Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Kommunestyret 27.05.15 - sak 35/15 - Detaljregulering for E6 midtdeler Vassmarka - Ronglan

Per Anders Røstad - klikk for personkort
Saksbehandler: Per Anders Røstad
Arkivsaknr: 2013/4769 - /L12


vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 13.05.15 36/15
Kommunestyret 27.05.15 35/15

 

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 13.05.2015

Forslag i møte:

Forslag til tillegg fra Svein Erik Veie, AP og Alf Magnar Reberg, SP:

Det bes om at det på nytt vurderes om det er nødvendig å flytte gamle E6 så mye som 14 meter i Nonstadlia, da E6 flyttes bare 5 meter.

Avstemning:

Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt.

Forslag til tillegg tiltrådt med 7 mot 3 stemmer.

INNSTILLING:

  1. Plankartet justeres i henhold til vedlegg 5.
     
  2. Følgende endringer gjøres i reguleringsbestemmelsene:
    a. § 10.1 endres til: «Melhus vannkulvert kan utvides inntil 3 meter på østre side og inntil 2 meter på vestre side».
     
    b. følgende formulering tas inn i § 3.3: «En kartlegging av fremmede arter i planområdet må gjøres før arbeid med masseflytting og deponering starter».
     
    c. § 3.6 endres til: «Grenseverdiene gitt i tabell 3 i Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Rundskriv T- 1442) legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen. Støyskjermingstiltak bør tilfredsstille grenseverdi 55 dB (LDEN) på uteplass og 35 dB (Leq24h) inne i oppholdsrom. Støytiltakene skal være praktisk gjennomførbare og skal økonomisk stå i rimelig forhold til den støydempende effekten (ambisjonsnivåmetoden). Dersom det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende støyforhold (jf. T-1442/2012) skal dette dokumenteres.»
     
    d. Følgende formuleringer tas inn i § 3.6: «Eventuelle støyreduserende tiltak skal stå ferdig senest samtidig med ferdigstillelse av veganlegget. Det skal gjennomføres en dialog med Fylkesmannen før det tas stilling til det endelige omfanget av lokale støytiltak»
      
    e. Følgende eneboliger og fritidsboliger berøres av gul sone i støysonekart- vegtrafikk, og listes opp i § 3.6 i tillegg til de som allerede står der:
    Gnr./bnr.      Adresse
    180/1             Gamle E6 95
    180/9             Gamle E6 125
    180/12           Gamle E6 167
    175/8             Gamle E6 169
    175/7             Gamle E6 171
    175/11           Gamle E6 177
    175/9             Risbergvegen 2
    170/1             Gamle E6 315
    80/1               Gamle E6 481
    80/1               Gamle E6 577
    82/19             Gamle E6 579 
     
  3. Forslag til detaljregulering for E6 midtdeler Vassmarka – Ronglan, med overnevnte endringer, vedtas deretter i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12.


Det bes om at det på nytt vurderes om det er nødvendig å flytte gamle E6 så mye som 14 meter i Nonstadlia, da E6 flyttes bare 5 meter.
Til toppen av siden

Rådmannens forslag til innstilling:

  1. Plankartet justeres i henhold til vedlegg 5.
     
  2. Følgende endringer gjøres i reguleringsbestemmelsene:
    a. § 10.1 endres til: «Melhus vannkulvert kan utvides inntil 3 meter på østre side og inntil 2 meter på vestre side».
     
    b. følgende formulering tas inn i § 3.3: «En kartlegging av fremmede arter i planområdet må gjøres før arbeid med masseflytting og deponering starter».
     
    c. § 3.6 endres til: «Grenseverdiene gitt i tabell 3 i Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Rundskriv T- 1442) legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen. Støyskjermingstiltak bør tilfredsstille grenseverdi 55 dB (LDEN) på uteplass og 35 dB (Leq24h) inne i oppholdsrom. Støytiltakene skal være praktisk gjennomførbare og skal økonomisk stå i rimelig forhold til den støydempende effekten (ambisjonsnivåmetoden). Dersom det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende støyforhold (jf. T-1442/2012) skal dette dokumenteres.»
     
    d. Følgende formuleringer tas inn i § 3.6: «Eventuelle støyreduserende tiltak skal stå ferdig senest samtidig med ferdigstillelse av veganlegget. Det skal gjennomføres en dialog med Fylkesmannen før det tas stilling til det endelige omfanget av lokale støytiltak»
      
    e. Følgende eneboliger og fritidsboliger berøres av gul sone i støysonekart- vegtrafikk, og listes opp i § 3.6 i tillegg til de som allerede står der:
    Gnr./bnr.      Adresse
    180/1             Gamle E6 95
    180/9             Gamle E6 125
    180/12           Gamle E6 167
    175/8             Gamle E6 169
    175/7             Gamle E6 171
    175/11           Gamle E6 177
    175/9             Risbergvegen 2
    170/1             Gamle E6 315
    80/1               Gamle E6 481
    80/1               Gamle E6 577
    82/19             Gamle E6 579 
     
  3. Forslag til detaljregulering for E6 midtdeler Vassmarka – Ronglan, med overnevnte endringer, vedtas deretter i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12.


