Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Kommunestyret 26.02.20 - sak 16/20 - Oppheving av regulerings- /bebyggelsesplaner innenfor kommunedelplan for Levanger sentrum

Per Anders Røstad - klikk for personkort
Saksbehandler: Per Anders Røstad
Arkivsaknr: 2020/520

 

Lars Erik Ertsås - klikk for personkortSaksordfører: Lars Erik Ertsås

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 14.06.17 39/17
Plan- og utviklingsutvalget 12.02.20 10/20
Kommunestyret 26.02.20  

 

Saksprotokoll i Plan- og utviklingsutvalget - 12.02.2020

Saksordfører:

Lars Erik Ertsås, H

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Kommunedirektørens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt.  

INNSTILLING:

Oppheving av 118 planer i henhold til vedlagte liste datert 19.05.2017, inkludert alle mindre vesentlige endringer og mindre endringer innenfor disse planene, vedtas iht. plan- og bygningslovens §§ 12-14 og 12-12.
Til toppen av siden 

Kommunedirektørens forslag til innstilling:

Oppheving av 118 planer i henhold til vedlagte liste datert 19.05.2017, inkludert alle mindre vesentlige endringer og mindre endringer innenfor disse planene, vedtas iht. plan- og bygningslovens §§ 12-14 og 12-12.

Vedlegg:

  1. Vurdering av planer som er varslet opphevet PDF
      
  2. Liste over planer som foreslås opphevet PDF
     
  3. Kart som viser områder med planer som foreslås opphevet (grønn farge) PDF

 
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

 
Saksopplysninger:

Forslag om oppheving av 118 planer i henhold til liste datert 19.05.2017, inkludert alle mindre vesentlige endringer og mindre endringer innenfor disse planene, har ligget ute til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens §§ 12-14 og 12-10

Frist for uttalelser var satt til 21. august 2017.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune fikk utsatt høringsfrist til hhv. 7. september og 1. september 2017.

Etter at noen høringsuttalelser er flyttet til saken om «Kommunedelplan Levanger sentrum», og besvart der, er det igjen 10 høringsuttalelser på sak om oppheving av planer:

  1. Kystverket, 23.06.2017
  2. Statens vegvesen, 06.07.2017
  3. Sametinget, 06.07.2017
  4. Bane NOR, 07.07.2017
  5. Unni og Geir Tellefsen, 30.07.2017
  6. Ketil Koppang landbruk og næringsmegling as pva. Karin Hongrø, 17.07.2017
  7. Gaute Ulvik Haugan, 14.08.2017
  8. Per Arne Kolberg, 19.08.2017
  9. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 06.09.2017
  10. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 14.09.2017

 
Høringsuttalelsene er i det følgende oppsummert og kommentert. 


1.                 Kystverket, 23.06.2017

Kystverket har ikke avgjørende merknader til en generalopprydding i gammelt planverk, og at de oppheves i forbindelse med sluttbehandling av pågående kommunedelplan.

Kommentar:

Uttalelsen tas til orientering.


2.                 Statens vegvesen, 06.07.2017

Statens vegvesen er opptatt av at byggegrenser fra riks- og fylkesveg, samt frisiktsoner i kryss og avkjørsler, videreføres i de arealplaner som skal erstatte reguleringsplanene.

Dette synes ivaretatt da det i forslag til ny kommunedelplan er vist og omtalt byggegrense langs offentlig veg, der det foreslås avvik fra dagens regelverk. Forslag til planbestemmelser for ny kommunedelplan angir i § 1.6.1 byggegrenser – veger, gang- og sykkelveger - og om disse følger vegloven/ fylkestingets vedtak eller avviker fra disse. Planbestemmelsen ser ut til å ivareta de behov for byggegrense som våre erfaringer tilsier at vegene i tabellen har.

Forslag til bestemmelse 1.6.2 om frisikt i kryss og avkjørsler i ny kommunedelplan angir at siktkravene skal være iht. vegnormalene (håndbok N100, Statens vegvesen) for riks- og fylkesveg.

Dette er blant de to mest sentrale tema i vegvesenets vurdering av arealplaner, som begge virker å være ivaretatt i forslag til ny kommunedelplan for Levanger sentrum. Statens vegvesen har derfor ingen innvendinger til at reguleringsplanene oppheves som foreslått.

Kommentar:

Uttalelsen tas til orientering.


3.                 Sametinget, 06.07.2017

Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner som vil bli berørt av den planlagte opphevingen av regulerings-/bebyggelsesplaner i/rundt Levanger sentrum. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til de planer som foreslås opphevet. Det vises til egen uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Kommentar:

Uttalelsen tas til orientering.


4.                 Bane NOR, 07.07.2017

Bane NOR anser at jernbanens interesser er ivaretatt i kommunedelplan for Levanger sentrum og har ingen merknader.

Kommentar:

Uttalelsen tas til orientering.


5.                 Unni og Geir Tellefsen, 30.07.2017

Pr. i dag må vi bruke noen kvm på utsiden av vår tomt for tilkomst, slik det ble tilrettelagt for vår tomt da denne ble utbygd i 2007/2008.

Tilkomst fra Blåklokkevegen ville vært veldig vanskelig uten disse tilpasningene. Dette pga. vår tomtestørrelse og utforming.

Vedlagte kart viser det arealet vi ønsker å kjøpe (skravert) slik at tilkomst og oppstillingsplass for biler/parkering blir enklere. Dette er kun en forespørsel om et mulig kjøp og en ev. pris antar vi vil bli nærmere bestemt etter oppmåling av arealet.

Kommentar:

I reguleringsplan L1985009 som foreslås opphevet er omsøkt tilleggsareal regulert til trafikkområde trafikkdeler kombinert med fareområde høyspentledning. Ved offentlig ettersyn av forslag til ny kommunedelplan for Levanger sentrum, som er mindre detaljert enn reguleringsplanen, inngikk arealet i et større område med boligformål. Forslag til ny kommunedelplan vil ikke være til hinder for ev. fradeling av slikt tilleggsareal til boligtomt. Forespørselen om kjøp av tilleggsareal til 317/147 er også registrert som en egen sak, og vil bli besvart av grunneier Levanger kommune.


6.                 Gaute Ulvik Haugan, 14.08.2017

Følgende kommentarer ønskes tatt i betraktning ifb. oppheving av planverk i Levanger sentrum. Spesielt gjelder dette for L1997007 – «Eidsbotnvegen – del av», og L2000017 – «Levanger sentrum».

