Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Kommunestyret 16.10.13 - sak 42/13 1719/159/50, 2 og 3 - Detaljregulering for Ekne småbåthavn og friluftsområde

Kirstine Karlsaune - klikk for personkort
Saksbehandler: Kirstine Karlsaune
Arkivsaknr: 2012/3962 - /L12

Geir Tore Persøy - klikk for personkort
Saksordfører: Geir Tore Persøy, FRP

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 13.03.13 18/13
Plan- og utviklingskomiteen 02.10.13 61/13
Kommunestyret 16.10.13 42/13

 

 

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 02.10.2013

Forslag i møte:

Forslag til endring fra rådmannen:

Det gjøres følgende endringer i planen:

Parkeringsplass o_P1 og Naust N3 tas ut og arealene innlemmes i friluftsformålet.

Forslag til detaljregulering for Ekne småbåthavn, datert 05.01.2013, sist rev. 14.09.2013, med overnevnte endring, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12.

Avstemning:

Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt.

INNSTILLING:

Det gjøres følgende endringer i planen:

Parkeringsplass o_P1 og Naust N3 tas ut og arealene innlemmes i friluftsformålet.

Forslag til detaljregulering for Ekne småbåthavn, datert 05.01.2013, sist rev. 14.09.2013, med overnevnte endring, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12

Til toppen av siden 

Rådmannens forslag til innstilling:

Forslag til detaljregulering for Ekne småbåthavn, datert 05.01.2013, sist rev. 14.09.2013, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12.

Vedlegg:

  1. Planbeskrivelse sist rev. 14.09.13 PDF
  2. Plankart sist rev. 14.09.13 PDF - jpg, nettbrett
  3. Reguleringsbestemmelser sist rev. 14.09.13 PDF
  4. Bilder av havbunnen PDF
  5. Miljødirektoratet 23.09.13 PDF (mottatt etter ferdigsstillet saksframlegg)


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:

Bakgrunn

Planforslaget legger til rette for utvidelse av eksisterende småbåthavn (fra ca. 70 til 150 båtplasser) med tilhørende aktiviteter på land, samt nærmere avklaring av øvrig arealbruk på land og i sjø. Landområdene er tidligere regulert, det samme er ikke tilfelle for sjøarealene. Det legges til rette for en langsiktig utvikling av området, som også er ment å fremme allmennhetens bruk av friluftsområdet som et rekreasjonsområde med mulighet for bl.a. bading, fisking og båtutfart. Planforslaget gir også mulighet for et klubbhus ved småbåthavna, et sanitærbygg sentralt i området samt noe mer parkering.

Det kommunale friluftsområdet ved Falstadberget har vært i stadig utvikling siden det ble etablert på midten av 90-tallet. Ekne Maritime Forening (stiftet i 1990) fikk etter hvert ansvar for å legge til rette for allmennhetens bruk av Falstadberget friluftsområde, på land, langs fjæra og på tilstøtende sjøareal. Utgangspunktet for foreningen var å ta vare på det kommunale friluftsområdet ved Falstadberget, med allsidig tilrettelegging av aktiviteter som badeliv, fisking, båtturer og småbåthavn. Båtforeningen heter i dag Ekne småbåthavn SA.

I 2004 ble det realisert ei havn som i dag har over 70 båtplasser. Havna har flere gjesteplasser og er mye i bruk. Samtidig har områdene på land blitt stadig forbedret. Det er bygd plattinger og rasteplasser og det er oppført sjøbu, kai og båtslipp. Det er lagt til rette for handikappede. På området finnes parkeringsmuligheter og det er toaletter i rimelig nærhet.

Planforslaget er utarbeidet av arealplanlegger Per Anders Røstad pva. kommunen.

Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger

Ved oppstartsmøtet var intensjonen en utvidelse av småbåthavna til ca. 100 båtplasser.

Det var da nylig søkt om utvidelse til 95 plasser, hvorav ca. 20 nye. Pga. innvendinger ble det behov for en planavklaring av arealbruken.

Planen omfattes ikke av forskriftens § 2 om planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes.

Planen omfattes av forskriftens § 3 d) detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan, evt. også 3b) reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II (bl.a. lystbåthavner med mer enn 20 båtplasser), men etter kommunens vurdering faller ikke planen innenfor kriteriene i forskriftens § 4. Dvs. at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning.

Ifb. oppstartsmøtet gjorde kommunen følgende vurdering:

Dette er en utvidelse av eksisterende anlegg. Tiltakenes konsekvenser for bl.a. marine naturtyper i området, Falstadbukta fuglefredningsområde ca. 250 m unna og til friluftslivsinteresser må imidlertid belyses i planforslaget. Blant annet bør beskrivelse og reguleringsbestemmelser for tiltak/anlegg i sjø være så konkret at det er mulig å vurdere konsekvensene.

Endring av formål inkludert utvidelse av småbåthavn ansees ikke å komme i konflikt med kriteriene i KU-forskriftens § 4.

Noen uker etter at oppstartsmøtet var avholdt kunngjorde Direktoratet for naturforvaltning at ålegras foreslås som utvalgt naturtype. Kommunen gjorde tiltakshaver oppmerksom på dette. Planforslaget har noen flere båtplasser enn antydet ved oppstartsmøtet.

Planområdet

Planområdet er på ca. 69 daa, og ligger ved Falstadberget, nedenfor boligfeltet på Ekne.

Arealene innenfor planområdet er i dag i bruk som friluftsområde og småbåthavn. Området har over tid blitt utviklet for å dekke interessene til allmennheten. Det er i dag et område som har et tilbud til alle, både med og uten båt. Det er blant annet tilrettelagt for bading, fisking, grilling og båtliv. Området er også godt tilrettelagt for handicappede.

Kommunal veg, Kaivegen, er adkomstveg til området.

Planstatus

Landområdene omfattes av reguleringsplan Ekne III, vedtatt 19.05.1988. Området er regulert til friluftsformål, naust og offentlig kjøreveg.

Sjøområdene omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.04.2011. Området er avsatt som kombinerte formål i sjø og vassdrag.

Andre føringer

Falstadbukta fuglefredningsområde ligger ca. 70 m sør for planområdet og foreslått badeområde, og ca. 220 m sør for foreslått småbåthavnutvidelse.

Et svært viktig ålegrassamfunn er registrert sørvest for og delvis innenfor planområdet, men tiltakshaver for småbåthavna mener det ikke finnes ålegras i planområdet.

Et svært viktig bløtbunnområde er registrert sør for og delvis innenfor planområdet.

