Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Kommunestyret 26.01.11 - sak 6/11 - 1719/97/1 - Reguleringsplan for steinbrudd og askedeponi Valum

Ingrid Okkenhaug Bævre - klikk for personkort Kirstine Karlsaune - klikk for personkort
Saksbehandler: Ingrid Okkenhaug Bævre, Kirstine Karlsaune
Arkivsaknr: 2009/9338 - /L12
Siv By - klikk for personkort
Saksordfører: Siv By, SP
Saken avgjøres av: Kommunestyret

vedtak

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 13.10.10 71/10
Plan- og utviklingskomiteen 19.01.11 5/11
Kommunestyret 26.01.11 6/11

 

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 19.01.2011

Forslag i møte:
Ingen.

Avstemning:
Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt.

INNSTILLING:
Reguleringsplan for steinbrudd og askedeponi Valum, rev. 06.01.11, vedtas i hht. plan- og bygningslovens § 12-12

Til toppen av siden     

Rådmannens forslag til innstilling:
Reguleringsplan for steinbrudd og askedeponi Valum, rev. 06.01.11, vedtas i hht. plan- og bygningslovens § 12-12.

Vedlegg:

  1. Planbeskrivelse, 18.06.2010 PDF
  2. Plankart rev. 06.01.2011 PDF
  3. Reguleringsbestemmelser rev. 06.01.2011 PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:
Plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune vedtok i møte den 13. oktober 2010, sak 71/10, at forslag til reguleringsplan for Valan legges ut til offentlig ettersyn.

Følgende oversendelse ble også vedtatt:
Grustransporten sikres slik at det ikke kommer grus/stein i veibanen, dette kan være med å skape farlige trafikale forhold.

Offentlig ettersyn ble kunngjort den 16.10.10, og berørte parter ble tilskrevet med brev av 20.10.10. Høringsfristen var i kunngjøringen satt til 27.11.2010, men grunnet noe forsinket utsendelse var den i høringsbrev og på kommunens hjemmeside satt til 01.12.2010.

Følgende høringsuttalelser er mottatt:
01  Eldres Råd, 03.11.2010
02  Direktoratet for mineralforvaltning, 18.11.2010
03  Nord-Trøndelag Fylkeskommune, 22.11.2010
04  Laberget leirsted, Camilla Hernes, Jostein Hernes, Roar Helge Laberget, 29.11.2010
05  Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, 10.12.2010
06  Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 01.12.2010
07  Statens vegvesen, 07.01.2011

I det følgende er mottatte uttalelser oppsummert og kommentert:

01 Eldres Råd, 03.11.2010
Ingen merknader.

02 Direktoratet for mineralforvaltning, 18.11.2010
… Det er ingen endring i arealet og det totale uttaket som var grunnlaget for reguleringen av 30.01.2002. Det totale uttak er stadig 600 000 m3 og reguleringens totale areal er 36 daa, hvorav 24 daa vil være knyttet til selve steinuttaket. I det området som blir klargjort under og etter steinuttaket, skal det deponeres et tilsvarende volum med aske, altså 600 000 m3.

Kommunen benytter navnet ”Valan” på tiltaket slik den opprinnelige reguleringen er blitt omtalt. Vi forholder oss til dette og ikke ”Valum” som forslag til planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser benytter.

Konstaterer at det nå omtalte tiltaket har den samme arealdisponeringen som ved reguleringen i 2002, men at etterbruken av arealet i uttaksområdet endres i og med at det skal nyttes til deponering av aske. Har ingenting i mot at uttaksområdet blir benyttet til deponering av aske. Vi anser dette som en god utnyttelse av et tilgjengelig areal. Men deponeringen må ikke komme i konflikt med det som er et lovlig uttak i følge regulering og driftsplan fra 2002.

Planbeskrivelsen, datert 18.06.2010, beskriver ganske detaljert et etappevis uttak av stein fra uttaksområdet. Det sier imidlertid ikke noe om hvordan deponeringen av aske skal skje i forhold til steinuttaket, utover de tettinger som skal utføres, det at det skal gjøres etappevis og at en ikke skal deponere nærmere enn 10 meter fra midlertidig bruddvegg. Direktoratet gjør oppmerksom på at 10 meter er smalt i sammenheng med steinuttak og normalt anbefaler vi en manøvreringsavstand på ca. 40 meter for å kunne betjene skyting, utlasting og eventuell knusing.
Driftsplanen må derfor ajourføres på en slik måte at det kommer klart fram at det ikke oppstår konflikt mellom et effektivt og optimalt uttak av stein og deponeringen av aske.

Bestemmelsenes § 4 ”Grønnstruktur”: Bør også klargjøre at det kan settes opp sikringsgjerde i dette formålet, da området også vil komme til å ligge langs bruddkanten.

Plankartets tegnforklaring skal vise ”Steinbrudd og massedeponi”, jf. bestemmelsenes § 3, ikke ”... og masseuttak”.

