Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Kommunestyret 19.10.16 - sak 48/16 - 1719/229/7 - Detaljregulering hyttefelt og flytebrygge Saltbuvik

Ingrid Okkenhaug Bævre - klikk for personkort
Saksbehandler: Ingrid Okkenhaug Bævre
Arkivsaknr: 2012/4046 - /L2012004
  Nina Elisabeth Berget - klikk for personkort
Saksordfører: Nina Elisabeth Berget, AP 


vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 15.06.16 34/16
Plan- og utviklingskomiteen 12.10.16 56/16
Kommunestyret 19.10.16 48/16

 

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 12.10.2016

Forslag i møte:

Ingen.

Saksordfører:

Nina Elisabeth Berget, AP (erstatter Randi Johanne Nessemo

Avstemning:

Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt.

INNSTILLING:

Detaljregulering Saltbuvik - hyttefelt og flytebrygge, sist rev. 29.09.16, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12.
Til toppen av siden

Rådmannens forslag til innstilling:

Detaljregulering Saltbuvik - hyttefelt og flytebrygge, sist rev. 29.09.16, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12

Vedlegg:

1

Planbeskrivelse, sist rev. 26.09.16 PDF

2

Plankart, sist rev. 26.09.16 PDF

3

Reguleringsbestemmelser, sist rev. 29.09.16 PDF

4

ROS-analyse PDF

5

Botanisk undersøkelse på eiendommen Saltbuvika ved Leangsfjorden, dat. 09.11.15 PDF

6

Utredning, konsekvenser for fugl ved bygging av småbåthavn på Tørøya i Leangsfjorden, Levanger kommune. Utredning nr. 175, 2015 PDF

7

Kartlegging av naturfyper på eiendommen Saltbuvika. 2016 PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  •  Høringsuttalelser (13 brev/e-poster) – oppsummert og kommentert i saken


Saksopplysninger:

Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger sitt vedtak i møte den 15. juni 2016, sak 34/16. 

Allskog har utarbeidet forslag til detaljregulering for Saltbuvik – hyttefelt og flytebrygge, på vegne av tiltakshaver Bård Olav Leangen. Planforslaget legger til rette for utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt samt etablering av småbåtanlegg. Det totale planområdet er på 216 daa.

Offentlig ettersyn ble kunngjort den 18.06.16 og berørte parter ble tilskrevet med brev av 17.06.16. Høringsfristen var 13. august 2016.

Fylkesmannen varslet mulig innsigelse 12. juli 2016 på bakgrunn av mangelfullt kunnskapsgrunnlag iht. naturmangfoldloven. Vegetasjonskartlegging og fugleregistrering var gjennomført i området, men det var uklart hvorvidt planen berører viktige naturtyper eller ikke. Det måtte derfor utføres en naturtypekartlegging. Samtidig ble det signalisert at tomt T8 og naust i bukta nedenfor T8 var utfordrende mht 100-metersbeltet. I og med at naturtypekartlegginga ikke ble ferdigstilt før i midten av september så har Fylkesmannen fått forlenget høringsfristen flere ganger.

Det er mottatt følgende uttalelser:

1 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 05.07.16

2 Geir Helberg og Mari-Ann Lilleby, 14.07.16

3 Statens vegvesen, 19.07.16

4 NTNU Vitenskapsmuseet, seksjon for arkeologi og kulturhistorie, 18.07.16

5 Sametinget, 21.07.16

6 Dagfinn Harbak, 05.08.16

7 Wivian Heyerdal/Arvid Larsen, 07.08.16

8 Tove A. Munkeby, 11.08.16

9 Anne Sofie og Thor Flittig, 12.08.16

10 Veslemøy E. og Peer H. Bjørkeng, 13.08.16

11 Rolf og Marit Langeland, 21.08.16

12 Tapper & CO. Advokatfirma DA, på vegne av Eli Tapper, 16.09.16

13 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 27.09.16

I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og kommentert:

1 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 05.07.16

Det bør tas særlig hensyn til landskapsmessig innpassing av ny utbygging i området, både ved avsetting av tomter og senere byggesaksbehandling.

Interessene knyttet til friluftsmessig bruk og opphold for hyttebrukere og allmenhet er i særlig grad knyttet til sjøen og strandnære områder. Det bør ses nærmere på og eventuelt ta ut tomtene T8 og T12, da disse ligger forholdsvis nær strandsonen (delvis i 100-metersbeltet). I Saltbuvika går også to av de tre innregulerte eiendommene til boligformål helt ned til fjæra. To av disse er bebygd. Hvis det gis tillatelse til en ytterligere bolig, bør denne bygges på tomt på høyde med de to øvrige boligene. Vi vil anbefale at det tas inn en byggegrense på boligområdet som begrenser utbygging ned mot sjøen.

Viser til at det er gjennomført en arkeologisk registrering av planområdet. Det ble ikke påvist nye automatisk freda kulturminner og derfor ingen merknader til planen. Minner om at dersom man i løpet av det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene oppdager hittil ikke kjente kulturminner, skal arbeidet stanses og fylkeskommunen kontaktes, jr. kml § 8 annet ledd. Dette pålegget må videreformidles til dem som skal gjøre arbeidet.

Kommentar:

Tomt T8 er tatt ut, samt et naust i bukta nedenfor T8. Det er også lagt inn byggegrense for eiendommene med boligformål.

Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. Bestemmelsenes § 2.1 er justert på bakgrunn av innspill fra Sametinget og NTNU Vitenskapsmuseet.

2 Geir Helberg og Mari-Ann Lilleby, 14.07.16

I 1994 overtok vi tomten gnr. 229 bnr. 7 frestenr. 10, senere benevnt som gnr. 229 bnr. 62 og 76. Festekontrakten inneholdt følgende klausul: Tomta ligger øst i planområdet. Det vil ikke bli innregulert flere tomter fra plangrense og til nærmeste fraskilte tomt. Vi ber om at dette blir tatt til følge slik at tomt T1 ikke blir innregulert. Kopi av festekontrakt følger vedlagt.

Adkomst fra parkering P1 går over deler av T1. Dersom det mot formodning blir innregulering av tomten, ber vi om at det blir hensyntatt at vi får samme rett til adkomst som i dag, da dette er eneste mulige adkomst til vår eiendom (det vises til tegning).

I tillegg til opprinnelig reguleringsplan vedtatt 23.01.86 har vi også tinglyst rett til naustplass på opplagsområde. Dette opplagsområdet er samme område hvor det i nytt planforslag er plassert naust. Vi ber om at vår rett blir hensyntatt.

 Ved evt. bygging av fritidsbolig på T1 ber vi om at denne plasseres på høyeste punkt av tomten der tomten er mest plan og det blir minst sjenanse for eksisterende nabohytter.

Kommentar:

Det vises til en gammel festekontrakt fra 1986. Ved Helberg/Lillebys tomtekjøp står det ingenting i skjøtet om at det ikke skal innreguleres flere tomter fra plangrense og til nærmeste fraskilte tomt. Tiltakshaver har vært i dialog med Helberg/Lilleby om dette.

Tomt T1 justeres slik at adkomsten fra P1 til 229/62 og 76 hensyntas.

Kommunen anser tinglyste rettigheter som privatrettslig mellom partene, og disse må bli enige om evt. videreføring av disse avtalene.

