Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Kommunestyret 26.02.20 - sak 15/20 - Detaljregulering Troset masseuttak - sluttbehandling

Ingrid Okkenhaug Bævre - klikk for personkort
Saksbehandler: Ingrid Okkenhaug Bævre
Arkivsaknr: 2018/5385 - /L2018001

 

Stig Ove Sommervoll - klikk for personkortSaksordfører: Stig Ove Sommervoll, AP

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingsutvalget 13.11.19 52/19
Plan- og utviklingsutvalget 12.02.20 9/20
Kommunestyret 26.02.20 15/20

 

Saksprotokoll i Plan- og utviklingsutvalget - 12.02.2020

Forslag i møte:

Forslag til endring fra Kjartan Gjelvold, MDG:

Trosetmyra tas ut av planforslaget.

Avstemning:

Gjelvolds forslag til endring avvist med 9 mot 2 stemmer (Kjartan Gjelvold, Kaja Skårdal Hegstad)

Kommunedirektørens forslag til innstilling tiltrådt med 9 mot 2 stemmer (Kjartan Gjelvold, Kaja Skårdal Hegstad)

INNSTILLING:

Detaljregulering Troset masseuttak, sist rev. 30.01.20, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12.
Til toppen av siden 

Kommunedirektørens forslag til innstilling:

Detaljregulering Troset masseuttak, sist rev. 30.01.20, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12

Vedlegg:

1

Planbeskrivelse, sist rev. 28.10.19 PDF

2

Plankart, sist rev. 29.10.19 PDF

3

Bestemmelser, sist rev. 30.01.20 PDF

4

Sjekkliste for ROS-vurderinger PDF

5

Registrering og verdisetting av naturmangfold ved utvidelse av grustak Troset, januar 2019 PDF

6

Geoteknisk vurdering, 24.10.18 PDF

7

Støvnedfall, sluttrapport, mars 2019 PDF

8

Høringsuttalelse Knipenberg, 10.01.20 PDF

 
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Høringsuttalelser (7 stk.) – oppsummert og kommentert i saken.

Høringsuttalelse fra Knipenberg er i tillegg vedlagt saken da den inneholder en god del bilder.   

Saksopplysninger:

Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn iht. plan- og utviklingsutvalget i Levanger sitt vedtak i møte den 13.11.19, sak PS 52/19.  

Planforslaget tilrettelegger for utvidelse av eksisterende masseuttak og sikrer framtidige utviklingsmuligheter for uttak av grusressurser i Troset masseuttak.

Planforslaget fremmes av grunneier på Troset, gnr/bnr. 106/1, Heidi Troset, og Frosta Entreprenør AS som har avtale om drift av masseuttaket. Planforslaget er utarbeidet av Frosta Entreprenør AS.

Offentlig ettersyn ble kunngjort den 23.11.19 og berørte parter ble tilskrevet med brev av 19.11.19. Høringsfristen var 10.01.20. 

Det er mottatt følgende uttalelser:

1 Sametinget,

2 Statens vegvesen

3 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

4 Trøndelag fylkeskommune

5 Fylkesmannen i Trøndelag

6 NVE

7 Trond Vidar Knipenberg

I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og kommentert:


1 Sametinget, 05.12.19

Lite sannsynlig at det finnes ukjente automatisk freda, samiske kulturminner i tiltaksområdet. Ingen spesielle kulturminnefaglige innvendinger til planforslaget. Minner om den generelle aktsomhetsplikten. Denne bør nevnes i reguleringsbestemmelsene, følgende tekst foreslås:

Kulturminner og aktsomhetsplikten

Om noen under arbeid skulle mistenke funn av kulturminner, må en umiddelbart stanse arbeidet og gi beskjed til Sametinget og fylkeskommunen. Pålegget beskrives i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Dette må videreformidles til alle som skal delta i gjennomføring av tiltaket.

Minner også om at alle samiske kulturminner fra 1917 eller eldre er automatisk freda ifølge kml. § 4 annet ledd. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.

Kommentar:

Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.

