felles minnelund, driftsområde og trasè for prosesjonsvegen.

Kirkegårdens deler er fra flere tidsepoker: Middelalderkirkegården, gravhaugene, en utvidelse fra 1928 og den nordligste delen fra 1980. Alle disse har forskjellig utforming når det gjelder gravrekkenes lengde, trærnes plassering og artsvalg, gravminnenes utforming og avgrensing av kirkegården. Når det gjelder formgiving av den nye delen, er det lagt vekt på å gi den ei formgiving som underordner seg de eldste delene av kirkegården, som ivaretar utsikten og som gjentar materialbruk fra de eldre delene.

Stedets karakter og estetikk vil i liten grad endres av tiltaket. Hele kirkegårds-utvidelsesarealet ligger vesentlig lavere i terrenget enn eksisterende kirke og kirkegård, og vil derfor underordne seg kirkebygget, middelalderkirkegården og Olves-/Alfhaugen. Utvidelsen vil være mest synlig når en kommer på E6 sørfra og kjører nordover. Sett vestfra vil utvidelsen ikke medføre endringer i horisonten. I fjernvirkning vil derfor utvidelsa være synlig på den måten at arealet med kornåker blir mindre, og at kirkegården får en endra ytre form. Markeringa av kirkegårdens nye form vil være i form av en mur som følger terrenget, og dette vil på lang avstand være ei forsiktig visuell markering av kirkegården. For at de eldre delene av middelalderkirkegården skal få framtre tydelig med sin form, er det ikke planlagt treplanting langs muren på den nye delen av kirkegården.

Landbruksmessige vurderinger
Foreslått kirkegårdsutvidelse på 8,6 daa benyttes i dag til korndyrking. Arealet ligger i et område med stor landbruksverdi, men de samfunnsmessige interesser knytta til videre gravlegging i området anses å veie noe tyngre enn jordvernet. Som følge av at planforslaget ble revidert noe for å oppnå bedre arrondering av dyrka mark, er det også foreslått et område med grønnstruktur i vest på 1,4 daa. Ca. halvparten av dette er i dag dyrka mark.

Fylkesmannens landbruksavdeling og Riksantikvaren har akseptert vist løsning. Grunneier har ikke kommentarer til ytre grenser i vedlagte plankart, men presiserer likevel at han ikke aksepterer tiltakshavers behov for erverv av areal og rettigheter.

Rekreasjonsverdi
Eksisterende kirkegård har rekreasjonsverdi med den funksjon den har i dag. Området benyttes av alle aldersgrupper, men ikke spesielt av barn og unge.

Trafikk
Planen omfatter altså ikke trafikkområder. Dagens kjøre- og parkeringsområder beholdes uendra. Kirkegårdsutvidelsen skal sikre framtidig drift av kirkegården, og det er lite sannsynlig at utvidelsen vil medføre hyppigere arrangement eller større deltakelse ved arrangementene enn i dag. Utvidelsen vil derfor ikke endre eksisterende trafikkforhold.

Kirka har adkomst via fylkesveg 119, som følger kirkegårdsmuren i øst. Parkering for kirka ligger på motsatt side av fylkesvegen, og det er etablert et opphøyd gangfelt fra parkering til kirkegårdsport. Vegen fører fra Korsbakken til Gjemble, og har derfor en større trafikkbelastning enn det kirke og kirkegård medfører. Årsdøgnstrafikken (ÅDT) er på 1600 kjt/døgn.

Universell utforming
Alstadhaug kirke og kirkegård er tidligere tilrettelagt med en universelt utforma inngang på nordside av kirka. Denne beholdes i framtidig situasjon. Krav til fall på stier innenfor eksisterende kirkegård vil være vanskelig å oppfylle i henhold til universell utforming, da man i svært liten grad kan endre terrenget inntil gravrekkene og innenfor middelalderkirkegårdens avgrensing. Den universelle utforminga vil ivaretas med faste dekker, ledelinjer, handlister og med så gode fallforhold som de eksisterende forhold tillater.

Risiko- og sårbarhetsanalyse
Forhold omkring støy, grunnforhold, forurensing og rasfare er aktuelle for denne planen.

Støy
På støysonekart er deler av eksisterende kirkegård avmerka som gul støysone. I henhold til retningslinjer er dette en vurderingssone, hvor avbøtende tiltak bør vurderes. I dette tilfellet ville et avbøtende tiltak være støyskjerming, men ut fra estetiske og historiske grunner anses ikke dette som aktuelt innenfor det regulerte området, sjøl om kirkegård er en type bruk som optimalt burde være uten støy. Forholdene blir ikke endra som en følge av dette planarbeidet, slik at støynivået er kjent, og det anses ikke så problematisk at man ønsker å sette inn skjermingstiltak på bekostning av andre kvaliteter. Hele utvidelsesområdet er utenfor området med støyforhold som er ansett som problematiske, slik at det på den nye delen vil bli bedre støyforhold enn på de eldre delene.

Grunnforhold og evt. rasfare
Planområdet berøres ikke av kjente fareområder med kvikkleire. Det er ikke kjent at det har vært situasjoner med ras i området, og det planlagte tiltaket medfører ikke terrengendringer eller tiltak i grunnen som skulle medføre fare for ras. På kvartærgeologiske kart, er arealet registrert som en randmorene, med middels tykt dekke og med infiltrasjonsverdi middels egnet. I forbindelse med den planlagte utvidelsen er det foretatt prøvegraving på 10 punkt for å kontrollere jorddybde, jordtype og grunnvann. Rapport fra grunnundersøkelsen viser at det er god nok gravedybde til kistegraver (ikke fjell), grunnvannstanden må senkes (drenering) og at jordtypen ikke er selvdrenerende. Som antatt, er det ikke kvikkleire i området.

Overnevnte tilsier at området er egnet til kirkegård, i forhold til jorddybde og jordtype, og at området må dreneres for å senke grunnvannsstand, slik som det er gjort på de eksisterende deler av kirkegården. En har lang erfaring med at området benyttes til grav- og urnelund, og det er lite sannsynlig at det vil oppstå problematiske hendelser som en følge av utvidelsen. Planen medfører ikke ras- eller flomfare på grunn av at kirkegårdsutvidelsen vil bevare eksisterende terrengforhold slik de er i dag.
Forurensning
Det er ikke registrert forurensing i grunnen innenfor kirkegårdsarealet. Det er ikke sannsynlig at fortsatt bruk av området til grav- og urnelund vil medføre forurensing av grunnen. Utvidelsesområdet er fram til nå benytta til dyrka mark eller beite, og det er ikke kjent at det er tilført masser eller stoffer utenfra som gjør at massene er forurensa slik at det vil være problematisk i forhold til en kirkegårdsutvidelse. Det er ikke gjort egne undersøkelser for å kartlegge om det er forurensing i grunnen i forbindelse med dette prosjektet.

Kulturminner (hensynssoner i planen, for båndlegging etter lov om kulturminner)
Middelalderkirkegårdens avgrensing (hensynssone H730_1) er lagt inn på plankartet jf. NIKUs kartlegging. Fylkeskommunen har undersøkt planområdet mht. kulturminner i grunnen. Det ble gravd 7 sjakter og avdekket 2 kokegroper. Funnene ble utgravd og dokumentert. Det ble ikke gjort funn som medfører krav om ytterligere arkeologiske undersøkelser. Fra tidligere registreringer er det kjent at det er flere gravhauger innenfor eksisterende kirkegård. Disse ligger i hensynssone H730_2. Her ligger også Ammestua.

Bevaring av kulturmiljø og kulturminner er tillagt stor vekt, siden Alstadhaug er et så historisk viktig sted. Store deler av kirkegården er derfor regulert som hensynssoner, ut fra antikvariske bevaringshensyn. Dette gjelder middelalderkirkegården, kirkebygget, Ammestua, og de delene som omfatter gravhaugene. For øvrig er kirkested og gravhaug automatisk freda, mens masstu/ammestua er vedtaksfreda.

Biologisk mangfold – forholdet til naturmangfoldoven
I kommunens kartlegging av biologisk mangfold, er området registrert med naturtypen “Parklandskap”. Det er registrert en koloni av kaie i kirketårnet. I tillegg er det registrert planteslagene ask, lind, asal, bjørk og poppel. Det er funnet askeragg, som det eneste funnet i Trøndelag. Sett i forhold til naturmangfoldloven omfatter registreringene ikke prioriterte naturtyper (fastsatt 13.05.11) eller prioriterte arter (fastsatt 20.05.11).

På de eldste delene av kirkegården er det mange eldre trær av typen ask. De antas å være omkring 200 år. Trærne har stor verdi for kirkegården fordi de både er historiske og estetiske elementer i uterommet. Trærne fungerer som kirkegårdens “vegg og tak”, og gjør den til et markert rom, med høytidelig preg. Omkring Olves-/Alfhaugen og på de nyere delene av kirkegården er det yngre vegetasjon av typen bjørk, rogn, lind og platanlønn. Alle er tidstypiske valg for den tida de ble planta.
Det er ikke registrert verneverdige naturområder innenfor plangrensa.

Vann-, avløp-, energiløsninger
Kirka er tilknytta offentlig vannledning, fra punkt på motsatt side av fylkesvegen. Kirka har ikke eget toalett og anlegget er derfor ikke tilknytta offentlig avløpssystem.
Avløpsløsning for nytt toalettbygg kan løses på flere måter, enten ved septik eller andre lukkede system inne i utvidelsesområdet. Eksisterende kirkegård er drenert, og overflatevannet føres til infiltreringsgrøfter. Det samme vil gjennomføres for den nye delen. Det er opplyst at en privat vannledning går nord for kirkegården, langs den private gårdsvegen. Denne ble lagt om som en følge av kirkegårdsutvidelsen i 1980.

Økonomiske konsekvenser
Kirkegårdsutvidelsen er et offentlig tiltak, og vil gi økonomiske konsekvenser for kommunen i forhold til innløsing av eiendom, opparbeidelse og driftsutgifter.
Planprosess
Medvirkning
Det ble avholdt et møte med Riksantikvar, tiltakshaver og prosjekterende tilstede 23.02.11, hvor skisseprosjektets plangrenser, størrelse på utvidelsesområdet, terrengbearbeiding og vegetasjonsetablering ble diskutert. I etterkant av dette møtet ble planen revidert og den ble sendt til forhåndsuttalelse hos Riksantikvaren, som så ga innspill om at det var grunnlag for å gå videre med planarbeidet 15.03.11.

Forhåndskonferanse for plansaken ble avholdt 31.05.11, og et arbeidsmøte med tiltakshaver, Innherred samkommune med representanter fra plan- og landbruksavdeling, samt representant fra Statens vegvesen samme dag.

Løvetanna Landskap ble høsten 2010 engasjert til å lage et skisseprosjekt for det arealet som var vist som utvidelsesområde på planer utarbeidet av Rolf Gaarde i 2006. Skisseprosjekt ble framlagt for Riksantikvaren i mars 2011. Riksantikvarens holdning til dette var at det var grunnlag for å gå videre med planen, og det ble derfor igangsatt arbeid med en reguleringsplan.

Kunngjøring om igangsatt regulering ble annonsert i Levanger-Avisa 09.07.11, og på kommunes hjemmeside 05.07.11. Berørte parter ble varslet med brev av 05.07.11.

Forslagsstiller har gjennomført møter og befaring med grunneier Olav Arne Gilstad, som i første omgang ga muntlige innspill til planarbeidet. Se side 6 i planbeskrivelsen.

I påvente av at parkerings- og trafikkforhold avklares med en reguleringsplan, har grunneier og tiltakshaver kommet til enighet om at tiltak i forhold til tydeligere skilting er formålstjenlig for å bedre situasjonen på kort sikt. Det er derfor utarbeidet et forslag til skiltplan i samarbeid mellom grunneier og kirkeverge. Denne er sendt til behandling hos Statens vegvesen i november 2011.

Foreløpig forprosjekt for kirkegårdsutvidelsen og forslag til reguleringsplan ble framlagt for Arbeidsutvalget i Sør-Innherrad Prostistyre 14.12.11, som stilte seg enstemmig bak planene. Prostistyret utøver funksjonen som Levanger kirkelige Fellesråd.

Forhåndsuttalelser
I vedlagte planbeskrivelse er innspill ifb. varsel om planoppstart oppsummert og kommentert. Dette gjelder innspill fra Statens vegvesen, NVE, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvaren, Alf Chr. Lockert, Jarle Kregnes.

I kommunen er planforslaget forelagt enheter for Landbruk og naturforvaltning samt Kommunalteknikk. Kommunalteknikk har opplyst å ikke ha innspill til denne saken.

Grunneiers uttalelse til PUK-sak 13/12
Olav-Arne Gilstad, 10.02.12
Grunneier påpeker at det i liten grad er tatt landbruksmessige hensyn ved kirkegårdsutvidelsen. Trekantene som blir i nordlig og sørlig hjørne gir en vesentlig dårligere arrondering på åkeren utenfor kirkegården. En skisse viser hvordan grunneier ønsker arronderingen ift. dyrka mark / kornproduksjon. Arealet er noe mindre enn planforslaget til Løvetanna Landskap, men basert på at kirkegårdsutvidelsen de siste 30 år har vært på 5 daa, mener grunneier at hans forslag vil dekke behovet 30-40 år fram i tid, og at det ved senere behov kan utvides parallelt vestover.

Behandling av planforslaget (PUK-sak 13/12)
Planforslaget ble behandlet i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger, i møte den 15.02.2012, sak 13/12. Grunneier Olav-Arne Gilstad hadde i brev 10.02.12, til komiteen, bedt om en annen avgrensning av kirkegårdsutvidelsen. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger, fattet følgende vedtak: ”Saken sendes tilbake til tiltakshaver for å få endret arronderingen i forhold til dyrkamark, jfr. innspill fra grunneier.”

Forslagsstillers oppfølging av PUKs vedtak
Løvetanna Landskap as svarte på vedtaket i brev av 28.02.2012 (ikke vedlagt).
I brevet er sakens kompleksitet belyst. Det går fram at grunneiers interesser er hensyntatt så langt som det har vært mulig. Det går videre fram at det ikke er mulig å omarbeide planforslaget iht. grunneiers ønske, uten å komme i konflikt med kulturminnevernet / Riksantikvarens føringer og samfunnsinteresser knytta til kirkegårdsutvidelsen. Riksantikvarens krav til plangrenser og utforming har vært et grunnleggende premiss for planarbeidet. Planforslaget er iht. det som Riksantikvaren har akseptert som et maksimumsareal for utvidelse. Riksantikvarens krav er bl.a. at kirkegårdens avgrensing følger landskapet (kotene) og at det er et tydelig skille mellom de eldste og nyeste delene av kirkegården.

Etter PUKs vedtak 15. februar 2012 har Løvetanna Landskap oversendt grunneiers skisse til Riksantikvaren og spurt om det er mulig å justere planen. Svaret er at ei endring som vist på skissa vil medføre innsigelse fra Riksantikvaren i høringsfasen.
Grunneier har skissert en utvidelse på 8,0 daa i stedet for 9,2 daa. Løvetanna Landskap skriver at dette er i konflikt med kommunens behov for gravplasser. Videre ønsker grunneier at planens grenser skal endres til rette linjer. Dette er i konflikt med Riksantikvarens krav om at planens avgrensing skal følge terrenget (kotenes form). Grunneier ønsker også at planen skal inkludere et område lengst mot sør. Dette området er forsøkt inkludert i kirkegården under planprosessen, og Riksantikvaren har svart at de ikke tillater at dette arealet benyttes til grav- og urnelund.

På bakgrunn av overnevnte ble samme planforslag behandlet i PUK den 14.03.2012, sak 20/12, men da var overnevnte brev vedlagt, samt et notat angående planprosessen.

Offentlig ettersyn
Planforslaget har vært på høring / offentlig ettersyn i samsvar med Plan- og
utviklingskomiteen i Levanger sitt vedtak i møte den 14. mars 2012, sak 20/12.

Plan- og utviklingskomiteen ba om at følgende endringer vurderes:
1. Det må ses på muligheten for å etablere en rett linje i sørlige hjørne av eksisterende kirkegård, og mot sørvestligste hjørne av planlagt ny utvidelse, dette i tråd med skissekart fremlagt i møtet. Dette for å få rette linjer, som vil være en stor fordel for landbruksjord, samt sikre at det ikke blir liggende områder ”brakk” utenfor grav/urnelund, med uønsket vegetasjon som skjermer for kirkegården.
2. Med de samme begrunnelser må det igjen ses på muligheten for en rettere linje i nordlige ende av området.

Planen ble ikke revidert iht. punkt 1 og 2 før høring, men det ble bedt om synspunkter på dette.

Offentlig ettersyn ble kunngjort den 17.03.12 og berørte parter ble tilskrevet med brev av 15.03.2012. Høringsfristen var 28. april 2012. Den 27. mars 2012 ble hørings-dokumentene ettersendt til bl.a. Nidaros bispedømmeråd og helsefaglig myndighet i kommunen, iht. gravferdsloven. De ble gitt frist til 9. mai. Riksantikvaren fikk samme fristutsettelse. Grunneier fikk 14 dagers utsatt frist iht. forespørsel.

Uttalelser i forbindelse med offentlig ettersyn:
01 Statens vegvesen, 02.05.12
02 NVE, 29.03.12
03 Sametinget, 29.03.12
04 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 27.04.12
05 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 26.04.12
06 Riksantikvaren, 07.05.12
07 Den norske kirke, Nidaros bispedømmeråd, 07.05.12
08 Asplan Viak AS pva. Opplysningsvesenets fond (OVF), 27.04.12
09 Den norske kirke, Alstadhaug menighet, 25.05.12
10 Eldres råd i Levanger, 30.03.12
11 Rådet for likestilling av funksjonshemmede, 27.04.12
12 Olav-Arne Gilstad, 07.05.12
13 Jarle Kregnes, 20.04.12
14 Alf Chr. Lockert, 27.04.12
15 Terje Alfnes, 28.04.12

Fylkesmannens landbruksavdeling har innsigelse til høringsforslaget.
Riksantikvaren antyder innsigelse hvis deres merknader ikke tas til følge.

Åpent møte
I privat regi ble det holdt et åpent møte om planen 19. april 2012 (i høringsperioden).

Møte ang. innsigelse
Kommunen gjennomførte et møte med fylkesmannens landbruksavdeling, plankonsulent og kirkeverge den 31.05.12. Eventuelt kompromiss ble diskutert.