  • Ifølge saksutredningen kan det se ut til at administrasjonen ønsker å etablere fortau langs Eidsbotnvegen. Dette applauderes og ønskes velkommen, da trafikken – både hard og myk – har økt betraktelig etter etablering av nye boliger i Sørlia, samt at flyttingen av ungdomsskolen til Røstad medførte vesentlige endringer i trafikkmønster langs Eidsbotnvegen. Vegen er smal og med flere uoversiktlige opp- og nedkjørsler, og trafikkeres jevnlig av både syklister, gående, ordinær biltrafikk og i overkant mye tung trafikk. Videre er det mellom Eidsbotnvegen 11 og 22 en lang strekning uten fartsdempere i til dels tett vegetasjon, som i riktig vår- og høstlys gir kraftige siktutfordringer med tanke på motlys og skygge. 50-sonen overholdes sjelden her. Det er også flere stier i området, som tidvis utgjør fare for myke trafikanter. Altså, ønskes gjerne både fortau/sykkelsti, samt fartsregulerende tiltak på nevnte strekning.
  • Det er allerede ytterligere bebyggelsesutvidelse på gang i Sørlia, samt planer for «Eidslunden». Ifølge L2000017 er det videre planlagt ytterligere boligutvidelse av felt kalt «Eidsbotn Nord», her angis også Eidsbotnvegen som potensiell adkomstvei. Med en så kraftig befolkningsutvikling knyttet til én vei anmoder jeg at det ikke bare blir med ønsket, men at det snarest krystalliseres et faktisk forslag til trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter langs Eidsbotnvegen.
  • I forbindelse med reasfaltering av søndre del av Eidsbotnvegen sommeren 2016, fikk undertegnedes gårdsplass plutselig status som elveleie. Det har også tidligere runnet overflatevann fra veien ned på gårdsplassen, da veien åpenbart er «dosert» feil vei og ikke fører vannet til kummen på motsatt side. Dette fenomenet ble vesentlig forverret etter asfalteringen, da de ble lagt kant mellom gammel og ny asfalt akkurat på min nedkjørsel – noe som naturligvis fører vannet rett ned på gården. Siden jeg anla garasje og la singel på plassen i 2010, er brorparten av massen rett og slett vasket bort. Dette har kanskje ikke spesielt noe med oppheving av planene å gjøre, men dreneringen av Eidsbotnvegen bør undersøkes snarest.
  • Ad. planlagt bebyggelse i «B3 Eidsbotn Nord» ved gamle Nesheim skole, ønsker jeg å anmerke at undertegnede har undersøkt området Nesheimskogen/arboretet grundig og har sterke mistanker til en bygdeborg og gravfelt av vesentlig større omfang enn Halssteinborgen. Jeg anmoder om at området undersøkes grundig av arkeologer før et vedtak om utbygging av dette feltet gjøres. Dette gjelder for øvrig også delvis allerede vedtatte Eidslunden.

 
Kommentar:

  • Kommunedelplanforslaget viser framtidig gangvei langs deler av Eidsbotnvegen, dels i samsvar med vist fortau i reguleringsplaner som oppheves. Det tas ikke stilling til eventuell gjennomføring av tiltaket i kommunedelplanen. Det må utarbeides en reguleringsplan før utbygging. Eldre reguleringsplan forutsetter også delvis forskyvning av kjøreveg for å få plass til fortau. Kommunens temaplan for økt sykkelbruk viser framtidig løsning med blandet trafikk med fortau fram til Nesheimvegen. Ifølge enhet for kommunalteknikk i Levanger kommune arbeides det med revisjon av kommunens trafikksikkerhetsplan, men Eidsbotnvegen kommer trolig litt ned på prioriteringslista.
  • Det både pågår utbygging og er nylig planlagt utbygging av boliger langs Eidsbotnvegen. Kommunen kan med hjemmel i en reguleringsplans rekkefølgebestemmelse, plan- og bygningslovens § 18-1 og utbyggingsavtaler med private utbyggere forutsette i byggetillatelse at bygging av fortau langs aktuell eiendom ferdigstilles før boligene tas i bruk samt avslå søknad om brukstillatelse eller ferdigattest av boligene inntil fortau er bygd. Løsninger for gående og syklende langs utbygde eiendommer langs kommunal veg må løses av kommunen. Detaljregulering for Eidslunden ble vedtatt 18.10.2017, og i denne planen er det gitt rekkefølgebestemmelse om at det skal etableres nytt fortau langs Eidsbotnvegen frem til eksisterende fortau før anleggsarbeidet tar til.
     For Sebo Boliger AS sin realisering av eldre bebyggelsesplan for felt B i Sørlia gjelder bl.a. følgende bestemmelse:
    Aktuell bebyggelsesplan og reguleringsplan for felt B i Sørlia bør ikke oppheves før området er utbygd og boligene er gitt ferdigattest. Det er gitt bestemmelser til bebyggelsesplanen som supplerer reguleringsbestemmelsene, følgelig må ev. oppheving av planene ses i sammenheng.
  • Drenering av Eidsbotnvegen angår ikke oppheving av planer. Enhet for kommunalteknikk er gjort kjent med høringsuttalelsen.
  • Eventuelt automatisk freda kulturminner håndteres i første omgang av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget. Kommunen har orientert fylkeskommunen om innspillet.

 


7.                 Ketil Koppang landbruk og næringsmegling as pva. Karin Hongrø, 17.07.2017

Emne: Innsigelse Plan L1984003 Matberg - Nordenget

Vårt firma er engasjert av tomteeier Karin Hongrø, for salg av 2 stk. ubebygde boligtomter (benevnt tomt nr. 7 og 8 i planen). Begge tomter er nå solgt under forutsetning av at fradelingssøknad går gjennom.

Det er faktisk feil i forarbeidet til planen da det er referert til 1 stk. fremtidig boligtomt. Feltet har 2 stk. ubebygde tomter iht. plankartet, og arealet er av kommunen oppgitt til ca. 2,25 dekar.

Følgende er anført i planarbeidet: Mangler bestemmelser. Ikke grad av utnytting. Utbygd minus en tomt. Oppheves. Tre lekeområder videreføres, samt en framtidig boligtomt.

Det blir sendt inn en fradelingssøknad for disse 2 stk. boligtomter i nær fremtid, og vi ber om at innsigelsen tas med.

Kommentar:

Hverken megler eller privatperson har innsigelsesadgang, jf. rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. Uttalelsen vurderes derfor som et innspill til sak om oppheving av planer og arbeid med ny kommunedelplan.