Kommentar:
Plannavn: Ifølge Miljøverndepartementets veileder ”Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister” skal arealplan bruke navnsetting i tråd med lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Statens kartverk opplyser at regelen er at det skal benyttes stedsnavn som er registrert som godkjent skriveform i Sentralt stedsnavnregister. Hvis vedtatt skrivemåte på gårdsnavnet er Valan er gjeldende praksis at dette benyttes også som prefiks for andre stedsnavn på eiendommen hvis det er benyttet. Kartverket har kontrollert Sentralt stedsnavnregister for navnestatus. Valan er vedtatt skrivemåte for gårdsnavnet, vedtaket er datert 23.oktober 1996. De foreslår at man fastholder at Valan er navn på reguleringsplanen. Norske Skog Skogn sier gårdsnavnet er Valum, og ønsker å beholde dette i plannavnet. Vi har akseptert dette, selv om planen fra 2002 heter Valan.

Etter vedtak av revidert reguleringsplan må vi forutsette at tiltakshaver sørger for at deponeringen ikke kommer i konflikt med den til enhver tid gjeldende reguleringsplan, driftsplan og andre nødvendige tillatelser. Uttalelsen nevner ellers forhold som bør avklares i revidert driftsplan, se eget avsnitt i denne sak under overskriften driftsplan.
 
Bestemmelsenes § 4 Grønnstruktur: Det er tilføyd at det kan settes opp sikringsgjerde.

Plankartets tegnforklaring: Aktuelt formål er rettet til Steinbrudd/Massedeponi/LNFR.

03 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, 22.11.2010
Generelt: Uttak av stein er startet og det ønskes å benytte bruddet til deponi for askeavfall fra Norske skog ved uttak av stein og oppfylling av askeavfall i etapper. Sikringstiltak underveis og opplegg for kontroll og etterdrift forutsettes gjort iht. deponiforskriften. Deponeringen vil avsluttes med påfyll av tette masser og vegetasjonsdekke og reetablering av vegetasjon.

Vi viser til vår uttalelse til oppstartsmeldingen, datert 6.1.2010, hvor vi uttrykte at vi var svært positiv til at eksisterende masseuttak søkes gitt en nyttig etterbruk og gis en god landskapsmessig etterbehandling. Vi har ikke øvrige merknader til saken.

Kommentar:
Sikringstiltak, kontroll, avslutning og etterdrift synes ivaretatt gjennom bestemmelsene, som bl.a. viser til gjeldende driftsplan. Vi forutsetter at denne utarbeides i samråd med ansvarlige myndigheter.

04 Laberget leirsted (97/7), Camilla Hernes (97/6), Jostein Hernes (97/11), Roar Helge Laberget (97/2), 29.11.2010 (eiendommer nord for Fv. 61, rett overfor og like vest for avkjøringen til steinbruddet)
Trafikkforholdene: Vegen som tenkes brukt for transport til deponiet forstår vi er Fv 61 med avkjøring til tilførselsveg nedenfor Valum gård. Fartsgrensen forbi denne avkjøringen på 80 km/t synes altfor høy. Avkjøringen ligger i bunnen av en liten bakke med en bakketopp rett ovenfor i retning Ekne. Det har oppstått kritiske situasjoner når biler kommer i høy fart over denne bakketoppen fra Ekne mot Skogn. På vinterstid, med brøytekanter som hindrer sikten og glatte veger, er det spesielt fare for ulykker ved denne avkjøringen. Vi har erfart farlige situasjoner på våre egne avkjøringer som ligger på andre siden av Fv 61.
 
Rett på andre siden av Fv 61 i fht. tilførselsvegen, ligger det ned mot sjøen ei bukt med sandstrand som brukes mye (stadig mer) til bading om sommeren. Hit kommer mange barnefamilier og det arrangeres utflukter hit fra skoler, lag og foreninger. Ved stort besøk parkeres det langs fylkesvegen og i avkjøringen til steinbruddet. Et deponi vil medføre økt trafikk forbi dette stedet, med økt fare for alvorlige ulykker. Bekymret for konsekvensene. En mulighet kan være at Norske Skog bidrar med å utbedre forholdene for parkering til badeplassen i samarbeid med grunneierne Hatlinghus. Det er livsfarlig å øke trafikken i dette området, før fartsgrensen på Fv 61 er senket til maks 60 km/t. 60-sonen bør minste vare fra der den i dag starter ved avkjøringsrampen fra E6 v/Hotran og forbi eiendommen til Bjørn Petter Westrum (97/5) i retning Ekne. Faren for dødsulykker her er absolutt til stede.

Grunnvann: Jostein Hernes har i dag drikkevann fra brønn som er boret 65 m ned i fjellet på eiendom 97/11. Etter en større sprengning for omkring 1 ½ år siden opplevde han at vannmengden fra brønnen ble mye mindre i en periode, samtidig som vannet smakte slik det lukter i lufta etter sprenging. Perioden med ubehagelig vannsmak varte ca. 2 uker.