3 Statens vegvesen, 19.07.16

Adkomsten fra fv. 753 er ikke optimal med tanke på geometrisk utforming og plassering av avkjørsel i forhold til tunellportal. Rekkverksbehov gjør at det er lite rom for å få utbedret krysset. Ingen øvrige kommentarer til planforslaget.

Kommentar:

Uttalelsen tas til orientering.

4 NTNU Vitenskapsmuseet, seksjon for arkeologi og kulturhistorie, 18.07.16

Anlegget opplyses å kun medføre flytende installasjoner, uten behov for mudring etc. Flytende anlegg anses å representere en moderat trussel mot et eventuelt kulturminne under vann, hvor det er forankringspunktene som kan medføre skade på et kulturminne. Støttetiltak for mudring har klart negativ påvirkning på et eventuelt kulturminne under vann.

Det er ikke kjente kulturminner under vann i planområdet, jf. Sjøfunnregisteret ved NTNU Vitenskapsmuseet. Området er vurdert opp mot ortofoto, uten at det ble påvist indikasjoner som krever nærmere oppfølging. 

NTNU Vitenskapsmuseet mener det er tilstrekkelig med en henvisning til kulturminneloven § 14 tredje ledd i denne saken, som pålegger finner av skipsfunn, deler av slikt, last eller tilbehør etc. eldre enn hundre år, å varsle om funnet. Hvis et slikt funn skulle påvises, eller man får mistanke om tilstedeværelse av et slikt kulturminne, må arbeidet stanses og NTNU Vitenskapsmuseet varsles omgående. Vi ber om at dette pålegget videreformidles til den/de som skal utføre tiltaket.

Kommentar:

Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. Bestemmelsenes § 2.1 er justert på bakgrunn av innspill fra Sametinget og NTNU Vitenskapsmuseet.

5 Sametinget, 21.07.16

Ingen kulturminnefaglige innvendinger til planforslaget. Minner om den generelle aktsomhetsplikten. Denne bør nevnes i reguleringsbestemmelsene og de foreslår følgende tekst:

«Kulturminner og aktsomhetsplikten. Arbeidet må stanses dersom noen oppdager spor etter eldre aktiviteter. Gi umiddelbart beskjed til Sametinget og fylkeskommunen, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Vi krever at alle som deltar i arbeidet får beskjed om dette.

Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda ifølge kml. § 4 annet ledd. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.

Kommentar:

Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. Bestemmelsenes § 2.1 er justert på bakgrunn av innspill fra Sametinget og NTNU Vitenskapsmuseet.

6 Dagfinn Harbak, 05.08.16

Kommentarene gjelder den del av reguleringsplanen som omhandler flytebrygge/marina:

Plassering: I Leangsfjorden er det svært store forskjeller mellom flo og fjære sjø. En marina innerst i fjorden, slik det nå er tegnet inn, vil måtte ha en svært lang landgang for å sikre at båtene blir liggende i vannet hele døgnet.

  • En slik landgang vil store deler av døgnet bli liggende på land. Det vil påvirke vannets bevegelser ved flo og fjære, og vi er bekymret for at området sørvest for landgangen vil bli et brakkvannsområde.
  • Dominerende plassering, spesielt skjemmende på fjære sjø
  • Landgangen vil være til hinder for ikke-motorisert ferdsel i fjorden (svømming, padling, snorkling etc.)
  • Det er nylig anlagt småbåthavn i den best egnede delen av fjorden (Fåraaunet), og det er trolig fortsatt ledige plasser der
  • Rikt fugleliv i bukta

Småbåtanleggets størrelse: Størrelsen på småbåtanlegget er ikke i samsvar med Leangsfjordens størrelse tidevannsforhold

  • Fare for forurensning med 50 båtplasser. Mindre oljesøl og søppel vil drive inn på badeplassene
  • Størrelsen på anlegget er negativt med tanke på ikke-motorisert ferdsel i fjorden. Allerede i dag ser en at fartsbestemmelsene for småbåter nært land ikke overholdes. Dersom en småbåthavn legges innerst i fjorden, vil den effektivt begrense muligheten for ikke-motorisert ferdsel ut av Leangsfjorden med f.eks. kajakk.


Oppsummert fryktes det at en småbåthavn plassert her vil være ødeleggende for fjorden som rekreasjonsområde.  

Kommentar:

I følge tiltakshaver så blir det fort dypt ved marbakken så det skal ikke være noe problem å etablere ei småbåthavn der. Det skal heller ikke være fare for at området sørvest for landgangen vil bli et brakkvannsområde da vanngjennomstrømningen skal være bra.

I følge havneansvarlig ved Fåraaunet småbåthavn er det ikke ledige plasser der.

Dersom det blir et problem med fart i forbindelse med småbåtanlegget så har kommunen mulighet til å fastsette lokale forskrifter om fartsbegrensninger, jf. Forskrift om fartsbegrensning i sjø, elv og innsjø § 4. Ut over dette vises det til § 2 om generell fartsbegrensning i samme lov.

Båthavna, med havneansvarlig, og båteierne må sammen følge opp det ansvaret de har for å unngå forurensning i småbåthavna. Hver enkelt båteier tar hånd om egen søppel. Det bør presiseres i havna hva som er farlig avfall og hvor dette skal leveres. For privatpersoner er det gratis å levere farlig avfall til kommunale mottak.  I og med at det ikke planlegges gjesteplasser i havna, så er heller ikke behovet for avfallshåndtering i selve havna like stort.

Det vil ikke, eller i liten grad, forekomme vinteropplag av båter ved småbåthavna. Det vil heller ikke forekomme pussing av båter der. I og med at båtpuss utføres andre steder, vil faren for forurensning til området være mindre. Når det gjelder forurensning av olje, så vil det være tilgjengelig absorbsjonsmateriale i havna som kan suge opp søl av olje («Spill Kits» eller noe liknende).

Kommunen påpeker forøvrig at arealet småbåtanlegg er i tråd med kommuneplanens arealdel.

7 Wivian Heyerdal/Arvid Larsen, 07.08.16

Sterke innvendinger mot fortetting av hyttefelt med ny adkomstveg for tomtene T5, T6 og T7. Dette gjelder i hovedsak nytt tracevalg, nært inntil tomt 229/64 og 229/90, der det fra før av er en bratt adkomstveg som vinters tid ikke er framkommelig med bil.

Eksisterende adkomstveg er opparbeidet og bekostet av undertegnede. Denne vegen skal nå delvis benyttes som adkomstveg i forbindelse med fortetting uten nærmere avtale.

Ønsker følgende bekreftelse på tiltak:

  • At sjenerende støy og innsyn til vår tomt vil bli utført på en slik måte at offentlige retningslinjer, jfr. T-1442/2012 for støygrense, ivaretas mot vår eiendom, kreves framsatt ved dokumentasjon
  • Opparbeidelse av ny adkomstveg med nødvendig sikring mot risiko, fra nedre platå og helt opp til nye tomter, bekostes og dokumenteres av tiltakshaver.
  • Det gjøres oppmerksom på at det ligger en vannledning i ny vegtrace. I tillegg er det også lagt en grunn spillvannsledning fra nabotomt, uten formell godkjenning, fram til og under vår hytte og videre med utløp til septiktank ved oppkjørselsen, som må hensyntas/endres. Tiltak vedrørende eksisterende ledningsnett m.h.p. nødvendig overdekning og kontroll av fall for ivaretakelse av funksjon i forbindelse med ny massebelastning ivaretas, dokumenteres og bekostes av tiltakshaver.