Reguleringsbesetmmelse § 2.1, om kulturminner og aktsomhetsplikten, er endret noe iht. innspillet.


2 Statens vegvesen, 09.12.19

Ingen merknader til planforslaget.


3 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, 16.12.19

DMF anbefaler at planen beskriver hva som avgrenser uttaket mot dypet, dette kan være relevant dersom det er forventet å komme i kontakt med eventuelt grunnvann eller berggrunn.

DMF kan ikke se at det er grunnvannsinteresser i området, men Mattilsynet bør orienteres om planen for å sikre eventuelt tilknyttet drikkevann.

Uttaket har ikke driftskonsesjon etter mineralloven, men DMF har registrert at tiltakshaver har søkt driftskonsesjon for uttaket.

Kommentar:

Tiltakshavers kartlegging viser at det er fjell og leire under kote 150 og at det dermed ikke er hensiktsmessig å ta ut masser dypere enn dette.

Tiltakshaver kjenner ikke til at det er grunnvannsinteresser i området, men Mattilsynet skal orienteres om planen slik at de kan sikre eventuelle interesser.   


4 Trøndelag fylkeskommune, 06.01.20

Anbefaler å bruke begrepet «revegetering» heller enn «regenerering».

Minner om den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8. Dersom det under arbeidet i marka skulle komme fram noe som kan være et fredet kulturminne, ber vi om at arbeidet stanses og at Trøndelag fylkeskommune blir varslet. Denne anmodningen må formidles til de som skal foreta de konkrete arbeidene i marka.

Kommentar:

Begrepet «revegetering» tas inn i planen, §§ 2.3 og 3.1.4.

Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.


5 Fylkesmannen i Trøndelag, 07.01.20

Landbruksavdelingen forutsetter at den planlagte tilbakeføringen også sikres gjennom driftskonsesjonen. 

Kartlegging av Trosetmyra gir ikke grunnlag for å fraråde tiltakene planen åpner for. Myr har imidlertid også en betydning og verdi i klimasammenheng som klimagasslager og fordrøyningsmagasin og fylkesmannen vil derfor gi faglig råd om å avgrense planområdet slik at mest mulig av den intakte myra holdes utenfor.

Støvnedfallmålinger viser nedfall langt under grenseverdiene. Dette er gjort med dagens drift. En utvidet drift som planen legger opp til, vil kunne medføre økte utslipp. Viser til krav i forurensningsforskriften §§ 30-4, 30-5 og 30-9a om at masseuttak som etableres nærmere naboer enn 500 meter skal gjennomføre støvnedfallsmålinger og iverksette støvdempende tiltak. Fylkesmannen gir derfor faglig råd om at det tas inn i bestemmelsene at kommunen kan gi pålegg om støvmålinger og støvdempende tiltak dersom støv skulle bli en ulempe for naboene.

Kommentar:

Søknad om driftskonsesjon er oversendt Direktoratet for mineralforvaltning. Plan for etterbruk og tilbakeføring av området til landbruksformål nevnes i søknaden.

Faglig råd om å avgrense planområdet slik at mest mulig av den intakte myra holdes utenfor, tas til orientering.

Det tas inn en bestemmelse om at kommunen kan gi pålegg om støvmålinger og støvdempende tiltak dersom støv blir et problem for naboer, § 3.1.2.


6 NVE, 07.01.20

Ved varsel om oppstart ba NVE om at det ble utarbeidet en geoteknisk vurdering fra fagkyndig da det ligger en kvikkleiresone helt inntil planområdet. Denne er nå utarbeidet av Norconsult. Rapporten konkluderer med at kravene i tilstandsklasse K1 jfr. TEK17 kap. 7-3 er tilfredsstilt.  


7 Trond Vidar Knipenberg, 10.01.20

Knipenberg er grensende nabo til Troset masseuttak (gnr/bnr. 106/4, 117/3, 118/3). Stiller spørsmål om planavdelingen har vært på befaring i Troset masseuttak og kjenner grensende eiendommer i sin helhet? Videre om planavdelingen er kjent med at det er krav om helling (avslutning) på 1:2 mot Knipenbergs eiendom, og det faktum at det mangler ca. 40 000 m3 masse for å tilfredsstille kravet til slik helling. Dette anses som et absolutt krav før godkjenning av videre drift eller annen godkjennelse for Troset masseuttak.