Begrenset høring av revidert planforslag
Planforslaget ble revidert 03.09.2012, på bakgrunn av flere innspill ifb. offentlig ettersyn. Følgende var endret:

  • Plangrense er justert mot vest, for å gi enklere arrondering for tilliggende åker. Som en følge av dette er det medtatt et ekstra område, som er gitt reguleringsformål ”Grønnstruktur” nedenfor kirkegården, og buen lengst mot vest er slaka ut, slik at området med Grav og urnelund er blitt noe mindre.
  • Plangrense er justert mot nord, for å inkludere atkomst til driftsområdet i planen. Dette medfører et ekstra område, som er gitt reguleringsformål «Veg».
  • Toalettbygget er flytta nærmere kirka, for å tilrettelegge for mer praktisk bruk.
  • Kokegroper er vist på planen.
  • Driftsområdet har fått justert grense, slik at den følger kotene bedre.
  • Driftsområdet har fått økt BYA fra 30 til 35%.
  • Det er tatt inn bestemmelser til Ammestua.
  • Det er tatt inn bestemmelser til nye reguleringsformål Grønnstruktur og Veg.
  • Det er tatt inn bestemmelser til kokegropene.


Revidert planforslag ble sendt på en begrenset høring med brev av 12.09.2012. Høringsfristen var satt til 3. oktober 2012.

Uttalelser i forbindelse med begrenset høring:
01 B Statens vegvesen, 25.09.12
02 B NVE, 14.09.12
03 B Sametinget, 01.10.12
04 B Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
05 B Nord-Trøndelag fylkeskommune, 01.10.12 (inkl. Riksantikvarens merknader)
08 B Asplan Viak pva. Opplysningsvesenets fonds eiendommer, 02.10.12
10 B Eldres Råd, 04.10.12
12 B Olav-Arne Gilstad, 30.09.12
13 B Jarle Kregnes, 04.10.12
15 B Terje Alfnes, 03.10.12

I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og kommentert.
De som har gitt to uttalelser er oppsummert samlet eller etter hverandre.
Alle høringsuttalelsene er også oversendt til forslagsstiller/tiltakshaver.

01 og 01 B Statens vegvesen, 02.05.12 og 25.09.12
Ingen merknader - heller ikke til at eksisterende atkomstveg til driftsområdet tas med.

Kommentar: Uttalelsene tas til orientering.

02 og 02 B NVE, 29.03.12 og 14.09.12
Det er ikke kjente fare- eller aktsomhetsområder innenfor planområdet. NGUs løsmassekart viser at området består av tykt morenemateriale. Dette er i utgangspunktet stabile masser som er godt egnet til formålet. … I resultatene fra gravearbeidet utført den 13.12 f.å. konkluderes det etter det vi kan se med at det ikke er kvikkleire ned til en dybde av 1,7 meter (kistedybde). Dette er positivt. Hva som er under denne dybden er det imidlertid vanskelig å si noe om. I teorien kan det være kvikkleire også under denne dybden. Områdets tykke morenemateriale er sannsynligvis en del av en større endemorene (Raet) og NVE anser sannsynligheten for at tiltaket kan medføre et kvikkleireskred, som svært liten. Sikkerheten synes derved avklart og NVE har ingen innvendinger til planforslaget.

Kommentar: Uttalelsene tas til orientering.

03 og 03 B Sametinget, 29.03.12 og 01.10.12
Etter vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan Sametinget ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget.

Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående. Sametinget forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda.
 
Kommentar:
Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes hensyntatt av tiltakshaver.

04 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 27.04.12
Landbruksavdelingen viser til at kirkegården på Alstadhaug ligger omkranset av et åpent storskala og storslått jordbrukslandskap, og at området karakteriseres som et av de mest sentrale og viktige jordbruksarealene/jordbrukslandskapene i Nord-Trøndelag.

De innser imidlertid at på Alstadhaug finnes det ingen alternativ til kirkegårdsutvidelse uten at dyrka jord må gå tapt. Kirkegårdsutvidelse karakteriseres som en samfunnsinteresse av større vekt, under forutsetning av at nøkterne arealbehovs-vurderinger og rimelige arealeffektive løsninger legges til grunn, og de innser derfor at jordvernet må vike noe i et slikt tilfelle.

Pga. det klart innskjerpede jordvernet, mener de likevel at planen må legge bedre til rette for driftsmessige gode og rasjonelle løsninger for drift av tilliggende dyrka jord. De påpeker uheldige kurver og brekk. Samt at å legge avgrensingen der hvor helningen blir brattere, gjør at tilliggende areal blir vanskeligere å drifte (vende med større maskiner/redskap).

Etter å ha vært på befaring i området har landbruksavdelingen vanskelig for å tro at en bedre driftsmessig løsning for landbruket, med rettere grenser, ville gitt så uheldige landskapsmessige konsekvenser som Riksantikvaren signaliserer. Landbruksavdelingen støtter en tilpasning av grensene slik Plan- og utviklingskomiteen signaliserer i sitt utleggingsvedtak, og ber primært om at en slik løsning finnes.

Sekundært forutsetter de at en etappevis etablering legges til grunn i regulerings-bestemmelsene. Bl.a. fordi utvidelsen er planlagt å dekke behovet relativt mange år fram i tid, og for at så mye som mulig av det fulldyrka arealet kan nyttes i jordbruks-produksjon så lenge som mulig. De er også opptatt av at det legges til rette for arealeffektive løsninger, som urnegraver m.v., slik at arealutvidelsen varer lengst mulig.

Inntil rettere grenser, sekundært etappevis etablering, er lagt til grunn for reguleringsplanen har de innsigelse til planen.

Miljøvernavdelingen og Kommunalavdelingen har ingen merknader.

Kommentar:
Det ble gjennomført et møte med innsigelsesmyndigheten. Dette medførte senere revisjon av planen og ny høring. Fylkesmannen frafalt deretter innsigelsen, se under.

04 B Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 03.10.12
Landbruksavdelingen oppfatter den foreslåtte endringen med hensyn til grensen for kirkegården mot vest, til å være i tråd med det kompromiss som framkom under møte 31.05.12 mellom Innherred samkommune, planlegger, kirkeverge og Fylkesmannens landbruksavdeling. Landbruksavdelingen frafaller på denne bakgrunn innsigelsen til planen, og har ingen ytterligere merknader til det foreliggende planforslaget.

Miljøvernavdelingen har ingen merknader.

Kommunalavdelingen påpeker mangler i plankartets tegnforklaring, og har følgende kommentarer til planbestemmelsene:
§§ 2.1 og 2.2, hhv. 4. og 5. setning: Etter fylkesmannens forståelse kan det ikke stilles krav til spesiell håndverksmessig kompetanse i reguleringsbestemmelser. Følgelig er disse punktene ikke rettslig bindende og må tas ut. Det samme gjelder setning 6 i § 2.2.

§ 2.8: Vi gjør oppmerksom på at det ikke gis rett til atkomst på privat veg gjennom bestemmelser til reguleringsplan. En slik rett må baseres på et annet grunnlag, f.eks. en avtale mellom partene. 

Kommentar:
Da innsigelsen er frafalt, kan planen vedtas endelig av kommunestyret. Etappevis utbygging anses for øvrig som uaktuelt.

Når det gjelder uttalelsen fra Kommunalavdelingen, så viste det seg at mangler i plankartet skyldtes dataproblemer. Forslagsstiller har revidert nevnte bestemmelser i dialog med Riksantikvaren og fylkesmannen. Riksantikvaren er innforstått med at det i bestemmelsene ikke kan kreves handverkskompetanse, men at det kan stilles krav til utførelse. Krav om handverkskompetanse er tatt ut i begge paragrafer, og siste setning i bestemmelse om kirka og satt inn under Ammestua også.
§ 2.8 omtaler nå kun det som er tenkt, at driftsatkomsten til GU4 skjer via veg V1.

05 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 26.04.12
NTFK slutter seg til foreslått utviklingsretning for kirkegården, og mener at plasseringen vest for og lavere enn eksisterende kirkegård vil underordne seg anlegget for øvrig i tilstrekkelig grad. De påpeker imidlertid at avgrensingen mot vest har en uheldig ”knekk” i sørvest. En utretting her vil i stor grad følge terrengkotene og gi en bedre helhet både for kirkegården og for landbruksdrifta. Dersom dette tilleggsområdet ikke kan benyttes til ordinære gravplasser, bør det for eksempel kunne benyttes som en anonym minnelund uten separate minnesmerker eller som en del av det parkanlegget en kirkegård også er.

Kirkegårdens trevegetasjon framheves i saken som verdifulle element, og i bestemmelsene er det foreslått søknadsplikt ved endringer. NTFK registrerer samtidig at en del asketrær inne på kirkegården felles. Dersom hele/deler av trevegetasjonen ansees så verdifull at den skal sikres, skjøttes eller fornyes på en spesiell måte mener NTFK at dette må konkretiseres i plan og bestemmelser eller knyttes til en mer detaljert kirkegårdsplan. For omrammingen og inntrykket av kirkestedet er også skjøtsel av trevegetasjonen utenfor regulert område på vestsiden av kirken, av stor betydning.

Etterlyser en vurdering av muligheten for universell utforming av kirkas hovedinngang.

Kulturvern:
I planområdet er det registrert automatisk fredete kulturminner i form av et gravfelt, bestående av 4 gravhauger. For å ivareta hensikten med kulturminnelovens §§ 3 og 6 reguleres området til hensynssone d) båndlagt etter kulturminneloven. Av hensyn til kulturminnene må det ikke skje inngrep i markoverflaten i form av veier, uttak av masse eller annen form for graving; med unntak av gjenbruk av eksisterende graver yngre enn 1537, dette må ikke skje dypere enn tidligere. Det må heller ikke oppføres bygg av noe slag i området. For øvrig henvises det til Kulturminnelovens bestemmelser.

Evt. inngrep som er i konflikt med kulturminnelovens § 3 jf. 4 vil medføre at det må søkes om dispensasjon etter kulturminneloven § 8 første ledd. Søknaden sendes gjennom NTFK til Riksantikvaren.

Innenfor bevaringsområdet er det også registrert et fredet bygg. Ammestua på Alstadhaug er meget spesiell. Den er den eneste i sitt slag som er fredet i Nord- Trøndelag. Bygningen er en viktig kulturhistorisk kilde, og må behandles deretter. Etter den dendrokronologiske undersøkelsen er bygningen datert til 1747. Følgende bestemmelser er gjeldende for Ammestua i tillegg til kulturminnelovens §§ 3 og 6:
1. Byggingen er fredet etter kulturminnelovens § 15. Alle tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen er forbudt.
2. Alle tiltak på bygningen som ikke kan defineres som ordinært vedlikehold må, omsøkes som en dispensasjonssak etter kulturminneloven. Søknad sendes Nord-Trøndelag Fylkeskommune som rette myndighet.
3. Ved vedlikeholdsarbeid må alle tiltak utføres etter veiledning fra håndverkere med kompetanse innen bygningsvern. Håndverker må godkjennes av Nord-Trøndelag Fylkeskommune.
4. Ved utskifting av originalt og eldre materiale, skal nytt materiale være identisk i utforming, kvalitet og håndverksmessig utførelse.

Kommentar:
Bestemmelsene er søkt revidert mht. overnevnte, men håndverksmessig kompetanse kunne det ifølge fylkesmannen siste uttalelse ikke gis reguleringsbestemmelser om i medhold av plan- og bygningsloven. Se vår kommentar til fylkesmannens siste uttalelse.

06 Riksantikvaren, 07.05.12 - Innspill til kulturminneforvaltningens høringsuttalelse - Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner, id 149528, jf. kulturminneloven § 8 fjerde ledd

Innenfor reguleringsområdet finnes automatisk fredete kulturminner, kirke og kirkegård fra middelalderen (id 83770) og fire gravhauger fra jernalder (id 37046).
Ved fylkeskommunens registrering ble det påvist to automatisk fredete kokegroper, og Riksantikvaren skal ifb. planbehandlingen ta stilling til om det kan gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planen.

Beskrivelse av kulturminnene
Det middelalderske kirkestedet
Alstadhaug kirke var fylkeskirke i Skeynafylket i middelalderen. Kirken er bygget ca. 1140-60. Den besto opprinnelig bare av kor og skip. Oktogonen ble tilført på slutten av 1200-tallet og sakristiet i senmiddelalderen. På 1600-tallet ble det bygget til et dåpshus på vestsiden av skipet og en takrytter over vestre gavl på skipet. Omkring kirken ligger den middelalderske kirkegården.

Forhistorisk gravfelt og bosetningsspor
Innenfor planområdet, på det høyeste punktet, ligger gravhaugen kalt Olveshaugen, id 37046, enkeltminne 1. Denne gravhaugen ruver i landskapet med sin diameter på ca. 54 m og høyde på ca. 5 meter. Haugen er en del av et større gravfelt, som strekker seg fra Olveshaugen i retning NNØ og som måler ca. 220 x 60 m.

I forbindelse med den arkeologiske registreringen ble det påvist, utgravd og dokumentert to kokegroper, id 149528. Kullprøver fra disse er C14-datert ved NTNU og den ene er fra perioden yngre bronsealder – eldre jernalder (750 – 405 f. Kr), den andre fra merovingertid (610-655 e. Kr.). Kokegropene målte i plan henholdsvis 0,6x1,1 m og 0,8x0,7 m og var 30-40 cm dype.

Riksantikvarens merknader og vurdering av saken
Forholdet til det middelalderske kirkestedet
Riksantikvarens merknad når det gjelder det middelalderske kirkestedet er tatt til følge ved at det er lagt inn på plankartet og satt av til hensynssone d) med tilhørende planbestemmelser § 2.3 Grav- og urnelund (GU1/H730_1) som gjelder middelalderkirkegården og § 2.1 Kirke (K1/H730_1) som gjelder kirkebygget. Dette er positivt. Bestemmelsene for GU1 må imidlertid endres noe bl.a. for å verne enkeltgravsteder innenfor middelalderkirkegården som ikke har vært i kontinuerlig bruk siden middelalderen, og gravsteder som pr. i dag ikke er i bruk. …
Bestemmelsen for GU1 erstattes med følgende tekst:
«Middelalderkirkegården er et automatisk fredet kulturminne. Alle inngrep i grunnen, eller andre tiltak som kan virke inn på det automatisk fredete kulturminnet, så som oppfylling, endringer i forhold til stier, murer, trær, bygninger med mer; er forbudt uten etter dispensasjon fra kulturminneloven. Unntatt fra denne regelen er gravlegging i eksisterende graver som har vært i kontinuerlig bruk siden middelalderen.

Gravsteder som ikke er i bruk i dag og gravsteder der det ikke har vært foretatt gravlegging etter 1945, og som dermed ikke lenger skal nyttes til gravlegging, går fram av gravplan for middelalderkirkegårdens ulike felter, felt A, B, B1, B2, C og D.

Gravminner som er eldre enn 60 år og yngre enn 1537, skal ikke flyttes eller fjernes uten at kulturminnemyndighetene er gitt anledning til å uttale seg.

Eventuell søknad om tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne eller tiltak som kan ha innvirkning på kulturminnene, skal sendes rette kulturminnemyndighet i god tid før arbeidet er planlagt igangsatt.»

Gravplan for kirkegården må oppdateres for å synliggjøre hvilke gravsteder som ikke lenger skal nyttes til gravlegging jf. bestemmelsen over, og vedlegges planen.

RA anbefaler at kirkelig fellesråd vedtar en bevaringsplan for bevaringsverdige gravminner på kirkegården etter § 27 i gravferdsforskriften. Kulturminnemyndighetene skal trekkes inn i dette arbeidet.

RA aksepterer foreslått plassering av ny prosesjonsvei, driftsområde og toalettbygning, men forutsetter at de gis en utforming som ikke skjemmer kulturmiljøet og kulturminnene i området. Det er vesentlig at området beplantes med lav vegetasjon for å opprettholde sikten til kirken. Det bør lages en skjøtselsplan for eksisterende vegetasjon og opprettholdelse av denne. Deler av vegetasjonen på kirkegården anses som en del av kulturmiljøet og bør derfor bevares i den grad det er mulig.

Kommunen har bedt om innspill til forslag om endring av plangrensen på to steder ift. foreliggende plankart for å imøtekomme behov for bedre arrondering for tilgrensende landbruksjord. Endringsforslaget innebærer å rette ut plangrensen i nordvest og sørvest. RA gjentar at nord i planområdet krever de at plangrensen følger landskapsformen slik at den nye kirkegården tilpasser seg terrenget på best mulig måte. Dette har vært en forutsetning for at RA kan akseptere en kirkegårdsutvidelse på Alstadhaug. En endring av grensen her vil derfor ikke kunne godkjennes.
For plangrensens sørvestre del gjentar RA at foreslått endring kan aksepteres under forutsetning av at tilleggsarealet ikke reguleres til grav- og urnelund, men gis et arealformål som sikrer at området forblir urørt, dvs. at det ikke gjøres terrengendringer eller etableres noen fysiske elementer der. Dette medfører at det heller ikke skal oppføres ny kirkegårdsmur omkring dette arealet, altså at det blir liggende utenfor kirkegårdsmuren. RA understreker at de ikke kan akseptere at det her blir etablert noen form for anlegg nærmere middelalderkirken enn det som er skissert i foreliggende planforslag. Det skal være en avstand mellom gammelt og nytt som hindrer at middelalderkirkegården mister sitt opprinnelige preg. Ra vil altså kunne akseptere en utretting av plangrensen i dette området forutsatt at det ikke medfører utilbørlig skjemming av kirkestedet. RA gjør oppmerksom på at en evt. endring av plangrensen med nytt arealformål i sørvestre del krever ny høringsrunde.

Forholdet til det forhistoriske gravfeltet innenfor planområdet
I reguleringsplanen er gravfeltet regulert til hensynssone d) (H730_2), samme hensynssone som Ammestua ligger innenfor. Ifølge reguleringsbestemmelsene er det automatisk fredete gravfeltet båndlagt etter kulturminnelovens bestemmelser og inngrep i kulturminnene er ikke tillatt uten dispensasjon fra kulturminneloven. Riksantikvaren finner at dette er tilfredsstillende og har ikke ytterligere merknader til dette.

Kokegropene, id 149528
Når det gjelder de under den arkeologiske registreringen påviste og undersøkte automatisk fredete kokegroper, id 149528, anser RA at deres vitenskapelige kildeverdi er sikret på en tilfredsstillende måte slik at en ytterligere arkeologisk gransking ikke er nødvendig. Tillatelse til inngrep i disse kokegropene ifb. realisering av reguleringsplanen er hermed gitt.