Kommentar:

Retningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442/2012 er utgangspunktet som gir anbefalte grenseverdier for støy, og kommunen har ansvar for at støy er tilstrekkelig utredet og vurdert før vedtak i plansak fattes. Planområdet Saltbuvik ligger utenfor tettstedsbebyggelse og defineres således som stille område hvor støynivået er under Lden 40 dB. Lden er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB og 5 dB ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld.  

I dette tilfellet kan det ikke utføres støyberegning i planfasen da det ikke er mulig å måle en veg som enda ikke er bygd. Det er heller ikke sannsynlig at gjennomsnittsverdien for støy vil komme over Lden 40 dB for vegen opp til de tre planlagte hyttetomtene.

Tiltakshaver bekoster opparbeidelse av ny adkomstveg med evt. sikring av denne.

I forhold til spillvannsledning m.m så ser det ut som naboeiendommen til Heyerdal/Larsen er koblet på samme utslipp som H/L. Dette er det nok trolig ikke søkt om og ulovligheter kan ikke hensyntas.

8 Tove A. Munkeby, 11.08.16

Alle hytter skal ha vegadkomst for biler og parkering. Hvordan skal dette løses? Veg ut til Saltbuvik går over min eiendom. Jeg syns det er mange nok hytter i området og er ikke villig til å gi fra meg bruksrett på veien til flere.

Småbåtanlegget vil være knyttet opp mot hyttefolket i området. Hvorfor skal det da bygges for flere hytter enn det er i planen? (17 stk + 2 boliger). Slik småbåtanlegget er tegnet inn, er det veldig dominerende og blir lite fint å se til da det vil dekke til mye av utsikten utover fjorden. Det står også at det skal være bare ett landfeste, og ellers flytende komponenter. Men ett landfeste på noe som er tenkt så stort er jo ikke gjennomførbart.

Parkering tilknyttet småbåtanlegg. Hvorfor skal det være parkering i tilknytning til dette? Anlegget er jo tiltenkt eksisterende hytter i planområdet, og disse ligger jo i gåavstand til dette.

Renovasjonscontainer ved Frostavegen benyttes. Denne står på min eiendom og det er allerede mange nok som benytter den.

I dag har enkelte egne brønner mens andre har koblet seg på kommunal vannledning. Det er ikke tilstrekkelig kapasitet på vannledning for at flere skal koble seg på. Det ligger allerede flere regulerte tomter som er lovt vanntilkobling og disse må ivaretas først.

Naustområde. Hvorfor er ikke dette nevnt under saksopplysninger?

I Planbeskrivelse fra Allskog står det under pkt. 4.1 at «tilgrensede naboer ble tilskrevet med brev vinter 2015». Dette brevet har iallfall ikke jeg fått. Hvorfor har ikke jeg blitt tilskrevet? Jeg grenser jo direkte mot planen over store deler av den.

I Reguleringsbestemmelser fra Allskog står det under §3.2 naust: Maksimalt bebygd areal pr. naust = 30 m2, mønehøyde maks. 4,5 m. Syns dette er veldig store naust som vil bli dominerende. Står ikke noe om antall? Hva skal det brukes til, båter eller sjøboder? Båter som skal til dette området må jo bæres så da sier det seg vel selv at det ikke er for å oppbevare store båter i alle fall.

Kommentar:

Det vises til at det er et veglag innenfor området bestående av tre grunneiere. Leangen har vegrett til sin eiendom. Ut over dette blir bruksrett til vegen et privatrettslig anliggende.

Det bør også nevnes at det vurderes bom inn til området.

Småbåtanlegget bygges for flere hytter enn det er i planområdet da interessen for båtplass er stor. I kommuneplanens arealdel (L2008018) fremgår det at man har tilrådd omdisponering av areal i Saltbuvik til småbåthavn. Ved å fokusere på samlokalisering av slike anlegg, vil en unngår en økt privatisering av strandsonen.

Areal for parkering er avsatt ved småbåtanlegget da det bør være parkeringsmulighet i forbindelse med ei småbåthavn av denne størrelsen.

Dersom det blir problemer i forhold til renovasjonscontainer plassert på Munkebys eiendom, kan forslagsstiller stille areal til disposisjon for container.

I følge Enhet vann og avløp i Levanger kommunen så går kommunale hovedvannledninger i Leangsfjorden opp til kum ved hovedveien til Frosta. Der er Leangen vannlag tilkoblet. Dimensjonering og utbyggingstakt for det private vannlaget har ikke kommunen styring på.  Hovedledningen har kapasitet til flere hytter, men hvem som blir prioritert og hvilke ledninger som blir gravet styrer vannlaget.

Område for naust er nevnt under overskrift Bebyggelse i saksframlegget til politisk behandling i plan- og utviklingskomiteen den 15. juni 2016, sak 34/16.

Det vises til brev, sendt vinter 2015, til tilgrensende naboer. Dette gjelder utvidelse av plangrensa med tre nye tomter, T5-T7, og tilgrensende naboer som ble tilskrevet var de nærmeste hyttenaboene.

Vedr. størrelse på naust så er dette de samme bestemmelsene som i kommuneplanens arealdel (L2008018). Det er ikke sagt noe om antall, utforming e.l., det er bare avsatt areal til eventuelt naust.

9 Anne Sofie og Thor Flittig, 12.08.16

Vår klage gjelder utelukkende flytebryggen med tilhørende aktiviteter.

Vi ønsker, som nærmeste nabo til flytebryggen og de landbaserte aktiviteter, at det hele flyttes til et bedre egnet område. Området sørvest i reguleringsområdet i vika utenfor T8 kan være et slikt område. Det tiltenkte området i Leangsbukta er ikke spesielt egnet fordi:

  • Den betydelige fjæra ved lavvann er svært sårbar for alle typer forurensning (bensin, oljesøl, plast, kloakk).  Det er 100 meter ut til mæren, mellom laveste lavvann og høyeste høyvann, og vi frykter at området tilgrises av aktivitetene. Området er så grunt og vanngjennomstrømningen er så liten at forurensningen vil lagres i dette grunne bløtbunnsområdet.
  • Til tross for at det er laget en utredning om konsekvenser for fugl, så ser vi hvordan svært mange arter koser seg i dette grunne området. I rapporten konkluderes det med at småbåthavna har liten negativ konsekvens for fuglelivet, men vi er bekymret for trafikken til og fra småbåtanlegget. Rapporten nevner at kun 5 arter er rødlistet, men de er tross alt rødlistet og det bør det tas hensyn til. Støy og forurensning fra menneskelig aktivitet i området vil utvilsomt påvirke fuglene og deres livsgrunnlag.
  • Plankartet viser en parkeringsplass (P2) rett nedenfor våre eiendommer (229/32 og 229/66).  Selv om p-plassen ser beskjeden ut på kartet, vil den allikevel, som parkering for inntil 50 båtplasser, måtte legge beslag på et betydelig område. Trafikk til og fra parkeringen vil bety økt støy og forurensning i form av støv og avgasser. Den bratte bakken (Svebakken) nord-øst for 229/32 vil være en utfordring, som vi mener vil medføre en ytterligere eskalering av disse problemene. I uttalelse fra PUK 15.06.16, sak 34/16, heter det midt på s. 8 at støv og støy fra trafikk er begrenset til byggeperioden, «men ved ferdigstillelse av området vil ikke dette utgjøre et problem». Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor virker denne uttalelsen ganske uforståelig.
  • Småbåtanlegget virker svært omfattende. Nå vil det vel neppe være behov for 50 plasser fra dag en, men det er rammen vi må forholde oss til. Ut ifra kartmålestokken vil anlegget utgjøre ca. 170 x75 m. Et tilsvarende anlegg på Fåraaunet, på motsatt side av fjorden, er va 40 m langt og gir plass til 28 båter. Bredden på brygga er ca. 2,7 m. Vi nevner dette fordi vi ikke har fått avklart om det merkede området (oransje) representerer et småbåtanlegg med båter eller om det angir hele «arbeidsområdet» for anlegget, dvs. den plass som må til for at båtene skal komme seg til og fra anlegget.
  • Det er nevnt flere steder i reguleringsplanen at småbåtanlegget kun skal ha flytende konstruksjoner, bortsett fra et landfeste. Det skal således ikke foretas inngrep i sjøen. Tatt i betraktning de størrelser som er nevnt i punktet ovenfor synes det ikke realistisk kun med et landfeste. Vi mener at et så stort anlegg må forankres (barduneres) i fjordbunnen, ellers kommer sjø og ismasser til å rive landfestene i filler. Tilsvarende synes gangbrua å få en bredde på ca. 25 m, og det virker ikke særlig nødvendig.
  • Området mellom det inntegnede småbåtanlegget og land er et viktig bade- og rekreasjonsområde for hyttefolket. Er redd dette kan bli vesentlig forringet/ødelagt av ny menneskelig aktivitet. Manglende renovasjon kan etter hvert gjøre området ganske utrivelig.
  • I dette langgrunne området er det, så vidt vi kan forstå, ikke mulig å organisere utsetting eller opptak av båter uten vesentlige inngrep i naturen. Båteierne vil derfor være henvist til å gjøre dette andre steder i fjorden.
  • I planen er det foreslått – uthus, naust, badehus – på inntil 30 m2 og en mønehøyde på 4,5 m. Dette er vi sterkt imot. En slik bebyggelse innbyr til annen bruk enn det de er tiltenkt og det vil kreve en helt annen infrastruktur i området. En slik utvikling er neppe ønskelig. Det samme gjelder rekreasjonsområdet. Vi ønsker ikke en ukontrollert utvikling. Dette området må ikke bli et oppholdssted.


Vi finner det naturlig å nevne at veien ned til dette området er delt mellom 3 grunneiere. Det er ikke nevnt i reguleringsplanen. Området er i planen omtalt som Saltbuvik – hyttefelt og flytebrygge. Hyttefeltet omfatter flere eiendommer som ikke har sitt utspring fra 229/7 Saltbuvik, men derimot 229/11 Tørøya. Vi finner det betimelig å bemerke denne navneendringen, som for vår del ikke er ønskelig. Dersom vår klage ikke tas til følge, forbeholder vi oss retten til å komme tilbake mht. plassering, parkering, naust etc. 

Kommentar:

I forhold til forurensning og plassering, se kommentar til uttalelse 6.

I og med at det er laget en utredning om konsekvenser for fugl, så forholder kommunen seg til denne.

Innregulert parkeringsplass (P2) er i overkant av 0,5 daa. Noe økt trafikk vil det bli i forbindelse med småbåtanlegget, og dermed også noe mer støy og forurensning, men det er ikke sannsynlig at gjennomsnittsverdien av støy vil komme over Lden 40 dB. Se imidlertid kommentar til uttalelse 7 vedrørende støy.

Tiltakshaver har redusert antall båtplasser i småbåtanlegget til maks 40 plasser. Hvordan småbåtanlegget utformes er ikke bestemt, men småbåtanlegget vil bli plassert innenfor arealet avsatt til dette formålet.

I reguleringsbestemmelsene § 6 står det at det kun kan etableres et småbåtanlegget med flytende konstruksjoner, bortsett fra festeanordning på land, og at det ikke kan foretas inngrep i sjøen som mudring og lignende. I følge tiltakshaver vil det bli etablert flytende konstruksjoner med lodd. 

I området mellom det inntegnede småbåtanlegget og land er det nå lagt inn en hensynssone naturmiljø da naturtypen strandeng er nær truet. Innenfor dette området tillates ikke tiltak som endrer naturmiljøet.

Det vil i liten grad bli foretatt opptak og utsetting av båter ved småbåthavna.

Vedr. størrelse på naust så er dette de samme bestemmelsene som i kommuneplanens arealdel (L2008018). Det er ikke sagt noe om antall, utforming e.l., det er bare avsatt areal til eventuelt naust.

10 Veslemøy E. og Peer H. Bjørkeng, 13.08.16

Hytte på tomt 229/24 har brønn og tinglyst rettighet til dette i tilknytning til områder tegnet inn i plankart. Basert på tegning ser det ut til at vår brønn ligger på tomt T8. Vi forventer at alternativ permanent vanntilførsel blir ivaretatt.

I tillegg mangler plankartet inntegnet veg som vi har tinglyst rettighet til bruk av. Denne går langs sørsiden av tomt T10, og gjennom 229/87, 229/56 og 229/86. Vi forventer at plankartet før godkjenning er korrekt, slik at fremtidige tomtekjøpere vet hvilke heftelser som finnes på tomtene.

Kommentar:

Tomt T8 er tatt ut og dermed blir det ingen forandring mhp brønn og tinglyst rettighet til dette området.

Vegen er nå tegnet inn på plankartet.

11 Rolf og Marit Langeland, 21.08.16

Det ble mottatt uttalelse fra Rolf og Marit Langeland 21. august 2016 vedrørende en ikke tinglyst festeavtale på planlagt tom T3. Rune Langeland, sønn av Rolf og Marit Langeland, ber oss se bort ifra tilsendt uttalelse da det er han som er avtalepart i denne festeavtalen. 

Kommentar:

Uttalelsen tas til orientering.

12 Tapper & CO. Advokatfirma DA, på vegne av Eli Tapper, 16.09.16

Adkomstveg og naust: Fritidseiendom gnr/bnr 229/37 ligger innenfor planområdet. Eiendommen ble ervervet ved kjøpekontrakt i 1963, hytte satt opp i 1964 og samtidig ble det satt opp naust i bukten syd-øst for eiendommen, like inntil tomtegrensen til 229/37. Rett til å sette opp naustet fremgår av pkt. 6 i kjøpekontrakten.

I tilleggskontrakt datert 30.10.2001 mellom Eli Tapper og daværende eier av Saltbuvik, ble det avtalt rett for 229/37 til å benytte traktorvegen fram til naustet som adkomstveg, og herunder benytte parkeringsplassen ved naustet.