Støy: Er kritiske til mer støy mot våre bosteder, når mengden tungtrafikk øker. Ujevn tilførselsveg til steinbruddet bidrar også til en del støy fra lastebilene i tillegg til motorstøy og annen støy ved kjøring. Kjøring må derfor ikke forekomme utenom vanlig arbeidstid, dvs. hverdager mellom kl. 8 og 16. Foruten at dette har så stor betydning for oss som privatpersoner, er det også veldig viktig for Laberget leirsted som jevnlig tar imot gjester til overnatting og selskaper. 

Vegstøv: Har til tider erfart mye vegstøv i fbm. lastebiltrafikk til steinbruddet. Vindforholdene fører vegstøvet rett mot undertegnedes bygninger, beboere og gjester. Se bilder fra Laberget gård 16.08.2006. Etablering av deponi vil øke trafikken ytterligere, noe som vil forverre disse støvplagene. Dette ønsker vi ikke.

Kommentar:
Vi viser innledningsvis til følgende uttalelse fra Kjell Lian AS den 04.01.11:
Har full forståelse for at naboer er bekymret for økt trafikk, men viser til eks driftstillatelse på steinbruddet. Der er normal arbeidstid satt fra kl 0700 – 1600 med muligheter for utvidet drift i kortere perioder. Dette samsvarer også med vår normale arbeidstid i Kjell Lian AS. Med bakgrunn i dette mener vi at 0800-1600 blir litt for snevert. Det er snakk om ett lass i timen fra Norske skog til Deponiet (dvs. ett lass før kl 0800) så trafikkøkningen pga. askedeponiet vil bli minimal.
Når det gjelder støvproblematikken vil den bli håndtert på en bedre måte når askedeponiet er på plass da det vil være personell til stede i bruddet i mye større grad enn i dag. Det ligger i sakens natur at støvet fra asketransporten skal minimeres ved hjelp av vanning og eller salting og regner med at dette vil være nevnt i en evt. driftstillatelse.
Øvrige trafikale problemer så som fartsgrense, sikt og lignende er vel en sak som må taes opp med Statens vegvesen direkte. Tillatelse til adkomstvei til steinbruddet og innkjøring på offentlig vei foreligger allerede og er uten begrensninger på ÅDT og tid.

Trafikkforholdene: Fartsgrense på fylkesvegen må tas opp med vegmyndighetene, dvs. Statens vegvesen. Se høringsuttalelse fra Statens vegvesen.
Evt. anlegg av parkeringsplass er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, og vil bli vurdert på bakgrunn av evt. konkret søknad.

Grunnvann: Følgende går bl.a. fram av planbeskrivelsens punkt 6.8:
”Som en del av arbeidene med å klargjøre deponiet, vil det i tillegg bli tilbudt alternativ vannforsyning til boliger og hytter som i dag har private brønner i området nedenfor bruddet/deponiet.” Følgende gikk fram av RG-prosjekt as´ innspill til forhåndsuttalelser: ”Norske Skog vil tilby berørte grunneiere kommunalt drikkevann slik at eksisterende drikkevannsbrønn kan kobles fra.” Dette kunne muligens vært tatt inn som en rekkefølgebestemmelse i planen, men vi stoler på at dette blir gjennomført til rett tid.

Støy: Planen har bestemmelser om støy, som forutsetter at rammer gitt av Klima- og forurensningsdirektoratet skal overholdes. Ingen offentlige instanser har hatt innvendinger til dette, og vi forutsetter derfor at dette er tilfredsstillende ivaretatt.
Vegtrafikkstøy: Se planbeskrivelse (pkt. 6.1 og 6.8). I planbeskrivelsen er det konkludert med at det ikke forventes vesentlige støyulemper med tiltaket.

Drift i brudd og deponi inkl. inn-/uttransport kan begrenses til dager og tid gjennom bestemmelser til planen (pbl § 12-7, nr. 3). Dette er bl.a. gjort i reguleringsplan for Kvelstadgruva i Verdal kommunen i 2005. Vi ba forslagsstiller vurdere dette, og det er gjort med bakgrunn i brev fra Kjell Lian AS.
I § 7 er følgende tilføyd: Normal driftstid er mellom 07.00 og 16.00 på hverdager.

Vegstøv: I planbeskrivelsen er luftforurensning omtalt i punkt 6.2. Når det gjelder adkomstvegen er det bl.a. opplyst at: I tørre perioder forutsettes det at vegen skal saltes/vannes slik at det ikke blir støvplager.

05 Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, 10.12.2010
Ønsker i sakens anledning å komme med et krav om at deponiet forsynes med bunntetting slik at en hindrer slik at en hindrer tungmetaller og dioksiner å spres via grunnvann og videre i næringskjeden. Det faktum at Norske Skog tilbyr naboene kommunalt vann istedenfor dagens vannkilde, tar vi som et tegn på at Norske skog erkjenner at slik forurensning vil komme til å foregå. Derav kravet om bunntetting av deponiet. Tilgrensende landbruksarealer må skjermes mot forurensning via avstøvning fra deponiet.

Kommentar:
Bunntetting og avstøvning er detaljer som forutsettes avklart i driftsplan og/eller utslipps-/driftstillatelse. Forholdene er nevnt i planbeskrivelsens punkt 5.3.
Dette er forhold som Klima- og forurensningsdirektoratet skal ta stilling til, og detaljene avklares følgelig ikke i reguleringsbestemmelsene.