RA ber om at kulturminnet id. 149528 markeres med sosikode Rp/Bg før planen vedtas. Til dette bestemmelsesområde skal det knyttes en reguleringsbestemmelse som sier at kulturminnet allerede er undersøkt og at det ikke er stilt krav om ytterligere vilkår forbundet med dispensasjonen.

Riksantikvaren signaliserer innsigelse dersom merknadene ikke tas til følge og ovennevnte tekst ikke innarbeides i reguleringsbestemmelsene.

Kommentar:
Riksantikvarens merknader ble hensyntatt, og det ble gjennomført en ny høring fordi plankartet ble revidert pga. innsigelsen fra fylkesmannens landbruksavdeling.
Se vår kommentar til fylkeskommunens siste uttalelse.

05 B Nord-Trøndelag fylkeskommune, 01.10.12 (inkl. RA´s merknader)
Kulturminner:
Riksantikvarens (RAs) merknader:
Riksantikvaren ga i sitt innspill til fylkeskommunen av 07.05.2012 krav om at følgende punkter i planforslaget måtte endres for at Riksantikvaren kunne godta planen:
- Endring av tekst til bestemmelse for GU1. Vårt innspill til tekst er tatt til følge i foreliggende revisjon av planforslaget.
- Oppdatering av gravplan for middelalderkirkegården. Gravplanen er oppdatert etter våre innspill for å synliggjøre hvilke graver som ikke lenger skal nyttes til gravlegging. Vi anser det som akseptabelt at gravplanen ikke vedlegges reguleringsplanen, av hensyn til personvernet. Gravplanen er godkjent av Riksantikvaren.

I det nye forslaget er planområdet utvidet i sør-vest med arealformål grønnstruktur (o_GS1) og med tilhørende bestemmelse. RA godtar denne utvidelsen da vi ikke kan se at den vil påvirke kirken eller kirkegården fra middelalderen på en negativ måte. Det er imidlertid viktig at området blir skjøttet. Småtrær og busker som de siste årene har skutt opp i dette området, kan med fordel fjernes. Arealet bør inngå som en naturlig del av det omkringliggende landskapet til det middelalderske kirkestedet.

RA aksepterer ny plassering av toalettbygg, under forutsetning av at bygget gis en form og høyde som underordner seg kirkebygget, noe som er ivaretatt gjennom bestemmelsen til GU5.

Dispensasjon fra automatisk fredning
I forbindelse med den arkeologiske registreringen, ble det foretatt en utvidet undersøkelse av to kokegroper, id 149528. RA anser at denne undersøkelsen er tilstrekkelig og stiller ikke ytterligere vilkår for dispensasjonen. Vi ser av foreliggende forslag at til detaljregulering at område med kulturminner det er gitt dispensasjon for er avmerket som bestemmelsesområde i kartet og at dispensasjonen er omtalt i planbestemmelsene 2.5 slik vi ba om i vår uttalelse av 07.05.2012. Vi anbefaler at bestemmelsesområdet markeres med #1 i plankartet og at #1 også settes inn i bestemmelsen. Dette for å øke lesbarheten både i kart og bestemmelser.

Kulturminneforvaltningen i NTFK har følgende kommentar i tillegg:
NTFK kan ikke se at foreslått planutvidelse mot V, rett nedenfor kirka, har spesielt stort potensial for nye funn. Det kreves følgelig ikke en § 9 undersøkelse i dette området.
 
I planbestemmelsene er det tatt hensyn til kulturminnelovens bestemmelser vedrørende de automatisk fredete kulturminnene. Dette er gjort på en god måte.

Enkeltminnene gravhauger innenfor hensynssone GU2/H730_2 er ikke innmålt i detalj. Det anbefales at dette gjennomføres for å tydeliggjøre plassering av de enkelte automatisk fredete kulturminnene innenfor planområdet.

NTFK minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8 dersom noen treffer på automatisk freda kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet.

Kommentar:
Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes hensyntatt av tiltakshaver.

Forslagsstiller og kommunen ser ikke behov for nummerering av det ene bestemmelsesområdet eller innmåling av gravhaugene ifb. detaljreguleringen.

Vi gjør oppmerksom på at bestemmelser om håndverksmessig kompetanse er tatt ut, i forståelse med Riksantikvaren, da det ifølge fylkesmannen ikke kan gis slike reguleringsbestemmelser i medhold av plan- og bygningsloven.

Øvrige forhold tas til orientering.

07 Den norske kirke, Nidaros bispedømmeråd, 07.05.12
Bispedømmerådet har innhentet uttalelse fra landets kirkegårdskonsulent Helge Klingberg. Han støtter ikke ønsket om at den nye gravplassens vestre grense omgjøres til en rett linje, da det vil gi en dårligere landskapstilpasning. En grense parallelt med høydekurvene, vil gi en vannrett gjerdelinje som sett fra vest vil virke mer harmonisk.
Bispedømmerådet synes valgt løsning er estetisk god og ber om at denne følges.
De tilrår ikke løsninger som betyr mindre areal til gravplasser.

Bispedømmerådet formidler også Klingbergs synspunkter på «innhakket» som Riksantikvaren ikke aksepterer at reguleres til grav- og urnelund. Klingberg er spørrende til om RA kan akseptere at hele eller en del av «innhakket» ligger innenfor gravplassens gjerde, men med «park» som reguleringsformål. Illustrasjonsplanen viser hensiktsmessige prosesjonsveger for alle deler av nyanlegget, men hvis vegstumpen vest for kirken kan knyttes sammen med langsgående veg i øst-vestlig retning på den nye delen av gravplassen vil en få en logisk og funksjonell forbindelse. Det krever at en må legge vegen over en del av «innhakket». Vegen vil få et fall på ca. 1:16.

Terrenget kan gi utfordringer ift. universell utforming av vei/prosesjonsvei.

Toalettløsning bør finnes i området. Foreslått plassering er langt fra kirka og atkomsten blir delvis for bratt ift. universell utforming. Plassering av toalett bør ikke bindes opp i planen, da en bør finne mere tjenlige løsninger ut fra behov for tilgjengelighet.

Selve kirkegårdsplanene skal inn til bispedømmerådet for godkjenning iht. gravferdslovgivningen. Bispedømmerådet ser fram til det og tror at området som er foreslått vil kunne gi en svært fin kirkegård.

Kommentar:
Riksantikvaren har i sitt brev svart på bruken av «innhakket» (nå grønnstruktur i planen), og arealet må ligge utenfor gjerdet.

Forholdet til universell utforming er omtalt i planbeskrivelsen, og dette vil hensyntas så langt det er mulig. Planen viser mulighet for toalettanlegg, men det er ikke noe krav om gjennomføring av vist løsning. Muligheten Riksantikvaren har akseptert bør beholdes.

Øvrige forhold tas til orientering.

08 og 08 B Asplan Viak pva. Opplysningsvesenets fond, 27.04.12 og 02.10.12
Planforslaget regulerer OVFs eiendommer gnr./bnr. 19/1 og 19/56. Begge eiendommene er vist med formålet tjenesteyting i kommuneplanenes arealdel. I første uttalelse påpekes følgende: «Det ser ut til at planen kan føre til utfordringer mht. tilgrensende jordbruk, noe som fordrer en hensiktsmessig arrondering av utvidelsen». I siste uttalelse ses det som positivt at planforslaget har endret grensen mot vest for å få til en mer hensiktsmessig arrondering av utvidelsen.

Kommentar:
Uttalelsen tas til orientering.

09 Den norske kirke, Alstadhaug menighet, 25.05.12
Prosesjonsvei fra kirken og ned til driftsbygg i driftsområde (GU4) er bratt med tanke på eldre som er dårlig til bens og rullestolbrukere, og vil bli en utfordring spesielt om vinteren med is på veien. Selv om det er planlagt håndlist kan overnevnte begrense deltagelse ved prosesjoner fra kirken og ut på kirkegården.

Foreslått toalett/sanitæranlegg (GU5) vil være lite brukervennlig for deltagere ved gudstjenester og andre seremonier i kirken. Ønsker at en ser på mulighet for plassering av et toalett ute i våpenhuset (under trappen opp til galleriet).

I driftsområde (GU4) er det lagt inn mulighet for nytt driftsbygg. Slik menighetsrådet har oppfattet det er det tenkt å legge inn toalett for kirkegårdsarbeiderne inn i dette bygget i tillegg til pauserom og lagerpass/garasje. Vi mener at ved enn større utnyttingsgrad enn på 30 %-BYA som tegnet inn i planen åpner det for muligheter til ytterligere flerbruk. Behovet for et møterom er til stede. Der kan en ha ulike grupper som for eksempel konfirmanter, misjonsforeninger osv. I den sammenheng melder det seg et behov også for et ekstra toalett til benyttelse for besøkende.

Kommentar:
Universell utforming og toalettanlegg: Se kommentarer til uttalelse nr. 7.
Utnyttingsgraden for driftsområdet er økt til 35 %-BYA.

10 og 10 B Eldres råd i Levanger, 30.03.12 og 04.10.12
Tidligere planer anses som vesentlige ift. den nu aktuelle plan.

Utvidelse av areal til kistegraver:
Foreslått utvidelse ved offentlig ettersyn gir klare begrensninger ift. antall år, men rådet ser ingen bedre løsninger på kort sikt. De anbefaler løsningen under forutsetning av at prosesjonsveger og adkomst opparbeides på best mulig måte. De mener området gir sannsynlige muligheter til senere utvidelse.
Rådet har ikke merknader til foreslått justering ved begrenset høring.

Gravfelt for urnelund og minnelund, og for andre religioner:
Arealbesparelse bør vektlegges, spesielt ved Alstadhaug.
Planen er ikke konkret ift. overnevnte, og rådet savner nærmere beskrivelser.
Ifb. begrenset høring bemerker rådet at beskrivelse av antall gravplasser fortsatt mangler, men at etterlyst konkretisering av areal for andre livssyn og minnelund er på plass.

Toalett og sanitæranlegg:
Ifb. offentlig ettersyn skriver rådet at foreslått toalettløsning vil få for bratt adkomst for mennesker med spesielle behov. Plasseringen er uheldig i fht. hvor publikum oppholder seg. Vann og avløp er ikke naturlig tilgjengelig.
Ifb. begrenset høring skriver de at foreslått toalettbygg i vest, på baksiden av kirken og utenfor middelalderkirkegården anses som en dårlig løsning ift. universell utforming. Rådet ber fortsatt om at det planlegges et toalett- og sanitæranlegg ved parkerings-plassen, da de mener det er den eneste løsningen som kan dekke fremtidige behov.

Parkeringsforhold i dag og i fremtiden
I dag er parkeringen ved kirka svært begrenset og dels kaotisk.
Rådet mener det er uheldig med stadige utsettelser om en skal få en funksjonell plan.
Parkeringsplassen må utvides betraktelig østover. Det bør vurderes å trekke den i nordøstlig retning langs fylkesvegen til avkjøringen ned til Kårstad.

Trafikale forhold generelt
De trafikale forhold på fylkesvei 119 over Alstadhaug er spesielle og dels meget farlige.
Rådet ser for seg at deler av vegen langs den østlige kirkemuren blir omgjort til gang-/sykkelveg og prosesjonsvei for kirkelige behov. Selve vegen omlegges tilsvarende i øst sammen med utvidelse av parkeringsplassen. Overganger med signallys kan bli aktuelle.

Generelt om prosesjonsveier
De eldste delene av kirkegården har delvis naturlige traséer som benyttes. Andre traséer har uheldig forløp over gravsteder; spesielt fra kirkens nordøstlige utgang og videre vestover for Olvishaugen. Tracéen har nivåer/skjevheter som skaper vansker for mange.
Foreslått ny prosesjonsveg langs den vestlige muren, i kanten av det gamle feltet, er klart uheldig fordi det blir bratt ned fra kirken. Mye taler for at prosesjonsveien fra kirken til det feltet som er benyttet de siste 30 årene og det nye feltet vest for dette, bør bli gang/sykkelveg som opparbeides i øst, del av fylkesvei 119.
Skisserte prosesjonsveger inn til og i det nye feltet, synes fornuftige.

Nye toalettforhold ved parkeringsplassen:
Rådet foreslår at det ved utvidelse av parkeringsplassen bygges toalett/sanitæranlegg i hjørnet opp mot Herrestua, med god tilgjengelighet og adkomst for alle. Slike løsninger finnes ved en rekke kirker i dag. Her er det også vann og avløp. Utvikling av parkering og sanitærforhold anses som en absolutt nødvendighet, og rådet ber om at det sørges for løsninger som oppfyller åpenbare og nødvendige behov.

Kommentar:
Universell utforming og toalettanlegg: Se kommentarer til uttalelse nr. 7.
Prosesjonsveger bindes ikke opp i detaljreguleringen.
Planområdet omfatter ikke parkeringsplassen på motsatt side av fylkesvegen, så evt. toalettanlegg her kan evt. tas opp i oppfølgende plan for disse arealene.

11 Rådet for likestilling av funksjonshemmede, 27.04.12
Rådet viser til at i et tidligere forslag har parkeringsplass, fylkesveg og gang- og sykkelveg også vært inkludert i samme plan som kirkegårdsutvidelsen. De mener det er viktig og riktig å se også på disse forhold nå i den pågående reguleringsbehandlingen.

Rådet har vært i nær dialog med Eldres råd og stiller seg bak deres høringsuttalelse.

Kommentar:
Se kommentarer til Eldres råd (uttalelse nr. 10).

12 Olav-Arne Gilstad, 07.05.12
Gilstad opplyser å eie ca. 8,1 dekar av planutvidelsen på ca. 9,2 da.
Driverne av gårdsbruket har både før og etter kjøpet av gården vært innforstått med at de må stille areal til utvidelser av kirkegården. Grunneier mener utvidelser av kirkegården bør skje etappevis og med en arrondering som i minst mulig grad påvirker driftsforholdene på landbruksarealet utenfor kirkegården.

Gilstad mener at planforslaget ved offentlig ettersyn, fra en landbruksfaglig vurdering, er en av de dårligste løsningene som kunne vært valgt. Hvis utvidelsesområdet endres slik at det etableres en rettlinje i vestlig side mellom nytt hjørne i nord og sør, vil maksimal høydeforskjell på mur/gjerde bli 2-2,5 meter. Gilstad tror ikke at dette vil oppfattes som et vesentlig inngrep i kulturlandskapet. En arrondering som i større grad følger kirkegardens grense mot vest vil ligge innenfor denne høydedifferansen.

Gilstad foreslår etappevis opparbeidelse med 4-5 dekar hver gang, slik at jorda kan brukes til matproduksjon så lenge som mulig. Dette vil også gi kommunen mindre investeringsbeløp til grunnerverv og lavere driftskostnader pga. mindre areal som skal stelles hver sommer. På utvidelsen foretatt i 1980 er det benyttet ca. 5 dekar på 30 år. Gilstad antar videre at et fåtall av kirkegårdens besøkende reflekterer over gjerde/hekk i forhold til mur rundt kirkegarden. Det bør legges inn rekkefølgebestemmelse om etappevis utbygging. En mulig løsning er i første omgang å bygge ut til prosesjonsvei som går i bue i sørlig-nordlig retning på utvidelsesområdet iht. planforslaget.

Da RA vil ha minst mulig arealutvidelse av kirkegården, anbefaler Gilstad at kommunen bør vurdere å få frigjort arealet med gravhauger i nord-østlig hjørne av utvidelsen i 1980. Dette kunne gitt flere gravplasser på eksisterende kirkegård. Dette arealet kan også være egnet som gravsted/urnelund for andre religioner.

Tilførsel av vann til foreslått toalettbygning nord-vest for kirken må legges over kirkegårdsgrunn og det må trolig benyttes septiktank. Tømming av septik vil gi trafikk på kirkegården som er lite forenlig med besøkendes bruk av kirkegården.
Det er marginal forskjell i avstand mellom toaletter i Herrestua og foreslått toalettbygning. Som eier av Herrestua har Gilstad ikke motforestillinger til at det etableres en dialog for en HC-tilpasning av disse toalettene.

Parkeringsforholdene er langt fra tilfredsstillende når det er aktiviteter i kirken med mange besøkende. Besøkende bruker areal på gården slik at næringsvirksomheten hindres ved at grunneier ikke får adkomst til egne lokaler og utstyr. Det bør derfor legges en plan også for trafikale forhold rundt kirkens aktiviteter. Gilstad kan som nabo akseptere at det blir 2 atskilte reguleringssaker, men ber vedtaksmyndigheten om må sette en frist (maks 2 år) for tiltakshaver med også å regulere parkeringsplass/veger.

Fremtidig drift av gårdsbruket har stor betydning for det kulturlandskapet som Riksantikvaren vil verne om. Gilstad ser ut til å ønske å bli mer involvert i utformingen av plangrensa mot dyrka mark.

Oppsummering:

  • Utvidelsesarealet må endres i fasong slik at utnyttelsen av dyrket mark til jordbruksformål kan opprettholdes i størst mulig grad.
  • Det bør legges inn trinnvis utbygging i planforslaget slik at utnyttelsen av dyrket mark til jordbruksformål kan opprettholdes så lenge som mulig.
  • Areal nordøst på eksisterende kirkegård bør vurderes frigjort ved arkeologisk utgraving for å gi maksimal arealutnyttelse.
  • Egnethet av egen toalettbygning bør vurderes nærmere.
  • Det må kreves at det innenfor en tidsfrist også utarbeides en reguleringsplan for parkering/veier tilknyttet kirken.
  • Forslaget vurderes å gi unødvendig store kostnader for kommunen med investeringer på kort sikt og driftskostnader på lengre sikt.


Kommentar:
Planforslaget ble revidert for å imøtekomme grunneier og innsigelsen fra fylkesmannens landbruksavdeling, mht. arrondering av dyrka mark. Men etappevis utbygging ble ikke ansett som aktuelt. Se kommentarer til Gilstads siste uttalelse.

Det vurderes som lite hensiktsmessig å kreve spesiell framdrift på detaljregulering av veg- og parkeringsforhold. Øvrige forhold tas til orientering.
 
12 B Olav-Arne Gilstad, 30.09.12
Som grunneier har Gilstad ingen kommentarer til ytre grenser på planforslag rev. 03.09.12. Men han presiserer at dette ikke er noen form for aksept mhp. tiltakshavers behov for erverv av arealer og rettigheter hvis dette planforslaget skulle bli vedtatt.

Kommentar:
Grunneiers holdning er ikke ideell mht. gjennomføring av planen, men vedtatt reguleringsplan vil gi grunnlag for erverv av grunn til kirkegårdsutvidelse.