Eiendomsgrenser

Eiendomsgrensene for 229/37 er på plankartet inntegnet som rette linjer. Eiendomsgrensene som fremgår av plankartet og Kartverkets kartgrunnlag er imidlertid ikke overensstemmende med den skylddelingsforretning og oppmåling av 229/37 som ble avholt 19.10.63. Det framgår av grensebeskrivelsen i skylddelingsforretningen at 229/37 omfatter heler tangen (halvøyen) og herunder at «Der hvor tomten grenser mot sjøen går grensen mot de tilstøtende eiendommmer langs djupålen». Eli Tapper motsetter seg at noen del av hennes eiendom reguleres til friluftsformål.

Oppsummering

Plankart og bestemmelser må korrigeres/justeres slik at så vel korrekte eiendomsgrenser som etablert naust og etablert parkeringsplass i tilknytning til naustet blir tegnet inn på plankartet og inntatt i reguleringsbestemmelsene. Ingen del av gnr/bnr 229/37 aksepteres regulert til friluftsformål, men må i sin helhet angis med formål fritidsbebyggelse. For så vidt gjelder parkeringsplassen må det i reguleringsbestemmelsenes § 4.2 angis særskilt at parkeringsplassen, som forutsetningsvis bør betegnes som P3, skal kunne benyttes av gnr/bnr 229/37.

Kommentar:

Innspill er hensyntatt ved at tangen med eiendom 229/37 har fått formål fritidsbebyggelse og parkering ved denne eiendommen har fått betegnelsen P3.           Vedr. rett til parkering på P3 er dette et privatrettslig forhold som partene må bli enige om.

13 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 27.09.16

Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale jordverninteresser ingen merknader til det reviderte planforslaget.

Miljøvernavdelingen varslet innsigelse til planen i juli 2016, primært på bakgrunn av mangelfullt kunnskapsgrunnlag iht. naturmangfoldloven. Videre ble det av hensyn til friluftsverdiene i området uttrykt skepsis til at T8 og ny boligbebyggelse skulle etableres nærmere strandsonen, samt framholdt at det burde legges inn en byggegrense for eksisterende boligtomter som begrenser utbygging ned mot sjøen.

Kommunen har fulgt opp våre innspill, og har oversendt en rapport med kartlegging av naturtyper i planområder, som viser forekomster av sårbare og nær truede naturtyper. Det er lagt fram revidert planforslag, dat. 26.09.16, som tar hensyn til dette. Opprinnelig tomt T 10 (nå T9) er avgrenset i sørlig del som følge av at naturtypen klassifiseres som rik grunnlendt kalkmark. Områdene med rikt strandberg og strandeng/strandsump er lagt inn som hensynssone, og tilknyttet retningslinje som presiserer at det ikke er tillatt med tiltak som endrer naturmiljøet. Vi forutsetter at dette også gjelder nedgraving av kabler for strøm og datakommunikasjon (jf. bestemmelsen § 5.1).

Opprinnelig tomt T8 og naust i bukta nedenfor T8 er videre tatt ut av planen, og det er lagt inn byggegrense mot sjø for boligtomtene.

Småbåthavn

Det er gjennomført en kartlegging av fuglelivet i Leangbukta som konkluderer med: «Med liten verdi som fugleområde og forholdsvis lite teknisk inngrep, har småbåthavna liten negativ konsekvens for fuglelivet i sone Tørøya». Den peker imidlertid på avbøtende tiltak som lav maksimalhastighet på båtene og hensynsfull ferdsel innenfor området. Vi tilrår at dette føles opp videre.

Området er flyttet noe mot øst for å knytte naustområde, landgang og flytebrygge bedre sammen i en enhet. I følge planbeskrivelsen tas det sikte på maks 40 båtplasser, men dette er ikke fastsatt i reguleringsbestemmelsene. Vi vurderer det slik at både forstyrrelsen av fuglelivet og faren for forurensning vil øke med økende antall båtplasser, og vil derfor sterkt tilrå at et maksantall på 40 båtplasser tas inn i bestemmelsene.

Konklusjon

Miljøvernavdelingen vil gi honnør til Innherred samkommune og tiltakshaver for god dialog omkring planarbeidet, og har ut fra regionale og nasjonale miljøhensyn ikke øvrige merknader til revidert planforslag. Dersom våre merknader til bestemmelsen (retningslinje) knyttet til hensynssone, avbøtende tiltak mht. maksimalhastighet og maksantall på 40 båtplasser følges opp i det videre planarbeidet, og ved gjennomføring av tiltakene, vil våre interesser være godt ivaretatt i planforslaget.

Kommunalavdelingen

Til bestemmelsene:

§3.1.2 Det fremgår av bestemmelsen at terrasser kommer i tillegg til øvrig fastsatte bygningsdeler som inngår i BYA. Vi minner om at dersom terrassen er mer enn 0,5 meter over terrengets gjennomsnittsnivå rundt konstruksjonen/bygningsdelen, så skal den inngå i BYA.

§4.1.1 Eierform og bruksrettigheter er privatrettslige forhold som ikke styres gjennom planvedtak.

§4.2 Hvem som skal ha bruksrett på de ulike parkeringsplassene er også et privatrettslig forhold

§5.1 Vi anbefaler at det tas inn en bestemmelse til formålet friluftsformål, gjeldende kun for området avgrenset av hensynssone naturmiljø, som forbyr graving mtp. ulike tekniske installasjoner som det i utgangspunktet er åpnet for i områdene avsatt til friluftsformål.

§7.2 Formodentlig er dette hensynssone iht. PBL § 12-6 (jf. §11-8 c). Det er en svært begrenset adgang til å fastsette bestemmelser til denne sonen. I dette tilfellet vil det være snakk om retningslinjer, hvilket det er god anledning til å fastsette om begrensninger av virksomheter og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen. Det bør skilles mellom bestemmelser og retningslinjer i dokumentet.

Kommentar:

I bestemmelsenes §5.1 er det tatt inn en bestemmelse som forbyr graving mtp. ulike tekniske installasjoner i hensynssone naturmiljø.

Kommunen vurderer å fastsette en lokal forskrift om fartsbegrensning.

I bestemmelsenes § 6 er det tatt inn en bestemmelse om at det tillates etablert småbåtanlegg for maksimalt 40 båter.

Kommentar til bestemmelsenes § 3.1.2 tas til orientering.

Bestemmelsenes § 4.1.1 om eierform og § 4.2 om bruksrett på ulike p-plasser tas ut.

I § 7.2 tas det inn en setning om at dette er retningslinje for bruken av området.

Endringer av planen etter høring

Planbeskrivelse

Oppdatert iht. endringer av planen.

Plankart

  • Tomt T8 og naust i bukta nedenfor T8 er tatt ut
  • Sørlige del av tomt T9, tidligere T10, er tatt ut
  • Det er lagt inn hensynssoner for strandberg og strandeng/strandsump
  • Tomt T1 er justert i forhold til adkomst fra P1 til 229/62 og 76
  • Det er tegnet inn eksisterende veg over tomter for boligbebyggelse
  • Byggegrense mot sjø er lagt inn på tomter for boligbebyggelse
  • Tangen med eiendom 229/37 har fått formål fritidsbebyggelse og parkering ved denne eiendommen har fått betegnelsen P3

Reguleringsbestemmelser

  • Formål «Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone» er lagt til
  • § 2.1 om kulturminner er endret noe iht. innspill
  • § 4.1.1 om eierform er tatt ut
  • § 4.2 vedr. parkering er tatt ut
  • § 5.1, tas inn en bestemmelse som forbyr graving mtp. ulike tekniske installasjoner i hensynssonene
  • § 6, tas inn en bestemmelse om at det tillates etablert småbåtanlegg for maksimalt 40 båter
  • § 7, hensynssoner er tilføyd
  • § 7.2 tas inn en setning om at dette er retningslinje for bruken av området.