Tidligere har masseberegning av Knipenbergs eiendom (700 000 m3) blitt brukt som beregningsgrunnlag i utredning av Troset sitt totalmasseuttak. Disse massene har aldri vært eller kommer aldri til å kunne kobles til Troset grustak.

Troset grustak har manglet godkjent drift og dermed aldri hatt lovlighet i drift.

Masseuttaket har også gjort den kjente Pilegrimsleden i området til et farlig sted da det pr. dags dato er 30 meter rett ned fra en totalt usikret kant til Troset masseuttak.

Samme situasjon gjelder for eiendom gnr/bnr. 117/1.

Store avdekningsmasser er lagt på toppen av myra, noe som vil øke rasfaren betraktelig.

Hele høringsuttalelsen er lagt ved saken da den inneholder en god del bilder.

Kommentar:

Bildet under viser eiendomsgrenser i området. Knipenberg er grunneier på eiendom 106/4, 117/3 og 118/3.

Bilde 1. Oversiktsbilde over Torset masseuttak og tilgrensende eiendommer.

Bilde 1. Oversiktsbilde over Torset masseuttak og tilgrensende eiendommer.

Det påpekes i planbeskrivelsen pkt. 6.3 at «ferdig uttatt og istandsatt tiltaksområde skal avsluttes med skråninger med maksimal helning på 1:2 mot naboene». Det tas også inn en bestemmelse om dette i reguleringsbestemmelsene, § 3.1.4.

Tiltakshaver forstår ikke påstanden om at det mangler 40 000 m3 masse for å planere skråningen til godkjent helning på 1:2. Figur 1 viser at avstanden fra nabogrense til eiendom 106/4 og til bunnen i grustaket er 42 m. Høydeforskjellen mellom disse to punkt er 24-25 m.

Klikk for større grafikk

Figur 1. Avstand fra bunn grustak til nabogrense til eiendom gnr/bnr 106/4.

Figur 2 viser profilet parallelt med avstandsmålet i figur 1. Rød strek er grense i hjørne til nabo. Grønn strek viser dagens profil og oransje strek viser ferdig profil med helning 1:2. For å få et avslutningsprofil med helning 1:2, planeres masser fra toppen, ved nabogrense til eiendom 106/4, og massene legge nedover i skråningsfoten.

Klikk for større grafikk 

Figur 2. Figur mottatt fra tiltakshaver. Verdier på x-aksen er meter x 10 og viser avstand fra et gitt punkt i bunnen av uttaket. Verdier på y-aksen er m.o.h.

Knipenberg hevder at masseberegning av hans eiendom (700 000 m3) ble brukt som beregningsgrunnlag i utredning av Troset sitt totalmasseuttak. Frosta Entreprenør har beregnet reservene i Troset grustak til å være 700 000 m3. Dette er masser innenfor planområdet og omfatter ikke masser på naboeiendommer.

Skråningen fra Knipenbergs eiendom har ikke vært rørt de siste 20 år og representerer, ifølge tiltakshaver, ingen fare for ras. Skråningen har vegetasjon i form av lyng, furu og løvtrær, som vist på bilde 2 og 4.

Tiltakshaver kommenterer at avdekningsmassene legges i ranke mot naboeiendommene slik at de vil fungere som en vegetasjonsskjerm under driften. Massene vil etter endt uttak legges nedover skråningen for å få på plass avslutningsprofil med helning 1:2. Hvis det viser seg å bli for stort lager av avdekningsmasser på toppen, vil massene transporteres ned og mellomlagres.

Det vil bli satt opp et gjerde mot naboene som sikrer driftsområdet og hindrer uvedkommende å komme inn. Dette gjerdet vil komme på plass så raskt som mulig etter at regulering og konsesjon er på plass.

Bilde 2: Fra hjørnet på eiendom 106/4, i retning nord-øst.