06  Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 01.12.2010
Fra Landbruksavdelingen: Ingen merknader.

Fra Miljøvernavdelingen: Ut fra miljøhensyn har vi ingen merknader til selve arealbruken. Når det gjelder forurensningsproblematikk i området, viser vi til utslippstillatelse gitt av Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF).

Fra Kommunal- og administrasjonsavdelingen:
På det tilsendte kartet er det inntegnet rosa og grønne striper, og grønne og lilla striper, noe som tyder på at områdene skal reguleres til kombinerte formål. I tegnforklaringen er det imidlertid ikke angitt noen tilsvarende kombinerte formål, men angitt at det rosafargede er steinbrudd og massedeponi, det lilla kjøreveg, og det grønne landbruk.

Vi har kontaktet Statens kartverk vedrørende dette og fått flg. anvisning:
Kombinerte formål under bebyggelse og anlegg som ikke er gitt egne tegneregler, skal presenteres med formål kodenummer 1900 (gul/mørkegul skravur, råstoffutvinning og LNFR?). Det er vel råstoffutvinning som er det viktigste her, og ikke LNFR? For å presisere hvilke formål som inngår gis tekst (kortform OK) på formålet i tillegg. Denne skal benyttes for det kombinerte formålet L/S1, L/S2 og L/S3.
Kombinert formål med LNFR tegnes med kode 5900, men med vegformål kode 2900. Her er vel vegformålet det viktigste så 2900 bør benyttes.
Kartet må rettes i samsvar med denne anvisningen fra kartverket.

Forslaget til bestemmelser, unntatt §§ 4,7 og 8, må også omarbeides slik at det gis bestemmelser til de formålene som vises på kartet, nemlig de kombinerte områdene.

Når det gjelder utformingen av kartet ellers, har kartverket flg. merknader :
Først og fremst er det viktig at man kan se hvilken informasjon plankartet har i seg. Oppløsningen i pdf-fila er så dårlig at det er vanskelig å se hva som står i tegnforklaring og tittelfeltet. Det er heller ikke mulig å lese målestokkslinjalen. Blir da vanskelig å få et bilde av planens størrelse. En del linjer er anleggsteknisk informasjon som gjerne kunne vært fjernet for å bedre lesbarheten. Detaljer i vegkrysset er vanskelig å skille fra hverandre.
Kan ikke se om frisiktlinjen ligger i plankartet, men denne skal benyttes sammen med hensynssone for frisikt.
Hensynssonegrense, frisiktlinje, og riktig symbol for kombinerte formål mangler i tegnforklaringen (og i plankartet).

Kommunen må sørge for at kartet blir framstilt på en klar, entydig og formelt riktig måte.

Kommentar:
Kommunen er ikke gjort kjent med evt. utslippstillatelse, men nødvendige tillatelser er likevel en forutsetning for gjennomføring av deponidelen av planen.

Plankart og tegnforklaring er revidert jfr. veileder, men uten at intensjonen med planforslaget (innholdet) er endret i fht. høringsversjonen. Bestemmelsene er også oppdatert jfr. kombinerte formål. Plankartet er forbedret mht. oppløsning/lesbarhet. Hensynssone frisikt sammenfaller med område S1, og er allerede angitt i tegnforklaringen. Tegnforklaringens streksymboler er supplert med frisiktlinje og grense for hensynssone.

07  Statens vegvesen, 07.01.2011
I vår uttalelse til reguleringsplanen for Valan fra 2002 var det planer om flere massetak i området Hottran/Valan. Planene inneholdt forslag om atkomst fra fv. 61 i flere nye atkomst-veger. Vi krevde at to nærliggende forslag om atkomstveg ble samordnet til én ny. Videre anbefalte vi ny tilknytning på østsiden av bekken ut fra hensyn til kurvatur og siktforhold. Vi registrerer at det er etablert kun én atkomst som forutsatt - men på vestsiden av bekken.

Trafikkmengden på fylkesveg 61 mellom E6 og Ekne er hva vi betrakter som liten; om lag 1000 kjøretøy/døgn i gjennomsnitt over året. Vegen er vanlig landeveg i den forstand at det er spredt bebyggelse med normal fartsgrense for strekninger utenfor tettbygd strøk (80 km/t). Det har vært fremmet lokale ønsker om redusert fartsgrense på deler av strekningen, men sideaktiviteten på strekningen oppfyller ikke kriteriene for redusert fartsgrense. Aktiviteten i massetaket endrer i liten grad dette, selv om aktiviteten opplagt oppleves som vesentlig lokalt.

Fylkesveg 61 har samtidig varierende kurvatur og standard mellom Fiborgtangen og Ekne. Dette stiller særlige krav til sikt i kryss og gjennom kurver.