Vurdering:

Det er mottatt uttalelser fra 13 høringsparter.

Uttalelsen fra Statens vegvesen er tatt til orientering. 

Råd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, Helberg/Lilleby, NTNU Vitenskapsmuseet, Sametinget, Tapper & CO og Fylkesmannens miljøvernavdelig og kommunalavdeling er søkt imøtekommet ved justering av planen. 

Innspill fra hytteeiere i forhold til antall båtplasser og faren for forurensning i tilknytning til småbåtanlegget er imøtekommet ved at antall båtplasser er redusert og at det skal være tilgjengelig absorbsjonsmateriale i havna som kan suge opp olje. 

Innspill som ikke er imøtekommet er redegjort for i saken.

Ut over dette finner ikke kommunen at det er grunn til å endre planforslaget på bakgrunn av innspill innkommet i forbindelse med høring og offentlig ettersyn. Planforslagets innhold er tidligere gjort rede for i forbindelse med førstegangsbehandling slik det fremgår av saksprotokoll nedenfor.

Konklusjon

Etter en samlet vurdering tilrår Rådmannen at det innstilles på at planforslaget vedtas.

Til toppen av siden

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 15.06.2016

Saksordfører:

Randi Johanne Nessemo, AP

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.  

VEDTAK:

I medhold av plan- og bygningslovens § 12-10 vedtas detaljregulering for Saltbuvik – hyttefelt og flytebrygge, datert 29.12.15, rev. 20.05.16, framlagt for høring og offentlig ettersyn. 
Til toppen av siden

Rådmannens forslag til vedtak:

I medhold av plan- og bygningslovens § 12-10 vedtas detaljregulering for Saltbuvik – hyttefelt og flytebrygge, datert 29.12.15, rev. 20.05.16, framlagt for høring og offentlig ettersyn. 

Hjemmel/bakgrunn for saken:

Ingen

Vedlegg:

1

Planbeskrivelse, dat. 29.12.15, rev. 20.05.16 PDF

2

Plankart, dat. 29.12.15, rev. 20.05.16 PDF

3

Reguleringsbestemmelser, dat. 29.12.15, rev. 20.05.16 PDF

4

ROS-analyse PDF

5

Botanisk undersøkelse på eiendommen Saltbuvika ved Leangsfjorden, dat. 09.11.15 PDF

6

Utredning, konsekvenser for fugl ved bygging av småbåthavn på Tørøya i Leangsfjorden, Levanger kommune. Utredning nr. 175, 2015 PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen 

Saksopplysninger:

Bakgrunn

Allskog har utarbeidet forslag til detaljregulering for Saltbuvik – hyttefelt og flytebrygge, på vegne av tiltakshaver Bård Olav Leangen.

Formålet med planen er å legge til rette for en utvidelse av hyttefeltet Saltbuvik som ligger på deler av eiendommen 229/7 i Leangsfjorden, Levanger kommune.

Det totale planområdet er på 216 daa. 

Planområdet

Planområdet ligger innerst i Åsenfjorden med adkomst fra Rv 753, Frostavegen.

Innenfor planområdet er det i dag 17 hytter og to boliger. Området ligger på ei halvøy som strekker seg fra Rv 753 og sørøstover ut i Åsenfjorden mellom Sunndalsfjorden og Leangsfjorden. Terrenget er småkupert fjordlandskap hvor jordbrukets kulturlandskap danner landskapsrommene i området. Vegetasjonen er en blanding av bar- og løvskog.

Klikk for større kart

Planområdet ligger i området markert med blå sirkel.

Planstatus

For området gjelder i dag reguleringsplan for Saltbuvik, vedtatt 23.01.1986. Arealet innenfor plangrensen er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel fra 13.04.2011, og området for småbåthavn er også omdisponert til formålet i kommuneplanens arealdel. 

Planforslaget

Generelt

Det er bygd 17 hytter i Saltbuvik i perioden 1960 og fram til i dag. Feltet har ikke et helhetlig preg, men hyttene har et relativt nøkternt formspråk med klassisk «hytte»-preg.

Det er foreslått 11 nye tomter for fritidsbebyggelse med tilhørende veger, område for naust samt areal for flytebrygge, med tilhørende parkering. Det totale planområdet er på 216 daa.

Planen har som mål å legge til rette for en fortetting av Saltbuvik der tomter, veger og infrastruktur tilpasses området på best mulig måte. Resultatet skal være et hyttefelt med gode kvaliteter, hvor tetthet av nye tomter forsvarer infrastrukturbyggingen, men samtidig tar hensyn til eksisterende bebyggelse. Estetiske hensyn skal ivaretas.

Etablering av småbåthavn skal medføre minimalt med terrenginngrep og skal ha kun flytende konstruksjoner (bortsett fra landfeste). Hensynet til områdets natur- og miljøkvaliteter skal ivaretas på best mulig måte.

Plangrensen følger eiendomsgrensen til 229/7. Mot nord-vest følger plangrensen åsryggen og inkluderer tre nye tomter i dette området. Område for småbåtanlegg er flyttet noe østover i forhold til ved planoppstart, dette for bedre å knytte naustområde, landgang og flytebrygge sammen i en enhet. Det er også dypere i det nye området.

Bebyggelse

Innen områdene avsatt til fritidsbebyggelse tillates oppført frittliggende fritidsbebyggelse samt tilhørende uthus eller anneks – i alt to bygg.

Størrelsen på hyttebebyggelsen settes til maks bebygd areal (BYA) på 120 m2. Størrelsen på hytte kan være maksimalt 90 m2 BYA, og uthus/anneks kan være maksimalt 30 m2 BYA. Terrasser kan i tillegg bygges i tilknytning til hytta med inntil 30 m2.

For hyttetomter med kjøreadkomst kan maksimalt bebygd areal (BYA) være 135 m2, og en parkeringsplass på 15 m2 skal da inngå i bebygd areal. 

Ny bebyggelse tillates utformet med flatt tak, pulttak eller saltak. Ved saltak skal takvinkel ikke overstige 30 grader. Maks mønehøyde skal være 5,5m og maks gesims 3,5m. Ved evt. flatt tak er maks mønehøyde/gesims 3,5m. Møne/gesims måles fra topp grunnmur.

Det påpekes i reguleringsbestemmelsene at bebyggelsen skal underordne seg områdets topografiske særpreg, ha en helhetlig form-, farge- og volumoppbygging.

I følge planbeskrivelsen tillates ikke høye grunnmurer, fyllinger og skjæringer. Verandaer skal tilpasses terrenget og helst trappes ned i nivåer slik at de blir liggende på bakkeplan.

For naust gjelder maksimalt bebygd areal pr naust (BYA) = 30 m2. Mønehøyde kan være maksimalt 4,5m fra planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade. Takvinkel mellom 25 og 35 grader. Naustplassering skal tilpasses terrenget og males i naturtilpassede farger.