Planområdet ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjøen, hvor det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser, jfr. PBL § 1-8. Gjennom detaljregulering kan det åpnes for tiltak i strandsonen, forutsatt at det tas spesielle hensyn. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen påpeker lignende hensyn.

Punkt 6.2 i statlig planretningslinje har noen poeng som er relevant i denne saken:

  • Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i strandsonen på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges.
  • Nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som mulig. Utvidelse av eksisterende bygninger bør dersom dette er mulig skje i retning bort fra sjøen. Byggets funksjon vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger og annen infrastruktur skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Tomteopparbeiding bør skje slik at inngrep og ulemper i forhold til tilgjengelighet i strandsonen blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen.
  • Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes.


Tinglyst forhold på friluftseiendommen gnr. 158/50: Arealet kan ikke tas i bruk til andre formål enn friluftsformål uten samtykke fra Direktoratet for Naturforvaltning.

Planforslaget

Bebyggelse og anlegg

Omriss av eksisterende og planlagt bebyggelse er vist på plankartet.

Planlagt bebyggelse er bl.a. kai og flytebrygge utenfor P3 samt bølgebryter.

Naust (N1-N3)

Naustområdet ned mot sjøen er foreslått noe mindre enn i gjeldende plan, gjennom at eksisterende parkeringsplass (P3) har fått eget parkeringsformål og ved at det foreslås nytt småbåtanlegg (SA2). Felt N1 og N2 går noe ut i sjøen, da det gis mulighet for strandpromenade foran naustrekken, og denne kan pga. terrengforholdene være på pæler i sjø. Deler av felt N1 kan også benyttes som båtslipp. Foreslått nytt naustområde (N3) er lokalisert ovenfor Kaivegen, og kan også benyttes som kajakkhotell.

Det foreslås maks %-BYA=30 % for felt N1 og N2, og %-BYA=100 % for felt N3.

Naust kan oppføres som enkelt- eller fellesnaust. Naust innen samme naustområde skal ha enhetlig utforming. Naustene skal ha saltak med takvinkel 30-45 grader. Maksimal tillatt størrelse på naust er 10 m x 5 m. Gavlvegg mot sjøen.

Naustene kan oppføres med maks gesims- og mønehøyde på hhv. 3 og 5,5 meter.

Småbåtanlegg på land og i strandsonen

Innenfor SA1 er det i dag bygd en sjøbu og etablert en kai i tilknytning til småbåthavna. Planforslaget legger til rette for at det i fremtiden kan bygges et større klubbhus her.

Det foreslås maks %-BYA=25 % av et areal som etter høring er redusert til 1,0 daa.

Det foreslås byggehøyder tilpasset pulttak eller saltak. Bygg med saltak kan ha maks gesimshøyde 3 m og maks mønehøyde 6 m, maks takvinkel 45 grader. Bygg med pulttak kan ha maks gesimshøyde 5 m og maks takvinkel 15 grader.

Innenfor SA2 foreslås det mulighet for nytt kaianlegg i tilknytning til den planlagte småbåthavna. Det foreslås mulighet for strandpromenade langs sjøen.

Sanitæranlegg

Innenfor området tillates bygg for sanitære funksjoner som wc, dusj og garderober. Tillatt prosent bebygd areal %-BYA er 30 % av størrelsen på området som er 200 m2.

Byggehøyde basert på to mulige takformer er gitt i bestemmelsene.

Kommunaltekniske anlegg

Mulighet for pumpestasjon. Grad av utnytting på %-BYA = 50 % er tilføyd etter høring.

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Kjøreveger, gang- og sykkelveger

Kaivegen foreslås som offentlig veg med bredde 6 meter, og bredde 4 m etter snuplass for brøytebil/søppelbil. Største bredde gir rom for opprustning av eksisterende veg.

Ved offentlig ettersyn var det foreslått ny privat veg med bredde 5 m, som adkomst til boligtomten Falstadberget 24. Dette arealet er nå endret til friluftsformål.

Det foreslås offentlig gang og sykkelveg med bredde 4 meter. Denne er opparbeidet.

Parkeringsplasser

Det foreslås 3 offentlige parkeringsplasser. Om vinteren kan områdene også benyttes til båtopplag. I dag er P3 og delvis P2 opparbeidet. For å kunne etablere P1 og hele P2 er det behov for en del terrenginngrep/sprenging, evt. fylling.

Grønnstruktur - Badeplass

Det foreslås offentlig badeområde på land, med mulighet for solingsplattform på maks 300 m2. Eksisterende solingsplattform er vist med omriss.

Landbruks-, natur- og friluftsformål - Friluftsområde

Innenfor regulerte friluftsområder kan det ikke settes i verk tiltak som er til hinder for allmennhetens ferdsel, eller områdenes bruk som friluftsområder.

Bruk og vern av sjø og vassdrag

Småbåthavn (SB1 og BS2)

Innenfor området kan det anlegges flytebrygger med landgang, utriggere og nødvendig forankringsanlegg. Det kan maksimalt etableres 150 båtplasser. Det kan etableres nødvendige bølgedempere for å beskytte anlegget. Område SB2, mellom flytebrygger og bølgedemper, skal benyttes av båter til/fra småbåthavna. Her tillates det ikke installasjoner som hindrer fri båttrafikk. Se § 7.1 for utfyllende informasjon.

I planbeskrivelsen går det fram at anlegget skal forankres med nedsenkede festelodd. Bølgedemper opplyses å være ett 50 cm plastrør med ca. 100 m lengde. Denne vil også danne en led ut fra havna, slik at båttrafikk ledes ut i fjorden og ikke mot fuglefredningsområdet.

Badeområde i sjø

Det foreslås offentlig badeområde i sjø, i tilknytning til badeplass på land.

Friluftsområde i sjø

Areal sørøst for foreslått bølgebryter og småbåthavn.

Universell utforming

Ifølge reguleringsbestemmelsenes § 2.2 skal prinsippene for universell utforming ligge til grunn ved utformingen av småbåtanlegget, bygg, sanitæranlegg og friluftsområdene, så langt det lar seg gjøre.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsvurderingene er gjennomført med utgangspunkt i Direktoratet for sivil beredskaps retningslinjer for gjennomføring av slike analyser. Utgangspunktet for analysen har vært å synliggjøre og forebygge mulige uønskede hendelser. Uønskede hendelser kan være fare for mennesker, miljø og økonomiske verdier og trusler mot samfunnsviktige funksjoner.

Planendringene omfatter bl.a. utvidelse av eksisterende småbåtanlegg, mulighet for klubbhus ved småbåthavna, mer parkering samt mulighet for sanitærbygg.