Bilde 2: Fra hjørnet på eiendom 106/4, i retning nord-øst.

Bilde 3.Viser posisjon der bilde 3 er tatt.

Bilde 3.Viser posisjon der bilde 3 er tatt.

Bilde 4. Skråning i grustaket, regning sør-vest.

Bilde 4. Skråning i grustaket, regning sør-vest.

Pilegrimsleden gikk tidligere i området ved masseuttaket, men den ble lagt om for mange år siden. Når masseuttaket blir avsluttet og istandsatt, kan det igjen bli mulig å ferdes i området.  

Endringer av planen etter høring:

Planbeskrivelse

Ikke endret

Plankart

Ikke endret

Reguleringsbestemmelser

§ 2.1: bestemmelse om kulturminner og aktsomhetsplikten er endret noe iht. innspill

§ 2.3: «revegeteres» istedenfor «regerereres»

§ 3.1.2: Lagt til bestemmelse om at kommunen kan gi pålegg om støvmålinger og støvdempende tiltak dersom støv blir en ulempe for naboer

§ 3.1.4: Lagt til bestemmelse om at ferdig uttatt og istandsatt uttaksområde skal avsluttes med skråninger med maksimal helning på 1:2 mot naboer.  

Vurdering:

Det er mottatt uttalelser fra 7 høringsparter.

Reguleringsbestemmelsene er endret noe på bakgrunn av innspill fra Sametinget, Trøndelag fylkeskommunen, Fylkesmannen i Trøndelag og Trond Vidar Knipenberg. Det er blant annet tatt inn bestemmelse som gir kommunen pålegg om eventuelle støvmålinger og det presiseres i bestemmelsene at skråninger i avsluttet uttaksområde skal ha maksimal helning på 1:2 mot naboer.

Fylkesmannen gir faglig råd om å avgrense planområdet slik at mest mulig av den intakte myra holdes utenfor da myr har verdi i klimasammenheng, som klimagasslager og fordrøyningsmagasin. Dersom en ønsker en utvidelse, og påfølgende istandsetting av dagens masseuttak, vil deler av Trosetmyra gå tapt. Trosetmyra er allerede sterkt endret, men det er arealer igjen som har myrutforming. Disse delene av myra fungerer som et karbonlager. Ved utvidelse av masseuttaket vil dette karbonet frigjøres, som klimagasser.

På den andre siden er det ingen karbonlagring i masseuttaket slik som det står i dag. Etter endt uttak og tilbakeføring til landbruksformål med dyrket mark på de flate områdene og planting av skog i skråningene, vil det bygges opp et nytt karbonlager i masseuttaket.  

Troset masseuttak har vært drevet siden ca. 1950, men uten reguleringsplan og driftskonsesjon. Det er ikke heldig at masseuttaket blir stående som et åpent sår, da er det bedre at grusressursen blir utnyttet videre før området i sin helhet skal tilbakeføres til landbruksformål.

Planforslagets innhold er tidligere gjort rede for i forbindelse med førstegangsbehandling slik det framgår av saksprotokoll nedenfor.

Konklusjon

Etter en samlet vurdering tilrår Kommunedirektøren at det innstilles på at planforslaget vedtas.

Til toppen av siden  

Saksprotokoll i Plan- og utviklingsutvalget - 13.11.2019

Forslag i møte:

Ingen.

Saksordfører:

Stig Ove Sommervoll, AP

Avstemning:

Kommunedirektørens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

VEDTAK:

Vedlagte planforslag sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.
Til toppen av siden 

Kommunedirektørens forslag til vedtak:

Vedlagte planforslag sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.  

Vedlegg:

1

Planbeskrivelse, sist rev. 28.10.19 PDF

2

Plankart, sist rev. 29.10.19 PDF

3

Bestemmelser, sist rev. 28.10.19 PDF

4

Sjekkliste for ROS-vurderinger PDF

5

Registrering og verdisetting av naturmangfold ved utvidelse av grustak Troset, januar 2019 PDF

6

Geoteknisk vurdering, 24.10.18 PDF

7

Støvnedfall, sluttrapport, mars 2019 PDF

 
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

 
Saksopplysninger:

Bakgrunn

Planforslaget fremmes av grunneier på Troset, gnr/bnr 106/1 Heidi Troset, og Frosta Entreprenør AS som har avtale om drift av masseuttaket. Planforslaget er utarbeidet av Frosta Entreprenør AS. 