Uttalelsen påpeker feil i «forarbeidet til planen» og omtaler forhold anført i «planarbeidet». Kommunen antar det siktes til kommunens vurdering av planer som foreslås opphevet og ikke arbeidet med den eldre reguleringsplanen.

Kommunens oppmålingsavdeling har sett litt på reguleringsplanen og tidligere vedtak i området, og gitt følgende opplysninger til megler i e-post 09.08.2017:

«Det ser ut til at det kan være noe usikkert om arealet angitt med nr. 7 og 8 er en eller to boligtomter.

I en tidligere plan fra 1970-tallet var tomt 7 og 8 vist i planen med tomtedeling og plassering av bygninger, altså som to boligtomter.

Planen ble revidert (først på 1980-tallet), og endringene er angitt under tegnforklaringa til gjeldende reguleringsplan. Her fremgår det at antall tomter er redusert med en, i tillegg til at en veg mellom 6 og 7/8 er fjernet, likeså en ballplass. I plankartet er den tidligere grensa mellom tomt 7 og 8 fjernet (tallene er dog ikke fjernet). Det er kun i dette området at planen er endret.

Det er også fattet et delingsvedtak hvor tomt 6 har fått et tilleggsareal fra tomt 7/8, hvor det er satt som vilkår at de to tomtene slås sammen. Det kan derfor vurderes at 7 og 8 er en boligtomt.

Uansett så viser reguleringsplanen tomtedeling med tomtegrenser. Siden det ikke er angitt tomtegrense mellom tomt 7 og 8, vil en fradeling av to tomter vurderes å være i strid med tomtedelingen planen. Kommunen kan gi dispensasjon fra planen, men kun dersom en dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak planen, samt at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Det kreves at det sendes inn en begrunnet søknad om dispensasjon. Naboer må varsles om fradelingssøknaden og dispensasjonssøknaden. Ved søknad om fradeling ser vi helst at dette søknadsskjema benyttes. Skjema for nabovarsling ligger her. Situasjonskartet skal vise forslag til tomtedeling, og foreløpig plassering av bolig/garasje og atkomst.

I forslag til ny kommunedelplan for Levanger sentrum (plankart og bestemmelser) er arealet 7/8, sammen med areal fra naboeiendommen, tatt inn som framtidig boligområde med krav om reguleringsplan. Avhengig av resultatet av en ny reguleringsplan, så kan det godt være at ny plan åpner for høyere utnyttelse enn gjeldende plan.»


8.                 Per Arne Kolberg, 19.08.2017

Planer om å omdisponere store arealer verdifull matjord i sentrale deler av Levanger, er hinsides all fornuft. La oss få beholde de grønne, flotte matjord-arealene i Levanger. Det er ikke nødvendig å la vår kommune bli landskjent for å bygge ned dyrka jord.

Mo gård er inngangsportalen til Levanger, og vi vil beholde denne urørt av nedbygging.

Når det gjelder arealene på Nesset, er disse en ressurs for matproduksjon for kommunen og inngår i kulturlandskapet. Nedbygging av disse er ikke nødvendig, da det finnes andre steder for eventuelt utbygging uten å ta dyrka jord.

Infrastrukturen for Nesset-siden er dessuten allerede i ferd med å bryte sammen. Her bør det planlegges langsiktig.

La derfor vår lokale matproduksjon og dyrkajord bestå.

Ansvarlige lokalpolitikere og landbruksmyndighetene under Fylkesmannen bør rett og slett avgi innsigelse og stemme ned den planlagte omdisponering i Levanger.

Vern dyrka jord i vår kommune!

Kommentar:

Se kommunens vurdering av høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med behandling av forslag til ny kommunedelplan for Levanger sentrum.


9.                 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 06.09.2017

Miljøvernavdelingen forutsetter at hensynene til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv, støy og andre miljøforhold som er ivaretatt i reguleringsplanene som nå ønskes opphevet, vil bli ivaretatt på tilsvarende måte i revidert kommunedelplan. Dette gjelder bl.a. byggegrense mot sjø. Videre forutsetter de at dette blir fulgt opp der det er bemerket at friområder, lekeområder, gangforbindelser o.l. bør vurderes sikret i kommunedelplanen. Miljøvernavdelingen har ingen øvrige merknader til at de aktuelle planene oppheves.

Øvrige fagavdelinger har ingen merknader til forslag om oppheving av reguleringsplaner/bebyggelsesplaner.

Kommentar:

Hensynene fylkesmannen nevner bør kvalitetssikres i kommunedelplanen.

Byggegrenser mot sjø bør legges inn på kommunedelplankartet der dette mangler / der det ikke skal være byggeforbud.


10.             Nord-Trøndelag fylkeskommune, 14.09.2017

Ut fra regionale hensyn har fylkeskommune ingen planfaglige merknader til at de foreslåtte planene oppheves. Fylkeskommunen forutsetter at planene ikke oppheves før kommunedelplanen for sentrum er vedtatt.

Økt fortetting innenfor sentrumsområdet vil medføre press om å få bygge nytt på arealer med lav tomteutnyttelse – grønne «restarealer» vil bli utsatt for nedbygging. Samtidig vil flere innbyggere medføre behov for større grøntområder til rekreasjon, naturopplevelser, hvile, tur, trening og aktiviteter osv. i og nær bysentrum. Det er viktig at det i revidert sentrumsplan og i behandlingen av kommende plan- og byggesaker er bevissthet om å unngå nedbygging av friområder, lekeplasser og snarveger.

Kulturminnefaglig vurdering

Ved oppheving av gamle regulerings- og bebyggelsesplaner i forbindelse med revidering av gjeldende kommunedelplan, er det viktig at hensynet til freda og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer blir ivaretatt.

Kulturminner, kulturmiljøer og landskap sikres i kommunedelplanen på tre måter:

  • Hensynssoner med bestemmelser og retningslinjer, § 11-8
  • Bestemmelser til arealformål §§ 11-10 og 11-11
  • Generelle bestemmelser § 11-9

 
Fylkeskommunen oppfordrer til bruk av Askeladden; http://askeladden.ra.no og Geografi i Nord-Trøndelag; www.gint.no i den videre planprosessen.

Kommentar:

Planene vil ikke bli opphevet før ny kommunedelplan er vedtatt.

Friområder, lekeplasser og snarveger er forsøkt sikret/videreført i kommunedelplanen. Eventuelle konkrete innspill om mangler besvares i kommunedelplanen. Kulturminner er sikret i kommunedelplanen på minst to måter.