Vedlegg:

  1. Planbeskrivelse datert 6. februar 2015 PDF
     
  2. Plankart, datert 20. januar 2015 PDF
     
  3. Planbestemmelser, datert 30. januar 2015 PDF
     
  4. ROS-analyse, datert 20. januar 2015 PDF
     
  5. Revidert plankart med justeringer etter høring, datert 17. april 2015 PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Høringsuttalelser. 

Saksopplysninger:

Sammendrag.

Planforslaget legger til rette for midtrekkverk på E6 fra Vassmarka like nord for Åsen sentrum, og til dagens midtrekkverk på Ronglan. Det er også planlagt forbikjøringsfelt

Nordover fra Vassmarka til sørenden av Nesvatnet, og forlenging av dagens forbikjøringsfelt sørover fra Ronglan og gjennom fjellskjæringa nord for Nesvatnet.  

Planforslaget er framlagt for høring og offentlig ettersyn av statens vegvesen selv, i medhold av § 3-7 i plan- og bygningsloven.

I løpet av høringsperioden kom det inn flere innspill som gjorde at vegvesenet ønsker noen mindre endringer i forhold til høringsforslaget.

Rådmannen har konkludert med at dette er en sak med stor positiv samfunnsmessig nytte og det tilrås derfor at planen vedtas.

Høring.

I forbindelse med høringen og offentlig ettersyn kom det inn i alt 8 høringsuttalelser. Statens vegvesen har laget et sammendrag av innkomne uttalelser, og foretatt en vurdering med anbefalinger til planendringer før kommunestyret vedtar planen.

1.      Rikke Mo Veie og Terje Veie:

Det vises til brev fra Statens vegvesen av 30.03.2015 vedrørende mulighet til å uttale seg om justert planløsning for E6 midtdeler Vassmarka – Ronglan. Det vises videre til samtaler med Bernt Arne Helberg, senest tirsdag 15.4.2015. Under samtalene ble noen av våre spørsmål delvis belyst, mens nye spørsmål dukket opp.

Vi har følgende kommentarer og spørsmål til det utsendte forslaget:

Samtalen 15.4.2015 klargjorde at E6 blir utvidet med fem meters bredde på strekningen som vil inneholde forbikjøringsfelt. Dette ble opplyst å gjelde strekningen sør for oss i Nonstadlia og frem til eksisterende rasteplass. Helberg opplyste også at det ikke er noe i veien for at skråningene/skjæringene mellom dagens E6 og Gamle E6 kan beholde samme profil/helling som i dag. Etter vår mening er det derfor ikke nødvendig å flytte Gamle E6 mer enn 5 meter. Under samtalen med Helberg kom det fram at det i planforslaget foreslås å flytte Gamle E6 14 meter nordvest, om vi tar utgangspunkt i punktet merket 4400 i kartet. Dette mener vi er uheldig og også unødvendig.

Med forbehold om at vi ikke misforstår kartet, forstår vi det slik at forbikjøringsfeltet på E6 er tegnet inn over eksisterende landbruksundergang og frem til punkt 8500 i kartet. Dette stemmer dårlig med tidligere opplysninger som er gitt i saken. Helberg har tidligere opplyst at forbikjøringsfeltet skal avsluttes ved dagens rasteplass, altså før landbruksundergangen ved punkt 4710 i kartet. Vi ber om at dette sjekkes og forhåpentligvis rettes opp i kartet. Dersom vi har rett i våre antagelser om at forbikjøringsfeltet er feil inntegnet ber vi om at det foretas befaring snarest mulig med grunneier tilstede.

VEGVESENTS VURDERING:

Lokalveg – avstand til ny E6: etter innspill fra Veie på telefon og skriftlig, har vi gjort en nærmere vurdering og ser at lokalvegen var lagt unødvendig langt unna ny E6 i planforslaget. Vi har laget et nytt forslag der lokalvegen er trukket så nært ny E6 som mulig, se vedlagte plankart. Justert planforslag ble sendt 2 berørte grunneiere Rikke Mo Veie og Svein Erik Melhus til uttalelse den 30. mars, med frist for merknader 17. april. 

Skråningshelningene blir som i dag, men avstanden kan ikke kuttes helt ned til 5 meter. Dette fordi at dagens lokalveg ikke har fullstendig grøft på yttersiden, så grøfteprofil kommer i tillegg. Når det gjelder profil 4400 som Veie viser til, er lokalvegen dvs. Gamle E6 flyttet ca 6 meter men det er riktig at inngrepet med skråning på utsiden kan bli ca 14m. Se skisse under.

Klikk for større bilde

Flytting av lokalvegen fører til at Melhus vannkulvert ikke trenger å bli så lang, og foreslår derfor at dette endres i bestemmelsene.

Forbikjøringsfelt: Vegvesenet har gitt litt uklare signal til grunneier, så det stemmer at forbikjøringsfeltet er ført over landbruksundergangen. Avslutningen av forbikjøringsfeltet mot nord er et resultat av svært dårlige grunnforhold nordover langs Nesvatnet, og ikke utvidelse av undergangen. Undergangen må uansett utvides for å få plass til midtdeler, og da er det samtidig ønskelig å utvide den slik at forbikjøringsfeltet kan føres lengst mulig over bakketoppen.    