De farer som anses reelle for planområdet og planforslagets arealbruk er vurdert:

Grunnforholdene i området anses stabile (fjell). Når det gjelder brann forutsettes det at nødvendige brannkrav imøtekommes ved søknad om byggetillatelse. Området anses som lite utsatt for skog-, gress- eller andre naturbaserte brannfarer.

Kulturminner

Fylkeskommunen har gjennomført en overflateregistrering den 21. mai 2013. Ved denne befaringen ble det ikke oppdaget noen arkeologiske kulturminner som er til hinder for gjennomføring av reguleringsplanen, men det gjøres oppmerksom på kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt.

Biologisk mangfold – forholdet til naturmangfoldloven

Etter forslagsstillers vurdering vil planforslaget ikke ha negativ virkning på de naturtypene som er i området i dag. Økosystemets funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas på samme måte som ved dagens situasjon. Inngrepene i sjøområdet vil være minimale da det her vil benyttes flytebrygger som bare berører sjøbunnen der det må senkes festelodd. På land vil det fortsatt være de store friluftarealene, hvor vegetasjon vil være uberørt, som vil dominere.

Falstadbukta fuglefredningsområde

Falstadbukta fuglefredningsområde ligger ca. 300 meter sør for småbåtanlegget på Falstadberget. Fredningsområdet ble opprettet 19. desember 2004. Verneområdet dekker et totalareal på ca. 1275 daa hvorav ca. 25 daa er landareal. Formålet med fredningen er å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø.

Forslagsstiller mener at økt båttrafikk og aktivitet ikke vil ha noen vesentlig negativ virkning på fuglefredningsområdet. Ifølge lokalkjente er hovedvekten av fugl ved utløpet og langs Byaelva. Dette er ca. 700-1000 m fra havna.

Da fredningsområdet er et fjære- og gruntvannsområde er det ikke naturlig å ferdes i området med båt. Dvs. at de naturgitte forholdene også regulerer bruken av båt.

Det påpekes at etablering av ett større anlegg vil kunne være positivt for det samlede presset på strandsonen.

Falstadbuktas viktigste funksjon ornitologisk sett er under trekket, og da spesielt høsttrekket hvor aktiviteten i småbåtanlegget ikke er på sitt høyeste.

Eksisterende anlegg opplyses å ha hyppige besøk av ærfugl som beiter på anlegget.

Ålegras

Det er registrert et svært viktig, stort ålegrassamfunn i Falstadbukta. Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne. Naturtypen inneholder flere spesialiserte arter og samfunn, og rødlistearter og sjeldne utforminger forekommer. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter.

I arbeidet med planforslaget har området blitt undersøkt av dykkere for å finne ut om registrerte ålegrasenger berører planområdet. Dykkene viste at bunnforholdene innenfor småbåtanlegget består av leire, grus og død tang. Dykkerne måtte ca. 70 meter sør for området for å finne ålegras. Se vedlagte bildedokumentasjon. Dette viser at det planlagte småbåtanlegget ikke vil være ødeleggende for området med ålegras. Inngrepene på havbunnen vil også være særdeles små, da det her vil være snakk om et flytebryggeanlegg, hvor eneste inngrep på bunnen blir noen få nedsenkede festelodd.

Bløtbunnområde

Falstadbukta er registrert som et svært viktig bløtbunnområde. Bløtbunn består av mudder og/eller fin, leirholdig eller grovere sand som ofte tørrlegges ved lavvann. Et stort antall arter er å finne i bløtbunnsområder i strandsonen og produksjonen i vannmassene kan være høy.

I planbeskrivelsen påpekes det at de viktige delene av bløtbunnsområdet i Falstadbukta ligger lenger inn i bukta enn der småbåtanlegget planlegges. Innenfor småbåthavnområdet er det dypt vann hvor lite areal tørrlegges ved lavvann.

Vann-, avløp-, energiløsninger

Planbeskrivelsen omhandler ikke overnevnte tema.

Foreslått bølgebryter ser ut til å ende ved kommunal utslippsledning.

Utbyggingsavtale

Dette betraktes som et kommunalt planforslag, og det er ikke signalisert behov for utbyggingsavtale i forhold til de private tiltakene i planen.

Planprosess

Medvirkning

Det er kunngjort planoppstart i Trønder-Avisa, 23.08.2012. Berørte parter ble skriftlig varslet om planoppstart. Forslagsstiller mottok 4 innspill, som er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen.

NVE minner om viktigheten av å være sikre på at grunnforholdene er tilfredsstillende og minner om farene ved eventuell kvikkleireforekomster. Innenfor planområdet består grunnen av fjell. Det er mye berg i dagen, og lite løsmasser over fjellet.

Fylkesmannens miljøvernavdeling minner bl.a. om hensynet til biologisk mangfold, miljøkvalitetene i friluftsområdet og ikke minst fuglefredingsområdet i Falstadbukta.

Forslagsstiller viser til utredninger i planbeskrivelsen.

Fylkeskommunen ser potensiale for funn av kulturminner i området og krever at det gjennomfører registreringer for å avklare om planen kommer i konflikt med mulige kulturminner. Fylkeskommunen har i mai 2013 gjennomført en overflateregistrering hvor det ikke ble oppdaget noen arkeologiske kulturminner som er til hinder for planen.

Monica Winge og Pål Austeen har en bratt adkomstveg ned til sin bolig på Falstadberget 24, og ønsker å få anlagt en veg ned til Kaivegen, som vinterveg. Ved offentlig ettersyn var innspillet foreslått imøtekommet, men nå er privat veg tatt ut av planen.

I kommunen er planforslaget forelagt barnerepresentanten, fagperson for universell utforming, landbruksavdelingens miljøforvaltning samt Levanger kommune ved enhet for kommunalteknikk. Det har vært dialog med kommunalteknikk ang. utforming av planen. Det er mottatt spørsmål ang. forankring av bølgebryter ved utslippsledning.

Høring / offentlig ettersyn:

Planforslaget har vært på høring / offentlig ettersyn i samsvar med Plan- og utviklingskomiteen i Levanger sitt vedtak i møte den 13. mars 2013, sak 18/13.

Offentlig ettersyn ble kunngjort den 16.03.13 og berørte parter ble tilskrevet med brev av 15.03.2013. Høringsfristen var 27. april 2013.