Planområdet

Troset grustak ligger i Markabygda, ca. 13 km fra Skogn sentrum.

Landskapet rundt uttaket består av frodig skog og dyrket mark. I sør og øst for uttaket finner vi Trosetmyra.

Grustaket har vært drevet siden 1950-tallet. Skogn kommune, og etter hvert Levanger kommune, har vært største driver. Frosta Entreprenør AS inngikk avtale med grunneier i mai 2017.

Forekomsten er registrert i NGUs grusdatabase og er vurdert som en viktig sand- og grusressurs. Den består av en breelvavsetning som er bygd opp over marin grense. Avsetningen ligger under mektige torv og myrdannelser.

Dagens uttak ligger midt i området som søkes utvidet, både mot vest og sør-øst. Planens avgrensning mot vest, sør og øst blir nabogrensene. Området for videre uttak består av flate myrområder med et myrlag på ca. 2 m.

Planområdet er på 105 daa, der dagens uttaksområde er på ca. 30 daa og planlagt utvidelse på 75 daa.

Uttaket har sentral beliggenhet i forhold til leveranser av masser til distriktene rundt. Det er ikke nødvendig med opparbeidelse av nye transportveger i forbindelse med grustaket.

Figur 1 - Beliggenhet av planområdet - klikk for større kart 

Figur 1 - Beliggenhet av planområdet

Figur 2 - Planforslaget - klikk for større bilde

Figur 2 - Planforslaget

Planstatus

Planområdet er i kommuneplanens arealdel fra 13.04.2011 avsatt til LNFR-formål. Masseuttak er ikke i tråd med dette formålet.  

Planmyndigheten har vurdert at planforslaget ikke utløser krav om konsekvensutredning. Planen omfattes av vedlegg II nr. 2a, mineraluttak, der tiltaket skal konsekvensutredes hvis det kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Kommunen har imidlertid vurdert at det aktuelle tiltaket ikke anses å få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, dette blant annet på grunn av størrelse og beliggenhet av planområdet og at det allerede er et eksisterende masseuttak. Søk i kartbaser viste behov for geoteknisk vurdering, og registrering og verdisetting av naturmangfold, og dette er utredet i planarbeidet. I tillegg er støvflukt og støvnedfall kartlagt og vurdert.  

Planforslaget

Generelt

Formålet med planarbeidet er å sikre utvidelse av eksisterende grustak og sikre framtidige utviklingsmuligheter for uttak av grusressurser i Troset grustak.

Det regulerte området er avsatt til følgende formål:

Bebyggelse og anlegg (PBL § 12-5, nr. 1)

  • Steinbrudd og masseuttak

 
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL § 12-5, nr. 2)

  • Kjøreveg
  • Annen veggrunn – grøntareal

 
Grønnstruktur (PBL § 12-5, nr. 3)

  • Vegetasjonsskjerm

 
I bestemmelse § 3.1.1 påpekes det at innenfor regulert område kan det godkjennes oppføring av nødvendige bygninger og anlegg for drift av uttaket. Det forutsettes godkjent byggetillatelse før bygg oppføres, og bygninger og anlegg må fjernes når driften opphører, og senest to år etter siste uttak av masser.

Drift av steinbruddet

Den videre driften av steinbruddet tar utgangspunkt i eksisterende brudd.

Anslagsvis er det en ressurs på 700 000 m3 grus innenfor reguleringsområdet. Ressursen er en forholdsvis humusfri naturgrus som vil være et aktuelt byggeråstoff i lang tid framover. Det er også muligheter for å ta ut steinmasser i den østlige delen av området. Uttak de siste år har vært på 10-20 000 m3 pr. år.

Det skal utarbeides driftsplan for uttaket i samsvar med retningslinjene i Mineralloven.