Vurdering:

En av hovedmålsetningene med den nye kommunedelplanen har vært å forenkle plansystemet gjennom å få opphevet gamle reguleringsplaner.  Gamle reguleringsplaner i områder som er ferdig utbygd, og som over tid har blitt «uthulet» gjennom gjentatte dispensasjoner, skaper mye merarbeid for kommunens byggesaksbehandling. De gir også mye ulikheter for grunneiere og utbyggere.

Den nye kommunedelplanen vil nå bli gjeldende plansituasjon for store deler av boligområdene rundt Levanger sentrum. Kommunedelplanen skal være et godt grunnlag for effektiv og enhetlig byggesaksbehandling.

Nå som kommunedelplanen er vedtatt, og har avklart hvilke reguleringsplaner som skal videreføres, kan de gamle reguleringsplanene oppheves.

Kommunedirektøren tilrår at oppheving av 118 planer i henhold til vedlagte liste datert 19.05.2017, inkludert alle mindre vesentlige endringer og mindre endringer innenfor disse planene, vedtas.

Til toppen av siden

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 14.06.2017

Saksordfører:

Gunnar Morten Løvås, SV

Forslag i møte:

Ingen. 

Avstemning:

Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.  

VEDTAK:

Forslag om oppheving av 118 planer i henhold til vedlagte liste datert 19. mai 2017, inkludert alle mindre vesentlige endringer og mindre endringer innenfor disse planidentene, sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens §§ 12-14 og 12-10
Til toppen av siden

Rådmannens forslag til vedtak:

Forslag om oppheving av 118 planer i henhold til vedlagte liste datert 19. mai 2017, inkludert alle mindre vesentlige endringer og mindre endringer innenfor disse planidentene, sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens §§ 12-14 og 12-10

Vedlegg:

1

Vurdering av planer som er varslet opphevet PDF

2

Liste over planer som foreslås opphevet PDF

3

Kart som viser områder med planer som foreslås opphevet (blå farge) PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Forslag til kommunedelplan for Levanger sentrum 2017-2030, datert 20.04.2017 (PUK-sak 31/17)


Saksopplysninger:

Bakgrunn

Kommunen varslet i mars 2015 oppstart av arbeid med å vurdere oppheving av 131 reguleringsplaner og 14 bebyggelsesplaner innenfor planområdet for kommunedelplan Levanger sentrum, vedtatt 29.07.2000, og som nå er under revisjon. Dette i henhold til fastsatt planprogram for ny kommunedelplan for Levanger sentrum. 

Etter en gjennomgang av 145 planer foreslås 118 planer opphevet, hvorav 8 bebyggelsesplaner. Det er meningen at alle disse planene skal erstattes med føringer i ny kommunedelplan når den er vedtatt - samt kommuneplanens arealdel vedtatt i 2011 for områder utenfor kommunedelplanområdet. Da gammel og ny kommunedelplan ikke dekker samme område, vil den gamle gjelde for noen områder inntil arealdelen er revidert. Endelig vedtak om oppheving av planer vil skje etter at ny kommunedelplan er vedtatt.

Planer eldre enn 10 år kan vurderes opphevet fordi kommunestyrets adgang til ekspropriasjon med hjemmel i reguleringsplan ikke lenger er tilstede, jf. § 31 «Virkninger av reguleringsplan» i plan- og bygningsloven av 1985. Vi har ikke funnet tilsvarende regel i bygningsloven av 1965.

Gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner er, dels sammen med kommunedelplanen og vedtekter, juridisk bindende for arealbruken i et område, og gir rammer for utbygging og vern. I Levanger kommune var det da arbeidet ble satt i gang totalt ca. 360 gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner å forholde seg til. Av disse lå 181 innenfor kommunedelplan for Levanger sentrum, hvorav 114 var eldre enn 10 år pr. 01.01.2015, og den eldste er fra 1940.

For at planer skal kunne bli effektive styringsverktøy, er det påkrevd at de er oppdaterte i forhold til samfunnsutviklingen og nye miljøutfordringer. Kommunen har mange eldre reguleringsplaner som ikke tilfredsstiller disse krav, og målsettingen er å erstatte disse med oppdaterte føringer i ny kommunedelplan for Levanger sentrum. Målet har vært å oppheve planer eldre enn 10 år, men også nyere planer foreslås opphevet. Planene som foreslås opphevet er i stor grad utbygd, og i noen tilfeller er det gjort tilpasninger ved utbygging av området, slik at dagens situasjon ikke lenger samsvarer med planen. Ved eventuell videre utbygging (fortetting, tilbygg, garasjer osv.) må en forholde seg til en plan som ikke lenger samsvarer med faktisk bruk, og det bidrar til tungvint og kostbar saksbehandling (dispensasjonsbehandling). En del eldre planer tilfredsstiller heller ikke dagens krav til en reguleringsplan.

Oppheving av en reguleringsplan følger samme saksgang som vedtak av en reguleringsplan.

Forhold å ta hensyn til ved oppheving av planer
En plan som oppheves må erstattes av en annen plan
Det er ikke hensiktsmessig å videreføre innholdet i svært detaljerte regulerings- og bebyggelsesplaner fullt ut i en kommunedelplan. Føringene i kommunedelplanen vil bli mer ensartet for områder med likhetstrekk. I forslag til ny kommunedelplan er for eksempel alle nåværende boligområder foreslått med like byggehøydebestemmelser. For nåværende boligområder varierer grad av utnytting etter hustype og lokalisering. Det åpnes for garasje/uthus på inntil 70 m2 i boligområdene, mot 50 m2 i nyere planer og 35 m2 eller mindre i enkelte eldre planer. Det vises til planforslaget for nærmere informasjon.

Rettsvirkning av planer
Ved motstrid gjelder kommunedelplan foran eldre reguleringsplan, dersom annet ikke er bestemt. I kommunedelplanen fra 2000 er områder med reguleringsplan som fortsatt skal gjelde vist med rød farge uten skravur på plankartet, men dette er noe unøyaktig. I forslag til ny kommunedelplan er regulerings-/bebyggelsesplaner som skal gjelde fullt ut listet opp, og disse områdene er vist med egen hensynssone i plankartet (hvit sone med skravur). Å ta stilling til hvilke regulerings- og bebyggelsesplaner som skal beholdes eller oppheves er av stor betydning for utforming av kommunedelplanen.