13 og 13 B Jarle Kregnes, 20.04.12 og 04.10.12
Kregnes gjentar behovet for avklaring av trafikk- og parkeringsforhold, og viser til at kommunestyrets vedtak i 2004 angir en trafikkløsning som burde inngå i reguleringen.
Kregnes anbefaler at det umiddelbart settes i gang en egen planprosess for trafikk og parkering, og at dette bør være et ufravikelig krav før videre behandling av saken.

Trafikk og parkering
Ut over å beholde nåværende trace for fylkesveg 119 ser Kregnes bare ett fornuftig alternativ (vist i vedlegg til Kregnes brev). Alternativet ble lansert/skissert ifb. hovedplan for kirkegårder. Alternativet ble avvist av kommunestyret, som ved en senere behandling (sak 4/04 av 28.01.2004), gjorde følgende vedtaket som pkt. 4 i sak om Reguleringsarbeid Alstadhaug i Levanger – Prinsipielle avklaringer: «Trafikksikkerheten forbedres langs fylkesvegen på Alstadhaug. Kjørebanen forskyves mot øst slik at det kan bygges gang/sykkelveg eventuelt fortau langs kirkegårdsmuren. Videre sikres det nødvendig areal for bygging av gang/sykkelveg langs fylkesvegen der denne berører prestegården. Dette prioriteres som trafikksikkerhetstiltak ved revisjon av hovedplan for trafikksikkerhet.»

Overnevnte er klare direktiver om trafikkløsningen ved Alstadhaug. Videre må kryssende gangtrafikk sikres ved bedre plassering av kryssingspunkt(er), som evt. kan sikres ytterligere med trafikklys. Poenget er at en samtidig reguleringsmessig opprydding i trafikkforhold vil gi betydelige fordeler mht. å finne en fullgod prosesjonsvei til nye og eksisterende områder, samt finne en langt mer hensiktsmessig plassering av toalett.

Prosesjonsvei
Eksisterende prosesjonsvei fra kirka til gravfeltet nord for Alfhaugen går i dag over et flertall eksisterende gravsteder. Denne prosesjons-veien bør fjernes og ikke inngå i reguleringen, unntatt på strekningen fra kirkedøra fram til Alfhaugen.

Prosesjonsveien som foreslås fra nordre kirkeinngang, ned til kirkemuren vest for kirka og videre mot nord, er såpass bratt at den til tider ikke er særlig framkommelig. Her vil det være et godt alternativ å ta i bruk gang/sykkelveien som kommunestyret har foreslått langs fylkesveien. Dette vil også tilfredsstille forskriftenes krav om god tilgjengelighet for bl.a. rullestolbrukere.

Toalettanlegg
Foreslått plassering beskrives som uakseptabel, uhensiktsmessig og estetisk uheldig. Atkomsten vil tidvis være tvilsom, og ikke tilpasset bevegelseshemmede.
Toalettanlegg med stellerom for småbarn (bl.a. dåpsbarn) bør lokaliseres til parkeringsplassen. Hvis nåværende anlegg i Herre(d?)stua ikke kan brukes, så finnes det mobile løsninger som midlertidig kan plasseres på nåværende parkeringsplass.
Toalett ved parkeringsplassen, kan enkelt tilknyttes offentlig vann og kloakk.

Appendix
Uttalelsen er basert på gjeldende kommunestyrevedtak om at kirkegårdsutvidelser skal skje mot nord/vest og at fylkesvegen skal justeres langs kirkegårdsmuren. At ingen har tatt ansvar for å følge opp kommunestyrets vedtak fra 2004, er årsak til at en i dag selvforskyldt er kommet i en pressa tidssituasjon, som kan medføre uheldige eller i beste fall midlertidige løsninger. Trafikkbelastningen opplyses også å være doblet siden kommunestyrets vedtak i 2004.

Ifb. tidligere arbeid med hovedplan for kirkegårder, ble det tatt hensyn til framtidig økning i bruk av kremasjon. I dag må det også vurderes tilrettelegging av annerledes gravskikker, som mer utstrakt bruk av felles minnelunder, med eller uten navnetavler.

Kommentar:
Universell utforming og toalettanlegg: Se kommentarer til uttalelse nr. 7.
Kommunen forholder seg til det planområdet som forslagsstiller har ønsket å detaljregulere i første omgang. Dvs. at detaljregulering av trafikkarealer inkl. parkering med evt. toalettanlegg kan tas opp i oppfølgende planprosess.
Øvrige forhold tas til orientering.

14 Alf Chr. Lockert, 27.04.12
Det er avsatt plass til både minnelund og urnegravplass. Lockert har innvendinger til viste vannposter og avfallscontainere ved begge kortsidene av minnelunden. Slike steder medfører en del støy og uro ifb. vannhenting og deponering av planterester og ugras.
En kan anta at en minnelund i ikke uvesentlig grad besøkes av slekt som av forståelige grunner (pga. bl.a. avstand fra bostedet) besøker minnelunden ganske sjelden til stille ettertanke og gjenskapelse av gode minner. Derfor vil kirkegårdens kanskje mest trafikkerte område komme i konflikt med dette. Ved fornuftig avskjerming med høvelig vegetasjon bør vannposten ved nordøstre kortside være akseptabel. Den som er planlagt ved sørvestre kortside, bør plasseres annet sted.

Kommentar:
Uttalelsen tas til orientering, da den gjelder forhold vist i illustrasjonsmateriale. Dvs. forhold som ikke avklares i detaljreguleringen (plankart med bestemmelser).

15 Terje Alfnes, 28.04.12
Hovedkonklusjon:
Videre arbeid med planleggingen av utvidelsen av kirkegården bør deles i 2 hovedfaser:
A. Sikring av tilleggsarealet som Riksantikvaren nå har akseptert, herunder avklaring av behovet for nye gravplasser, ny plassering av toalettbygg, prosesjonsveier og de trafikale forholda. - Det vises til gjeldende forskrift til gravferdsloven § 2 (kirkegårdsplanen skal godkjennes av bispedømmerådet), § 3 (kirkegårdsplanen skal innbefatte trafikkforhold) og § 4 (fredete områder skal avmerkes i planen).
B. Utredning av aktuelle alternative gravleggingsformer og kirkegårdsutforminger, uttalelse til bebudet høringsforslag til ny forskrift til den nye gravferdsloven og oppstart kartlegging Riksantikvarens mandat og konsekvensene og mulighetene dersom prinsippet for vern gjennom bruk kunne innføres på Alstadhaug og andre norske kirkegårder. - Fasen bør startes snarest slik at utredninger/forslag kan bli lagt fram i åpne folkemøter/soknemøte(r) og behandlet i prostistyret som premisser for planleggingsfirmaets avsluttende arbeid.

Fase A. Sikring tilleggsareal og basisfunksjoner
Arealet som RA har gitt tilsagn til kan innlemmes i kirkegårdsarealet bør sikres, uten å låse fordeling og plassering av arealet på ulike gravtyper. I denne planfasen må/bør det:
1. Utarbeides/presenteres prognoser for behov for netto tilgang på nye gravplasser de nærmeste 50 år for Alstadhaug og Levanger sokn.

2. Utarbeides/presenteres anslag over antall graver/gravplasser/urner som kan få plass pr. daa på nytt kirkegårdsareal for alle aktuelle gravtyper, og beregningsgrunnlaget for disse anslagene. Slike tall må framskaffes for tradisjonelle kistegraver, muslimske kistegraver, tradisjonelle (individuelle) urnegraver og felles navnet minnelund.

3. Tilrettelegges for senere valg av inntil 3 ulike prosesjonsveier fra kirka til nytt kirkegårdsareal:
a) Langs kirkegårdsplanken som foreslått i den presenterte planen.
b) Rett ut fra norddøra til kirka og videre forbi vestsiden av Alfhaugen.
c) På nyanlagt gang- og sykkelvei mellom ev. flyttet fylkesvei og kirkegårdsplanken på østsiden av nåværende kirkegård.

4. Utarbeides ny løsning for toalett/sanitærrom nær Herredsstua/nåværende p-plass.

5. Planlegges sikrere veiløsning forbi kirka ut fra økt næringstrafikk på fylkesveien og at det allerede nå er flere kirkelige arrangement hvert år som medfører stort trafikkaos. Denne saken kan en ikke lenger skyve foran seg. Samtidig må en tenke langsiktig, og at det her gjelder bygdas sannsynligvis største kulturattraksjon.
Har liten sans for lettvinte nødløsninger som veivakter eller trafikklys.

6. Planlegges større p-plass da det i dag er uakseptable forhold ved de største tilstrømningene til kirka. En bør undersøke alternative løsninger til utvidelse av dagens p-plass på bekostning av dyrka mark. For eksempel parkering i flere etasjer, et sted langs veien ned mot Eidesøra, med en utforming som harmonerer med den øvrige prestegårdsbebyggelsen. Kanskje kan toalettavdelingen få plass i et slikt garasjehus. Evt. utvide fylkesveien med så brei veiskulder på østtsiden at personbiler kan skråparkere her, kombinert med redusert fartsgrense ved stor tilstrømning til kirka. En slik p-plass vil være lettere å brøyte for snø og heller ikke virke så dominerende.

Fase B. Detaljløsninger på kort og lengre sikt
Det pågår store endringene i samfunnsutviklingen, og det synes uansvarlig anno 2012 å gjennomføre en kirkegårdsutvidelse uten å undersøke hvilke nye løsninger som allerede er tatt i bruk og hvilken nytenking som ellers foregår i inn- og utland.

Mange detaljer bør vurderes, hvis en for alvor vil satse på å greie seg med nåværende kirkegård med arealsparende løsninger uten å anlegge ny(e) gravplass(er) andre steder i kommunen atskilt fra kirka. Eksempler på spørsmål er listet nedenfor.

Areal, kostnader og tilgjengelighet
1. Hvor mange ulike typer gravleggingsformer bør en planlegge for på kort og lang sikt?  Må alle disse ha sine egne felt eller kan de i stor grad integreres i hverandre?
2. Bør en gå over fra å ”vigsle” hele kirkegården/hele gravfelt til å ”vigsle” enkelt-gravene når de tas i bruk? Det siste vil gi mer fleksibel arealutnyttelse og lette videreføring av tradisjonen med ”familiegravsted” når familien har flere trosretninger.
3. Er det en menneskerett å velge kistegravlegging, har vi råd til å bygge ned verdifullt produksjonsgrunnlag for mat for å tillate denne gravleggingsformen som for lengst ikke er oppnåelig for mange i våre større byer?
4. Konkret kalkulasjon av innspart av areal og anleggskostnader samt priser og driftsbudsjett ved overgang fra kistegraver til felles navnet minnelund.
5. Anslag kostnader/konsekvenser for brukerne ved gravlegging og stell (avstand og off. kommunikasjon) hvis det må anlegges en ny gravplass (”kirkegård”) annet sted i bygda.
6. Tiltak for presentasjon av nye alternativ, herunder anlegge en første, mindre navnet minnelund, på en godt synlig plass på eksisterende kirkegård kanskje allerede i 2013.
7. Bedre merking/skilting for å finne fram på kirkegården.

Detaljutforming nytt areal
11. Rette gravrekker som tidligere eller buete som mer følger kotene i terrenget?
12. Mest mulig gress eller mer grus og ugrasbekjempelse på deler av arealet?
13. Ta i bruk nytt areal ved å begynne fra en kant, eller spredt utover hele arealet?
14. Kister og særlig urner i flere etasjer?
15. Sitteplasser/sittebenker for ”ettertanke og refleksjoner”.
16. Utstyr og utforming avfallsplasser og vannposter.
17. Presentasjon og tillatelse nye typer gravmonumenter.
18. Tilrettelegging for ”Kirkegårdens dag” for barne- og/eller ungdomsskolen?

Folkemening og framtidens brukere
21. Åpne soknemøte(r) etter forutgående kartlegging av aktuelle alternativ.
22. Prosjektoppgaver for elever i videregående skole og høgskolene i distriktene.
23. Særlige tiltak for dialog med representanter for de ”fremmede religionene”.

Forskrift til ny gravferdslov
Bebudet høringsutkast til forskrift til ny gravferdslov, som trådte i kraft 1.1.12, fryktes å foreslå innskrenking av muligheten for felles navnet minnelund.

Det ansees som særlig viktig med uttalelser fra de lokale fellesrådene hvor slike nye løsninger allerede er foreslått. Også prostistyret for Frosta, Levanger og Verdal må ta ansvar for en grundig gjennomgang av høringsutkastet. En arbeidsgruppe kan være hensiktsmessig ved utarbeidelse av høringsuttalelse, evt. med medlemmer fra foreslått kirkegårdsnemnd.

Praktisering fornminneloven
Kommunen bør undersøke Riksantikvarens mandat for så rigorøs håndhevelse av vernebestemmelsene her og på alle andre kirkegårder, og i dialog med den nye riksantikvaren Jørn Holme drøfte mulighetene for vern gjennom forsiktig bruk.

Det er vanskelig å forstå at nedsetting av små urner kan skade fornminnene. Den økonomiske gevinsten vil være så betydelig at en ved å bruke en brøkdel av disse midlene til frisering og opplysningsskilt om fornminnene, vil få styrket de historiske linjene mellom tidligere og nåværende gravleggingsmåter til glede for alle. En får synliggjort at «slekt skal følge slekters gang». En stortingsrepresentant har antydet at en slik utredning best kan gjennomføres i en konkret sak, gjerne som prøveprosjekt i Levanger.

Kirkegårdsnemnd
På sikt kan det bli aktuelt å opprette egne nemnder for hver enkelt kirkegård/gravplass.
Tilrår at det etableres ei nemnd for utvidelsen på Alstadhaug, inkludert en representant fra Levanger sokn. Det bør vurderes om de to andre kommunene representert i prostistyret bør få anledning til å oppnevne en «observatør» hver.

Prosjektoppgaver for framtidens brukere
Det er dagens ungdom som representerer framtidens brukere av våre kirkegårder, særlig hva gjelder stell av gravstedene og bruk av tilhørende kirker i sorgarbeidet. …

Videregående skoler og høgskoler i distriktet bør i skoleåret 2012-13 gis mulighet til å gjennomføre prosjektoppgaver etter mønster fra det svenske doktorarbeidet ”Kyrkogården i framtiden” med nødvendig forenkling. Når en får oversikt over framdriften og fristene for ulike beslutninger ved realisering av kirkegårdsutvidelsen, kan det kanskje vise seg at det blir tid til å nyttiggjøre seg slike prosjektoppgaver fra flere år.

Slike prosjektoppgaver vil bevisstgjøre ungdommen på at død og sorgarbeid vil ramme oss alle og bidra til å fjerne tabuene som fortsatt er knyttet til død og begravelse. Men det viktigste vedrørende utvidelsen av kirkegården på Alstadhaug, vil være at oppgavebesvarelsene vil gi de beste rådene vi kan få om hvilke gravleggingsformer som vil bli etterspurt i framtiden, det beste grunnlaget for fordeling og dimensjonering av de nye gravfeltene. … Synspunkter og antagelser fra oss ”gamlingene” er et langt dårligere beslutningsgrunnlag.

«Alfhaugen»
Det er uheldig at det oppkonstruerte navnet «Olveshaugen» er benyttet i plandokumentene. Foreslår at en i alle dokumenter heretter går tilbake til skrivemåten «Alfhaugen», som brukes av folk flest. På sikt vil det føre til forvirring å innføre en ubegrunnet ny skrivemåte i offentlige kulturhistoriske dokumenter som dette.

Statens kartverk har vedtatt «Alshaugen» som offisiell skrivemåte, hvor hen de nå måtte ha fått det navnet i fra. Det ligner lite på «Olveshaugen». Skrivemåten «Alfshaugen» er benyttet på en tegning fra ca. 1820, men da ble også navnet på kirka skrevet med s i midten. Dette er et vesentlig argumentet for «Alfhaugen». Forstavelsen for gravhaugen bør være den samme som for kirka. Ingen historikere har ment noe annet enn at kirka har fått sitt navn etter gravhaugen.

Uttalelsen har en side med referanser og tilleggsopplysninger, som ikke gjengis her.

Kommentar:
Rådmannen går inn for vedlagte planforslag. Detaljreguleringen avklarer ikke hvordan ulike gravtyper skal lokaliseres, men planen angir begrensninger i bruken av middelalderkirkegården. Planforslaget skal tilfredsstille et behov som må anses kjent for forslagsstiller, og kommunen trenger ikke detaljkunnskap om antall plasser, arealbruk pr. plass osv. for å vedta reguleringsplanen. I detaljreguleringen er prosesjonsveger ikke vist med eget formål, dvs. at planen heller ikke binder opp lokalisering av disse.

Allerede ved oppstart av planarbeidet ble det klart at veg og parkering ikke ville omfattes av denne planen. Kommunen ser ikke grunn til å endre på dette. Evt. toalett/sanitærrom nær Herredsstua/nåværende p-plass kan tas opp i oppfølgende detaljregulering.

Gravhaugen: Ifølge Riksantikvarens nettsted Askeladden er lokalitet ID 37046 en større gravhaug kalt Alstadhaug, eller ifølge eldre kilder Olvishaugr. Statens kartverk bruker Alshaugen. Hva som er mest korrekt kan diskuteres. Kommunen har ikke fått klarhet i dette.  I planbeskrivelse og sak er Olves-/Alfhaugen brukt, men navn brukt i høringsuttalelser er ikke korrigert.
 
Øvrige forhold anses mindre relevant for detaljreguleringen, og tas til orientering.

15 B Terje Alfnes, 03.10.12
Merknader til endringsforslag:
1. Ingen innvendinger til flytting av plangrense mot hhv. V og N, at kokegropene vises, endringer for driftsområdet eller bestemmelsene.

2. Foreslåtte flytting av toalettbygget gir en liten, men ubetydelig bedre plassering, så dette er å skyve problemene foran seg. I gravferdsforskriften som nå er ute til høring og som er forutsatt å tre i kraft fra 1.1.13, er kravet til tilgjengelighet foreslått innskjerpet gjennom følgende tilleggsformulering i § 7: «Gravplassen skal tilrettelegges etter gjeldende regler for universell utforming.» Kan vanskelig se at ny plassering oppfyller dette kravet. Om en «lurer seg unna» med en nødløsning nå, vil en i framtida slite med økte kostnader til brøyting og strøing på vinters tid til alle arrangement i kirka.