Planens dokumenter viser at sikt i krysset er forutsatt til 4 x 120 m frisiktsone. Vegnormalene stiller krav om 4 x 115 m, men ut fra bildene under framgår det tydelig at det er behov for et nærmere samarbeid mellom tiltakshaver og grunneiere (inkl. Vegvesenet for veggrunn, fv. 61) for at siktforholdene kan karakteriseres som tilfredsstillende.

Fv. 61 – avkjørsel sett fra vest (06.07.2010) Fv. 61 – avkjørsel sett fra øst (06.07.2010) - klikk for større foto
Fv. 61 – avkjørsel sett fra vest (06.07.2010) Fv. 61 – avkjørsel sett fra øst (06.07.2010)

Dersom vegetasjonen holdes nede vil kravene til sikt i området være akseptable, men heller ikke mer. Vår reservasjon på dette punktet er imidlertid ikke sterk nok til at bruken av atkomsten ikke kan videreføres. Frisiktsonene framgår ikke tydelig i kartet og må legges inn i dette – og gjerne målsettes.

Bruken av selve fylkesvegen til massetransport reguleres ikke gjennom plan- og bygningslovens bestemmelser. Ut fra vegtrafikklovgivningen er det imidlertid krav til alle brukere av veg om at bruken ” … ikke volder skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.” Vegbrukere skal også vise hensyn mot de som bor eller oppholder seg ved vegen.
Ut fra dette kan en konkludere med at den ansvarlige for ut- og inntransportering av massene har et selvstendig ansvar for å hindre utslipp og ulemper for omgivelsene under transporten.

Trafikkøkningen som følge av aktiviteten i steinbrudd og deponi er oppgitt til 10-20%, med visse variasjoner hva gjelder uttak av stein. Dette vil gi utslag på årlig trafikk-mengde fordi utgangspunktet er forholdsvis lavt, men influerer ikke vesentlig på fylkesvegens kapasitet.

Med hensyn til trafikksikkerhet er fylkesvegen forholdsvis smal, men på strekningen fra E6 til Valan er vegen oversiktelig og sikten god. I retning Ekne er standarden dårligere. Tilbudet til myke trafikanter er ikke tilfredsstillende på grunn av den smale vegen, men en bedring av forholdene for gående/syklende må skje gjennom ordinære planprosesser (fylkesvegplanen). Strekningen som vil få hovedtyngden av massetransporten er ikke skoleveg, og den økte trafikken må som sagt ansees som normal bruk av offentlig veg.

Det er i planbeskrivelsen beskrevet at kravene som vist til i støyveilederen T-1442 skal overholdes, og at dette vil bli kontrollert undervegs. Det planlegges ikke spesielle støytiltak.

Kommentar:
Planen ivaretar fortsatt mulighet for alternativ/midlertidig adkomst, med felles avkjørsel fra fylkesvegen for Valan- og Hotranbruddet.

Frisiktsone ligger allerede i plankartet (høringsversjonen var vanskelig å lese).
Vi forutsetter at tiltakshaver sikrer tilfredsstillende frisikt, jfr. planen.
Øvrige forhold i uttalelsen tas til orientering.

Driftsplan
Driftsplan for steinbruddet opplyses å være fra 2002.
I gjeldende planbestemmelser er det bl.a. krav til driftsplan samt at denne skal godkjennes av Bergvesenet i samråd med kommunen. Videre at driftsplanen skal ajourføres hvert 5. år, eller etter nærmere avtale med Bergvesenet (nå Direktoratet for Mineralforvaltning). Bestemmelsen er ikke videreført i ny plan, og Direktoratet for Mineralforvaltning har heller ikke bedt om dette. Vi antar dette skyldes at det allerede foreligger en driftsplan for bruddet og at Direktoratet for mineralforvaltning har hjemmel til å kreve driftsplan og tilsyn i fht. masseuttak etter ny minerallov, som trådte i kraft 01.01.2010. Dvs. at det ikke lenger er behov for å innta vilkår om driftsplan og tilsyn i reguleringsbestemmelsene.

I fbm. at det legges til rette for etterbruk som askedeponi, har forslagsstiller opplyst om at det arbeides med en revisjon av driftsplanen, som vil bli forelagt Direktoratet for mineralforvaltning så snart den er sluttført. Kommunen er via KLIF gjort kjent med teksten i driftsplan rev. 21.05.10 (ikke kartvedleggene), i fbm. at KLIF har sendt Norske Skog Skogn sin søknad om deponi/utslipp til kommunen for uttalelse. Vi har senere fått opplyst at driftsplanen er revidert ytterligere på bakgrunn av høringsuttalelse til reguleringsplanen. Om kommunen blir høringspart i forhold til revisjoner av driftsplanen synes noe uklart. Selv om kommunen ikke har myndighet til å godkjenne revisjoner av driftsplanen, ønsker vi likevel å høres/holdes orientert. Det spesielle her er at revidert driftsplan vil omhandle både masseuttak og deponi, noe som involverer flere parter.