Følgende kan være en utfordring ved oppheving av planer:

  • En reguleringsplan kan gjelde sammen med en utfyllende bebyggelsesplan.
  • En eldre reguleringsplan kan være delvis erstattet av en eller flere nyere planer. Ved oppheving av nyere plan kan det stilles spørsmål ved om den gamle planen da gjeninntrer som gjeldende for aktuelt område, så lenge den ikke er formelt opphevet. At gamle planer gjeninntrer er oftest ikke ønskelig, og flere planer bør derfor ses i sammenheng ved oppheving, selv om kommunedelplanen vil overstyre eldre planer som ikke beholdes. Kommunen forutsetter at utgått/erstattet reguleringsplan ikke gjeninntrer når nyere reguleringsplan/endring oppheves.


Bebyggelsesplaner før plan- og bygningsloven av 1985 var ikke underlagt planbehandling, og disse er ikke registrert i planregisteret. For disse er det heller ikke noe planvedtak å oppheve. Eldre bebyggelsesplaner fulgte gjerne byggesøknaden som et slags situasjonskart.

Retten til å ekspropriere grunn (tvangserverv) med hjemmel i reguleringsplan går ut 10 år etter kunngjøring av planvedtak. Grunneiers rett til å kreve innløsning eller erstatning som følge av vedtatt reguleringsplan går ut 3 år etter kunngjøring av planvedtak.

Gjennomføringsgrad
De fleste planene som foreslås opphevet er gjennomført/utbygd. En reguleringsplan er et verktøy for gjennomføring, og når planområdet er utbygd er det mindre behov for planen. I arbeidet med gjennomgang av planene er det blant annet registrert avvik fra planene i forhold til fortau, gangforbindelser, lekeplasser og plassering av bebyggelse. Regulert felles lekeplass er i flere tilfeller ikke tinglyst felleseie for boligeiendommer de var ment som felleseie for. Boligenes bruk av området til lek kan imidlertid også løses gjennom avtale med grunneier, og dette har ikke kommunen oversikt over. Ofte oppføres garasjer senere enn bolighuset, og slike utbyggingsrettigheter er flere steder ikke benyttet ennå.

Planfaglige forhold
En reguleringsplan avklarer først og fremst hva arealet skal brukes til, adkomst, grad av utnytting og byggehøyde (volum av bebyggelse inkludert areal til nødvendig parkering) samt krav til uteoppholdsareal. Detaljeringsgraden varierer mye. Hvordan grad av utnytting oppgis har endret seg over tid, og etasjetall regnes ikke som styring av byggehøyde. I forslag til ny kommunedelplan er det lagt til rette for at flere tiltak kan gjennomføres i medhold av kommunedelplanen, eller etter utarbeidelse av detaljregulering dersom tiltaket omfattes av plankrav.

Utfordringer
Det er ikke hensiktsmessig å videreføre innholdet i svært detaljerte regulerings- og bebyggelsesplaner fullt ut i en kommunedelplan. Dette gjelder for eksempel byggegrenser og frisiktsoner i kryss og avkjørsler. Byggegrense mot veg og jernbane, samt frisiktsoner i kryss og avkjørsler, er som regel vist på plankart i en regulerings-/bebyggelsesplan. Der planen ikke fastsetter slik byggegrense gjelder jernbanelovens og veglovens bestemmelser samt eventuelt fylkestingsvedtak om byggegrense. Tidligere var det også mer vanlig å regulere «knekt» byggegrense ved vegkryss, noe dagens veglov fortsatt har bestemmelser om for offentlige veger. Den eldste planen som nå foreslås opphevet er fra 1940, og vegloven har endret seg over tid. Bl.a. er byggegrense endret fra 12,5 meter til 15 meter langs mange veger. Videre har kommunen åpnet for bygging av garasjer på inntil 50 m2 i strid med viste byggegrenser langs kommunale og felles veger. Etter at søknadsplikt er fjernet for nærmere angitte garasjer, har den enkelte utbygger større ansvar for å følge gjeldende regler. De fleste områdene med eldre planer som nå oppheves er utbygd, men flere kan ha utsatt å bygge garasje. Frisiktreglene er beskrevet i Statens vegvesens håndbok N100 Veg og gateutforming, som er på nesten 200 sider. I forslag til ny kommunedelplan er det vist byggegrense langs offentlig veg, der det foreslås avvik fra dagens regelverk. Krav til frisiktsoner er kun gitt med bestemmelser.

Planprosess

Oppstart av arbeid med oppheving av regulerings- og bebyggelsesplaner ble kunngjort i Levangeravisa og Trønderavisa lørdag 21. mars 2015. Kunngjøringen ble også gjort tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Berørte grunneiere, festere, naboer, gjenboere og offentlige myndigheter ble tilskrevet med brev datert 20. og 23. mars 2015. Frist for forhåndsuttalelser var satt til 27. april 2015. 

Det er mottatt følgende uttalelser til varsel om oppstart:

01 Sametinget, 25.03.15 – ingen merknader

02 Jernbaneverket, 16.04.15

03 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 16.04.15

04 Opplysningsvesenets fond, 27.03.15 – ingen merknader

05 Emil Olsen, 29.03.15 – ønsker å beholde reguleringsplan

06 Solveig Trustrup, 09.04.15 – ønsker ikke bebyggelse på nærliggende friområde

07 Ulf Nilsen, 13.04.15 – motsetter seg inngrep på 313/11 inkl. g/s-veg m.m.

08 Bjørn Lyng, 23.04.15 – to grunneiere ønsker utvidelse av tomt på friområde

09 Kathrine Linn Pedersen, 26.04.15 – ønsker utvidelse av tomt på regulert lekeplass

10 Norconsult AS for Knut Olav Stornes og Robert Jenssen, 24.04.15 – hytter i regulert friområde ønskes omdisponert til boliger

11 Sameiet Elvestien seniorboliger, 27.04.15 – etterlyser bygging av fortau

12 Byadvokat Eilert Eilertsen for Backlund Hotell Eiendom, 24.04.15 - planstatus

13 Eilif Due, 26.04.15 – foreslår utbyggingsområde

14 Torvald Sund, 26.04.15 ber om at hans skogteig (del av 315/349) vernes

15 Anne Lise Røe m.fl., 24.04.15 – ønsker fjerning av regulert vegforbindelse

16 Aud Mari Folden m.fl., 27.04.15 – foreslår endring av formål

17 Tor Hogne Floan, 08.05.15 – ønsker areal til garasje

Innspill nr. 8, 9, 10, 13, 15, 16 og 17 er konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan, men kommenteres også her. 