Det vil bli søkt om driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning iht. minerallovens § 43. 

Det påpekes i planbestemmelsene at området skal sikres. I uttaksperioden skal området skiltes og stenges med bom når det ikke er aktivitet der. Skjæringene i sør og øst sikres med gjerde for å hindre uvedkommende å komme inn i uttaket.   

Produksjon, drift og transport i forbindelse med uttaket tillates mandag til fredag kl. 06.00-22.00 og lørdag 08.00-18.00. Det skal normalt ikke være drift i anlegget på søndag og andre helligdager.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Det er foretatt en risiko- og sårbarhetsvurdering. I vedlagt sjekkliste går det fram at det kan være fare for små ras, i form av steinsprang, ved uttak. Når grustaket er avsluttet og terrenget får slakere skråninger, vil ikke området være rasutsatt lenger.

Det vil også være en fare for ulykker i uttaksperioden, og det påpekes i ROS-analysen at tiltakshaver er forpliktet til å gjennomføre tiltak som sikrer at anleggsarbeidet ikke medfører uakseptabel helse og miljørisiko.  

Snø/isras, flom, ekstremt mye nedbør, støy og trafikksikkerhet er vurdert til å ha lav grad av risiko, men risikovurderende tiltak vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

Grunnforhold

Planområdet ligger delvis innen faresone for kvikkleireskred (905 Moen) med høy faregrad. Geoteknisk vurdering av planområdet er utført av Norconsult AS for å undersøke hvordan tiltaket påvirker situasjonen og faren for løsmasseskred.

Topografiske forhold og tidligere ras i nærområdet indikerer at fare for kvikkleireskred er den mest relevante type løsmasseskred som må vurderes. Skred initiert av erosjon fra bekker, flankeskred som følge av terrengavlastning og skredmasser fra kvikkleiresoner i høyereliggende terreng er også vurdert. 

Norconsults rapport konkluderer med at aktuelle terrengforhold og avlastning som følge av drift i grustaket gir en områdestabilitet for utvidelsen av grustaket som er tilfredsstillende. Områdestabiliteten påvirkes ikke negativt, kravene for tiltakskategori K1 er oppfylt.  

Forurensning

Anlegget skal følge forurensningsforskriften kap. 30 som regulerer forurensning fra anlegg som produserer pukk, grus, sand og singel.

Det skal ikke lagres drivstoff eller sprengstoff ved anlegget.

Risiko for betydelig utslipp av oljeforbindelser anses som svært liten. Mindre lekkasjer fra anleggsmaskiner er det som kan føre til utslipp, og da av små mengder.

Eventuelle lekkasjer og søl av diesel/olje vil fanges opp ved bruk av absorbent, og evt. forurensede masser må fjernes fra området så raskt som mulig og transporteres til egnet deponi for forurensede masser.

Støy

Planområdet ligger i stor avstand fra bebyggelse og det er i tillegg et vegetasjonsbelte mot nærmeste gårdsbruk. Drift i uttaket vil trolig ikke medføre støy i nevneverdig grad. Området skal tilfredsstille støykrav i «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016».

Støv

Det er foretatt støvnedfallsmålinger av NTNU Trondheim. Rapporten fra NTNU konkluderer med at alle målingene ligger langt under utslippskravet for mineralsk støvnedfall på 5 g/m2 og 30 døgn i alle de 12 måleperiodene som ble foretatt. Målingene ble foretatt i perioden 13.02.18- 20.02.19.

Hvis uttak av masser i tørre perioder medfører støv, skal det støvdempes.

Når det gjelder støv fra trafikk, så kan Fv 6870 i perioder få mer trafikk og driver vil i tørre perioder foreta støvdempende tiltak på adkomstvegen.

Naturmangfold

Det er utført en vurdering av naturmangfoldet med hensyn til vegetasjon, spesielt myrområdene, i forbindelse med planer om utvidelse av grustaket. Natur og Samfunn AS har utført vurderingen, med innsamling av eksisterende data fra Naturbase og Artskart, samt kartleggingsrapporter fra nærliggende områder i regionen. Det er også utført feltundersøkelser.