3. Det er uakseptabelt om saken fremmes for PUK uten at høringsinstansene får anledning til å uttale seg om den bebudete gravplanen for middelalderkirkegården.
Dette fordi det på denne delen av kirkegården syd for kirken er flere aktuelle steder for
på et godt synlig sted å anlegge den første navnete minnelunden. Navnet minnelund står særdeles sentralt i spørsmålet om framtida til Alstadhaug kirkegård, vil den kunne dekke behovet for graver i overskuelig framtid, eller vil en uansett relativt snart måtte anlegge en helt ny kirkegård/gravplass sentralt i kommunen?

4. Savner en oversikt over hvor mange graver utvidelsen er beregnet å gi, samt beregning av «balansepunktet» mellom graver i bruk som frigjøres ved sletting og nye behov for graver avhengig av type gravlegging som tilbys.

5. Viser til tidligere uttalelse 28.04.12, med særlig vekt på allerede på dette stadiet å forhøre seg hos godkjenningsmyndigheten om hva som kan tenkes godkjent, herunder prosesjonsveier og trafikkplan m/parkering.

Kommentar:
Universell utforming og toalettanlegg: Se kommentarer til uttalelse nr. 7. Planens mulighet for toalettanlegg nært kirka er positivt, selv om løsningen ikke synes ideell. Kommunen mener muligheten bør beholdes. Planen i seg selv er ikke til hinder for at andre løsninger kan vurderes, men én løsning er nok mest økonomisk.

Ifølge Riksantikvaren/fylkeskommunen er kirkas gravplan for middelalderkirkegården oppdatert, og av hensyn til personvernet er denne ikke vedlagt detaljreguleringen. Riksantikvarens premisser for kirkegårdsutvidelsen og bruken av middelalder-kirkegården er hensyntatt. Bortsett fra begrensinger ift. middelalderkirkegården avklarer ikke detaljreguleringen hvor de ulike gravtypene skal være.

Endringer etter begrenset høring
Bestemmelsene
Forslagstiller har revidert bestemmelsenes §§ 2.1, 2.2 og 2.8, på bakgrunn av innspill fra fylkesmannen. Se kommentar til fylkesmannens siste uttalelse (nr. 04B).

Vurdering:
Foreslått kirkegårdsutvidelse på 8,6 daa er ikke i samsvar med overordna plan (kommuneplanens arealdel), men tiltaket vil ikke medføre vesentlige negative virkninger for miljø og samfunn. Planforslaget er grundig gjennomarbeidet, og bevaring av kulturmiljø og kulturminner er tillagt stor vekt. Det samme gjelder landskapsmessige hensyn. Gjennom to høringsrunder er det mottatt 25 høringsuttalelser, fra 15 parter. Flere har innvendinger til foreslått toalettplassering og universell utforming av gangveger/prosesjonsveger. Universell utforming er en utfordring, men planens mulighet for et toalettanlegg i nærheten av kirka bør likevel beholdes i planen. Gangveger/
prosesjonsveger omfattes ikke av selve detaljreguleringen. På bakgrunn av innsigelse fra fylkesmannens landbruksavdeling og innspill fra grunneier er det også tatt mer hensyn til arrondering av dyrka mark enn ved første gangs behandling, noe Riksantikvaren har akseptert. Grunneier har ikke innvendinger til justert plangrense, men synes fortsatt ikke å akseptere kirkas behov for erverv av dette arealet.

Rådmannen er av en oppfatning at de samfunnsmessige interessene veier tyngre enn de landbruksmessige konsekvensene, og tilrår at planforslaget vedtas.

Til toppen av siden 

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 14.03.2012

Forslag i møte:
Forslag til vedtak fra Svein Erik Veie, AP:
Forslag til reguleringsplan for Alstadhaug kirkegård, datert 16.12.2011, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10, men komiteen ber om at følgene endringer vurderes:

  1. Det må ses på muligheten for å etablere en rett linje i sørlige hjørne av eksisterende kirkegård, og mot sørvestligste hjørne av planlagt ny utvidelse, dette i tråd med skissekart fremlagt i møtet. Dette for å få rette linjer, som vil være en stor fordel for landbruksjord, samt sikre at det ikke blir liggende områder «brakk» utenfor grav/urnelund, med uønsket vegetasjon som skjermer for kirkegården.
  2. Med de samme begrunnelser må det igjen ses på muligheten for en rettere linje i nordlige ende av området.


Avstemning:
Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fra Veie:
Veies forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

VEDTAK:
Forslag til reguleringsplan for Alstadhaug kirkegård, datert 16.12.2011, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10, men komiteen ber om at følgene endringer vurderes:

  1. Det må ses på muligheten for å etablere en rett linje i sørlige hjørne av eksisterende kirkegård, og mot sørvestligste hjørne av planlagt ny utvidelse, dette i tråd med skissekart fremlagt i møtet. Dette for å få rette linjer, som vil være en stor fordel for landbruksjord, samt sikre at det ikke blir liggende områder «brakk» utenfor grav/urnelund, med uønsket vegetasjon som skjermer for kirkegården.
  2. Med de samme begrunnelser må det igjen ses på muligheten for en rettere linje i nordlige ende av området.


Til toppen av siden 

Utlagt 12.03.12:
Notat angående planprosessen - Løvetanna Landskap, 23.02.12 PDF
 

Rådmannens forslag til vedtak:
Forslag til reguleringsplan for Alstadhaug kirkegård, datert 16.12.2011, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.

Vedlegg:

  1. Planbeskrivelse
  2. Plankart 16.12.11 PDF - jpg (nettbrett)
  3. Reguleringsbestemmelser 16.12.11
  4. 8.1_Eksist.sit_A3
  5. 8.2 Illustrasjonsplan_A3
  6. 8.3_Snitt_A3
  7. 8.4_Perspektiv fra nord PDF - jpg (nettbrett)
  8. 8.5_Perspektiv fra sørvest PDF - jpg (nettbrett)
  9. Løvetanna Landskap, 28.02.12 - redegjørelse ift. PUKs vedtak i sak 13/12 PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  
Saksopplysninger:
Bakgrunn
Planforslaget er innsendt av Løvetanna Landskap as på vegne av tiltakshaver SiKirken (Sør-Innherad prosti). Hensikten med planen er å regulere Alstadhaug kirkegård med eksisterende områder og ny kirkegårdsutvidelse, og alle elementer innenfor disse. Det er behov for en kirkegårdsutvidelse med flere gravplasser innen 2015, for å opprettholde Alstadhaug kirkegård sin status som et gravsted for menigheten, slik det har vært fra middelaldersk tid og fram til i dag. Området skal tilrettelegges for å tilfredsstille krav til moderne kirkegårdsdrift. Dette gjelder opparbeidelse av prosesjonsveg, toalettanlegg, gravfelt for andre religioner, felles minnelund og driftsområder. Området er av stor kulturhistorisk verdi, og bevaring av flere automatisk freda kulturminner er en vesentlig del av planen. Se vedlagte planbeskrivelse for utfyllende informasjon om bakgrunnen for planforslaget.

Planforslaget ble behandlet i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger, i møte den 15.02.2012, sak 13/12. Grunneier Olav-Arne Gilstad hadde i brev 10.02.12, til komiteen, bedt om en annen avgrensning av kirkegårdsutvidelsen. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger fattet følgende vedtak: ”Saken sendes tilbake til tiltakshaver for å få endret arronderingen i forhold til dyrkamark, jfr. innspill fra grunneier.”

Løvetanna Landskap har svart på dette i brev av 28.02.2012, se vedlegg 9.
I brevet er sakens kompleksitet belyst. Det går bl.a. fram at grunneiers interesser er kommet fram under planprosessen, og hensyntatt så langt som det har vært mulig. Det er imidlertid ikke mulig å omarbeide planforslaget iht. grunneiers ønske, uten å komme i konflikt med kulturminnevernet / Riksantikvarens føringer og samfunnsinteresser knytta til kirkegårdsutvidelsen. Riksantikvarens krav til plangrenser og utforming har vært et grunnleggende premiss for planarbeidet. Planforslaget er iht. det som Riksantikvaren har akseptert som et maksimumsareal for utvidelse. Riksantikvarens krav er bl.a. at kirkegårdens avgrensing følger landskapet (kotene) og at det er et tydelig skille mellom de eldste og nyeste delene av kirkegården.

Etter PUKs vedtak 15. februar 2012 har Løvetanna Landskap oversendt grunneiers skisse til Riksantikvaren og spurt om det er mulig å justere planen. Svaret er at ei endring som vist på skissa vil medføre innsigelse fra Riksantikvaren i høringsfasen.
Grunneier har skissert en utvidelse på 8,0 daa i stedet for 9,2 daa. Løvetanna landskap skriver at dette er i konflikt med kommunens behov for gravplasser. Videre ønsker grunneier at planens grenser skal endres til rette linjer. Dette er i konflikt med Riksantikvarens krav om at planens avgrensing skal følge terrenget (kotenes form). Grunneier ønsker også at planen skal inkludere et område lengst mot sør. Dette området er forsøkt inkludert i kirkegården under planprosessen, og Riksantikvaren har svart at de ikke tillater at dette arealet benyttes til grav- og urnelund.
Forholdet til grunneiers muntlige innspill er for øvrig kommentert i planbeskrivelsen under Samråds- og medvirkningsprosess på side 5.

Planforslaget er altså identisk med det som ble framlagt for PUK i sak 13/12.

I tidligere forslag har parkeringsplass, fylkesveg og gang- og sykkelveg vært inkludert i samme plan som kirkegårdsutvidelsen. Dette har vist seg krevende, fordi en må ta stilling til fylkesvegens videre føringer både i retning Korsbakken og Gjemble, samt en eventuell forlengelse av gang- og sykkelvegen. Da gravleggingssituasjonen er relativt akutt, og for å unngå at kirkegårdsutvidelsen blir satt på vent til de trafikale forhold er avklart, har en derfor valgt å dele planarbeidet i to. Planforslaget omfatter kun kirkegården. Utbedring av parkeringssituasjonen m.m. vurderes i senere planprosess.

Planen omfatter eiendommene 19/1 og 56 (eksisterende kirkegård) og del av 19/94 (dyrka mark tilhørende Olav Arne Gilstad).

Forholdet til overordna plan og KU-forskriften
Foreslått kirkegårdsutvidelse er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel vedtatt 13.04.11, hvor arealet er avsatt til LNFR. I arealdelen er alle arealer omkring eksisterende kirkegård avsatt til LNFR. Det er formålstjenlig å utvide kirkegården mot vest, da dette arealet ligger i direkte tilknytning til øvrig kirkegårdsareal, og har egnete fallforhold. Kirkegårdsutvidelsen innebærer også omdisponering av landbruksareal (dyrka mark), men utvidelsen er avklart mht. automatisk freda kulturminner i grunnen. Kirkegården omfattes av regional verneplan for kulturmiljø og er registrert som viktig for biologisk mangfold. Vi finner likevel at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning, da utvidelsen ikke får vesentlige virkninger for miljø og samfunn.

Planområdet
Alstadhaug kirke og kirkegård ligger på toppen av høydedraget mellom Eidsbotn og Alstadhaugbukta (del av Alnesfjæra), og ca. 5 km sørvest for Levanger sentrum. Planområdet avgrenses mot Fylkesveg 119 mot øst, privat avkjørsel mot nord og mot landbruksareal i sør og vest. Størsteparten av området benyttes også i dag til kirke og kirkegård. Planområdet er på 32,2 daa, derav utgjør utvidelsesområdet 9,2 daa.

Området er av stor kulturhistorisk betydning. Kirkebygget, middelalderkirkegården, Olveshaugen og gravfeltene nord for denne er alle automatisk freda kulturminner. I tidligere kommunedelplan for Skogn fra 2002 er Alstadhaug beskrevet som et verdifullt kulturlandskap og kulturmiljø. Området er også èn av de 4 som er medtatt i Verneplan for kulturmiljø utarbeidet av Fylkesmannen/Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.

Eksisterende kirkegård ligger på laveste punkt på kote 52, og høgste punkt på kote 62. Over dette rager Olveshaugen, som ligger fra kote 60-66, og er en av fylkets største gravhauger med en utstrekning på ca. 55 m. Terrengformasjonen, kirkebygget, gravhaugene, kirkemuren, de mange gravminnene og de gamle asketrærne utgjør sammenlagt et sted med veldig spesiell karakter, med stor verdi for omgivelsene både i kraft av den funksjon, den historie og de estetiske, religiøse og kulturelle elementer det innehar.

Omkring kirkegården ligger det et åpent jordbrukslandskap hvor det for tida dyrkes korn både i retning sør, øst og vest. I retning nord er det etablert et mindre skogsplantefelt.

Planstatus
Planområdet omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.04.2011. I denne planen er eksisterende kirkegård avsatt som nåværende offentlig eller privat tjenesteyting. Foreslått kirkegårdsutvidelse er i arealdelen avsatt som LNFR (landbruk-, natur- og friluftsformål) samt reindrift.
Alstadhaug omfattes av verneplan for kulturmiljø (fylkesmannen/fylkeskommunen).

Planforslaget
Generelt
Planområdet foreslås regulert til kirke, annen tjenesteyting (museum), grav- og urnelund, nødvendig bygg og anlegg for grav og urnelund (toalett, driftsbygning), med delvis overlappende henssynssoner for båndlegging etter lov om kulturminner. Dette gjelder gravhauger, middelalderkirkegård, kirke og museum.

Planen skal sikre bevaring av de kulturhistoriske elementene i området og ivareta behovet for utvidelse og modernisering av kirkegården. Størsteparten av området vil derfor forbli uendra og benyttes på samme måte som i dag.

Bebyggelsen
Det foreslås mulighet for nye bygg i felt GU4 og GU5.

Driftsområde (GU4) er foreslått (flytta) lengst mot nord i kirkegården, av estetiske og praktiske grunner. Formålet er på ca. 0,7 daa. Utnyttingsgrad på 30 %-BYA gir mulighet for nytt driftsbygg med grunnflate ca. 200 m2. Dette gir fleksibilitet til å inkludere noen flere funksjoner i driftsbygget enn det eksisterende bygning på ca 70 m2 har. Det foreslås maks mønehøyde 6,0 m.

Toalett/sanitæranlegg (GU5) er foreslått nedenfor og nord for kirka. (Kirka har i dag ikke eget toalett, og benytter leide toalettfasiliteter i Herredsstua). Formålet er på ca. 50 m2. En utnyttingsgrad på 60 %-BYA gir mulighet for et bygg på ca. 30 m2. Det foreslås maks mønehøyde 3,5 m fra inngangsnivå. Kirkevergens ønske har vært å plassere det i nærheten av kirkebygget, og foreslått løsning er det nærmeste som kan tillates og anbefales, ut fra hensyn til kulturminner og estetikk. Plasseringa er drøfta med Riksantikvaren. Det nye toalettbygget vil få en god og lesbar forbindelse med kirka med den nye prosesjonsvegen.

Ammestua/museum (K2) og området omkring denne beholdes uendra. Ammestua er et SEFRAK-registrert bygg som ble vedtaksfreda i 1923.
Kirkebygningen og middelalderkirkegården bevares og eksisterende bruk videreføres.

Kirkegårdsutvidelsen
Foreslått utvidelse av kirkegården på ca. 9,2 daa ligger vest for og nedenfor eksisterende kirkegårdsmur. Plassering og utstrekning er gjort i dialog med berørte parter, men grunneiers innspill mht. arrondering av dyrka mark er ikke helt imøtekommet. Området skrår svakt mot vest, med fallforhold som er godt egna til kirkegård. Kirkegården er avgrensa med en form som følger kotene i nedre del, slik at den skal ligge så tilpasset terrenget som mulig. Det er utsikt til kulturlandskapet og fjorden.

Se vedlagte planbeskrivelse med vedlegg, for landskapsforming og detaljer.
I vedlagte illustrasjonsplan er det avsatt områder til et muslimsk gravsted, en felles minnelund, driftsområde og trasè for prosesjonsvegen.

Kirkegårdens deler er fra flere tidsepoker: Middelalderkirkegården, gravhaugene, en utvidelse fra 1928 og den nordligste delen fra 1980. Alle disse har forskjellig utforming når det gjelder gravrekkenes lengde, trærnes plassering og artsvalg, gravminnenes utforming og avgrensing av kirkegården. Når det gjelder formgiving av den nye delen, er det lagt vekt på å gi den ei formgiving som underordner seg de eldste delene av kirkegården, som ivaretar utsikten og som gjentar materialbruk fra de eldre delene.

Stedets karakter og estetikk vil i liten grad endres av tiltaket. Hele kirkegårds-utvidelsesarealet ligger vesentlig lavere i terrenget enn eksisterende kirke og kirkegård, og vil derfor underordne seg kirkebygget, middelalderkirkegården og Olveshaugen. Utvidelsen vil være mest synlig når en kommer på E6 sørfra og kjører nordover. Sett vestfra vil utvidelsen ikke medføre endringer i horisonten. I fjernvirkning vil derfor utvidelsa være synlig på den måten at arealet med kornåker blir mindre, og at kirkegården får en endra ytre form. Markeringa av kirkegårdens nye form vil være i form av en mur som følger terrenget, og dette vil på lang avstand være ei forsiktig visuell markering av kirkegården. For at de eldre delene av middelalderkirkegården skal få framtre tydelig med sin form, er det ikke planlagt treplanting langs muren på den nye delen av kirkegården.

Landbruksmessige vurderinger
Foreslått kirkegårdsutvidelse benyttes i dag til korndyrking. Arealet ligger i et område med stor landbruksverdi, men de samfunnsmessige interesser knytta til videre gravlegging i området anses å veie noe tyngre enn jordvernet.
Se også orientering ift. grunneiers ønsker, under overskriften Bakgrunn for saken.

Rekreasjonsverdi
Eksisterende kirkegård har rekreasjonsverdi med den funksjon den har i dag. Området benyttes av alle aldersgrupper, men ikke spesielt av barn og unge.

Trafikk
Planen omfatter altså ikke trafikkområder. Dagens kjøre- og parkeringsområder beholdes uendra. Kirkegårdsutvidelsen skal sikre framtidig drift av kirkegården, og det er lite sannsynlig at utvidelsen vil medføre hyppigere arrangement eller større deltakelse ved arrangementene enn i dag. Utvidelsen vil derfor ikke endre eksisterende trafikkforhold.

Kirka har adkomst via fylkesveg 119, som følger kirkegårdsmuren i øst. Parkering for kirka ligger på motsatt side av fylkesvegen, og det er etablert et opphøyd gangfelt fra parkering til kirkegårdsport. Vegen fører fra Korsbakken til Gjemble, og har derfor en større trafikkbelastning enn det kirke og kirkegård medfører. Årsdøgnstrafikken (ÅDT) er på 1600 kjt/døgn.