Det er mottatt følgende uttalelser:

01 Kystverket Midt-Norge, 21.03.13 og 13.05.13 PDF

02 Sametinget, 20.03.13 PDF

03 Statens vegvesen, 02.04.13 PDF

04 NTE Nett AS, 10.04.13 PDF

05 NVE, 16.04.13 PDF

06 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 24.04.13 og 06.06.13 PDF

07 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 29.04.13 PDF

08 Rådet for likestilling av funksjonshemmede, 04.04.13 PDF

09 Eldres råd, 11.04.13 PDF

10 Unni og Erling Nordholmen, 09.04.13 PDF

11 Roar Lund og Ragna Dahlen, 21.04.13 PDF

12 Ekne ungdomslag, 26.04.13 PDF

13 Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, 27.04.13 PDF

14 Norsk Ornitologisk forening, 29.03.13 PDF

15 Norsk Ornitologisk forening, avdeling Nord-Trøndelag, 27.04.13 PDF

16 Beboere i Falstadberget boligfelt (24 beboere jf. liste i brev), 05.05.13 PDF

På bakgrunn av høringsuttalelse fra fylkesmannen ble saken den 08.05 2013 også oversendt til Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljøverndirektoratet) for uttalelse/samtykke.

17 Miljødirektoratet, 14.08.13 PDF

18 Ekne Småbåthavn, 29.08.13 – svar til Miljødirektoratet PDF

19 Kommunalteknikk, Levanger kommune, 12.09.13 PDF

Det er gjennomført en felles befaring med Miljødirektoratet den 19.09.2013.

Kommunen har på bakgrunn av revidert plan og befaring bedt om en ny uttalelse fra Miljødirektoratet. Deres uttalelse forventes mottatt innen sluttbehandling av planen.

Kommunen har også mottatt kopi av fylkesmannens svar 29.04.13 til en forespørsel fra Roar Lund og Ragna Dalen. Dette brevet er ikke oppsummert i saken.

I det følgende er uttalelser oppsummert og eventuelt kommentert:

01 Kystverket Midt-Norge, 21.03.13 og 13.05.13

«Farled» som reguleringsformål må tas ut. Kystverket anbefaler at SB (småbåthavn) benyttes også for dette sjøområdet med tilsvarende tilpassa reguleringsbestemmelser. (Evt. oppdelt i SB1 og SB2 med ulike bestemmelser).

I § 7.1 foreslår Kystverket at uteligger og landføring erstattes med landgang, utriggere og nødvendige forankringsanlegg. Samt at det gis bestemmelser om merking og belysning.

Før de planlagte tiltaka kan iverksettes må det foreligge egen tillatelse etter havne og farvannsloven (Hfl). Dette i tillegg til plan og bygningsvedtak, og uansett arealplanstatus. Området ligger innenfor kommunalt myndighetsområde etter Hfl og søknader sendes lokal havnemyndighet for behandling.

Kommentar:

«Farled» er tatt ut og småbåthavn er oppdelt i SB1 og SB2, med ulike bestemmelser.

§ 7.1 er revidert og supplert iht. innspill. § 7.2 er supplert med bestemmelse om fysisk skille mellom småbåthavna og badeområdet, iht. innspill fra fylkesmannen.

02 Sametinget, 20.03.13

Etter vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan Sametinget ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget.

Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Det forutsettes at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.

Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. § 4 annet ledd. Det gis eksempler på samiske kulturminner. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.

Kommentar:

Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.

03 Statens vegvesen, 02.04.13

Ingen merknader.

04 NTE Nett AS, 10.04.13

Det vises til innspill ved planoppstart, om at eksisterende strømforsyningsanlegg i planområdet må ivaretas i planarbeidet og at evt. nytt behov bør med i planen.

Evt. nytt strømforsyningsanlegg i planområdet er ikke ivaretatt.

Kommentar:

Strømforsyning er ikke tema i plandokumentene, men det må påregnes noe økt strømforbruk i området som følge av planlagte tiltak. NTE er gjennom høringen gjort oppmerksom på planlagte tiltak.

05 NVE, 16.04.13

I planbeskrivelsens kapittel om Risiko- og sårbarhetsvurderinger, grunnforhold (6.5.1.) heter det at grunnforholdene består av fjell og således er stabile. NVE anser derved forholdet til TEK10s kap. 7/PBLs § 28-1 om sikkerhet mot naturfare som avklart og NVE har ingen ytterligere kommentarer eller innvendinger til planforslaget.

Kommentar:

Uttalelsen tas til orientering.

06 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 24.04.13 og 06.06.13

Fylkeskommunen har bidratt med friluftsmidler til tiltak for allmennhetens friluftsliv innenfor planområdet/tiltaket og framtidig reguleringsplan bør ta hensyn til allmennhetens bruk av og tilgang til området.

Planen gir en samling av utbygging og anlegg, og øvrige arealer er avsatt til friluftsformål og badeområde. De allmenne interessene er etter fylkeskommunens vurdering godt ivaretatt i planen og fylkeskommunen har ingen merknader.

Kulturminner:

Fylkeskommunen har uttrykt behov for arkeologiske registreringer i planområdet, i form av en visuell overflateregistrering. Dette ble gjennomført den 21. mai 2013. Det ble ikke oppdaget noen arkeologiske kulturminner som er til hinder for gjennomføring av reguleringsplanen. De gjør likevel oppmerksom på at dersom en under arbeidet med tiltaket oppdager hittil ikke kjente kulturminner, ber de om at arbeidet stanses og at de kontaktes, jf. kml § 8.2.

Det vises til egen uttalelse fra NTNU/Vitenskapsmuseet vedrørende vurdering av potensialet for marinarkeologiske kulturminner i tiltaksområdet.

Kommentar:

Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.

Det er ikke mottatt uttalelse fra NTNU Vitenskapsmuseet.

07 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 29.04.13

Landbruksavdelingen har ingen merknader.

Miljøvernavdelingen:

Når det gjelder utvidelse av småbåthavn finner fylkesmannen at samlokalisering og videreutvikling av eksisterende anlegg ut fra miljøvernsynspunkt er en riktig strategi for å redusere presset på andre strandareal. På den annen side må dette vurderes i forhold til aktuell arealbruk og kvaliteter knyttet til landskap, friluftsliv og biologisk mangfold.

En utvidelse av småbåthavna vil etter miljøvernavdelingens vurdering i liten grad påvirke verneformålet i fuglefredningsområdet og heller ikke forekomsten av ålegras og bløtbunn. En eventuell uønsket adferd og ferdsel i verneområdet må kontrolleres uavhengig av utvidelsen av havna.

Småbåthavn SB bidrar til å formalisere eksisterende bruk og åpner for utvidelse av havna i antall båtplasser. Kombinasjon av bølgebryter og farled (FL) gir en god planavklaring av arealbruken og kanaliserer ferdselen inn og ut av havna, noe som også ivaretar hensynet til fredningsområde, ålegras- og bløtbunnforekomstene.