Geografisk er arbeidet avgrenset av det definerte planområdet.

Den nordligste delen av planområdet omfatter utvidelse av tilførselsveg, dagens grustak og noe kantskog i øst, og en bratt skrent med høstfelt i vest. Tilførselsvegen har fulldyrket mark på begge sider. Kantskogen i øst er ungskog som er 50 år eller yngre. Denne består av noe gran og bjørk, samt mye ung gråor.

I den sørlige delen av planområdet ligger Trosetmyra. Denne har tidligere vært en del av Skjevelåsmyra, men ble delt av vegen som kalles Øverbygda. Den nordvestlige delen av Trosetmyra ble grøftet og dyrket opp på 50-60-tallet. De mer intakte delene av myra deles i en nordlig og en sørlig del pga. at grustaket har drenert deler av myra, noe som har ført til oppslag av trær. Myra er for øvrig svært kalkfattig, på grensen til ombrotrof.  

I Naturbase er Trosetmyra avgrenset som en viktig naturtype sammen med Skjevelåsmyra, og har der fått verdi B-Viktig. Naturtypen ble registrert i 1983 som rikmyr. Ifølge Natur og Samfunn AS må denne avgrensningen ses på som en overordnet registrering som ikke hadde som mål å gi detaljert informasjon om myra, og de velger heller å se på Trosetmyra som en egen enhet.

Natur og Samfunn AS vurderer at Trosetmyra er en fattig jordvannsmyr (på grensen til ombrotrof) med noe myrflate og mye myrkant. Naturtypen er ikke rødlistet. I håndbok 13 kommer myra inn under naturtypen Låglandsmyr i innlandet, NiN natursystemhovedtype V1, åpen jordvannsmyr, kalktrinn 1-2. Det er ingen tegn til at dette har vært en slåttemyr. Det er mulig at myra har vært brukt til beiting.

Store deler av myra er sterkt endret, og kan ikke lenger kalles intakt, selv om det fortsatt er arealer igjen som har myrutforming. Dersom en ser på restområdet som er intakt myr, vil lokaliteten etter nye faktaark fra håndbok 13 få verdien C-lokalt viktig. 

Det må imidlertid også nevnes at nye vurderinger av myrarealene i Norge har ført til at fattige jordvannsmyrer går ut som en viktig naturtype og ikke lenger skal registreres etter Miljødirektoratets instruks for NiN-kartlegging 2019.

Rapporten fra Natur og Samfunn AS viser at det ikke er registrert rødlistede arter eller fremmede arter innenfor planområdet.

Landbruk

Området for massetak og vegetasjonsskjerm skal etter endt uttak tilbakeføres til jord- og skogbruksformål.

Kjøreadkomst

Adkomst til grustaket fra Skogn og Åsen er Fv 754, Fv 6870 og skogsveg (SV) 24.

Vegformål omfatter den private SV 24. Det er utarbeidet avtale med Vinkjærveien veiforening om bruk av vegen. Det presiseres i bestemmelsene at driver av grusforekomsten står ansvarlig for vedlikehold av strekningen som er innenfor reguleringen.  

Friluftsliv

Området brukes i liten grad til friluftsliv, men det er et attraktivt jaktområde. Videre drift og utvidelse av grustaket vil ikke redusere mulighetene eller gjøre området mindre attraktivt for jakt.

Kulturminner

Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området.

Vann-, avløp-, energiløsninger

Planforslaget berører ikke el-forsyning, vann- eller avløpsanlegg.

Landskapspleie og etterbruk/istandsetting

Avdekningsmasser skal tas vare på og mellomlagres innenfor uttaksområdet, for senere å benyttes ved arrondering og revegetering.

Planprosess

Medvirkning

Det ble gjennomført oppstartsmøte 06.12.17. De aktuelle planene ble gjennomgått, og det ble gitt klarsignal til igangsetting av prosessen. Oppstart av planarbeid ble annonsert på kommunens hjemmeside og i Innherred 04.01.18. Berørte naboer og høringsinstanser ble varslet med brev datert 03.01.18.