Universell utforming
Alstadhaug kirke og kirkegård er tidligere tilrettelagt med en universelt utforma inngang på nordside av kirka. Denne beholdes i framtidig situasjon. Krav til fall på stier innenfor eksisterende kirkegård vil være vanskelig å oppfylle i henhold til universell utforming, da man i svært liten grad kan endre terrenget inntil gravrekkene og innenfor middelalderkirkegårdens avgrensing. Den universelle utforminga vil ivaretas med faste dekker, ledelinjer, handlister og med så gode fallforhold som de eksisterende forhold tillater.

Risiko- og sårbarhetsanalyse
Forhold omkring støy, grunnforhold, forurensing og rasfare er aktuelle for denne planen.

Støy
På støysonekart er deler av eksisterende kirkegård avmerka som gul støysone. I henhold til retningslinjer er dette en vurderingssone, hvor avbøtende tiltak bør vurderes. I dette tilfellet ville et avbøtende tiltak være støyskjerming, men ut fra estetiske og historiske grunner anses ikke dette som aktuelt innenfor det regulerte området, sjøl om kirkegård er en type bruk som optimalt burde være uten støy. Forholdene blir ikke endra som en følge av dette planarbeidet, slik at støynivået er kjent, og det anses ikke så problematisk at man ønsker å sette inn skjermingstiltak på bekostning av andre kvaliteter. Hele utvidelsesområdet er utenfor området med støyforhold som er ansett som problematiske, slik at det på den nye delen vil bli bedre støyforhold enn på de eldre delene.

Grunnforhold og evt. rasfare
Planområdet berøres ikke av kjente fareområder med kvikkleire. Det er ikke kjent at det har vært situasjoner med ras i området, og det planlagte tiltaket medfører ikke terrengendringer eller tiltak i grunnen som skulle medføre fare for ras. På kvartærgeologiske kart, er arealet registrert som en randmorene, med middels tykt dekke og med infiltrasjonsverdi middels egnet. I forbindelse med den planlagte utvidelsen er det foretatt prøvegraving på 10 punkt for å kontrollere jorddybde, jordtype og grunnvann. Rapport fra grunnundersøkelsen viser at det er god nok gravedybde til kistegraver (ikke fjell), grunnvannstanden må senkes (drenering) og at jordtypen ikke er selvdrenerende. Som antatt, er det ikke kvikkleire i området.

Overnevnte tilsier at området er egnet til kirkegård, i forhold til jorddybde og jordtype, og at området må dreneres for å senke grunnvannsstand, slik som det er gjort på de eksisterende deler av kirkegården. En har lang erfaring med at området benyttes til grav- og urnelund, og det er lite sannsynlig at det vil oppstå problematiske hendelser som en følge av utvidelsen. Planen medfører ikke ras- eller flomfare på grunn av at kirkegårdsutvidelsen vil bevare eksisterende terrengforhold slik de er i dag.

Forurensning
Det er ikke registrert forurensing i grunnen innenfor kirkegårdsarealet. Det er ikke sannsynlig at fortsatt bruk av området til grav- og urnelund vil medføre forurensing av grunnen. Utvidelsesområdet er fram til nå benytta til dyrka mark eller beite, og det er ikke kjent at det er tilført masser eller stoffer utenfra som gjør at massene er forurensa slik at det vil være problematisk i forhold til en kirkegårdsutvidelse. Det er ikke gjort egne undersøkelser for å kartlegge om det er forurensing i grunnen i forbindelse med dette prosjektet.

Kulturminner (hensynssoner i planen, for båndlegging etter lov om kulturminner)
Middelalderkirkegårdens avgrensing (hensynssone H730_1) er lagt inn på plankartet jf. NIKUs kartlegging. Fylkeskommunen har undersøkt planområdet mht. kulturminner i grunnen. Det ble gravd 7 sjakter og avdekket 2 kokegroper. Funnene ble utgravd og dokumentert. Det ble ikke gjort funn som medfører krav om ytterligere arkeologiske undersøkelser. Fra tidligere registreringer er det kjent at det er flere gravhauger innenfor eksisterende kirkegård. Disse ligger i hensynssone H730_2. Her ligger også Ammestua.

Bevaring av kulturmiljø og kulturminner er tillagt stor vekt, siden Alstadhaug er et så historisk viktig sted. Store deler av kirkegården er derfor regulert som hensynssoner, ut fra antikvariske bevaringshensyn. Dette gjelder middelalderkirkegården, kirkebygget, Ammestua, og de delene som omfatter gravhaugene. For øvrig er kirkested og gravhaug automatisk freda, mens masstu/ammestua er vedtaksfreda.

Biologisk mangfold – forholdet til naturmangfoldoven
I kommunens kartlegging av biologisk mangfold, er området registrert med naturtypen “Parklandskap”. Det er registrert en koloni av kaie i kirketårnet. I tillegg er det registrert planteslagene ask, lind, asal, bjørk og poppel. Det er funnet askeragg, som det eneste funnet i Trøndelag. Sett i forhold til naturmangfoldloven omfatter registreringene ikke prioriterte naturtyper (fastsatt13.05.11) eller prioriterte arter (fastsatt 20.05.11).

På de eldste delene av kirkegården er det mange eldre trær av typen ask. De antas å være omkring 200 år. Trærne har stor verdi for kirkegården fordi de både er historiske og estetiske elementer i uterommet. Trærne fungerer som kirkegårdens “vegg og tak”, og gjør den til et markert rom, med høytidelig preg. Omkring Olveshaugen og på de nyere delene av kirkegården er det yngre vegetasjon av typen bjørk, rogn, lind og platanlønn. Alle er tidstypiske valg for den tida de ble planta.
Det er ikke registrert verneverdige naturområder innenfor plangrensa.

Vann-, avløp-, energiløsninger
Kirka er tilknytta offentlig vannledning, fra punkt på motsatt side av fylkesvegen. Kirka har ikke eget toalett og anlegget er derfor ikke tilknytta offentlig avløpssystem.
Avløpsløsning for nytt toalettbygg kan løses på flere måter, enten ved septik eller andre lukkede system inne i utvidelsesområdet. Eksisterende kirkegård er drenert, og overflatevannet føres til infiltreringsgrøfter. Det samme vil gjennomføres for den nye delen. Det er opplyst at en privat vannledning går nord for kirkegården, langs den private gårdsvegen. Denne ble lagt om som en følge av kirkegårdsutvidelsen i 1980.

Økonomiske konsekvenser
Kirkegårdsutvidelsen er et offentlig tiltak, og vil gi økonomiske konsekvenser for kommunen i forhold til innløsing av eiendom, opparbeidelse og driftsutgifter.

Planprosess
Medvirkning
Det ble avholdt et møte med Riksantikvar, tiltakshaver og prosjekterende tilstede 23.02.11, hvor skisseprosjektets plangrenser, størrelse på utvidelsesområdet, terrengbearbeiding og vegetasjonsetablering ble diskutert. I etterkant av dette møtet ble planen revidert og den ble sendt til forhåndsuttalelse hos Riksantikvaren, som så ga innspill om at det var grunnlag for å gå videre med planarbeidet 15.03.11.

Forhåndskonferanse for plansaken ble avholdt 31.05.11, og et arbeidsmøte med tiltakshaver, Innherred samkommune med representanter fra Plan- og landbruksavdeling, samt representant fra Statens Vegvesen samme dag.

Løvetanna Landskap ble høsten 2010 engasjert til å lage et skisseprosjekt for det arealet som var vist som utvidelsesområde på planer utarbeidet av Rolf Gaarde i 2006. Skisseprosjekt ble framlagt for Riksantikvaren i mars 2011. Riksantikvarens holdning til dette var at det var grunnlag for å gå videre med planen, og det ble derfor igangsatt arbeid med en reguleringsplan.

Kunngjøring om igangsatt regulering ble annonsert i Levanger-Avisa 09.07.11, og på kommunes hjemmeside 05.07.11. Berørte parter ble varslet med brev av 05.07.11.

Forslagsstiller har gjennomført møter og befaring med grunneier Olav Arne Gilstad, som har gitt muntlige innspill til planarbeidet. Se redegjørelse i planbeskrivelsen.

I påvente av at parkerings- og trafikkforhold avklares med en reguleringsplan, har grunneier og tiltakshaver kommet til enighet om at tiltak i forhold til tydeligere skilting er formålstjenlig for å bedre situasjonen på kort sikt. Det er derfor utarbeidet et forslag til skiltplan i samarbeid mellom grunneier og kirkeverge. Denne er sendt til behandling hos Statens vegvesen i november 2011.

Foreløpig forprosjekt for kirkegårdsutvidelsen og forslag til reguleringsplan ble framlagt for Arbeidsutvalget i Sør-Innherrad Prostistyre 14.12.11, som stilte seg enstemmig bak planene. Prostistyret utøver funksjonen som Levanger kirkelige Fellesråd.

Forhåndsuttalelser
I vedlagte planbeskrivelse er innspill ifb. varsel om planoppstart oppsummert og kommentert. Dette gjelder innspill fra Statens vegvesen, NVE, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvaren, Alf Chr. Lockert, Jarle Kregnes.

I kommunen er planforslaget forelagt enheter for Landbruk og naturforvaltning samt Kommunalteknikk. Kommunalteknikk har opplyst å ikke ha innspill til denne saken.

Uttalelse til PUK-sak 13/12
Olav-Arne Gilstad, 10.02.12
Grunneier påpeker at det i liten grad er tatt landbruksmessige hensyn ved kirkegårdsutvidelsen. Trekantene som blir i nordlig og sørlig hjørne gir en vesentlig dårligere arrondering på åkeren utenfor kirkegården. En skisse viser hvordan grunneier ønsker arronderingen ift. dyrka mark / kornproduksjon. Arealet er noe mindre enn planforslaget til Løvetanna Landskap, men basert på at kirkegårdsutvidelsen de siste 30 år har vært på 5 daa, mener grunneier at hans forslag vil dekke behovet 30-40 år fram i tid, og at det ved senere behov kan utvides parallelt vestover.

Behandling av planforslaget (PUK-sak 13/12)
Planforslaget ble behandlet i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger, i møte den 15.02.2012, sak 13/12. Grunneier Olav-Arne Gilstad hadde i brev 10.02.12, til komiteen, bedt om en annen avgrensning av kirkegårdsutvidelsen. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger, fattet følgende vedtak: ”Saken sendes tilbake til tiltakshaver for å få endret arronderingen i forhold til dyrkamark, jfr. innspill fra grunneier.”

Forslagsstillers oppfølging av PUKs vedtak
Løvetanna Landskap har svart på vedtaket i brev av 28.02.2012, se vedlegg 9.
Grunneiers interesser er hensyntatt så langt som det har vært mulig. Det er imidlertid ikke mulig å omarbeide planforslaget iht. grunneiers ønske, uten å komme i konflikt med kulturminnevernet / Riksantikvarens føringer og samfunnsinteresser knytta til kirkegårdsutvidelsen.

Vurdering:
Foreslått kirkegårdsutvidelse på ca. 9,2 daa er ikke i samsvar med overordna plan (kommuneplanens arealdel), men tiltaket vil ikke medføre vesentlige negative virkninger for miljø og samfunn. Planforslaget er grundig gjennomarbeidet, og bevaring av kulturmiljø og kulturminner er tillagt stor vekt. Det samme gjelder landskapsmessige hensyn. Med en kirkegårdsutvidelse i tilknytning til eksisterende anlegg vil en lang tradisjon med gravlegging ved Alstadhaug kirke kunne videreføres. Dette er tillagt større vekt enn å opprettholde utvidelsesarealet som dyrka mark. Det går også fram at grunneiers innspill mht. arrondering av dyrka mark ikke er imøtekommet med bakgrunn i synspunkter fra Riksantikvaren.

Løvetanna Landskap har også i brev av 28.02.2012 påpekt at grunneiers interesser er kommet fram under planprosessen og at de er hensyntatt så langt som det har vært mulig. Grunneiers innspill om arrondering og størrelse på kirkegården er ikke forenlig med Riksantikvarens krav og de store samfunnsmessige interessene planen har. Kommunen mener at sistnevnte vil veie tyngre enn de landbruksmessige konsekvensene, og tilrår på nytt at planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.

Til toppen av siden  

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 15.02.2012

Forslag i møte:
Forslag til vedtak fra Lars Petter Holan, AP:
Saken sendes tilbake til tiltakshaver for å få endret arronderingen i forhold til dyrkamark, jfr. innspill fra grunneier.

Saksordfører:
Lars Petter Holan, AP

Avstemning:
Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og Holans forslag:
Holans forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

VEDTAK:
Saken sendes tilbake til tiltakshaver for å få endret arronderingen i forhold til dyrkamark, jfr. innspill fra grunneier

Til toppen av siden   

Rådmannens forslag til vedtak:
Forslag til reguleringsplan for Alstadhaug kirkegård, datert 16.12.2011, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.

Vedlegg:

  1. Planbeskrivelse
  2. Plankart 16.12.11 PDF - jpg (nettbrett)
  3. Reguleringsbestemmelser 16.12.11
  4. 8.1_Eksist.sit_A3
  5. 8.2 Illustrasjonsplan_A3
  6. 8.3_Snitt_A3
  7. 8.4_Perspektiv fra nord PDF - jpg (nettbrett)
  8. 8.5_Perspektiv fra sørvest PDF - jpg (nettbrett)


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:
Bakgrunn
Planforslaget er innsendt av Løvetanna Landskap as på vegne av tiltakshaver SiKirken (Sør-Innherad prosti). Hensikten med planen er å regulere Alstadhaug kirkegård med eksisterende områder og ny kirkegårdsutvidelse, og alle elementer innenfor disse. Det er behov for en kirkegårdsutvidelse med flere gravplasser innen 2015, for å opprettholde Alstadhaug kirkegård sin status som et gravsted for menigheten, slik det har vært fra middelaldersk tid og fram til i dag. Området skal tilrettelegges for å tilfredsstille krav til moderne kirkegårdsdrift. Dette gjelder opparbeidelse av prosesjonsveg, toalettanlegg, gravfelt for andre religioner, felles minnelund og driftsområder. Området er av stor kulturhistorisk verdi, og bevaring av flere automatisk freda kulturminner er en vesentlig del av planen. Se vedlagte planbeskrivelse for utfyllende informasjon om bakgrunnen for planforslaget.

I tidligere forslag har parkeringsplass, fylkesveg og gang- og sykkelveg vært inkludert i samme plan som kirkegårdsutvidelsen. Dette har vist seg krevende, fordi en må ta stilling til fylkesvegens videre føringer både i retning Korsbakken og Gjemble, samt en eventuell forlengelse av gang- og sykkelvegen. Da gravleggingssituasjonen er relativt akutt, og for å unngå at kirkegårdsutvidelsen blir satt på vent til de trafikale forhold er avklart, har en derfor valgt å dele planarbeidet i to. Planforslaget omfatter kun kirkegården. Utbedring av parkeringssituasjonen m.m. vurderes i senere planprosess.

Planen omfatter eiendommene 19/1 og 56 (eksisterende kirkegård) og del av 19/94 (dyrka mark tilhørende Olav Arne Gilstad).

Forholdet til overordna plan og KU-forskriften
Foreslått kirkegårdsutvidelse er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel vedtatt 13.04.11, hvor arealet er avsatt til LNFR. I arealdelen er alle arealer omkring eksisterende kirkegård avsatt til LNFR. Det er formålstjenlig å utvide kirkegården mot vest, da dette arealet ligger i direkte tilknytning til øvrig kirkegårdsareal, og har egnete fallforhold. Kirkegårdsutvidelsen innebærer også omdisponering av landbruksareal (dyrka mark), men utvidelsen er avklart mht. automatisk freda kulturminner i grunnen. Kirkegården omfattes av regional verneplan for kulturmiljø og er registrert som viktig for biologisk mangfold. Vi finner likevel at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning, da utvidelsen ikke får vesentlige virkninger for miljø og samfunn.

Planområdet
Alstadhaug kirke og kirkegård ligger på toppen av høydedraget mellom Eidsbotn og Alstadhaugbukta (del av Alnesfjæra), og ca. 5 km sørvest for Levanger sentrum. Planområdet avgrenses mot Fylkesveg 119 mot øst, privat avkjørsel mot nord og mot landbruksareal i sør og vest. Størsteparten av området benyttes også i dag til kirke og kirkegård. Planområdet er på 32,2 daa, derav utgjør utvidelsesområdet 9,2 daa.

Området er av stor kulturhistorisk betydning. Kirkebygget, middelalderkirkegården, Olveshaugen og gravfeltene nord for denne er alle automatisk freda kulturminner. I tidligere kommunedelplan for Skogn fra 2002 er Alstadhaug beskrevet som et verdifullt kulturlandskap og kulturmiljø. Området er også èn av de 4 som er medtatt i Verneplan for kulturmiljø utarbeidet av Fylkesmannen/Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.

Eksisterende kirkegård ligger på laveste punkt på kote 52, og høgste punkt på kote 62. Over dette rager Olveshaugen, som ligger fra kote 60-66, og er en av fylkets største gravhauger med en utstrekning på ca. 55 m. Terrengformasjonen, kirkebygget, gravhaugene, kirkemuren, de mange gravminnene og de gamle asketrærne utgjør sammenlagt et sted med veldig spesiell karakter, med stor verdi for omgivelsene både i kraft av den funksjon, den historie og de estetiske, religiøse og kulturelle elementer det innehar.

Omkring kirkegården ligger det et åpent jordbrukslandskap hvor det for tida dyrkes korn både i retning sør, øst og vest. I retning nord er det etablert et mindre skogsplantefelt.

Planstatus
Planområdet omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.04.2011. I denne planen er eksisterende kirkegård avsatt som nåværende offentlig eller privat tjenesteyting. Foreslått kirkegårdsutvidelse er i arealdelen avsatt som LNFR (landbruk-, natur- og friluftsformål) samt reindrift.
Alstadhaug omfattes av verneplan for kulturmiljø (fylkesmannen/fylkeskommunen).

Planforslaget
Generelt
Planområdet foreslås regulert til kirke, annen tjenesteyting (museum), grav- og urnelund, nødvendig bygg og anlegg for grav og urnelund (toalett, driftsbygning), med delvis overlappende henssynssoner for båndlegging etter lov om kulturminner. Dette gjelder gravhauger, middelalderkirkegård, kirke og museum.