VEGVESENETS FORSLAG TIL PLANENDRING

Bestemmelsene om Melhus vannkulvert i § 10.1 endres til: «Melhus vannkulvert kan utvides inntil 3 meter på østre side og inntil 2 meter på vestre side».

Plankartet endres som vist i vedlagte plankart: Detaljregulering av E6 midtdeler Vassmarka - Ronglan side 3 og 4, sist revidert 17. april 2015

2.      Per Kristian Undlien

Undlien leier jord og driver steinuttak på eiendommen til Bucholdt.

  • Undlien krysser i dag E6 med skutresker ca v/profil 6150. Dette er fordi Kolsum kulvert ved profil 6500 ikke kan benyttes. Kulverten er høy og bred nok men lokalveg øst for E6 er ikke dimensjonert for skurtresker, slik at hjulet kommer ned i grøfta. Ønsker befaring med vegvesenet for å beskrive problemene. Overflatevann blir også stående i kulverten.
  • Undlien kan ta imot store mengder overskuddsmasser fra fjell, som kan knuses i steinbruddet hos Bucholdt.


VEGVESENTS VURDERING:

Vegen og problemer med overflatevann ved Kolsum kulvert vil bli utbedret i byggeplanfasen.   

3.      Nord Trøndelag fylkeskommune:

Planfaglig uttalelse: ingen merknader.

Kulturfaglig uttalelse: Det er i flere omganger gjennomført registreringer i området som direkte eller indirekte influerer på tiltaksområdet. I 1987/88 ble det påvist og undersøkt kulturminner som nå kommer i berøring med planområdet. Dette gjelder kulturminnene med idnr. 112067 og 112069. I detaljreguleringsplanen vises det til disse forhold i punkt 6.4 Kulturminner og – miljø.

  • Som det går frem av plan vil det være behov for sikringstiltak i tilknytning til idnr 112067 som blir liggende umiddelbart utenfor plangrensen. Det er viktig at lokaliteten blir tydelig merket i felt og inngjerdet under anleggsperioden slik at skader på dette kulturminnet samt sikringssone unngås.
  • Kulturminnet med idnr 112069 er som nevnt over undersøkt i 1987/88 og det ble da foretatt dateringer av strukturene som ble påvist. En mindre del i sør øst av denne lokaliteten vil komme i direkte konflikt med tiltaket. Da kulturminnet er undersøkt tidligere og dateringer er hentet fra objektene som er påvist, ansees kulturminnet som dispensert fra kulturminneloven etter § 8.4. NTFK vil varsle inn dette til Riksantikvaren og gjøre de nødvendige endringene i kulturminneregisteret Askeladden. De delene av kulturminnelokaliteten som ligger utenfor tiltaksområdet vil fortsatt ha status som automatisk fredet. Det er viktig at lokaliteten derfor blir beskyttet utenfor tiltaksområdet på linje med forespeilede tiltak for idnr 112067.
  • Vi vil likevel minne om at det fortsatt kan ligge upåviste fredete kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet.


VEGVESENETS VURDERING

Lokalveg blir flyttet nærmere E6, se vurdering av uttalelse fra Veie. Dette medfører at kulturminne ID 112067 kommer lenger fra vegen og nesten utenfor midlertidig anleggsområde. Se kartutsnitt under. Den blir uansett tydelig merket i felt og inngjerdet under anleggsperioden. 

Klikk for større bilde

Forslag til endring                                                          Høringsforslag

Lokalitet idnr 112067 blir også mindre berørt etter at lokalvegen foreslås flyttet, men vil uansett bli beskyttet utenfor tiltaksområdet.

4.      Sametinget – miljø- og kulturavdelingen:

Ingen merknader, men minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 4 annet ledd Samiske kulturminner kan blant annet være bygninger, hustufter, gammetufter (sirkulære flater, ofte med steinsatt ildsted og voll omkring), teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Denne oppregningen er på ingen måte uttømmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne. eller sikringssonen på 5m rundt kulturminnet. jf. kml. §§ 3 og 6.

5.      NVE – region midt:

Planen fremstilles som et trafikksikkerhetstiltak og ifølge NVEs veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred 7/2014 faller det inn under tiltakskategori K1 – Tiltaket skal ikke påvirke områdestabiliteten negativt. Det er gjort funn av flere ustabile områder på strekningen og det er derfor gjennomført 3. partskontroll av de geotekniske undersøkelsene. Dette ser vi på som positivt og har derfor ingen merknader til planforslaget.  

6.      Fylkesmannen i Nord- Trøndelag:

Landbruksavdelingen:

Landbruksavdelingen anser etablering av midtdeler på E6 på strekningen Vassmarka-Ronglan til å være en samfunnsinteresse av større vekt, og vi har med andre ord ut fra regionale og nasjonale jordverninteresser forståelse for at jordvernet må vike noe. Landbruksavdelingen er imidlertid ved slike planer opptatt av at det velges løsninger som innebærer minst mulig omdisponering av dyrka jord. I lys av dette ber vi om at Statens vegvesen og kommunen vurderer avstanden mellom ny lokalveg og E6 på strekningen, og da ikke minst på strekningen ved Melhusbekken. Det framstår som at mellomarealet er blitt stort her, og vi ber m.a.o. om en gjennomgang av dette for å sikre at minst mulig dyrka jord omdisponeres som følge av prosjektet. 