Det påpekes i reguleringsbestemmelsene § 2.4.1 at det sammen med søknad om tiltak (byggetillatelse) skal leveres situasjonsplan i angitt målestokk som viser bebyggelsens plassering og utforming, gesims-/mønehøyder, adkomstforhold og parkeringsløsning, evt. andre nødvendige installasjoner.

Biladkomst og parkering

Alle hyttene vil ha vegadkomst.

De interne vegene er private veger som er felles for hytteeiendommene innenfor planområdet. Disse vegene skal i størst mulig grad tilpasses terrenget, og maksimal vegbredde skal være 5 meter inkl. grøft.  

All parkering skjer på hver enkelt tomt.

P1 skal kunne benyttes av 229 /33, 229/76 og 62 og T1.

P2 benyttes for brukere av småbåthavna.

Småbåtanlegg

Innenfor områder avsatt til småbåtanlegg skal det kun etableres flytende konstruksjoner (bortsett fra festeanordninger på land) og ikke foretas inngrep i sjøen som mudring og lignende.

Arealet småbåtanlegg er i tråd med kommuneplanens arealdel. Området er derimot flyttet noe øst for på bedre måte å knytte naustområde, landgang og flytebrygge sammen i en enhet. Det er også dypere i dette området. Det tas sikte på max 50 båtplaser, og disse skal være tilgjengelig for hyttefolk i området. I utgangspunktet skal det ikke legges til rette for gjesteplasser. Det er dannet vegforening og bomløsning er under utredning.

Det er et mål at området skal framstå like attraktivt etter etablering av småbåtanlegg, og det vil legges til rette for felles rekreasjonsområde ved sjøen med benker, grill og bålplass.

Parkering tilknyttet småbåtanlegget vil ligge bak og i god avstand til areal for rekreasjon, så det forventes ikke at dette skal framstå som skjemmende for brukerne av strandsonen. Det skal ikke foretas inngrep i sjø i form av mudring og lignende.

Da småbåtanlegget vil være knyttet opp mot hyttefolket i området, vil eksisterende renovasjonsordning/container ved Frostavegen benyttes til avfall.

Vann-, avløp-, energiløsninger

I dag har enkelte egne brønner mens andre har koblet seg på kommunal vannledning som går inn i planområdet. Nye hytter må enten koble seg på det kommunale nettet eller sørge for egne brønner.

Det er etablert to fellesanlegg for kloakk innenfor planområdet, og ellers har de ulike hyttene egne løsninger som slamavskiller/filtrering i grunnen. For de nye hyttene så legges det opp til separate løsninger som det søkes om i hvert enkelt tilfelle og flere kan gå sammen om fellesanlegg der dette fremstår som hensiktsmessig.

Røropplegg skal som hovedregel følge traséer for annen infrastruktur, herunder kabel og ledningsnett, veier og stier.

Det tillates ført frem strøm, datakommunikasjon m.m. til hyttene via jordkabel. Nye kabler skal som hovedregel følge traséer for annen infrastruktur, herunder kabel- og ledningsnett, rørtraséer, veier og stier. All graving og nødvendig sprengning i terrenget skal gjøres så skånsomt som mulig. 

Avfallshåndtering

Det er felles avfallshåndtering for hytteområdet i dag, med container ved Frostavegen.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Det er gjennomført en analyse med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB. Planen er vurdert å ikke ha konsekvenser som medfører behov for tiltak for å redusere/forhindre evt. risiko og sårbarhet. ROS-analyse er vedlagt planen.

Kulturminner

Det er foretatt kulturminneregistrering innenfor planområdet, men det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. Aktsomhets- og meldeplikten ivaretas i planbestemmelsene.

Biologisk mangfold, naturmangfoldloven

Leangsfjorden er i Miljødirektoratets naturbase karakterisert som et viktig bløtbunnsområde med strandflater av mudderblandet sand som er lokalt viktig. Det er også registrert naturtype strandeng og strandsump, både på Tysknebben (kommunens faktaark nr. 00223) og i bukter i Leangsfjorden (kommunens faktaark nr. 00319). 

Det er foretatt biologisk kartlegging av botaniker Bjørg Rindal, sommer/høst 2015 innenfor området. Alle arter som ble lokalisert inngår i vedlagt rapport. Det ble ikke funnet noen planter som står oppført i «Norsk rødliste for arter 2010» i denne undersøkelsen.

I forbindelse med planlagt bygging av småbåthavn ved Tørøya i Leangsfjorden ble konsekvensene for fugl utredet av Magne Husby ved Nord universitet. Det ble utført feltundersøkelser i Leangsfjorden i perioden mai-september 2015. Leangsfjorden er delt i fire soner i denne undersøkelsen, hvorav Tørøya utgjorde en av sonene. Hensikten var å se hvilke delområder som var mest attraktive for de ulike fuglearter. Det meste av området er langgrunt, med mye bløtbunn som eksponeres ved fjære sjø.

I rapporten konkluderes det med følgende:

«Det var i gjennomsnitt 60 individ av våtmarksfugler ved de ukentlige tellingene i Leangsfjorden i mai og juni, og under halvparten så mange på tellingene i august og september. Totalt ble det registrert 24 arter på våren og 17 arter på høsten, til sammen 25 ulike arter. Kun fem av artene er rødlistet, alle i kategori ‘Nær truet’. Ingen arter eller artsgrupper var spesielt tallrike i Leangsfjorden sammenlignet med lignende våtmarksområder i Levanger og Stjørdal kommuner. Det ble observert flest siland og kvinand i sone Tørøya, arter som holder til i de åpne vannmasser og forstyrres mest av ei småbåthavn. Begge artene var fåtallige, og begge ble observert med færre enn tre individ i gjennomsnitt på hver telling for hele Leangsfjorden. De andre artene var mer tallrike i andre soner. Hekkebestandene er små i hele Leangsfjorden, og på sone Tørøya hekket kun to par tjeld og ett par fiskemåke, og fiskemåkereiret var på et hustak og vil i liten grad bli forstyrret av ferdselen knyttet til småbåthavna. Med liten verdi som fugleområde og forholdsvis lite teknisk inngrep, har småbåthavna liten negativ konsekvens for fuglelivet i sone Tørøya».  

Landbruk

Det er ca. 20 daa med landbruksareal innenfor planområdet som brukes til gras- og kornproduksjon.

Innenfor område avsatt til jordbruk, landbruk og skogbruk skal det ikke iverksettes tiltak som reduserer/forhindrer jordbruksdrift. 

Friluftsliv

Innenfor regulerte friluftsområder kan det ikke settes i verk tiltak som hindrer allmennhetens ferdsel eller bruk av områdene som friluftsområder.

Området benyttes i dag noe til turgåing av beboere og hyttefolk i grenda. En fortetting i hyttefeltet vil bidra til økt bruk av strandsonen da flere folk vil etablere seg i området, men strandsonen har fortsatt god kapasitet.

For å sikre allmennhetens frie ferdsel langs stranda avsettes strandsoneområdet til friluftsformål. Ved stranda Saltbuvik og vest for naustområdet og småbåtanlegget vil det etableres felles grillplass med tilhørende benker. Dette kan benyttes av alle som bruker området. 

Planprosess

Medvirkning

Det har blitt gjennomført oppstartsmøte med Innherred Samkommune den 23.03.12. Varsel om oppstart er kunngjort i Levangeravisa og på kommunens hjemmeside, samt at det er sendt varselbrev til berørte parter.