Planen skal sikre bevaring av de kulturhistoriske elementene i området og ivareta behovet for utvidelse og modernisering av kirkegården. Størsteparten av området vil derfor forbli uendra og benyttes på samme måte som i dag.

Bebyggelsen
Det foreslås mulighet for nye bygg i felt GU4 og GU5.

Driftsområde (GU4) er foreslått (flytta) lengst mot nord i kirkegården, av estetiske og praktiske grunner. Formålet er på ca. 0,7 daa. Utnyttingsgrad på 30 %-BYA gir mulighet for nytt driftsbygg med grunnflate ca. 200 m2. Dette gir fleksibilitet til å inkludere noen flere funksjoner i driftsbygget enn det eksisterende bygning på ca 70 m2 har. Det foreslås maks mønehøyde 6,0 m.

Toalett/sanitæranlegg (GU5) er foreslått nedenfor og nord for kirka. (Kirka har i dag ikke eget toalett, og benytter leide toalettfasiliteter i Herredsstua). Formålet er på ca. 50 m2. En utnyttingsgrad på 60 %-BYA gir mulighet for et bygg på ca. 30 m2. Det foreslås maks mønehøyde 3,5 m fra inngangsnivå. Kirkevergens ønske har vært å plassere det i nærheten av kirkebygget, og foreslått løsning er det nærmeste som kan tillates og anbefales, ut fra hensyn til kulturminner og estetikk. Plasseringa er drøfta med Riksantikvaren. Det nye toalettbygget vil få en god og lesbar forbindelse med kirka med den nye prosesjonsvegen.

Ammestua/museum (K2) og området omkring denne beholdes uendra. Ammestua er et SEFRAK-registrert bygg som ble vedtaksfreda i 1923.
Kirkebygningen og middelalderkirkegården bevares og eksisterende bruk videreføres.

Kirkegårdsutvidelsen
Foreslått utvidelse av kirkegården på ca. 9,2 daa ligger vest for og nedenfor eksisterende kirkegårdsmur. Plassering og utstrekning er gjort i dialog med berørte parter, men grunneiers innspill mht. arrondering av dyrka mark er ikke helt imøtekommet. Området skrår svakt mot vest, med fallforhold som er godt egna til kirkegård. Kirkegården er avgrensa med en form som følger kotene i nedre del, slik at den skal ligge så tilpasset terrenget som mulig. Det er utsikt til kulturlandskapet og fjorden.

Se vedlagte planbeskrivelse med vedlegg, for landskapsforming og detaljer.
I vedlagte illustrasjonsplan er det avsatt områder til et muslimsk gravsted, en felles minnelund, driftsområde og trasè for prosesjonsvegen.

Kirkegårdens deler er fra flere tidsepoker: Middelalderkirkegården, gravhaugene, en utvidelse fra 1928 og den nordligste delen fra 1980. Alle disse har forskjellig utforming når det gjelder gravrekkenes lengde, trærnes plassering og artsvalg, gravminnenes utforming og avgrensing av kirkegården. Når det gjelder formgiving av den nye delen, er det lagt vekt på å gi den ei formgiving som underordner seg de eldste delene av kirkegården, som ivaretar utsikten og som gjentar materialbruk fra de eldre delene.

Stedets karakter og estetikk vil i liten grad endres av tiltaket. Hele kirkegårds-utvidelsesarealet ligger vesentlig lavere i terrenget enn eksisterende kirke og kirkegård, og vil derfor underordne seg kirkebygget, middelalderkirkegården og Olveshaugen. Utvidelsen vil være mest synlig når en kommer på E6 sørfra og kjører nordover. Sett vestfra vil utvidelsen ikke medføre endringer i horisonten. I fjernvirkning vil derfor utvidelsa være synlig på den måten at arealet med kornåker blir mindre, og at kirkegården får en endra ytre form. Markeringa av kirkegårdens nye form vil være i form av en mur som følger terrenget, og dette vil på lang avstand være ei forsiktig visuell markering av kirkegården. For at de eldre delene av middelalderkirkegården skal få framtre tydelig med sin form, er det ikke planlagt treplanting langs muren på den nye delen av kirkegården.

Landbruksmessige vurderinger
Foreslått kirkegårdsutvidelse benyttes i dag til korndyrking. Arealet ligger i et område med stor landbruksverdi, men de samfunnsmessige interesser knytta til videre gravlegging i området anses å veie noe tyngre enn jordvernet.

Rekreasjonsverdi
Eksisterende kirkegård har rekreasjonsverdi med den funksjon den har i dag. Området benyttes av alle aldersgrupper, men ikke spesielt av barn og unge.

Trafikk
Planen omfatter altså ikke trafikkområder. Dagens kjøre- og parkeringsområder beholdes uendra. Kirkegårdsutvidelsen skal sikre framtidig drift av kirkegården, og det er lite sannsynlig at utvidelsen vil medføre hyppigere arrangement eller større deltakelse ved arrangementene enn i dag. Utvidelsen vil derfor ikke endre eksisterende trafikkforhold.

Kirka har adkomst via fylkesveg 119, som følger kirkegårdsmuren i øst. Parkering for kirka ligger på motsatt side av fylkesvegen, og det er etablert et opphøyd gangfelt fra parkering til kirkegårdsport. Vegen fører fra Korsbakken til Gjemble, og har derfor en større trafikkbelastning enn det kirke og kirkegård medfører. Årsdøgnstrafikken (ÅDT) er på 1600 kjt/døgn.

Universell utforming
Alstadhaug kirke og kirkegård er tidligere tilrettelagt med en universelt utforma inngang på nordside av kirka. Denne beholdes i framtidig situasjon. Krav til fall på stier innenfor eksisterende kirkegård vil være vanskelig å oppfylle i henhold til universell utforming, da man i svært liten grad kan endre terrenget inntil gravrekkene og innenfor middelalderkirkegårdens avgrensing. Den universelle utforminga vil ivaretas med faste dekker, ledelinjer, handlister og med så gode fallforhold som de eksisterende forhold tillater.

Risiko- og sårbarhetsanalyse
Forhold omkring støy, grunnforhold, forurensing og rasfare er aktuelle for denne planen.

Støy
På støysonekart er deler av eksisterende kirkegård avmerka som gul støysone. I henhold til retningslinjer er dette en vurderingssone, hvor avbøtende tiltak bør vurderes. I dette tilfellet ville et avbøtende tiltak være støyskjerming, men ut fra estetiske og historiske grunner anses ikke dette som aktuelt innenfor det regulerte området, sjøl om kirkegård er en type bruk som optimalt burde være uten støy. Forholdene blir ikke endra som en følge av dette planarbeidet, slik at støynivået er kjent, og det anses ikke så problematisk at man ønsker å sette inn skjermingstiltak på bekostning av andre kvaliteter. Hele utvidelsesområdet er utenfor området med støyforhold som er ansett som problematiske, slik at det på den nye delen vil bli bedre støyforhold enn på de eldre delene.

Grunnforhold og evt. rasfare
Planområdet berøres ikke av kjente fareområder med kvikkleire. Det er ikke kjent at det har vært situasjoner med ras i området, og det planlagte tiltaket medfører ikke terrengendringer eller tiltak i grunnen som skulle medføre fare for ras. På kvartærgeologiske kart, er arealet registrert som en randmorene, med middels tykt dekke og med infiltrasjonsverdi middels egnet. I forbindelse med den planlagte utvidelsen er det foretatt prøvegraving på 10 punkt for å kontrollere jorddybde, jordtype og grunnvann. Rapport fra grunnundersøkelsen viser at det er god nok gravedybde til kistegraver (ikke fjell), grunnvannstanden må senkes (drenering) og at jordtypen ikke er selvdrenerende. Som antatt, er det ikke kvikkleire i området.

Overnevnte tilsier at området er egnet til kirkegård, i forhold til jorddybde og jordtype, og at området må dreneres for å senke grunnvannsstand, slik som det er gjort på de eksisterende deler av kirkegården. En har lang erfaring med at området benyttes til grav- og urnelund, og det er lite sannsynlig at det vil oppstå problematiske hendelser som en følge av utvidelsen. Planen medfører ikke ras- eller flomfare på grunn av at kirkegårdsutvidelsen vil bevare eksisterende terrengforhold slik de er i dag.

Forurensning
Det er ikke registrert forurensing i grunnen innenfor kirkegårdsarealet. Det er ikke sannsynlig at fortsatt bruk av området til grav- og urnelund vil medføre forurensing av grunnen. Utvidelsesområdet er fram til nå benytta til dyrka mark eller beite, og det er ikke kjent at det er tilført masser eller stoffer utenfra som gjør at massene er forurensa slik at det vil være problematisk i forhold til en kirkegårdsutvidelse. Det er ikke gjort egne undersøkelser for å kartlegge om det er forurensing i grunnen i forbindelse med dette prosjektet.

Kulturminner (hensynssoner i planen, for båndlegging etter lov om kulturminner)
Middelalderkirkegårdens avgrensing (hensynssone H730_1) er lagt inn på plankartet jf. NIKUs kartlegging. Fylkeskommunen har undersøkt planområdet mht. kulturminner i grunnen. Det ble gravd 7 sjakter og avdekket 2 kokegroper. Funnene ble utgravd og dokumentert. Det ble ikke gjort funn som medfører krav om ytterligere arkeologiske undersøkelser. Fra tidligere registreringer er det kjent at det er flere gravhauger innenfor eksisterende kirkegård. Disse ligger i hensynssone H730_2. Her ligger også Ammestua.

Bevaring av kulturmiljø og kulturminner er tillagt stor vekt, siden Alstadhaug er et så historisk viktig sted. Store deler av kirkegården er derfor regulert som hensynssoner, ut fra antikvariske bevaringshensyn. Dette gjelder middelalderkirkegården, kirkebygget, Ammestua, og de delene som omfatter gravhaugene. For øvrig er kirkested og gravhaug automatisk freda, mens masstu/ammestua er vedtaksfreda.

Biologisk mangfold – forholdet til naturmangfoldoven
I kommunens kartlegging av biologisk mangfold, er området registrert med naturtypen “Parklandskap”. Det er registrert en koloni av kaie i kirketårnet. I tillegg er det registrert planteslagene ask, lind, asal, bjørk og poppel. Det er funnet askeragg, som det eneste funnet i Trøndelag. Sett i forhold til naturmangfoldloven omfatter registreringene ikke prioriterte naturtyper (fastsatt13.05.11) eller prioriterte arter (fastsatt 20.05.11).

På de eldste delene av kirkegården er det mange eldre trær av typen ask. De antas å være omkring 200 år. Trærne har stor verdi for kirkegården fordi de både er historiske og estetiske elementer i uterommet. Trærne fungerer som kirkegårdens “vegg og tak”, og gjør den til et markert rom, med høytidelig preg. Omkring Olveshaugen og på de nyere delene av kirkegården er det yngre vegetasjon av typen bjørk, rogn, lind og platanlønn. Alle er tidstypiske valg for den tida de ble planta.
Det er ikke registrert verneverdige naturområder innenfor plangrensa.

Vann-, avløp-, energiløsninger
Kirka er tilknytta offentlig vannledning, fra punkt på motsatt side av fylkesvegen. Kirka har ikke eget toalett og anlegget er derfor ikke tilknytta offentlig avløpssystem.
Avløpsløsning for nytt toalettbygg kan løses på flere måter, enten ved septik eller andre lukkede system inne i utvidelsesområdet. Eksisterende kirkegård er drenert, og overflatevannet føres til infiltreringsgrøfter. Det samme vil gjennomføres for den nye delen. Det er opplyst at en privat vannledning går nord for kirkegården, langs den private gårdsvegen. Denne ble lagt om som en følge av kirkegårdsutvidelsen i 1980.

Økonomiske konsekvenser
Kirkegårdsutvidelsen er et offentlig tiltak, og vil gi økonomiske konsekvenser for kommunen i forhold til innløsing av eiendom, opparbeidelse og driftsutgifter.

Planprosess
Medvirkning
Det ble avholdt et møte med Riksantikvar, tiltakshaver og prosjekterende tilstede 23.02.11, hvor skisseprosjektets plangrenser, størrelse på utvidelsesområdet, terrengbearbeiding og vegetasjonsetablering ble diskutert. I etterkant av dette møtet ble planen revidert og den ble sendt til forhåndsuttalelse hos Riksantikvaren, som så ga innspill om at det var grunnlag for å gå videre med planarbeidet 15.03.11.

Forhåndskonferanse for plansaken ble avholdt 31.05.11, og et arbeidsmøte med tiltakshaver, Innherred samkommune med representanter fra Plan- og landbruksavdeling, samt representant fra Statens Vegvesen samme dag.

Løvetanna Landskap ble høsten 2010 engasjert til å lage et skisseprosjekt for det arealet som var vist som utvidelsesområde på planer utarbeidet av Rolf Gaarde i 2006. Skisseprosjekt ble framlagt for Riksantikvaren i mars 2011. Riksantikvarens holdning til dette var at det var grunnlag for å gå videre med planen, og det ble derfor igangsatt arbeid med en reguleringsplan.

Kunngjøring om igangsatt regulering ble annonsert i Levanger-Avisa 09.07.11, og på kommunes hjemmeside 05.07.11. Berørte parter ble varslet med brev av 05.07.11.

Forslagsstiller har gjennomført møter og befaring med grunneier Olav Arne Gilstad, som har gitt muntlige innspill til planarbeidet. Se redegjørelse i planbeskrivelsen.

I påvente av at parkerings- og trafikkforhold avklares med en reguleringsplan, har grunneier og tiltakshaver kommet til enighet om at tiltak i forhold til tydeligere skilting er formålstjenlig for å bedre situasjonen på kort sikt. Det er derfor utarbeidet et forslag til skiltplan i samarbeid mellom grunneier og kirkeverge. Denne er sendt til behandling hos Statens vegvesen i november 2011.

Foreløpig forprosjekt for kirkegårdsutvidelsen og forslag til reguleringsplan ble framlagt for Arbeidsutvalget i Sør-Innherrad Prostistyre 14.12.11, som stilte seg enstemmig bak planene. Prostistyret utøver funksjonen som Levanger kirkelige Fellesråd.

Forhåndsuttalelser
I vedlagte planbeskrivelse er innspill ifb. varsel om planoppstart oppsummert og kommentert. Dette gjelder innspill fra Statens vegvesen, NVE, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvaren, Alf Chr. Lockert, Jarle Kregnes.

I kommunen er planforslaget forelagt enheter for Landbruk og naturforvaltning samt Kommunalteknikk. Kommunalteknikk har opplyst å ikke ha innspill til denne saken.

Vurdering:
Foreslått kirkegårdsutvidelse på ca. 9,2 daa er ikke i samsvar med overordna plan (kommuneplanens arealdel), men tiltaket vil ikke medføre vesentlige negative virkninger for miljø og samfunn. Planforslaget er grundig gjennomarbeidet, og bevaring av kulturmiljø og kulturminner er tillagt stor vekt. Det samme gjelder landskapsmessige hensyn. Med en kirkegårdsutvidelse i tilknytning til eksisterende anlegg vil en lang tradisjon med gravlegging ved Alstadhaug kirke kunne videreføres. Dette er tillagt større vekt enn å opprettholde utvidelsesarealet som dyrka mark. Det går også fram at grunneiers innspill mht. arrondering av dyrka mark nedenfor kirka ikke er imøtekommet med bakgrunn i synspunkter fra Riksantikvaren. Det tilrås at planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.
    Til toppen av siden

 

 

 

 

 

 

  

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 15.02.2012

Forslag i møte:
Forslag til vedtak fra Lars Petter Holan, AP:
Saken sendes tilbake til tiltakshaver for å få endret arronderingen i forhold til dyrkamark, jfr. innspill fra grunneier.

Saksordfører:
Lars Petter Holan, AP

Avstemning:
Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og Holans forslag:
Holans forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

VEDTAK:
Saken sendes tilbake til tiltakshaver for å få endret arronderingen i forhold til dyrkamark, jfr. innspill fra grunneier

Til toppen av siden  

Rådmannens forslag til vedtak:
Forslag til reguleringsplan for Alstadhaug kirkegård, datert 16.12.2011, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.

Vedlegg:

  1. Planbeskrivelse
  2. Plankart 16.12.11 PDF - jpg (nettbrett)
  3. Reguleringsbestemmelser 16.12.11
  4. 8.1_Eksist.sit_A3
  5. 8.2 Illustrasjonsplan_A3
  6. 8.3_Snitt_A3
  7. 8.4_Perspektiv fra nord PDF - jpg (nettbrett)
  8. 8.5_Perspektiv fra sørvest PDF - jpg (nettbrett)


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:
Bakgrunn
Planforslaget er innsendt av Løvetanna Landskap as på vegne av tiltakshaver SiKirken (Sør-Innherad prosti). Hensikten med planen er å regulere Alstadhaug kirkegård med eksisterende områder og ny kirkegårdsutvidelse, og alle elementer innenfor disse. Det er behov for en kirkegårdsutvidelse med flere gravplasser innen 2015, for å opprettholde Alstadhaug kirkegård sin status som et gravsted for menigheten, slik det har vært fra middelaldersk tid og fram til i dag. Området skal tilrettelegges for å tilfredsstille krav til moderne kirkegårdsdrift. Dette gjelder opparbeidelse av prosesjonsveg, toalettanlegg, gravfelt for andre religioner, felles minnelund og driftsområder. Området er av stor kulturhistorisk verdi, og bevaring av flere automatisk freda kulturminner er en vesentlig del av planen. Se vedlagte planbeskrivelse for utfyllende informasjon om bakgrunnen for planforslaget.

I tidligere forslag har parkeringsplass, fylkesveg og gang- og sykkelveg vært inkludert i samme plan som kirkegårdsutvidelsen. Dette har vist seg krevende, fordi en må ta stilling til fylkesvegens videre føringer både i retning Korsbakken og Gjemble, samt en eventuell forlengelse av gang- og sykkelvegen. Da gravleggingssituasjonen er relativt akutt, og for å unngå at kirkegårdsutvidelsen blir satt på vent til de trafikale forhold er avklart, har en derfor valgt å dele planarbeidet i to. Planforslaget omfatter kun kirkegården. Utbedring av parkeringssituasjonen m.m. vurderes i senere planprosess.

Planen omfatter eiendommene 19/1 og 56 (eksisterende kirkegård) og del av 19/94 (dyrka mark tilhørende Olav Arne Gilstad).