Landbruksavdelingen er forøvrig opptatt av at det må vektlegges en nøkternhet mht. omfanget av anleggs- og riggområder, både i planen og ikke minst ved driften av anlegget. Landbruksavdelingen forutsetter i tillegg at Statens vegvesen strekker seg langt i å kunne føre anleggs- og riggområdene tilbake til samme produksjonskvalitet etter anleggsperioden som før.

VEGVESENETS VURDERING

Avstanden mellom lokalveg og ny E6 foreslås endret, se vurdering av uttalelse fra Veie.

Miljøvernavdelingen:

Ytre miljø: forutsetter at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i byggeplan og i konkurransegrunnlaget, samt ivaretatt under gjennomføringen, jf. naturmangfoldlovens § 12.

Naturverdier:

  • E6 krysser flere bekker på strekningen, og i følge planbeskrivelsen er det lagt vekt på å redusere skadevirkningene for berørte elver og bekker mest mulig. Etter vår vurdering, og så langt vi kan se av plankart og – bestemmelser, er dette godt ivaretatt for Melhusbekken. Denne er regulert som ‘naturområde i sjø og vassdrag’ og omfattes således av bestemmelsenes § 7.1. Vi stiller imidlertid spørsmål ved hvorfor ikke Hibergsbekken, den andre av de to større bekkene, er gitt samme reguleringsformål, og vil tilrå at også denne gis arealformålet ‘naturområde i sjø og vassdrag’.
  • Vi minner ellers om at fiskens frie gang skal sikres ved alle bekkekryssinger, jf. DN-håndbok 22-2002, «Slipp fisken fram», samt at ved inngrep i vassdrag eller vassdragsbelte må detaljplan forelegges Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, jfr. Vannressurslovens § 11 om kantvegetasjon.
  • Vi gjør oppmerksom på at Nesvatnet er registrert i Vannportalen som vassdrag med risiko for dårlig økologisk tilstand. Bakgrunnen for dette er stor avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur. E6 som går langs/like ved Nesvatnet, saltes svært mye vinterstid. Dette innebærer særlig behov for å følge med på eventuell skadelig avrenning til Nesvatnet.
  • En kartlegging av fremmede arter i planområdet må gjøres før arbeid med masseflytting og deponering starter. Dette bør tas inn i bestemmelsene.


VEGVESENETS VURDERING

Vi er enige med Fylkesmannen i at Hibergsbekken bør gis samme reguleringsformål som Melhusbekken, og foreslår at plankartet endres som vist i planskisse under. 

Klikk for større bilde

Når det gjelder inngrep i vassdrag vil nødvendig detaljplan ihht. Vannressursloven § 11 bli forelagt Fylkesmannen i byggeplanfasen.

Det foreslås at det tas inn en formulering om kartlegging av fremmede arter i planbestemmelsen.

VEGVESENETS FORSLAG TIL PLANENDRING

Det foreslås at følgende formulering tas inn i bestemmelsene 3.3: «En kartlegging av fremmede arter i planområdet må gjøres før arbeid med masseflytting og deponering starter».

Hibergsbekken gis arealformålet «naturområde i sjø og vassdrag» på plankartet.

Støy: Det er i henhold til Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 gjennomført en støyutredning av reguleringsplanen. Det er beregnet støy fra vegtrafikk og for en del av strekningen også jernbane.

Prosjektet er av tiltakshaver definert som et trafikksikkerhetstiltak der overskridelse av LDEN >65dB fra vegtrafikk (rød sone) er tiltaksgrense. Uteplassene skal etterstrebes støyredusert til under 55dB. Videre skal ingen innendørs oppholdsrom for helårsboliger overstige LEKV>35dB, og støynivået skal etterstrebes støyredusert til under LEKV 30dB. Bygg som ligger i rød sone (LDEN >65dB) skal utredes. Krav til videre støyutredning av konkrete støytiltak er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene.

Langs prosjektstrekningen er det 5 boliger og 2 fritidsboliger som har støynivå LDEN >65dB i en beregningshøyde på +4 meter over terreng og som skal utredes ytterligere for eventuelt behov for støytiltak fra både vegstøy og jernbane. Dette blir grunnlaget for dimensjonering av støytiltakene, som skal bestemmes i byggeplan. 4 av disse bygningene ligger spredt og enkeltvis, og 3 bygninger ligger samlet bak dagens områdeskjerm.