Økonomisk sikkerhet for avslutning av brudd/deponi
Minerallovens § 51 omhandler dekning av kostnader ved opprydding og sikring.
Følgende er opplyst fra Norske Skog Skogn, i fbm. søknad til KLIF, om askedeponiet:
”Finansiell garanti for lukking og etterdrift vil bli gitt av konsernet, Norske Skogindustrier ASA som eier Norske Skog Skogn. Denne garantien sammen med plan for lukking og etterdrift vil bli utarbeidet og ettersendt.”
Kommunen ser ikke ut til å ha noen oppgave i fht. overnevnte.

Endringer etter høring/offentlig ettersyn
Plankartet:

  • Plankart med tegnforklaring er revidert jfr. veiledning, uten at innholdet er endret i fht. intensjonen med høringsversjonen. I tegnforklaringen er blanda formål rettet til Steinbrudd/Massedeponi/LNFR og Veg/LNFR.
  • Unødvendig anleggsteknisk informasjon/detaljer er fjernet og kartgrunnlaget er gitt en gråfarge. Planens målestokk er 1:2000 på A1 papirformat, men lesbarhet/oppløsning synes brukbar.
  • Tegnforklaringen er oppdatert med frisiktlinje og grense for hensynssone.


Reguleringsbestemmelsene:

  • Bestemmelsene er omarbeidet vedrørende kombinerte formål, jfr. veiledning.
  • I § 4 er følgende tilføyd: Sikringsgjerde kan settes opp innenfor området dersom dette er hensiktsmessig for sikring av bruddet.
  • I § 7 er følgende tilføyd: Normal driftstid er mellom 07.00 og 16.00 på hverdager.


Vurdering sluttbehandling:
Det er mottatt 7 høringsuttalelser, hvorav 5 med konkrete innspill til planforslaget.
En del innspill går på forhold som ikke avklares i reguleringsplanen. Relevante merknader/innspill er i størst mulig grad hensyntatt, gjennom justeringer av planen.
Detaljer omkring drift m.m. må avklares med andre myndigheter og er følgelig ikke naturlig å ta inn i reguleringsbestemmelsene.
Vi tilrår at det innstilles på at revidert planforslag vedtas. 

Til toppen av siden    

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 13.10.2010

Forslag i møte:
Oversendelsesforslag fra Siv By, SP:
Grustransporten sikres slik at det ikke kommer grus/stein i veibanen, dette kan være med å skape farlige trafikale forhold.

Saksordfører:
Siv By, SP

Avstemning:
Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Bys oversendelsesforslag oversendes uten realitetsvotering.

VEDTAK:
Forslag til reguleringsplan for steinbrudd og askedeponi Valum, datert 18.06.10, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens § 12-10.
Oversendelse:
Grustransporten sikres slik at det ikke kommer grus/stein i veibanen, dette kan være med å skape farlige trafikale forhold.   

Til toppen av siden     

Rådmannens forslag til vedtak:
Forslag til reguleringsplan for steinbrudd og askedeponi Valum, datert 18.06.10, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens § 12-10.

Vedlegg:

  1. Planbeskrivelse, 18.06.2010 PDF
  2. Plankart, 14.08.2010 PDF
  3. Reguleringsbestemmelser PDF
  4. Innspill til forhåndsuttalelse, 28.09.2010 PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Driftsplan, 12.03.2002, rev. 21.05.2010
  • Miljørisikovurdering til søknad om utslippstillatelse, 26.05.2010
  • Reguleringsplan ”Steinbrudd Valan”, 30.01.2002


Saksopplysninger:
Planforslaget er utarbeidet av RG-prosjekt A/S etter oppdrag fra Norske Skog Skogn.

Steinbruddet er tenkt å forsyne nærområdet og spesielt Norske Skog med steinmasser.

Norske Skog har som egen sak søkt KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet) om tillatelse til å etablere et deponi kategori 2; deponi for ordinært avfall i steinbruddet. Det er planlagt å ta ut stein og fylle opp med askeavfall i etapper. Uttatte steinmasser vil bli erstattet med tilsvarende volum askeavfall slik at terrenget vil framstå slik det var opprinnelig når deponiet er fylt opp og avsluttet med tette masser og vegetasjonsdekke.

Det er konkludert med at det ikke er behov for konsekvensutredning for tiltaket. Dette begrunnes med at berørt areal for bruddet (36 daa) og samlet uttak av stein (600 000 m3) er mindre enn grenseverdiene som er satt på 200 daa og 2 mill. m3 masse. I tillegg er ikke askeavfallet karakterisert som farlig avfall, og tiltaket innebærer ikke større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder mv. Tiltaket medfører heller ikke vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensninger, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning av jord, vann eller sedimenter mv.  
Tiltakshaver har startet uttak i bruddet og ønsker å fullføre etappe 1 så snart som mulig, og klargjør dette området for mottak av askeavfall fra 01.01.2012. Etappe 1 går ca. 55 m inn i bruddet og omfatter uttak av i alt ca. 140 000 m3 hvorav ca. 60 000 m3 allerede er tatt ut.
Driftsperioden etter første etappe er usikker, men minimum uttak er forutsatt til 20 000 m3 i gjennomsnitt per år for å gi tilstrekkelig deponivolum for askeavfallet. Dette gir en driftsperiode som steinbrudd på inntil 30 år.