Det er mottatt 8 forhåndsuttalelser som er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen.

Intern i kommunen er planforslaget forelagt kommunalteknikk og landbruk. Ingen merknader er mottatt.  

Vurdering:

Planforslaget legger til rette for utvidelse av eksisterende grustak.

Forholdet til kommuneplanens arealdel

Planlagt utvidelse av grustaket er i strid med avsatt LNFR-formål i kommuneplanens arealdel. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å utvide eksisterende brudd.

I arealdelens planbeskrivelse er det listet opp følgende mål for råstoffutvinning:

  • Uttak av masser skal i størst mulig grad konsentreres til områder som allerede er i drift.
  • Massenes kvalitet skal i større grad legges til grunn for den aktuelle bruk.
  • Etablering av nye uttaksområder må bare forekomme når det foreligger store samfunnsmessige behov.

 
Kommuneplanens arealdel har følgende retningslinje:

2.d Råstoffutvinning

Masseuttak utenfor områder avsatt til råstoffutvinning er ikke tillatt, med unntak av mindre masseuttak til alminnelig landbruksdrift på egen eiendom. Nye masseuttak skal vurderes og avklares gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel med påfølgende detaljregulering. Detaljregulering skal bl.a. avklare behovet for egne driftsplaner, avbøtende tiltak, etappevis og tidsavgrenset drift, restaurering og tilbakeføring av terreng samt etterfølgende arealbruk.

Områder for råstoffutvinning skal lokaliseres slik at eksisterende boligbebyggelse i minst mulig grad utsettes for støy, støv eller annen negativ påvirkning fra driften og transporten til og fra området, eventuelt at det skal vurderes avbøtende tiltak.   

Arealdelens mål og retningslinjene synes delvis hensyntatt gjennom bestemmelse om driftsplan (§ 3.1.3), avbøtende tiltak som f.eks. vegetasjonsskjerm (§5.1), restaurering og tilbakeføring av terreng (§3.1.4) og etterfølgende arealbruk (§6.1).

Risiko- og sårbarhet (ROS), grunnforhold, forurensning og støv

Det er gjennomført en enkel ROS-analyse som peker på hendelser der tiltak kreves eller kan vurderes.

Området ligger inn mot en kjent kvikkleiresone, men geoteknisk vurdering konkluderer med at områdestabiliteten for utvidelsen av grustaket er tilfredsstillende.

Målinger viser at utslipp av mineralsk støvnedfall ligger langt under utslippskravet, og eventuell forurensning av olje/diesel blir hensyntatt ved at drivstoff ikke lagres i anlegget, heller ikke sprengstoff, samt at absorbent benyttes til å fange opp evt. søl eller lekkasjer.

Kommunen kan ikke se andre risiko- eller sårbarhetsforhold som ikke er tilstrekkelig behandlet i planforslaget.

Naturmangfoldloven

Kommunen har vurdert tiltaket i henhold til prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12 og kommet frem at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er kjennskap til / påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2015, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2018 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig i forhold til sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8. I og med dette legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12.

Utvidelsen av masseuttaket vil hovedsakelig føre til at myrområder forsvinner fra Trosetmyra, samt at noe skog går tapt. Trosetmyra har en annen verdi og er allerede stekt endret, i forhold til Skjevelåsmyra, og rapport fra Natur og Samfunn peker på at tap av myrområder på Trosetmyra ikke vil ha betydning for Skjevelåsmyra og andre myrområder i nærheten.    

Troset masseuttak har eksistert i snart 70 år og rådmannen ser positivt på at området nå reguleres, både i forhold til fastsetting av arealbruk, bruk av ressursen og avslutning av masseuttaket og landskapsutforming/-pleie. Dersom råvarene også benyttes i nærområdet, unngås ulemper med lange transportstrekninger, noe som er positivt både miljømessig og økonomisk.

Konklusjon

På bakgrunn av en samlet vurdering tilrår Kommunedirektøren at planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.

Til toppen av siden





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 26.02.2020 22:30
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051