I vedlagt planbeskrivelse er svar i forbindelse med varsel om planoppstart kort kommentert.

Prosessen ble «liggende på is» etter varsel om oppstart, men ble tatt opp igjen i april 2015. Det ble da vurdert at det ikke var nødvendig med nytt oppstartsmøte.

I kommunen er planforslaget forelagt landbruk, folkehelsekoordinator, kommunalteknikk, byggesak og oppmåling.

Etter innspill fra oppmålingsavdelingen viste det seg at flere av de eksisterende eiendomsgrensene i planområdet var unøyaktige. Det ble derfor foretatt grensepåvisning av tomt 229/44, 229/54 og 229/90 i april 2016.  

Det ble gjennomført befaring i planområdet 28.04.2015. Tilstede på befaringa var tiltakshaver, fylkesmannens miljøvernavdeling, arkeolog fra fylkeskommunen, Magne Husby fra Nord universitet og Innherred Samkommune.

Vurdering:

Planforslaget legger til rette for ny fritidsbebyggelse som fortetting i eksisterende hyttefeltet Saltbuvik samt etablering av småbåthavn.

Landskap, friluftsliv og naturmangfold

Planområdet har landskapskvaliteter som bør ivaretas. Vegetasjonen er en blanding av bar- og løvskog, og variasjon i naturtyper gir grunnlag for et rikt biologisk mangfold og har opplevelsesverdi i forhold til landskap og friluftsliv. I kommuneplanens arealdel ble det avsatt areal til småbåthavn, men i og med områdets biologisk verdi samt at det er sårbart i forhold til olje- og kjemikalieforurensning, så ble det i konsekvensutredningen konkludert med at både området for småbåthavn og området for fritidsbebyggelse måtte utredes nærmere i detaljreguleringen.

Det er foretatt biologisk kartlegging i hele planområdet av botaniker Bjørg Rindal, sommer/høst 2015, og kartlegging av fugl av Magne Husby ved Nord universitet, mai til september 2015.  

Kommunen har vurdert tiltaket iht. prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12 og kommet frem til at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er kjennskap til/påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2010, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2011 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at kunnskapsgrunnlaget basert utredningen om konsekvenser for fugl ved bygging av småbåthavn på Tørøya i Leangsfjorden og botaniske undersøkelser på eiendommen Saltbuvik ved Leangsfjorden, som begge er vedlagt, samt søk i Naturbasen til Miljødirektoratet, Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig ift. sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8. I og med dette legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12.

I utredning om konsekvenser for fugl ved bygging av småbåthavn konkluderes det med at noen av fuglene som har tilhold i sone Tørøya vil kunne bli påvirket av menneskelig ferdsel og båttrafikk i forbindelse med planlagt båthavn. Fuglene i Leangsbukta og Oldretbukta vil bli svært lite påvirket, vurdert ut fra hvilke arter og antall av de ulike artene som ble registrert ved undersøkelsene i 2015. Skadene på fuglelivet i Leangsfjorden som helhet blir små ut fra disse vurderingene.

Avbøtende tiltak er mulig. Det kan være en forholdsvis lav maksimalhastighet på båtene så lenge de er innenfor undersøkelsesområdet. Det vil medføre mindre støy, og dermed også være ønskelig for hyttebeboerne i området. Dessuten bør det i reglene for båthavna være et punkt om å ta hensyn til fuglelivet ved å opptre rolig og svinge unna kull med unger.

Landskapskvaliteter og dyrka jord

De aller fleste nye hyttetomter plassert i mellom allerede eksisterende tomter. De tomtene som etableres i «nye» områder skal gå fint inn i landskapet og ikke forringe dagens landskapskvaliteter. I reguleringsbestemmelsene § 2.2 står det at bebyggelse og infrastruktur skal i størst mulig grad tilpasses eksisterende terreng og at inngrep på tomta skal gjøres så skånsomt som mulig for å ta vare på naturpreget.

Tomt T8 ligger delvis på dyrka jord opp mot skogkanten. T8 berører ca. 165 kvm dyrka jord samt vegadkomst. Vegadkomst skal også benyttes (er i dag avkjørsel til gammel driftsveg) som adkomst til dyrkajorda. Det presiseres i planbeskrivelsen at tapt areal kompenseres ved at tilsvarende dyrkes opp lenger nord i forlengelse av eksisterende åker. Dermed forsvinner ikke noe dyrka jord som følge av mer fritidsbebyggelse i området. 

100-metersbeltet

Tomt T8 ligger også i utkanten av 100 metersbeltet langs sjøen. Tomta er trukket så langt opp som mulig og tomtegrense mot sjø er på 64 meter. Dersom tomta trekkes lengre opp, så vil den ta mer av dyrkajorda. Kommunen kan ikke se at T8 skal forringe området der den ligger godt tilbaketrukket mot skogkanten.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse i kraft av en sjekkliste (vedlagt).

Berggrunnen består av tynnbåndet grågrønn metasandstein og leirskifer eller fyllitt i veksling. NVEs kartdatabase er konsultert og det er ikke registrert kvikkleire i området, ikke fare for snø, jord/flomskred eller flom.  

Ut i fra biologisk kartlegging og kartlegging av fugl så medfører ikke planen skade på sårbar flora og fauna/fisk. Det ble ikke kartlagt rødlistearter i planområdet. Konklusjonen i utredningen for fugl er at «med liten verdi som fugleområde og forholdsvis lite teknisk inngrep, har småbåthavna liten negativ konsekvens for fuglelivet».

Det er foretatt kulturminneregistrering i området og det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner.

Det er vurdert at planen kan få konsekvenser for vannforsyningen i området, men nye hytter kan kobles på eksisterende kommunal vannledning.

Det går en høyspentledning gjennom deler av området, men i planen er denne avsatt som hensynssone.

Det er vurdert at planen/tiltaket kan medføre støy og støv fra trafikk i byggeperioden, men ved ferdigstillelse av området vil ikke dette utgjøre et problem.

På tomt T5 og T6 er det terrengformasjoner som utgjør fare og det bør settes opp gjerde mot skrent i forkant av disse tomtene. Det tillates å gjerde inn hele eller deler av tomt T5 og T6, ifølge reguleringsbestemmelsene § 3.1.4.   

Kommunen kan ikke se andre risiko- eller sårbarhetsforhold som ikke er tilstrekkelig behandlet i planforslaget.

Kommunen ser positivt på at det legges til rette for ny fritidsbebyggelse, i hovedsak som fortetting, i området. Kommunen kan ikke se at etablering av småbåthavn vil være problematisk ut i fra de undersøkelser som er gjort. Det skal kun etableres flytende konstruksjoner, bortsett fra festeanordninger på land, og det skal ikke foretas inngrep i sjøen som mudring og lignende. Det vil være viktig å ha fokus på å unngå forurensning fra båter. Det er også viktig at det holdes forholdsvis lav maksimalhastighet på båtene samt at det bør tas inn et punkt i reglene for båthavna om å ta hensyn til fuglelivet.

Det tilrås på dette grunnlag at planforslaget framlegges for høring og offentlig ettersyn.

Til toppen av siden





Publisert: 13.01.2011 14:50 Sist endret: 19.10.2016 20:19
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051