Statlig sikret friluftsområde

I friluftslivsområder som er sikret med statlig økonomisk medvirkning vil det offentlige normalt ha eiendomsrett eller bruksrett. Falstadberget friluftsområde er på ca. 23 daa og fordeler seg på 3 parseller. Området ble etablert i 1994 hvor Levanger kommune mottok kr 111.000,- i statlig støtte for erverv av grunn. Direktoratet for naturforvaltning har tinglyst en heftelse som fastslår at området ikke kan nyttes til annet enn friluftslivsformål uten samtykke fra staten v/DN.

Levanger kommune har som grunneier forpliktet seg til å sikre område som badeplass, område for båtutfart, nærturområde og område for fritidsfiske. Friluftsområdet har lokal betydning og har opp gjennom årene blitt ryddet og tilrettelagt bl.a. for handikappede med flytebrygge, rullestolsti, toalett, båtutsett o.l. Tilretteleggingen har blitt støttet gjennom statlige og kommunale naturforvaltningsmidler. I 2004 ble det gitt dispensasjon for etablering av 40 båtplasser for å få bort båter som inntil da lå på svai i fjorden.

Planforslaget medfører varig omdisponering av ca. 1,7 daa av Falstadberget friluftsområde. For omdisponeringer som skal vare i 10 år eller mer må det innhentes samtykke fra DN.

Fylkesmannens anbefalinger

Planen søker å finne arealer for utvidelse av dagens aktivitet i område, dette bl.a. ved å ta i bruk arealer i Falstadberget friluftsområde. De byggetiltak det planlegges for, klubbhus, sanitæranlegg, lager/kajakhotell m.m. bør etter fylkesmannens vurdering kunne løses innenfor egne arealer, uten bruk av friluftsområdet. Fylkesmannen vil derfor ut fra miljøvernhensyn gi kommunen planfaglig råd om å ta ut av planen de tiltak som omdisponerer friluftsområdet, eiendommen gnr. 158 bnr. 50, til andre formål enn friluftsliv. Dette gjelder deler av SA1, o_P1, p_V og N3. Utvidelse av P2 kan ut fra miljøhensyn forsvares ut fra hensynet til allmennhetens parkeringsbehov, men kommunen må ta kontakt med Direktoratet for naturforvaltning for avklaring av de privatrettslige forhold knyttet til Falstadberget friluftsområde.

Fylkesmannen er ut fra friluftslivshensyn spesielt skeptisk til etablering av privat vei i et offentlig friluftsområde.

Innenfor N1, N2 (naust) og SA2 (nytt kaianlegg) åpnes det for etablering av en strandpromenade på sjøsiden på peler i sjø. Dette kan vanskeliggjøre bruken av naustene ved inn- og utsetting av båt. Fylkesmannen er skeptisk til tiltaket og anbefaler at kommunen vurderer å ta ut bestemmelser som hjemler dette.

Kommunalavdelingen:

Samfunnssikkerhet:

Det er gjort en enkel ROS-analyse, hvor blant annet grunnforhold er vurdert. Tiltaket gjelder utvidelse av et eksisterende anlegg, og vil derfor antagelig ikke få nye samfunnssikkerhetsmessige konsekvenser. Kommunen må imidlertid forsikre seg om at økt båttrafikk ikke medfører større ulykkesrisiko, og at det er et klart skille mellom badeplass og farled for båter.

Planbestemmelsene:

  • I §§ 3.1, 5. ledd, 3.2, 4. ledd og 4.4, 2. setning åpnes det for annen bruk av arealene enn det som vises på plankartet. Dette må etter vårt syn vises på plankartet, ved at en velger kombinert formål for disse arealene.
  • § 3.4: Det må angis utnyttingsgrad også for området K.


Kommentar:

  • Småbåtanlegg SA1 er begrenset i nord og vest, slik at gnr. 158/50 ikke berøres.
  • Privat veg er tatt ut og arealet er innlemmet i friluftsformålet.
  • Når det gjelder de øvrige arealene som fylkesmannen ber kommunen vurdere å ta ut (deler av offentlig parkeringsplass/båtopplag o_P1, og kajakkhotell N3) er disse fortsatt vist, da både kommunen og båtforeningen mener disse tiltakene kan bidra til å fremme allmennhetens bruk av friluftsområdet forøvrig.
  • Når det gjelder omdisponering av friluftsområdet og tinglyst heftelse er det mottatt uttalelse fra Miljødirektoratet, som i stor grad støtter fylkesmannens uttalelse. Det er også mottatt oppfølgende innspill fra parter i forvaltningsavtalen for området (Levanger kommune og Ekne småbåthavn). Det forventes ny uttalelse fra Miljødirektoratet ift. foreliggende plan og gjennomført befaring 19.09.2013.


Samfunnssikkerhet:

Det er umulig å forsikre seg om at økt båttrafikk ikke medfører større ulykkesrisiko, men med gode løsninger for båttrafikken vil ulykker forhåpentligvis unngås. I § 7.2 er det tilføyd en bestemmelse om fysisk skille mot småbåthavna.

Planbestemmelsene:

  • Kommunen ser det ikke som nødvendig å benytte kombinert formål der det tillates mer enn en type arealbruk (gjelder naust/strandpromenade, småbåtanlegg/kaianlegg/strandpromenade, parkeringsplasser/båtopplag), da tillatt kombinert bruk går fram av bestemmelsene.
  • Kommunen ser det heller ikke som nødvendig å ta ut mulighet for strandpromenade på pæler i sjø. Tiltakshaver har opplyst at naustene hovedsakelig er tenkt benyttet til lager av båtutstyr – ikke båter. Dvs. at evt. promenade i svært liten grad vil bli til hinder for inn-/utsetting av båter. Det er for øvrig tilføyd i bestemmelsenes §§ 3.1 og 3.2 at strandpromenaden skal være åpen for allmennheten.
  • § 3.4: Utnyttingsgrad for felt K er tilføyd med maks %-BYA = 50 %.


08 Rådet for likestilling av funksjonshemmede, 04.04.13

  • At eksisterende område er godt tilrettelagt for funksjonshemmede gleder rådet.
  • Overgangen brygge/kai bør utbedres, da den er problematisk for rullestolbrukere.
  • Montering av heis for rullestolbrukere er en mulighet som kan lette adkomst til båt.
  • Det er positivt at sanitæranlegget skal tilrettelegges slik at det kan brukes av alle mennesker på en likestilt måte og uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.
  • Intensjonen er at deler av uteområdet skal ha universell utforming. Rådet håper at dette området blir størst mulig, slik at også grupper med for eksempel bevegelseshemmede kan samles i området.
  • Når planene blir mer konkrete, ber rådet om å bli trukket med i prosessen sammen med «fagpersonen i kommunen på universell utforming», for å få en orientering om utformingen av de planlagte tiltakene og få til et konstruktivt samarbeid rundt utbyggingen.