Forholdet til overordna plan og KU-forskriften
Foreslått kirkegårdsutvidelse er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel vedtatt 13.04.11, hvor arealet er avsatt til LNFR. I arealdelen er alle arealer omkring eksisterende kirkegård avsatt til LNFR. Det er formålstjenlig å utvide kirkegården mot vest, da dette arealet ligger i direkte tilknytning til øvrig kirkegårdsareal, og har egnete fallforhold. Kirkegårdsutvidelsen innebærer også omdisponering av landbruksareal (dyrka mark), men utvidelsen er avklart mht. automatisk freda kulturminner i grunnen. Kirkegården omfattes av regional verneplan for kulturmiljø og er registrert som viktig for biologisk mangfold. Vi finner likevel at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning, da utvidelsen ikke får vesentlige virkninger for miljø og samfunn.

Planområdet
Alstadhaug kirke og kirkegård ligger på toppen av høydedraget mellom Eidsbotn og Alstadhaugbukta (del av Alnesfjæra), og ca. 5 km sørvest for Levanger sentrum. Planområdet avgrenses mot Fylkesveg 119 mot øst, privat avkjørsel mot nord og mot landbruksareal i sør og vest. Størsteparten av området benyttes også i dag til kirke og kirkegård. Planområdet er på 32,2 daa, derav utgjør utvidelsesområdet 9,2 daa.

Området er av stor kulturhistorisk betydning. Kirkebygget, middelalderkirkegården, Olveshaugen og gravfeltene nord for denne er alle automatisk freda kulturminner. I tidligere kommunedelplan for Skogn fra 2002 er Alstadhaug beskrevet som et verdifullt kulturlandskap og kulturmiljø. Området er også èn av de 4 som er medtatt i Verneplan for kulturmiljø utarbeidet av Fylkesmannen/Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.

Eksisterende kirkegård ligger på laveste punkt på kote 52, og høgste punkt på kote 62. Over dette rager Olveshaugen, som ligger fra kote 60-66, og er en av fylkets største gravhauger med en utstrekning på ca. 55 m. Terrengformasjonen, kirkebygget, gravhaugene, kirkemuren, de mange gravminnene og de gamle asketrærne utgjør sammenlagt et sted med veldig spesiell karakter, med stor verdi for omgivelsene både i kraft av den funksjon, den historie og de estetiske, religiøse og kulturelle elementer det innehar.

Omkring kirkegården ligger det et åpent jordbrukslandskap hvor det for tida dyrkes korn både i retning sør, øst og vest. I retning nord er det etablert et mindre skogsplantefelt.

Planstatus
Planområdet omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.04.2011. I denne planen er eksisterende kirkegård avsatt som nåværende offentlig eller privat tjenesteyting. Foreslått kirkegårdsutvidelse er i arealdelen avsatt som LNFR (landbruk-, natur- og friluftsformål) samt reindrift.
Alstadhaug omfattes av verneplan for kulturmiljø (fylkesmannen/fylkeskommunen).

Planforslaget
Generelt
Planområdet foreslås regulert til kirke, annen tjenesteyting (museum), grav- og urnelund, nødvendig bygg og anlegg for grav og urnelund (toalett, driftsbygning), med delvis overlappende henssynssoner for båndlegging etter lov om kulturminner. Dette gjelder gravhauger, middelalderkirkegård, kirke og museum.

Planen skal sikre bevaring av de kulturhistoriske elementene i området og ivareta behovet for utvidelse og modernisering av kirkegården. Størsteparten av området vil derfor forbli uendra og benyttes på samme måte som i dag.

Bebyggelsen
Det foreslås mulighet for nye bygg i felt GU4 og GU5.

Driftsområde (GU4) er foreslått (flytta) lengst mot nord i kirkegården, av estetiske og praktiske grunner. Formålet er på ca. 0,7 daa. Utnyttingsgrad på 30 %-BYA gir mulighet for nytt driftsbygg med grunnflate ca. 200 m2. Dette gir fleksibilitet til å inkludere noen flere funksjoner i driftsbygget enn det eksisterende bygning på ca 70 m2 har. Det foreslås maks mønehøyde 6,0 m.

Toalett/sanitæranlegg (GU5) er foreslått nedenfor og nord for kirka. (Kirka har i dag ikke eget toalett, og benytter leide toalettfasiliteter i Herredsstua). Formålet er på ca. 50 m2. En utnyttingsgrad på 60 %-BYA gir mulighet for et bygg på ca. 30 m2. Det foreslås maks mønehøyde 3,5 m fra inngangsnivå. Kirkevergens ønske har vært å plassere det i nærheten av kirkebygget, og foreslått løsning er det nærmeste som kan tillates og anbefales, ut fra hensyn til kulturminner og estetikk. Plasseringa er drøfta med Riksantikvaren. Det nye toalettbygget vil få en god og lesbar forbindelse med kirka med den nye prosesjonsvegen.

Ammestua/museum (K2) og området omkring denne beholdes uendra. Ammestua er et SEFRAK-registrert bygg som ble vedtaksfreda i 1923.
Kirkebygningen og middelalderkirkegården bevares og eksisterende bruk videreføres.

Kirkegårdsutvidelsen
Foreslått utvidelse av kirkegården på ca. 9,2 daa ligger vest for og nedenfor eksisterende kirkegårdsmur. Plassering og utstrekning er gjort i dialog med berørte parter, men grunneiers innspill mht. arrondering av dyrka mark er ikke helt imøtekommet. Området skrår svakt mot vest, med fallforhold som er godt egna til kirkegård. Kirkegården er avgrensa med en form som følger kotene i nedre del, slik at den skal ligge så tilpasset terrenget som mulig. Det er utsikt til kulturlandskapet og fjorden.

Se vedlagte planbeskrivelse med vedlegg, for landskapsforming og detaljer.
I vedlagte illustrasjonsplan er det avsatt områder til et muslimsk gravsted, en felles minnelund, driftsområde og trasè for prosesjonsvegen.

Kirkegårdens deler er fra flere tidsepoker: Middelalderkirkegården, gravhaugene, en utvidelse fra 1928 og den nordligste delen fra 1980. Alle disse har forskjellig utforming når det gjelder gravrekkenes lengde, trærnes plassering og artsvalg, gravminnenes utforming og avgrensing av kirkegården. Når det gjelder formgiving av den nye delen, er det lagt vekt på å gi den ei formgiving som underordner seg de eldste delene av kirkegården, som ivaretar utsikten og som gjentar materialbruk fra de eldre delene.

Stedets karakter og estetikk vil i liten grad endres av tiltaket. Hele kirkegårds-utvidelsesarealet ligger vesentlig lavere i terrenget enn eksisterende kirke og kirkegård, og vil derfor underordne seg kirkebygget, middelalderkirkegården og Olveshaugen. Utvidelsen vil være mest synlig når en kommer på E6 sørfra og kjører nordover. Sett vestfra vil utvidelsen ikke medføre endringer i horisonten. I fjernvirkning vil derfor utvidelsa være synlig på den måten at arealet med kornåker blir mindre, og at kirkegården får en endra ytre form. Markeringa av kirkegårdens nye form vil være i form av en mur som følger terrenget, og dette vil på lang avstand være ei forsiktig visuell markering av kirkegården. For at de eldre delene av middelalderkirkegården skal få framtre tydelig med sin form, er det ikke planlagt treplanting langs muren på den nye delen av kirkegården.

Landbruksmessige vurderinger
Foreslått kirkegårdsutvidelse benyttes i dag til korndyrking. Arealet ligger i et område med stor landbruksverdi, men de samfunnsmessige interesser knytta til videre gravlegging i området anses å veie noe tyngre enn jordvernet.

Rekreasjonsverdi
Eksisterende kirkegård har rekreasjonsverdi med den funksjon den har i dag. Området benyttes av alle aldersgrupper, men ikke spesielt av barn og unge.

Trafikk
Planen omfatter altså ikke trafikkområder. Dagens kjøre- og parkeringsområder beholdes uendra. Kirkegårdsutvidelsen skal sikre framtidig drift av kirkegården, og det er lite sannsynlig at utvidelsen vil medføre hyppigere arrangement eller større deltakelse ved arrangementene enn i dag. Utvidelsen vil derfor ikke endre eksisterende trafikkforhold.

Kirka har adkomst via fylkesveg 119, som følger kirkegårdsmuren i øst. Parkering for kirka ligger på motsatt side av fylkesvegen, og det er etablert et opphøyd gangfelt fra parkering til kirkegårdsport. Vegen fører fra Korsbakken til Gjemble, og har derfor en større trafikkbelastning enn det kirke og kirkegård medfører. Årsdøgnstrafikken (ÅDT) er på 1600 kjt/døgn.

Universell utforming
Alstadhaug kirke og kirkegård er tidligere tilrettelagt med en universelt utforma inngang på nordside av kirka. Denne beholdes i framtidig situasjon. Krav til fall på stier innenfor eksisterende kirkegård vil være vanskelig å oppfylle i henhold til universell utforming, da man i svært liten grad kan endre terrenget inntil gravrekkene og innenfor middelalderkirkegårdens avgrensing. Den universelle utforminga vil ivaretas med faste dekker, ledelinjer, handlister og med så gode fallforhold som de eksisterende forhold tillater.

Risiko- og sårbarhetsanalyse
Forhold omkring støy, grunnforhold, forurensing og rasfare er aktuelle for denne planen.

Støy
På støysonekart er deler av eksisterende kirkegård avmerka som gul støysone. I henhold til retningslinjer er dette en vurderingssone, hvor avbøtende tiltak bør vurderes. I dette tilfellet ville et avbøtende tiltak være støyskjerming, men ut fra estetiske og historiske grunner anses ikke dette som aktuelt innenfor det regulerte området, sjøl om kirkegård er en type bruk som optimalt burde være uten støy. Forholdene blir ikke endra som en følge av dette planarbeidet, slik at støynivået er kjent, og det anses ikke så problematisk at man ønsker å sette inn skjermingstiltak på bekostning av andre kvaliteter. Hele utvidelsesområdet er utenfor området med støyforhold som er ansett som problematiske, slik at det på den nye delen vil bli bedre støyforhold enn på de eldre delene.

Grunnforhold og evt. rasfare
Planområdet berøres ikke av kjente fareområder med kvikkleire. Det er ikke kjent at det har vært situasjoner med ras i området, og det planlagte tiltaket medfører ikke terrengendringer eller tiltak i grunnen som skulle medføre fare for ras. På kvartærgeologiske kart, er arealet registrert som en randmorene, med middels tykt dekke og med infiltrasjonsverdi middels egnet. I forbindelse med den planlagte utvidelsen er det foretatt prøvegraving på 10 punkt for å kontrollere jorddybde, jordtype og grunnvann. Rapport fra grunnundersøkelsen viser at det er god nok gravedybde til kistegraver (ikke fjell), grunnvannstanden må senkes (drenering) og at jordtypen ikke er selvdrenerende. Som antatt, er det ikke kvikkleire i området.

Overnevnte tilsier at området er egnet til kirkegård, i forhold til jorddybde og jordtype, og at området må dreneres for å senke grunnvannsstand, slik som det er gjort på de eksisterende deler av kirkegården. En har lang erfaring med at området benyttes til grav- og urnelund, og det er lite sannsynlig at det vil oppstå problematiske hendelser som en følge av utvidelsen. Planen medfører ikke ras- eller flomfare på grunn av at kirkegårdsutvidelsen vil bevare eksisterende terrengforhold slik de er i dag.

Forurensning
Det er ikke registrert forurensing i grunnen innenfor kirkegårdsarealet. Det er ikke sannsynlig at fortsatt bruk av området til grav- og urnelund vil medføre forurensing av grunnen. Utvidelsesområdet er fram til nå benytta til dyrka mark eller beite, og det er ikke kjent at det er tilført masser eller stoffer utenfra som gjør at massene er forurensa slik at det vil være problematisk i forhold til en kirkegårdsutvidelse. Det er ikke gjort egne undersøkelser for å kartlegge om det er forurensing i grunnen i forbindelse med dette prosjektet.

Kulturminner (hensynssoner i planen, for båndlegging etter lov om kulturminner)
Middelalderkirkegårdens avgrensing (hensynssone H730_1) er lagt inn på plankartet jf. NIKUs kartlegging. Fylkeskommunen har undersøkt planområdet mht. kulturminner i grunnen. Det ble gravd 7 sjakter og avdekket 2 kokegroper. Funnene ble utgravd og dokumentert. Det ble ikke gjort funn som medfører krav om ytterligere arkeologiske undersøkelser. Fra tidligere registreringer er det kjent at det er flere gravhauger innenfor eksisterende kirkegård. Disse ligger i hensynssone H730_2. Her ligger også Ammestua.

Bevaring av kulturmiljø og kulturminner er tillagt stor vekt, siden Alstadhaug er et så historisk viktig sted. Store deler av kirkegården er derfor regulert som hensynssoner, ut fra antikvariske bevaringshensyn. Dette gjelder middelalderkirkegården, kirkebygget, Ammestua, og de delene som omfatter gravhaugene. For øvrig er kirkested og gravhaug automatisk freda, mens masstu/ammestua er vedtaksfreda.

Biologisk mangfold – forholdet til naturmangfoldoven
I kommunens kartlegging av biologisk mangfold, er området registrert med naturtypen “Parklandskap”. Det er registrert en koloni av kaie i kirketårnet. I tillegg er det registrert planteslagene ask, lind, asal, bjørk og poppel. Det er funnet askeragg, som det eneste funnet i Trøndelag. Sett i forhold til naturmangfoldloven omfatter registreringene ikke prioriterte naturtyper (fastsatt13.05.11) eller prioriterte arter (fastsatt 20.05.11).

På de eldste delene av kirkegården er det mange eldre trær av typen ask. De antas å være omkring 200 år. Trærne har stor verdi for kirkegården fordi de både er historiske og estetiske elementer i uterommet. Trærne fungerer som kirkegårdens “vegg og tak”, og gjør den til et markert rom, med høytidelig preg. Omkring Olveshaugen og på de nyere delene av kirkegården er det yngre vegetasjon av typen bjørk, rogn, lind og platanlønn. Alle er tidstypiske valg for den tida de ble planta.
Det er ikke registrert verneverdige naturområder innenfor plangrensa.

Vann-, avløp-, energiløsninger
Kirka er tilknytta offentlig vannledning, fra punkt på motsatt side av fylkesvegen. Kirka har ikke eget toalett og anlegget er derfor ikke tilknytta offentlig avløpssystem.
Avløpsløsning for nytt toalettbygg kan løses på flere måter, enten ved septik eller andre lukkede system inne i utvidelsesområdet. Eksisterende kirkegård er drenert, og overflatevannet føres til infiltreringsgrøfter. Det samme vil gjennomføres for den nye delen. Det er opplyst at en privat vannledning går nord for kirkegården, langs den private gårdsvegen. Denne ble lagt om som en følge av kirkegårdsutvidelsen i 1980.

Økonomiske konsekvenser
Kirkegårdsutvidelsen er et offentlig tiltak, og vil gi økonomiske konsekvenser for kommunen i forhold til innløsing av eiendom, opparbeidelse og driftsutgifter.

Planprosess
Medvirkning
Det ble avholdt et møte med Riksantikvar, tiltakshaver og prosjekterende tilstede 23.02.11, hvor skisseprosjektets plangrenser, størrelse på utvidelsesområdet, terrengbearbeiding og vegetasjonsetablering ble diskutert. I etterkant av dette møtet ble planen revidert og den ble sendt til forhåndsuttalelse hos Riksantikvaren, som så ga innspill om at det var grunnlag for å gå videre med planarbeidet 15.03.11.

Forhåndskonferanse for plansaken ble avholdt 31.05.11, og et arbeidsmøte med tiltakshaver, Innherred samkommune med representanter fra Plan- og landbruksavdeling, samt representant fra Statens Vegvesen samme dag.

Løvetanna Landskap ble høsten 2010 engasjert til å lage et skisseprosjekt for det arealet som var vist som utvidelsesområde på planer utarbeidet av Rolf Gaarde i 2006. Skisseprosjekt ble framlagt for Riksantikvaren i mars 2011. Riksantikvarens holdning til dette var at det var grunnlag for å gå videre med planen, og det ble derfor igangsatt arbeid med en reguleringsplan.

Kunngjøring om igangsatt regulering ble annonsert i Levanger-Avisa 09.07.11, og på kommunes hjemmeside 05.07.11. Berørte parter ble varslet med brev av 05.07.11.

Forslagsstiller har gjennomført møter og befaring med grunneier Olav Arne Gilstad, som har gitt muntlige innspill til planarbeidet. Se redegjørelse i planbeskrivelsen.

I påvente av at parkerings- og trafikkforhold avklares med en reguleringsplan, har grunneier og tiltakshaver kommet til enighet om at tiltak i forhold til tydeligere skilting er formålstjenlig for å bedre situasjonen på kort sikt. Det er derfor utarbeidet et forslag til skiltplan i samarbeid mellom grunneier og kirkeverge. Denne er sendt til behandling hos Statens vegvesen i november 2011.

Foreløpig forprosjekt for kirkegårdsutvidelsen og forslag til reguleringsplan ble framlagt for Arbeidsutvalget i Sør-Innherrad Prostistyre 14.12.11, som stilte seg enstemmig bak planene. Prostistyret utøver funksjonen som Levanger kirkelige Fellesråd.

Forhåndsuttalelser
I vedlagte planbeskrivelse er innspill ifb. varsel om planoppstart oppsummert og kommentert. Dette gjelder innspill fra Statens vegvesen, NVE, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvaren, Alf Chr. Lockert, Jarle Kregnes.

I kommunen er planforslaget forelagt enheter for Landbruk og naturforvaltning samt Kommunalteknikk. Kommunalteknikk har opplyst å ikke ha innspill til denne saken.

Vurdering:
Foreslått kirkegårdsutvidelse på ca. 9,2 daa er ikke i samsvar med overordna plan (kommuneplanens arealdel), men tiltaket vil ikke medføre vesentlige negative virkninger for miljø og samfunn. Planforslaget er grundig gjennomarbeidet, og bevaring av kulturmiljø og kulturminner er tillagt stor vekt. Det samme gjelder landskapsmessige hensyn. Med en kirkegårdsutvidelse i tilknytning til eksisterende anlegg vil en lang tradisjon med gravlegging ved Alstadhaug kirke kunne videreføres. Dette er tillagt større vekt enn å opprettholde utvidelsesarealet som dyrka mark. Det går også fram at grunneiers innspill mht. arrondering av dyrka mark nedenfor kirka ikke er imøtekommet med bakgrunn i synspunkter fra Riksantikvaren. Det tilrås at planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.
    Til toppen av siden





Publisert: 05.05.2011 09:50 Sist endret: 14.11.2012 16:37
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051