Dialogmøte med SVV 7.4.2015

Nasjonalt mål for støy, jf. Prop. 1 S (2014-2015) er at støyplagene skal reduseres med 10 pst. innen 2020 i forhold til 1999. Støy er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker, og er det største lokale miljøforurensningsproblemet vi har i Norge i dag. Om lag 1,7 millioner nordmenn er utsatt for et gjennomsnittlig støynivå over 50 dB ved boligen sin, og rundt en halv million mennesker er i stor grad plaget av støy. Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks atferd og helsetilstand. Støy er et alvorlig folkehelseproblem, og det er estimert over 10 000 tapte friske leveår hvert år som følge av sterk grad av søvnforstyrrelser på grunn av vegtrafikkstøy i Norge. Dette tilsvarer mer enn 6 mrd. kroner i velferdstap pr. år.

Fylkesmannen er statlig fagmyndighet for støy i planlegging og saksbehandling etter plan- og bygningsloven, og skal påse at støy er forsvarlig behandlet i de plansaker vi får til uttalelse. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) angir de nasjonale målsetningene for ivaretakelse av støy i arealplansaker. Vesentlige brudd på retningslinjen kan være grunnlag for innsigelse, noe Fylkesmannen gjør en konkret vurdering av i den enkelte sak.

I denne saken er det flere forhold vi stiller spørsmål ved, og vi ba derfor om et møte med tiltakshaver; Statens vegvesen, som ble avholdt 7.4.2015 på Statens hus. Fra SVV deltok Bernt Arne Helberg og Helgar Sætermo, og fra Fylkesmannen Anne Sundet Tangen og Maia Vardenær. I møtet kom vi fram til en omforent forståelse av at tiltaket ikke defineres som trafikksikkerhetstiltak, og at dette legges til grunn for videre planlegging. Vi begrunner dette med kap. 6 Definisjoner i støyretningslinjene (T-1442/2012):

«Miljø- og sikkerhetstiltak

Følgende typer tiltak omfattes av begrepet miljø- og sikkerhetstiltak:

- For eksisterende veier: Miljøtiltak, trafikksikkerhetstiltak, tiltak for gående og syklende og kollektivtiltak som planlegges etter plan- og bygningsloven. Også større ombygginger av gater og knutepunkter inngår dersom de er begrunnet ut fra hensyn til miljø og/eller sikkerhet. Tiltak som har som hovedhensikt å bedre framkommeligheten for bil, som tunneler, økt antall kjørefelt og kryssutbedringer, defineres ikke som miljø- og sikkerhetstiltak.» (vår understrekning)

Videre begrunnes det med bakgrunn i notat fra Vegdirektoratet til Region Sør datert 26.3.2012, hvor det etter møtets vurdering kan forstås slik at denne typen midtrekkverksprosjekt ikke kan anses for å være miljø- og sikkerhetstiltak slik det er definert i støyretningslinjene:

«Vegdirektoratet mener at midtrekkverksprosjekter som innebærer bygging av forbikjøringsfelt på vesentlige deler av strekningen, kryssutvidelser mm ikke kan anses for å være miljø- og sikkerhetstiltak slik det er definert i støyretningslinjene. Vi mener dette er en naturlig forståelse av presiseringen i notatet 20. november 2007 om “at økt antall kjørefelt og kryssutbedringer ikke inngår i begrepet.”»

Vi legger følgende vurderinger i samme notat til grunn for videre planlegging av tiltaket:

«Andre vurderinger i forhold til T-1442

Siden Vegdirektoratet ikke anser midtrekkverksprosjektene langs E18 for å være miljø- og sikkerhetstiltak slik det er definert i støyretningslinjene, mener vi at utgangspunktet for prosjektet bør være at det gjennomføres støyutredning og vurdering av avbøtende tiltak på tilsvarende måte som ved planlegging av nye veganlegg. Vi vil legge til at dette ikke automatisk innebærer at det skal gjennomføres støytiltak i samme omfang som om dette var et nytt veganlegg. Både i T-1142 og i veiledning til retningslinjen er det gitt holdepunkter for at det ved utvidelser/endringer av eksisterende virksomhet i større grad kan være aktuelt å fravike de anbefalte støygrensene. I T-1442 er det ikke sagt noe konkret om alternative støynivåer, men i den tidligere støyretningslinjen (T-8/79) sto det at den (daværende) øvre grensen på 60 dBA kunne benyttes “for eksempel ved opprusting av eksisterende veg”.

Vegdirektoratet mener at regionvegkontoret, i samråd med andre myndigheter, må gjøre en konkret vurdering av omfanget av støytiltak og eventuelt avvikende støygrenser. Vurdering og beslutning om omfanget av støytiltak må skje etter en avveining mot andre planhensyn, herunder kostnader. I denne forbindelse mener vi kan det være aktuelt at dere benytter ambisjonsnivåmetoden for å vurdere om kostnadene med støytiltak er uforholdsmessig høye.

På strekninger hvor det skal bygges forbikjøringsfelt og ved kryss som skal utbedres, mener vi at utgangspunktet bør være at det planlegges og gjennomføres støytiltak langs vegen (skjermer og voller) på tilsvarende måte som når det planlegges andre utvidelser av eksisterende veg.

Avslutningsvis vil vi understreke at Statens vegvesen ifm planarbeidet (planbeskrivelsen) må gi en begrunnelse for det som foreslås av støytiltak.  Dette omfatter også en begrunnelse for hvorfor det ikke legges opp til tiltak som tilfredsstiller de anbefalte grenseverdiene.»