Planområdet
Planområdet ligger ca. 1 km vest for fabrikkområdet til Norske Skog, ved fv. 61. Det omfatter Gnr/Bnr 97/1 og 96/1.

Planområdet ligger ca. 1 km vest for fabrikkområdet til Norske Skog, ved fv. 61. Det omfatter Gnr/Bnr 97/1 og 96/1 - klikk for større kart 
Planområdets beliggenhet

Planstatus
Området ligger innenfor kommunedelplan for Skogn og er omkranset av LNF-område. Gjeldende reguleringsplan ”Steinbrudd Valan” er godkjent av Levanger kommunestyre 30.01.02.

Planforslaget
Området er tenkt regulert til følgende formål:

  • Bebyggelse og anlegg
    - Steinbrudd og massedeponi
  • Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
    - Kjøreveg
  • Grønnstruktur
    - Vegetasjonsskjerm
  • Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift
    - LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag
    - LNFR-formål kombinert med angitte hovedformål


Bebyggelse og anlegg
Planlagt totalt uttak i steinbruddet er på 600 000 m3.
Det regulerte området for steinbruddet er 36 daa, og av dette er 24 daa det arealet hvor det skal tas ut stein. Resten av arealet er en sone rundt som skal brukes til avskjærende grøft og driftsveg ovenfor bruddet, lagring av løsmasser, for avslaking av skjæringstopp ved avslutning av bruddet, og areal ved innslaget som skal brukes ved oppstarten av anlegget.

Askedeponiet er oppdelt i etapper tilsvarende etappene for uttak av stein fra steinbruddet. For hver etappe etableres dobbel bunntetting med geologisk barriere og syntetisk membran, og sidetetting med syntetisk membran.

Askeavfallet vil bli nedfuktet ved utlegging og vil herdes til en forholdsvis fast masse som enkelt kan belastes med trafikk mv. under drift av steinbrudd og askedeponi.

Område L/S1 (se plankart) skal brukes til uttak av masse og produksjon og lagring av pukk, samt deponering av aske.

Område L/S2 skal brukes til produksjon og lagring av pukk ved oppstart av anlegget. På området skal det også settes opp midlertidig bebyggelse tilknyttet driften av steinbruddet og askedeponiet. Største tillatte bebygde areal (BYA) er 100 m2 og største tillatte høyde er 3,0 m i forhold til gjennomsnittlig planert terreng. Bebyggelsen skal fjernes umiddelbart etter opphør av drift av steinbrudd og deponi.

Område L/S3 skal brukes til lagring av løsmasse og avslaking av skjæringstopp ved avslutning av bruddet. Driftsveg, sikringsgjerde og avskjærende grøft kan opparbeides innen for dette området.
 
For mer detaljert beskrivelse av selve steinbruddet henvises til reguleringsplanen.
All drift og etterbehandling i området skal skje etter til en hver tid gjeldende driftsplan.

Ved avslutning av bruddet skal det legges et lag med tette leirmasser over askeavfallet, og videre et lag med vekstjord som toppdekke. Det skal plantes stedegen skog for å reetablere vegetasjonen i området. 

I samsvar med krav i deponiforskriften vil deponiet få et opplegg for kontroll og etterdrift i 30 år etter at deponiet er avsluttet og tildekket.

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Regulert kjøreveg er felles privat veg for eiendommen gnr. 97 bnr. 1 og område L/S1-3 (se plankart).
 
Den delen av atkomstvegen som går over dyrket mark skal fjernes, og området tilbakeføres til dyrket mark når bruddet avsluttes, mens den delen av atkomstvegen som går over skogsmark skal beholdes som driftsveg for grunneieren.
 
Fra Norske Skog Skogn vil transport av aske gå langs fv. 61. Det er lite bolighus og få avkjørsler langs vegen og fram til atkomstvegen til steinbruddet. Fartsgrensen er 80 km/t og gjennomsnittlig trafikk per døgn er på 1000 kjøretøyer fra kryss med E6 til Ekne.

Uttak av stein vil kunne foregå intensivt over korte perioder, men innfylling av askeavfall går jevnt hele året med ca. 25 lass per uke fordelt på 5 arbeidsdager. Trafikken langs fylkesvegen vil øke med anslagsvis 10-20 %. En stor del av trafikkøkningen vil være store kjøretøy.

Grønnstruktur
Innenfor område regulert til vegetasjonsskjerm skal eksisterende vegetasjon bevares.

Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift
Områder som er regulert til LNFR-formål kombinert med andre angitte hovedformål skal tilbakeføres til LNFR-område så snart driften av steinbrudd og askedeponi er avsluttet. 

Støy
Vegtrafikkstøy
Alle bolighus og fritidshus ligger langs fv. 61 og er derfor utsatt for vegtrafikkstøy i dag.
Beregnet vegtrafikkstøy med dagens forhold er Lden for bolighus: 53-62 dB og Lden for fristidseiendommer: 60-64 dB. (Lden er gjennomsnittsnivå for støy over døgnet).