I det følgende er uttalelsene oppsummert og kommentert: 

01 Sametinget, 25.03.15

Ingen spesielle merknader, men oppfordrer til bruk av Sametingets planveileder.

02 Jernbaneverket, 16.04.15

Jernbaneverket (nå Bane NOR) forutsetter at kommunen forholder seg til nasjonale og vesentlig regionale jernbaneinteresser i arbeidet med kommunedelplan for Levanger sentrum, og viser til «Veileder for nasjonale jernbaneinteresser i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven».

Ved oppheving av planer som ligger inntil jernbanen, vil jernbaneloven § 10 om byggegrense gjelde.

Planfaglige krav og sikkerhet

Ved en eventuell oppheving av reguleringsplaner-/bebyggelsesplaner hvor Jernbaneverket er å anse som høringspart, må kommunen kunne dokumentere at Jernbaneverkets interesser fullt ut ivaretas i kommunedelplanen før planforslaget kan aksepteres. 

Levanger er en viktig stasjon på Trønderbanen. Det er i gjeldende Nasjonal transportplan lagt opp til en betydelig satsing på denne banestrekningen bl.a. gjennom elektrifisering og modernisering av infrastrukturen. Dette vil innebære kortere reisetid og økt frekvens, noe som vil innebære en betydelig trafikkøkning på Trønderbanen. Jernbaneverket ser derfor fram til en god dialog med samkommunen knyttet til utviklingen av sentrum og vår rolle i dette arbeidet.

Kommentar:

Stasjonsområdet ligger innenfor reguleringsplan som beholdes.

Tidligere industrispor ut til havna er nedlagt. Her beholdes områderegulering som ikke ivaretar dette industrisporet.

Stoppestedet Røstad, ved Nord Universitet, ligger innenfor planområdet, og innenfor en reguleringsplan som foreslås opphevet. Her er Jernbaneverkets og litt av Statsbyggs eiendom foreslått til jernbaneformål.

Tidligere stoppesteder ved Levanger sykehus og Elberg er ikke vist i reguleringsplanene som foreslås opphevet. Ei heller i forslag til ny kommunedelplan.

Byggegrense langs jernbanen er ingen stor utfordring i denne kommunedelplanen. Reguleringsplaner som foreslås opphevet viser ikke knappere byggegrense enn 30 m mot jernbanen, men noen bygninger er vist nærmere (Nossum og Elberg/Trekanten). Kommunen tar jernbanelovens § 10 til etterretning og foreslår ikke byggegrenser langs jernbanen. 

03 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 16.04.15

Planfaglig vurdering

Det er positivt at det tas fatt på denne omfattende oppgaven. Oppheving av gamle planer, og en ny kommunedelplan, vil gi kommunen et oppdatert planverk og på sikt forenkle behandlingen av byggesaker. Fylkeskommunen forutsetter at viktige grøntarealer som friområder, lekeplasser og snarveger skal beholdes ubebygd og at dette ivaretas i revidert utgave av kommunedelplanen. Avventer nærmere vurderinger til framlegg av høringsforslag.

Kulturminnefaglig vurdering

Ved oppheving av gamle regulerings- og bebyggelsesplaner i forbindelse med revidering av gjeldende kommunedelplan, er det viktig at hensynet til freda og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer blir ivaretatt.

Kulturminner, kulturmiljøer og landskap kan sikres i kommuneplan på tre måter:

  • Hensynssoner med bestemmelser eller retningslinjer, § 11,8
  • Bestemmelser til arealformål, §§ 11-10 og 11-11
  • Generelle bestemmelser § 11-9


Fylkeskommunen oppfordrer til bruk av Askeladden; http://askeladden.ra.no og Geografi i Nord-Trøndelag; www.gint.no i den videre planprosessen. 

Kommentar:

Viktige grøntarealer som friområder, lekeplasser og noen snarveger er forsøkt sikret i forslag til ny kommunedelplan. Kulturminner er søkt hensyntatt.

04 Opplysningsvesenets fond, 27.03.15

Ingen merknader.

05 Emil Olsen, 29.03.15

Som eier av Berglivegen 3 ønsker han å beholde reguleringsplanen for Berglivegen 3 for utbygging av tre eneboliger. Han spør om hva som må gjøres for at planen skal bestå.

Kommentar:

Hensyntatt i forslag til ny kommunedelplan. Plan med planident L2005008 beholdes.

06 Solveig Trustrup, 09.04.15

Trustrup er overhodet ikke interessert i bebyggelse på regulert friareal bak sitt hus i Høgberget 7. Hun kjøpte tomten nettopp pga. at det var regulert til friareal i bakkant.

Kommentar:

Regulert friområde er videreført i forslag til ny kommunedelplan.

07 Ulf Nilsen, 13.04.15

Som eier av 313/11 Flåmo i Levanger (inntil Fv. 125 Tømtevegen) motsetter han seg ethvert inngrep som måtte berøre hans eiendom, så som anlegg av sykkel/gangvei, boligfelt på naboeiendommen 313/1 Holberg søndre grensende til hans eiendom o.l.

Kommentar:

Gjeldende kommunedelplan fra 2000 viser framtidig gang- og sykkelveg langs østsiden av Fv. 125 Tømtevegen (på samme side som Nilsens eiendom). Dette anses som et trafikksikkerhetstiltak i skolekretsen Halsan. Trafikksikkerhetsplan 2012-2015 har ikke med denne strekningen på prioriteringslisten, men den er vist som ny (framtidig) gang- og sykkelveg i «Temaplan for økt sykkelbruk 2015-2018 (2019-2022)». Strekningen ser ikke ut til å være nevnt i «Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag - høringsutgave - Fylkesveger i Nord-Trøndelag - Fylkestingets vegprioriteringer inn i Trøndelag 17. mars 2017» (Kommunestyresak 25/17). Gang- og sykkelvegen er ikke videreført i forslag til ny kommunedelplan. Det er i stedet foreslått framtidig veg med parallell gang- og sykkelveg fra Braneskrysset fram til Halsanvegen ca. 80 m sør for Nilsens eiendom.

Parsell av 313/1 sørøst for E6 x Tømtevegen er ikke foreslått omdisponert til utbygging.