Fylkesmannens konklusjon angående støy:

En endret definisjon av tiltaket medfører at det må utarbeides en oversikt over alle eiendommer i gul sone, og at disse må støyutredes ytterligere for eventuelt behov for støytiltak fra både vegstøy og jernbane på samme måte som boligene i rød sone.

Videre må dette gjenspeiles i reguleringsbestemmelsene. Disse bør i henhold til Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128 – 2014) også gjøres noe tydeligere og mer presis. Bl.a. bør § 3.6 endres til:

«Grenseverdiene gitt i tabell 3 i Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Rundskriv T-1442) legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen. Støyskjermingstiltak bør tilfredsstille grenseverdi 55 dB (LDEN) på uteplass og 35 dB (Leq24h) inne i oppholdsrom. Støytiltakene skal være praktisk gjennomførbare og skal økonomisk stå i rimelig forhold til den støydempende effekten (ambisjonsnivåmetoden). Dersom det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende støyforhold (jf. T-1442/2012) skal dette dokumenteres.»

I tillegg må det tas inn rekkefølgebestemmelser, som f.eks.: «Eventuelle støyreduserende tiltak skal stå ferdig senest samtidig med ferdigstillelse av veganlegget.»

Fylkesmannen har forståelse for at det endelige omfanget av lokale støytiltak (skjermer/voller/fasadetiltak) må vurderes i forbindelse med byggeplan for vegprosjektet. Vi forutsetter at vi får mulighet for å delta i dialogen omkring dette i forbindelse med utarbeidelse av byggeplanen, og for å sikre at så skjer, må dette tas inn i rekkefølgebestemmelsene.

VEGVESENETS VURDERING

Vegvesenet er enig med Fylkesmannen når det gjelder konklusjonene etter dialogmøtet, og tiltaket anses ikke for å være et miljø- og sikkerhetstiltak. Vi har derfor utarbeidet en oversikt over boliger og fritidsboliger som berøres av rød sone dvs. har støynivå LDEN >65dB i en beregningshøyde på +4 meter over terreng, og det foreslås at dette gjenspeiles i bestemmelsene.

Vegvesenet er enig med at eventuelle støytiltak bør være på plass når nytt veganlegg er ferdig, og foreslår at dette sikres gjennom en bestemmelse. 

Vegvesenet registrerer at Fylkesmannen ønsker å delta i dialog om omfanget av lokale støytiltak, og forslår derfor at dette sikres gjennom en bestemmelse.

VEGVESENETS FORSLAG TIL PLANENDRING

Det foreslås at bestemmelsene § 3.6 endres til: «Grenseverdiene gitt i tabell 3 i Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Rundskriv T-1442) legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen. Støyskjermingstiltak bør tilfredsstille grenseverdi 55 dB (LDEN) på uteplass og 35 dB (Leq24h) inne i oppholdsrom. Støytiltakene skal være praktisk gjennomførbare og skal økonomisk stå i rimelig forhold til den støydempende effekten (ambisjonsnivåmetoden). Dersom det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende støyforhold (jf. T-1442/2012) skal dette dokumenteres.» 

Det foreslås at følgende formuleringer tas inn i § 3.6 i bestemmelsene:

«Eventuelle støyreduserende tiltak skal stå ferdig senest samtidig med ferdigstillelse av veganlegget.»

«Det skal gjennomføres en dialog med Fylkesmannen før det tas stilling til det endelige omfanget av lokale støytiltak»

Følgende eneboliger og fritidsboliger berøres av gul sone i støysonekart- vegtrafikk, og foreslås listet opp i § 3.6 i tillegg til de som allerede står der:

Gnr./bnr.       Adresse

  • 180/1             Gamle E6 95
  • 180/9             Gamle E6 125
  • 180/12           Gamle E6 167
  • 175/8             Gamle E6 169
  • 175/7             Gamle E6 171
  • 175/11           Gamle E6 177
  • 175/9             Risbergvegen 2
  • 170/1             Gamle E6 315
  • 80/1                Gamle E6 481
  • 80/1                Gamle E6 577
  • 82/19             Gamle E6 579


Kommunalavdelingen – samfunnssikkerhet og beredskap:

Det er gjennomført en ROS-analyse for tiltaket, hvor det som er identifisert som mulig risiko følges opp gjennom tiltak blant annet i bestemmelser. Området preges av ustabil grunn, og dette har tiltakshaver hatt god fokus på i planarbeidet. 

Vi forutsetter at det under arbeidet er stort fokus på å etterleve konklusjonene i rapporten datert 9. januar 2015 fra Multiconsult, med særlig fokus på fare ved unøyaktig grave- og fyllingsarbeid, utilsiktet mellomlagring av masser, rekkefølge og gjennomføring av anleggsarbeidet. Videre at alle som jobber i anlegget er godt informert om viktigheten av dette.

VEGVESENETS VURDERING

Kommunalavdelingens forutsetning tas til etterretning.