Det er beregnet at bolighusene vil få en støyøkning på fra 0 til 2 dBA (dBA er middelverdi av støynivået over et døgn, ekvivalentnivå). For fritidseiendommene viser beregningene ingen endringer på fasaden mot fv. 61, men på fasaden mot atkomstvegen er det en økning opp til 3 dBA.

Det planlegges ikke gjennomført spesielle støyskjermingstiltak.

Steinbrudd
Det skal stå igjen en kant med høyde på ca.28 meter på ytre side i steinbruddet for å dempe støy fra anleggsmaskiner.
Innslaget i bruddet er fra øst. Innslaget er gjort smalt for å redusere innsyn og støy mest mulig.

Fra bolighuset som ligger nærmest (eiendom 97/36, Valberg), er det ca. 350 m til nærmeste kant av steinbruddet. Huset ligger på motsatt side av innslaget i bruddet, så avstanden være ca. 600 m fra innslaget i bruddet til bolighuset.

Luftforurensning
Trafikkmengden på atkomstvegen vil ikke øke så mye at den kommer i nærheten av grenseverdier for luftforurensning. I tørre perioder forutsettes det at vegen skal saltes/vannes slik at det ikke blir støvplager.
I steinbruddet og deponiet forutsettes det at vanndemping skal brukes ved produksjon av pukk og ved håndtering av stein- og pukkmasser. Askeavfallet vil bli nedfuktet i forbindelse med transport og utlegging for å hindre støvspredning, og transport av askeavfall vil skje i lukket bil.

Det vil heller ikke bli andre utslipp til luft som vil gi problemer i forhold til gjeldende krav og grenseverdier.

Risiko- og sårbarhetsanalyse
I planbeskrivelsen (punkt 6.8) er planforslaget vurdert opp mot sjekkliste fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Følgende er nærmere vurdert: Forurensning av overflatevann og grunnvann, forurensning av luft, støv, trafikksikkerhet, vegetasjon, dyre- og fugleliv, flom, ras mv., ferdsel i området, skog- og gressbrann og sterk vind.

Når det gjelder forurensning av overflatevann og grunnvann, så har Norske Skog Skogn sendt egen søknad til Klima- og forurensningsdirektoratet om tillatelse til etablering av deponi i steinbruddet. I forbindelse med denne er det utarbeidet en Miljørisikovurdering. Det vil bli tilbudt alternativ vannforsyning til boliger og hytter som i dag har private brønner i området nedenfor bruddet/deponiet.

Med de tiltakene som er planlagt, er det liten risiko for at det oppstår forurensningsulemper på overflatevann og grunnvann, og det samme gjelder for luftforurensning og støy.
Trafikksikkerheten vil ikke endres vesentlig som følge av tiltaket, og det er lagt inn frisiktsone som hensynssone ved avkjørsel fra fv. 61. 

Vegetasjon, dyre- og fugleliv vil ikke forstyrres i vesentlig grad ut over de tiltakene som allerede er gjennomført med etablering av adkomstveg og steinbrudd.
Ved avslutning av bruddet og deponiet, vil det bli fylt opp med aske til opprinnelig terreng, påført vegetasjonsmasser, tilplantet med stedegen skog og tilbakeført til landbruksformål. Deler av adkomstvegen til bruddet/deponiet vil også bli tilbakeført til landbruksformål.

Steinbrudd og deponi ligger på fjellgrunn langt fra vassdrag, og det er derfor ingen risiko for ras og flom ut over nedfall av stein fra selve bruddveggene.

Det vil bli satt opp gjerde langs toppen av bruddkanten omkring bruddet for å sikre at uvedkommende ikke kommer nær bruddkanten og faller ned.

Området er ikke spesielt utsatt for skog- og gressbrann, og heller ikke for sterk vind.
 
Kulturminner
Det er ikke funnet kulturminner i planområdet som kommer i konflikt med Lov om kulturminner.

Planprosess
Medvirkning
I forbindelse med oppstart av planarbeid er det avholt forhåndskonferanse mellom Norske Skog Skogn, RG-prosjekt AS og kommunen 03.10.09. Oppstart av planarbeid ble kunngjort i Levanger-Avisa 15.12.09 og på kommunens hjmmeside. Statens vegvesen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Klima- og forurensningsdirektoratet, Bergvesenet, grunneiere og naboer er tilskrevet. Kommentarer til innspill fra forhåndsuttalelsene er vedlagt (vedlegg 4). 

Intern høring i kommunen: Planforslaget er forelagt kommunens landbruksavdeling, barnerepresentanten, kommunalteknikk og helse/rehabilitering.

Landbruksavdelingen har muntlig opplyst å ikke ha merknader.

Vurdering:
Planen legger til rette for videre uttak av steinmasser i steinbrudd Valum og etappevis oppfylling av askeavfall i bruddet.

Det ser ikke ut til å være konflikter i forhold til andre interesser i området.

Planforslaget tilrås sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn.





Publisert: 19.02.2009 17:50 Sist endret: 26.01.2011 20:21
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051