Kommentar:

Uttalelsen tas til orientering.

09 Eldres råd, 11.04.13

Rådet behandlet saken i møte 10.04.13, sak 7/13, og ser ikke behov for spesielle merknader.

10 Unni og Erling Nordholmen, 09.04.13

Dette er et frilufts-/rekreasjonsområde for alle, også for de som ikke har båt eller er båtinteressert. Det er meget betenkelig at Ekne båtforening skal ha råderetten over hele området. Bukta er allerede så utbygd at grensen er nådd. Det blir ingenting igjen av den opprinnelige naturen på begge sider av Kaivegen hvis hele planen gjennomføres. Det er allerede to plattinger der, den ene ved båthavna, og den andre solplattingen som ble bygd senere. Sistnevnte ble ikke søkt om eller godkjent for oppsetting i strandsonen. Dette er også meget betenkelig. I tillegg til den utfylte parkeringsplassen vil bygging av flere naust med promenade utenfor ta resten av det som er igjen av strandsonen.

Foreslått ny veg til Winge/Austeen tar av like etter en sving, og er veldig dårlig plassert trafikkmessig. Vegen er lang og bred og vil gjøre et alt for stort inngrep i naturen og ødelegge mye vegetasjon inkl. trær. Setter et stort spørsmålstegn ved vegens bredde på 5 m, da Håndbok 017 fra Statens vegvesen anbefaler 3,5 meter bredde for veger inntil 50 boenheter i blindveg. Husene i boligfeltet har adkomst iht. reguleringsplan, og det må finnes andre løsninger enn å ta så mye av et friluftsområde for en enkelt huseier. Det er også en stor fare for at flere fra boligfeltet kommer til bruke vegen hvis det tillates kjøring direkte ned på Kaivegen. Dette inngrepet må aldri skje.

Det som er nødvendig av utbygging i området til båthavna er et sanitæranlegg og noen parkeringsplasser. Resten av dette området må få bestå urørt som det er. Dette er et yndet og vakkert område for rekreasjon og spaserturer, og har i alle år blitt mye brukt av barn til plukking av blåveis og markjordbær. Det aller meste av dette vil forsvinne med disse store inngrepene.

Kommentar:

Kommunen minner om at gjeldende reguleringsplan gir mulighet for en god del tiltak i strandsonen som er båtrelatert, bl.a. et ca. 150 m langt område for naust. Sett i lys av gjeldende planstatus er ikke planforslaget spesielt dramatisk. I et offentlig friluftsområde er det også positivt at deler av strandsonen gjøres tilgjengelig for alle, inkl. rullestolbrukere. Dette tilsier gjerne inngrep (f.eks. plattinger) der terrenget er utfordrende.

Privat veg er tatt ut av planen og arealet er innlemmet i friluftsområdet.

Sanitæranlegg og parkering er beholdt som ved offentlig ettersyn.

11 Roar Lund og Ragna Dahlen, 21.04.13

Den fem sider lange høringsuttalelsen har en kort innledning om planens store inngrep i et naturskjønt fjordlandskap og kommunens få kritiske bemerkninger. Videre er det gitt kommentarer til høringsprosess og planforslag, fordelt på 9 punkter (her oppsummert):

1 Søknad fremmet i 2012 om utvidelse av Ekne småbåthavn er fortsatt til klagebehandling i Miljøverndepartementet

I forbindelse med søknad fra Ekne Småbåthavn AB i 2012 om dispensasjon til å utvide havna fra 75 til 95 båtplasser påklaget Lund/Dahlen saken. Klagen ble avvist (ikke realitetsbehandlet), og Lund/Dahlen påklaget avvisningsvedtaket. I januar 2013 ble klagen sendt til Miljøverndepartementet (MD) for behandling. Da Lund/Dahlen skrev høringsuttalelsen til planforslaget hadde MD ikke fattet vedtak i klagesaken.

Lund/Dahlen stiller spørsmål ved om det er adgang til og/eller hensiktsmessig å fatte planvedtak før MD har ferdigbehandlet denne klagen.

2 Nabovarsel er ikke gitt for ny reguleringsplan og heller ikke direkte invitasjon til høring for berørte naboer

Det påpekes at manglende nabovarsel til 11 beboere i Kaivegen kan være i strid med plan- og bygningslovens og forvaltningslovens bestemmelser, da beboerne blir direkte berørt av økt trafikk til/fra havna. Kunngjøring i avisa anser Lund/Dahlen ikke som tilstrekkelig varsel ift. berørte parter. Det antydes at kommunen på denne måten ønsker å unngå klageadgang fra berørte naboer.

3 Manglende vurdering mht. kravene i Naturmangfoldloven

Lund/Dahlen savner en vurdering av utvidelsen av havna og landanlegget ift. kravene i naturmangfoldloven. De savner en tekstmessig realitetsbehandling med relevans til tiltakets innvirkning på fuglefredningsområdet samt en vurdering av ålegrasforekomsten sett i lys av at den generelt sterke reduksjonen av ålegraseng har medført at denne naturtypen nå vurderes gitt et sterkere vern som «utvalgt naturtype».

4 Behov for konsekvensutredning

Lund/Dahlen mener det er urimelig og muligens en uriktig vurdering at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning, da tiltaket medfører store inngrep på natur, både på land og i sjø, og da tiltaksområdet også grenser nær opp til fuglefredningsområdet, en stor ålegraseng, at tiltaket berører utviklingen av et offentlig friområde og at tiltaket vil medføre en betydelig økt trafikkbelastning for beboere langs atkomstvegen til båthavna. Naturmangfoldlovens § 8 (om nødvendigheten av et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å fatte vedtak) må i så måte tillegges stor vekt fordi det kreves god kunnskap om effekten på naturmiljøet ved omfattende inngrep.

De mener konsekvensen av tiltaket på det offentlige friområdet og naturmiljøet (herunder fuglefredningsområdet) er større enn det høringsdokumentet tar høyde for.

5 Ivaretakelse av formålet for Falstadberget friområde – utvidet båthavn på bekostning av tiltenkt funksjon som badeområde og fiske fra land

I vedtektene for Falstadberget friområde er det nedfelt at sjøområdet utenfor friområdet på land er inndelt i tre areal – ett for fiske fra land, ett for bading og ett for båtaktivitet (jf. avtale mellom Ekne Maritime Forening og Levanger kommune av 13.1.2004). Forslag til ny reguleringsplan fremstår som en plan for å utvikle området primært til båthavn der antallet båtplasser og sjøareal til båthavn øker betydelig, mens hensynet til å ivareta fiskemuligheter ikke omtales i kommunens høringsdokument.