7.      Jernbaneverket – region nord:

Foreløpig uttalelse, datert 7. april 2015:

Ved varsel om oppstart av overnevnte plan påpekte Jernbaneverket, i brev av 18.7.2013, sikkerhetsrisiko ved nærføring til Nordlandsbanen langs hele planområdet. Avstanden mellom veg og jernbanen er ned mot 10 meter på deler av strekningen og jernbanen ligger dessuten lavere enn vegen. Jernbaneverket ba derfor Statens Vegvesen om å ta initiativ til et møte om saken. Dette er ikke gjennomført. Jernbaneverket stiller seg svært kritisk til manglende involvering i planprosessen før planen legges ut til offentlig ettersyn.

Sporgrunnen og jernbanetraseen er en transportkorridor som eies og forvaltes av Jernbaneverket i henhold til «Instruks for Jernbaneverket», fastsatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2009. Her pålegges Jernbaneverket å «drifte, vedlikeholde og bygge ut statens jernbaneinfrastruktur» og å «avklare framtidig arealbehov og sikre forsvarlig arealdisponering på grunnarealer og i bygg som er eller vil bli viktige for jernbanedriften». Nordlandsbanen er en viktig nasjonal transport åre nord-sør i landet, samt bidrar regionalt i å knytte Innherred til Trondheim.

Jernbaneverket viser til plan- og bygningsloven (PBL) § 3-2, 2. ledd «Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen». Vi viser også til PBL § 5-1 «Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning». I arealplanlegging etter PBL skal Jernbaneverket delta i planprosessene når plansaken berører Jernbaneverkets saksfelt.

Det er i følge mottatte vedlegg til reguleringsplanforslaget påvist dårlige grunnforhold i området, med blant annet funn av kvikkleire ved jernbanen, med kritisk lav sikkerhet. Videre er flere tema relatert til sikkerhet for jernbanekonstruksjonens stabilitet og sikkerhet for folk som ferdes på langs/tvers av E6 og jernbane ikke belyst.

Jernbaneverket ber Statens Vegvesen umiddelbart ta initiativ til et samrådsmøte med Jernbaneverket for å avklare nødvendige føringer på tiltaket for å ivareta nasjonal infrastruktur - jernbane. I dette møtet må ivaretakelse av sikkerhet relatert til anleggs- og driftsforhold, grunnforhold, overvannshåndtering og jernbanens stikkrennekapasitet, planoverganger, elektrifisering og mulig utvidelse av jernbanen, snølager, personsikkerhet landbruk samt allmennhetens bruk av areal som bade- og fiskeplass ved Nesvatnet m.m. være tema.

Jernbaneverket avventer vår uttalelse til planforslaget til omforente løsninger er ivaretatt gjennom nevnte møte og med krav til planmateriale.

Uttalelse, datert 17. april 2015:

Vi viser til Jernbaneverkets uttalelse ved varsel om oppstart, brev av 18.07.2013, samt vår midlertidig uttalelse ved offentlig ettersyn, brev av 07.04.2015, hvor vi ba om et samrådsmøte med SVV. Samrådsmøte mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen ble gjennomført 14.04.2015, for å avklare nødvendige føringer på tiltaket for å ivareta nasjonal infrastruktur - jernbane.

Nasjonale og vesentlige regionale jernbaneinteresser

E6 går langs jernbanen i hele planområdet. Avstanden mellom veg og jernbane er ned mot 10 meter på deler av strekning og jernbanen ligger dessuten lavere enn vegen. I nevnte samrådsmøte ble følgende punkter gjennomgått og fremtidig samarbeid forutsatt. 

Geotekniske forhold

Det er påvist dårlige grunnforhold i store deler av planområdet, med blant annet funn av kvikkleire ved jernbanen. Stabiliteten for jernbanen er ved enkelte profiler kritisk lav. I nevnte møte og i den geotekniske rapporten ble det avklart at tiltaket kan gjennomføres uten at stabiliteten forverres i noen fase av utbyggingen. Det fordres tett samarbeid med Jernbaneverket under anleggsperioden for å ivareta sikkerheten til jernbaneinfrastrukturen.

Flom og overvannshåndtering

I det mottatte planmaterialet er det vedlagt en flomvurdering som omhandler Melhusbekken og Hibergsbekken. I reguleringsbestemmelsene er det for overvann og flom satt at alle bekkeløp og bekkegjennomføringer skal dimensjoneres for vannføringer tilsvarende 200 års nedbørintensitet. Stikkrenner under vegen er sannsynligvis koblet opp mot stikkrenner under jernbanen. Jernbaneverket gjør oppmerksomme på at endring i føringsveier for stikkrenner under vegen kan få konsekvenser for stikkrenner under jernbanen. Utbedring og utskifting av stikkrenner ved vegen er ikke kartlagt, dette skal gjennomføres i detaljprosjekteringen. Det må i detaljprosjekteringen inngås et nært samarbeid med Jernbaneverket for å vurdere og sikre tilstrekkelig grøfte- og stikkrennekapasitet for veg og jernbane.

Planoverganger

Det er ikke ønskelig med endret bruk av eksisterende planoverganger, jf. Forskrift 2011-04-11 om nasjonale tekniske krav § 3-1 om risiko og § 3-6 om planoverganger. Det er innenfor planområdet en del usikrede planoverganger ved jernbanen som er knyttet til privatrettslig bruk. På strekningen er det lite fotgjengertrafikk generelt, men det er i dag noen som krysser både E6 og jernbanesporet for å komme til bade- og fiskeplassen ved Nesvatnet.