08 Bjørn Lyng, 23.04.15

Lyng skriver pva. to naboer i Byborgvegen 20 og 22 (1/347 og 1/35,40); Ingvild Aabakken og Bjørn Lyng, Maia og Nedjeljko Eric. De ønsker å kjøpe arealet mellom sin adkomstveg og Byborgvegen som går rundt Staupshaugen. Området er avsatt som friområde tilknyttet Staupshaugen, og består av en tildels bratt bergnabb som vender ned mot deres gårdsplasser og aldri blir benyttet som friområde. De ønsker å utvide gårdsplassene ved å sprenge bort deler av bergnabben og få bygd garasjer der. I tillegg utvide veitraseen til eiendommene. Den er så trang i dag at søppelbilen har problemer med å komme fram.

Kommentar:

Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan, og hensyntatt.

09 Kathrine Linn og Stig Terje Pedersen, 26.04.15

Rett nedenfor Pedersens tomt i Balders veg 3 (gnr. 3 bnr. 134) er det regulert areal for lekeplass. Siden de flyttet inn sommeren 2004 har arealet vært brukt til oppbevaring av tilhengere og ulike kjøretøy. Arealet har stort sett vært brukt av eieren i Gjemblevegen 34, som i tillegg har benyttet arealet som er regulert til gangvei til parkering og oppbevaring av ved. Resultatet er at naboer nok har oppfattet området som en del av hans private eie, og ikke som noen lekeplass.

Pedersen ønsker å kjøpe parsellen som er avsatt til lekeplass for å utvide sin hage.

De ber kommunen videreføre gangveien slik at denne kan avsluttes ved Lokes veg 13.

Kommentar:

Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Ikke foreslått imøtekommet.

Den kommunalt eide lekeplassen bør videreføres. Den tilliggende ca. 370 m lange stripen med felles grøntareal (kommunalt eid) er trolig tenkt som en stiforbindelse. «Temaplan for økt sykkelbruk 2015-2018 (2019-2022)» viser ikke denne strekningen som en del av hovednettet for sykkel, men reguleringsplanens mulighet for snarveg bør videreføres. Ev. tilretteleggingstiltak kan tas opp med enhet for kommunalteknikk i kommunen.

10 Norconsult AS for Knut Olav Stornes og Robert Jenssen, 24.04.15

Gjelder 3/27 og 3/488, som er regulert til friområde. Stornes og Jenssen er positiv til at reguleringsplan fra 1973 oppheves. Planen er ikke fulgt opp for det aktuelle området nedenfor Tors veg og samsvarer således ikke med dagens situasjon. Dette betyr at all bygging innenfor området vil bli gjenstand for dispensasjonsbehandling. De ønsker derfor å foreslå følgende:

  • I ny plan bør alle eiendommene som i dag er bebygd nedenfor Tors veg settes av til boligbebyggelse, og gis bestemmelser som er tilpasset dette formålet.
  • I tillegg til gjenstående areal som i dag ikke er benyttet til fritidsbebyggelse, settes det av et belte mellom bebyggelsen og sjøen som er tilstrekkelig for å sikre framkommeligheten i strandbeltet. Disse områdene settes av til friområde el.l. 


Dette vil gi forutsigbare og fleksibel situasjon for grunneierne/hytteeierne.

De viser også til PUK-sak 16/08 og 37/08, hvor omregulering til boligformål ble avvist, uten nærmere begrunnelse, til tross for at administrasjonen innstilte på å vedta planen.  

Kommentar:

Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Eksisterende situasjon med hytter er hensyntatt. Dvs. at ønsket om boligformål ikke er foreslått imøtekommet.

11 Sameiet Elvestien seniorboliger, 27.04.15

Styret i sameiet behandlet saken i møte 23. april, gikk igjennom gjeldende plandokument for Elvestien 1 og Markvegen 2A og 2B, og vedtok følgende:
Kommunen bes om så raskt som mulig å utføre det planlagte arbeidet nevnt under pkt. 1.2.2.1 Gangvei/gangareal: Fortau forlenges fra Brusve bru til inngang på plan 2 på byggets side mot Markvegen. Vi ber om at denne saken fullføres så raskt som råd. 

Kommentar:

Uttalelsen gjelder gjennomføring av plan, med følgende rekkefølgebestemmelse:

-----------

10. REKKEFØLGEBESTEMMELSER

10.1 Rekkefølgebestemmelser

10.1.1 Rekkefølgebestemmelser utomhusarealer

Før midlertidig brukstillatelse for boligene gis, skal offentlig gate med fortau være opparbeidet som vist på plankartet. Plan for opparbeidelse skal godkjennes av kommunen.

-------------------

Lignende bestemmelse gjaldt også før planendringen i 2009. Saken er avsluttet fra kommunen side, da ferdigattest for boligbygg med 4 leiligheter i Markvegen 2 ble gitt i 2002 og ferdigattest for leilighetsbygg i Elvestien 1 er gitt i 2011. Det er ikke funnet noen utbyggingsavtale tilknyttet reguleringsplanen, som avklarer ansvar for gjennomføring av de enkelte tiltak. Brevet er formidlet til byggesak og kommunalteknikk. Det står også en trafo i regulert fortausareal. Reguleringsplanen foreslås opphevet.

Levanger kommune ved kommunalteknikk kan følge opp innspill om fortau. Det er mulig kommunen gjennomfører tiltaket. Eventuelt behov for å beholde planen inntil dette er utført bør vurderes før sluttbehandling.  

12 Byadvokat Eilert Eilertsen for Backlund Hotell Eiendom, 24.04.15

Backlund Hotell Eiendom eier Sjøgata nr. 12-14 A og B, som foruten hotellet omfatter 4 toetasjes trehus. De spør bl.a. om de har oppfattet planstatus riktig, og forutsetter at bebyggelsen rundt 20 D fortsatt kan og skal kunne benyttes til bolig/kontor/forretning.

Kommentar:

Uttalelsen er besvart den 30.04.15. Advokatens tolkning av reguleringsplanen er riktig, men bruksendring er søknadspliktig. Gjeldende reguleringsplan er vedtatt av Levanger kommunestyre den 28.05.2014. Kommunen har ikke planer om å oppheve eller endre reguleringsplanen for Levanger sentrum, ifb. revisjon av kommunedelplanen. Tanken er at reguleringsplanen fortsatt skal gjelde. Minner om pågående kulturminnefredning.