Foreslått badeområde strekker seg på nord- og sørsiden av naustet på Kaspertangen (også kalt Falstadberget). Området sør for dette berget er uegnet til bading da dette er bløtbunnsfjære og gruntområde. Det mest attraktive området for strandliv og bading innenfor friområdet er stranda og sjøen på nordsiden av Falstadberget, dvs. det området som grenser mot båthavna. Ved utvidelsen av båthavn i retning av Falstadberget begrenses bademulighetene til et smalt område klemt mellom båthavna og Falstadberget, der nærheten til havna tilsier at badende i større grad enn før må forholde seg til båttrafikk, støy fra båter og mulig lukt, olje- og bensinsøl fra båthavna.

Kaspertangen er en yndet badeplass fordi vannet der ofte er betydelig varmere.

I en uttalelse fra fylkesmannen av 29.09.2003, til søknaden om den gang å etablere småbåthavn, går det bl.a. fram at området i sin tid ble sikret til friluftlivsformål og at båtbruken allerede den gang hadde fått utvikle seg ut over det som var det opprinnelige formålet for sikringen. Dagens bruk av området er således ytterligere ute av proporsjon ift. det opprinnelige formålet da småbåthavna siden den gang er utvidet fra 40 båtplasser til i dag å romme plasser til 75 båter (der 35 av disse er ulovlig etablert). Ber i lys av dette om at en ytterligere utvidelse av havna ikke tillates.

6 Søknad om privat vei innenfor det offentlige friområdet

Foreslått privat veg i 100-metersbeltet langs sjøen vil, dersom den tillates, dele opp grøntområdene innenfor friområdet og redusere opplevelses- og rekreasjonsverdien av friområdet. Det er svært betenkelig om et privat behov innvilges på bekostning av allmenne interesser så lenge behovet for en ekstra atkomstvei til boligen ikke er av presserende betydning for å bruke bostedet. Ber om at den private veien ikke tillates.

7 Brudd på ferdselsforbud for motoriserte fartøy innenfor fuglefredningsområdet

Lund/Dahlen har tidligere påpekt at det er jevnlige brudd på ferdselsforbudet for motoriserte fartøy innenfor Falstadbukta fuglefredningsområde. De skriver at båtforeningen og kommunen har svart med å bagatellisere dette ved å henvise til at fuglefredningsområdet er et grunnområde som ikke er egnet for motorisert båttrafikk. I brev til fylkesmannen av 17.4.2013 har de oversendt bilder som viser motorbåter inne i fredningsområdet ved tilfeldige anledninger i 2012. De frykter at en utvidelse av båthavna vil øke bruddene på motorferdselsforbudet i fuglefredningsområdet.

8 Kaivegens (atkomstvegen til havna) verdi som rekreasjonsområde reduseres ved økt motorisert trafikkbelastning

Kaivegen har en intimitet og omgivelse som gjør den attraktiv til tur og rekreasjon for myke trafikanter. Vegen ligger nært sjøen med god utsikt til fuglefredningsområdet og brukes også som utkikksområde for fugleinteresserte. I planen er det skissert utvidelse av vegen og bygging av gang- og sykkelveg for å ta høyde for den økte biltrafikken ved utvidelse av båthavna. Store asfaltflater og økt biltrafikk vil svært sannsynlig svekke opplevelsesverdien ved å ferdes langs veien for andre enn bilister.

9 Feil og mangler i høringsdokumentet

Fire utsagn i høringsdokumentet som enten er feil eller tendensiøse og potensielt motivert ut fra en iver etter å posisjonere planen:

  • «Det foreslås offentlig gang og sykkelveg med bredde 4 meter. Denne er opparbeidet.» - Dette er ikke riktig. Eksisterende atkomstvei til havna er bilvei med adgang for syklister og gående.
  • «Forslagsstiller mener at økt båttrafikk og aktivitet ikke vil ha noen vesentlig negativ virkning på fuglefredningsområdet. Ifølge lokalkjente er hovedvekten av fugl ved utløpet og langs Byaelva. Dette er ca. 700-1000 m fra havna.» - Som nær nabo med god utsikt til fuglefredningsområdet ser Lund/Dahlen at alle deler av området i stor utstrekning brukes av fugl. Dersom dette betviles, bør det innhentes synspunkter fra kompetent ornitologisk fagmiljø.
  • «Da fredningsområdet er et fjære- og gruntvannsområde er det ikke naturlig å ferdes i området med båt. Dvs. at de naturgitte forholdene også regulerer bruken av båt.»
    - På flo sjø er det mulig å ferdes med motorisert fartøy i alle deler av frednings-området uten videre risiko for havari.
  • «Reguleringen av sjøområdene er i strid med arealbruken i kommuneplanens arealdel.» - Høringsdokumentet gir ingen forklaring på hva dette gjelder og medfører. Hvis reguleringen er i strid med andre bestemmelser, kan dette ha konsekvenser for det omsøkte tiltaket. Dette må belyses nærmere.


Kommentar:

Friområdet det stadig vises til er egentlig et friluftsområde.

1
Fylkesmannen har svart at plansaken kan behandles uavhengig av nevnte klagesak, men klagesaken er nå endelig avgjort. Miljøverndepartementet har i brev 03.05.2013 opprettholdt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sitt vedtak av 12. desember 2012 om å avvise klagen fra Lund/Dahlen fordi disse ikke har rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven §§ 28 første ledd og 34.

2
Varsel om planoppstart er utført av privat plankonsulent, og kommunen antar at dette er utført iht. PBL § 12-8. Kommunen så det ikke som nødvendig å varsle alle beboere langs kommunal adkomstveg til/fra planområdet, selv om det må forventes noe trafikkøkning ved gjennomføring av planen. Ved offentlig ettersyn har kommunen tilskrevet alle naboer og gjenboere til planområdet, men ikke øvrige eiendommer langs kommunal adkomstveg til/fra planområdet. Dette gjelder også Lund/Dahlen, som har eiendom inntil Kaivegen, ca. 180 m sør for planområdet. Kommunen anser at en gjennom avis- og internettkunngjøringer når andre som evt. anser seg berørt. Adkomstvegen ligger på kommunens grunn og er åpen for alminnelig ferdsel. En fordobling til 150 båtplasser kan medføre mer trafikk på Kaivegen i perioder, men naust/lagringsplass for båtutstyr kan begrense lokal biltrafikk til området.