Statens vegvesen vil med etableringen av midtdeler sannsynligvis hindre ferdsel over E6 på dette krysningspunktet. Jernbaneverket forventer dermed at tiltaket vil forflytte nåværende trafikk over PLO 67,546 på Nordlandsbanen til PLO 66,905 eller PLO 67,945. Situasjonen for PLO 67,546 vil bedres, men den uønskede kryssingen av usikrede planoverganger vil forflyttes. For å ivareta sikkerheten langs og på tvers av jernbanesporet forventer Jernbaneverket at det gjøres en risikovurdering knyttet til ferdsel over og langs jernbanen som følge av denne endringen. Dette må foreligge før tiltaket iverksettes.

Anleggs- og driftsforhold

I anleggsperioden vil nordgående trafikk flyttes til eksisterende lokalveg (Gamle E6). Eksisterende lokalveg går parallelt med jernbanen og ligger ned mot 6 meter på deler av strekningen. Vegen er utstyrt med dobbelt rekkverk på deler av strekning. Statens vegvesen må i detaljprosjekteringen og i anleggsperioden vurdere sikkerheten relatert til nærførings langs jernbanen. Det forutsettes tett dialog med Jernbaneverket i det videre arbeidet.

Oppsummering

I nevnte samrådsmøte ble ivaretakelse av sikkerhet relatert til geotekniske forhold, flom og overvannshåndtering, planoverganger og anleggs- og driftsforhold diskutert. Sikkerhet relatert til jernbane skal følges opp i detaljprosjekteringen og det forutsettes tett samarbeid med Jernbaneverket.

VEGVESENETS VURDERING

Vegvesenet er enige i at det er behov for dialog- og samarbeid med jernbaneverket i byggeplan- og byggefasen og vil ta initiativ til dette for å:

  • ivareta sikkerheten til jernbaneinfrastrukturen når det gjelder geoteknikk
  • vurdere å sikre tilstrekkelig grøfte- og stikkrennekapasitet for veg og jernbane
  • vurdere sikkerheten relatert til nærføring langs jernbanen i anleggsperioden
  • gjøre en risikovurdering knyttet til ferdsel over og langs jernbanen som følge av E6 tiltaket.


8.      Ronglan IL

Ronglan IL har følgende kommentarer til planforslaget:

  • Ronglan kulvert - Lokalveg/driftsveg under E6 (profil 7300) ble i sin tid bygd med den aktuelle bredde på grunn av at lysløypa lå her da E6 ble anlagt. Lysløypa har senere blitt lagt om. Arealet i kulvert har blitt benyttet som lager, samt at det er anlagt garasje for scooter/ATV/etc. Etter utvidelse av veg vil Ronglan IL fortsatt ha behov for garasje/lager.
  • Ved utvidelse av E6 vil eksisterende parkeringsplass på vestsiden av vegen nærmest forsvinne. Dette er noe vi trenger et alternativ til.
  • Ser at deler av fotballbanen vil bli benyttet som midlertidig vei og mellomlagring av masser. Her er det ønskelig at det taes hensyn til eksisterende aktivitet.
  • Vi har ingen innsigelser mot at E6 utvides, så lenge vi, i sammen med dere, finner løsninger som er gode og akseptable for begge parter.


VEGVESENETS VURDERING

Vegvesenet vil ta kontakt med idrettslaget i forbindelse med byggeplanlegginga, og bli enige om planløsninger og tiltak i byggefasen. 

Vurdering:

Planforslaget legger til rette for nødvendig breddeutvidelse for å kunne etablere midtdeler på strekningen fra Vassmarka i Åsen i sør til Ronglan i nord, sammen med at det anlegges ett forbikjøringsfelt i hver retning. Lokalveger legges om der det er nødvendig. Hensikten med planen er å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten på strekningen.

Fra kommunens side er trafikksikkerheten langs E6 viktig. I de senere år er det etablert midtdeler på flere delstrekninger på E6. Hensikten er å redusere mulighetene for alvorlige trafikkulykker, samtidig som framkommeligheten forbedres ved etablering av forbikjøringsfelt.

Dette er en del av arbeidet med det såkalte «moderniseringskonseptet for veg» som innebærer følgende:

  • Firefelts veg mellom Trondheim-Stjørdal (fartsgrense 90 km/t)
  • To-/trefeltsveg med midtrekkverk Stjørdal-Steinkjer (fartsgrense 90 km/t)


Ut over dette vises det til vedlagte planbeskrivelse, plankart og bestemmelser i vedleggene. 

Høringsuttalelsene gir i store trekk tilslutning til planforslaget. Vegvesenet foreslår enkelte mindre endringer både på plankart og bestemmelser ut fra innspill i høringsrunden.

Rådmannen har konkludert med at dette er en sak med stor positiv samfunnsmessig nytte og det tilrås derfor at planen vedtas.

Til toppen av siden





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 27.05.2015 21:41
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051