13 Eilif Due, 26.04.15

Due har følgende ønsker/forslag til endringer i områder han eier:

  • Moan Bilsenter as gnr. 314 bnr. 12: Området er i dagens plan regulert til næring og er delvis utbygd innen bil og handel, det er et ønske/forslag om å utvide dagens regulerte formål til å omfatte bolig. (Se bilde 1).
  • Mo Gård gnr. 314 bnr. 1: Dette gjelder de to åkerstykkene langs riksveg ned mot Magneten på hhv. 36 dekar og 38 dekar, i dag regulert til landbruk. Due ønsker å beholde denne status selv om han erkjenner et framtidig press mot disse jordbruksarealene. (Se bilde 2).
  • Mo gård gnr. 314 bnr. 1: Dette gjelder et område i Momarka langs/nedenfor Momarkavegen overfor egen dyrkamark, i dag et delvis tilvokst uegnet område både for skog og landbruk, størrelsen og muligheter må en vurdere senere, men burde være gjennomførbart. (Se bilde 3).

Klikk for større grafikk 

Bilde 1                                      Bilde 2                                      Bilde 3 

Kommentar: Arealbruk i områdene er konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Kulepunkt 1 er foreslått imøtekommet mht. formål, men framtidig vegføring til Moan er beholdt. Når det gjelder kulepunkt 2, så har grunneier i senere dialog med kommunen vært positiv til omdisponering av dyrkamarka og dette er foreslått som et framtidig byggeområde. Kulepunkt 3 er ikke forslått imøtekommet.

14 Torvald Sund, 26.04.15

Sund omtaler det unike biologiske miljøet langs Levangerelva, på strekningen fra Løvåstomta til Laksberget. Han nevner også arter i elva og gangstiens betydning for allmennheten. Sund ber om at hans skogteig (del av 315/349) og denne ufriserte, ville, naturlige biotopen, der den kommunale gangstien fører folk inn i noe opprinnelig og ekte vernes.

Kommentar:

I henhold til vannressurslovens § 11 om kantvegetasjon er det avsatt et belte med grønnstruktur langs elva. Eksisterende gangsti er ikke inntegnet med linjesymbol, da det er hovednettet som skal vises. Naturområdet er ikke foreslått vernet, men arealet nærmest elva er ikke avsatt til utbyggingsformål, men til friområde. Reguleringsplanen for Lillemarksbakken fra 1947 foreslås opphevet.

15 Anne Lise og Ketil Røe, Rune Munkeby og Heidrun Y. Rønning, 24.04.15

I reguleringsplan for Leiraområdet (planID L1995009) er det tegnet inn en vei som var tenkt som hovedadkomst for ny sykeheim på Nordliområdet (Rasmussenområdet). Anmoder om at den delen av veien som er inntegnet mellom Viigs Minde og Elverhøyveien tas ut av reguleringsplanen med følgende begrunnelse:

  • Nordliområdet er i dag fullt ut bebygd med boliger og Elverhøyveien, som er opprustet til moderne standard med fortau og full bredde, fungerer utmerket som adkomst for området.
  • Det er 1 veiadkomst i tillegg inn til området, som normalt ikke benyttes av kjøretøy pga. skilting, men som kan benyttes av nødetatene hvis Elverhøyveien er blokkert. I tillegg er det mulig å kjøre inn på området fra vest ved slike behov. 
    - Leiraområdet, som trafikk på denne veien eventuelt vil passere, har etter hvert blitt et område hvor mange barn oppholder seg i forbindelse med skole, idrettsplass, asylmottak og avlastningsboliger. 


Kommentar:

Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Vegtraséen er foreslått beholdt som gangforbindelse. Reguleringsplanen foreslås opphevet.  

16 Aud Mari Folden og Bent Ingar Fuglu (Røstad Øvre),

Karl Fredrik Okkenhaug og Anniken Kjær Haralsen (Tynes nedre), 27.04.15

Er opptatt av jordvern og utviklingsmuligheter for HINT på Røstad, men er betenkt ift. senere utvikling med helsehus og boliger på østsiden av alleen, da det legger press på tilliggende dyrka jord.

Ved gjennomgang av eksisterende reguleringsplaner i Røstad-området, har vi blitt oppmerksom på et reguleringsvedtak fra 2001 som gjelder deler av arealet mellom HiNT/Nylåna og togstoppen på Røstad (øst for Kjerkhaugen). Etter som vi forstår er reguleringen av dette arealet delt i to. Arealet nærmest HiNT er regulert til offentlige formål, og slik vi tolker det «høyskole relaterte formål». Det arealet som ligger nærmest togstoppen er imidlertid regulert til forretning, kontor og industri, i henhold til reguleringsplan vedtatt av kommunestyret 17.01.2001. Vi vil herved foreslå at man i forbindelse med ny kommunedelplan Levanger sentrum, omregulerer det sist omtalte området fra forretning, kontor og industri til offentlige formål («høyskole relatert formål»), i likhet med det resterende arealet på dette platået. Reguleringen til offentlig formål bør begrenses av kjærlighetsstien i øst. Dette vil etter vår oppfatning bidra til en mer helhetlig arealbruk i området. Det vil bidra til å styrke jordvernet i området over tid, samtidig som det vil sikre HiNT fremtidige utbyggingsmuligheter. Mulighetene for å bevare det flotte kulturlandskapet i området vil også styrkes gjennom en slik regulering/arealbruk. Forslaget er diskutert med HiNT og Statsbygg.

Kommentar: Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Foreslått som kombinert formål næringsbebyggelse/tjenesteyting. Reguleringsplanen foreslås opphevet. Begrepet «høgskolerelatert formål» er i annen plansammenheng tatt ut som ugyldig, og bør heller ikke benyttes her.

17 Tor Hogne Floan, 08.05.15

Gjemblevegen 61 ble for to år siden gjenstand for omregulering og veiomlegging. Ut av den saken kom det at tiltakshaver (Magne Nydal) fikk bygge veien men sammen med oss som bor her skulle finne løsninger for å skjerme oss fra veien (innsyn, lyskjegler). I samråd med Nydal foreslår Floan at arealet som ligger mellom Gjemblevegen 61 og den nye vegen legges til rette for garasje for dem.

Kommentar: Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Foreslått imøtekommet gjennom at et større område er foreslått til framtidig boligformål.

Vurdering:

Innspill til opphevingsprosessen er vurdert ovenfor. Noen innspill er vurdert ifb. kommunedelplanprosessen. Det vises til vedlagte «Vurdering av planer som er varslet opphevet», hvor hver enkelt plan er omtalt og vurdert. Rådmannen tilrår at forslag om oppheving av 118 planer, i henhold til vedlagte liste, inkludert alle mindre vesentlige endringer og mindre endringer innenfor disse planidentene, sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn.

Til toppen av siden 





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 26.02.2020 22:30
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051