3
Kommunen har ved første gangs behandling vurdert planforslaget i forhold til naturmangfoldloven (nml), deriblant forholdet til Falstadbukta fuglefredningsområde. Fylkesmannen har ikke hatt innvendinger til kommunens vurdering. Revidert vurdering til slutt i denne saken er imidlertid relatert til de enkelte paragrafer i nml.

4
Kommunen har ikke sett grunn til å kreve konsekvensutredning. Kommunen mener konsekvensene av tiltaket på det offentlige friluftsområdet og naturmiljøet (inkl. bl.a. fuglefredningsområdet utenfor planområdet) er tilstrekkelig belyst i saken, på bakgrunn av eksisterende kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget ift. nml § 8 anses tilfredsstillende. Utredninger som evt. kunne vært av verdi for fuglefredningsområdet ville blitt grunnforskning, og det synes det ikke rimelig å kreve. I høringsperioden er det heller ikke mottatt innspill som tilsier at fuglefredningsområdet vil ta skade.

5
Kommunen ser ikke grunn til å gå imot planforslaget. Badeområdet ligger sør for småbåthavna og det er mulig å fiske fra bl.a. friluftsområdet nord for båtanlegget. Noen fisker også fra selve anlegget.

6
Privat veg er tatt ut og arealet er innlemmet i friluftsformålet. Ved første gangs behandling var også Rådmannen noe skeptisk til denne.

7
Evt. økt brudd på ferdselsforbudet for motoriserte fartøy i Falstadbukta fuglefredningsområde må vurderes uavhengig av småbåthavnutvidelsen. Foreslått bølgedemper vil også bidra til å lede ferdselen unna fredningsområdet.

8
Det er positivt at Kaivegen oppleves så lite trafikkert i dag at den glir inn som en del av rekreasjonsområdet, men dette er nok ikke hovedformålet med vegen. Kaivegen er planlagt oppgradert noe, men planen viser ikke parallelt gangareal. Gang- og sykkelvegen i planen er eksisterende trase til/fra boligfeltet, vest for o_P1.

9
Vedrørende påståtte feil og mangler

  • Innspillet må bero på en misforståelse. Formålet gang- og sykkelveg er i planen vist vest for parkeringsplassen o_P1, og gjelder eksisterende trase til/fra boligfeltet. Det er ikke foreslått noe gangareal langs Kaivegen.
  • Kommunen har ikke grunn til å tvile på at alle deler av fuglefredningområdet brukes av fugl. I kommunens vurdering er det ikke lagt vekt på opplysningen om at deler av området lengst bort brukes mer.
  • At naturgitte forhold også regulerer bruken av båt, kan ikke være direkte feil. Vi tar til orientering at dette medfører riktighet for lavvann, men ikke for høyvann. Fuglefredningsforskriften tillater for øvrig ikke motorisert ferdsel.
  • I saksutredninger er det under planstatus opplyst om at sjøområdene i kommuneplanens arealdel er avsatt som kombinert formål i sjø og vassdrag. Dette formålet er ikke forklart nærmere i arealdelen. Foreslått småbåthavn er likevel i strid med arealdelen, da denne ikke viser småbåthavn her. Dette er tatt i betraktning ved vurdering av behovet for konsekvensutredning.


12 Ekne ungdomslag, 26.04.13

Ekne Ungdomslag har behandlet saken i styremøte 25.04.2013 og støtter forslaget til reguleringsplan for området. En oppgradering av området vil være positivt for bygda. Området blir flittig benyttet i dag og økt kapasitet/tilgjengelighet vil fremme bolysten på Ekne, både for de som bor på Ekne i dag og de som kan tenke seg å flytte hit.

Kommentar:

Uttalelsen tas til orientering.

13 Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, 27.04.13

Naturvernforbundet går imot foreslått utvidelse av Ekne småbåthavn. Det er innlysende at hensynet til øvrige friluftslivsinteresser bør vektlegges. Hensikten med Falstadberget friområde er å sikre allmenhetens interesser. En utvidelse av småbåthavna til 150 båtplasser, privat veg til Falstadberget 24 og storstilt utbygging av parkeringsplass i et naturskjønt område er et stort inngrep i et lite, men viktig friluftsområde. I et lite bygdesamfunn som Ekne er Falstadberget et viktig område for allmenhetens interesser. Tiltaket berører også Falstadbukta fuglefredningsområde og konsekvensene er ikke godt nok utredet.

Det vises til en grundig høringsuttalelse fra Nordholmen og en henvendelse fra Lund/Dahlen til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Viktige momenter er:

  • En tidligere utvidelse av småbåthavna er fortsatt til klagebehandling hos MD.
  • Manglende nabovarsel under arbeidet med reguleringsplan.
  • Søknad om privat veg, til formann i båtforeningen, som allerede har vegforbindelse til sin eiendom og ny vegforbindelse skal gå rett gjennom friluftsområdet.
  • Tidligere innsigelser fra fylkesmannen.
  • Brudd på ferdselsforbud i fredningsområdet.
  • Manglende vurdering iht. naturmangfoldloven.


Kommentar:

Friområdet det vises til er egentlig et friluftsområde.

Kommunen mener hensynet til allment friluftsliv er hensyntatt i planen. Kommunen kan også legge føringer i forvaltningsavtalen for området.

Fylkesmannen har ikke hatt innvendinger ift. naturmangfoldloven og fuglefredningsområdet. Se revidert vurdering til slutt i saken.

Kommunen har ikke mottatt kopi av Lund/Dahlens henvendelse til fylkesmannen, men har fått kopi av fylkesmannens svar (ikke oppsummert). Når det gjelder punktet om innsigelse, så foreligger det ingen innsigelse til foreliggende planforslag. Innsigelse er ikke et virkemiddel som benyttes ifb. byggesaker. Når det gjelder øvrige innspill, se kommunens kommentarer til Nordholmen og Lund/Dahlen.

14 Norsk Ornitologisk forening (NOF), 29.03.13

Falstadbukta fuglefredningsområde er et svært viktig naturområde med stor verdi spesielt for våtmarksfugl, som også er et Important Bird Area (IBA). Tiltaket må vurderes iht. verneforskriften for fuglefredningsområdet. Tiltak som berører naturmangfold må være vurdert iht. naturmangfoldloven (nml) §§ 8-12, og begrunnelse for vurderingene må være godt opplyst i vedtak som fattes.

NOF har tidligere mottatt melding om observert båttrafikk i fuglefredningsområdet og det er grunn til å tro at en utvidelse av havna vil føre til ytterligere forstyrrelser og båttrafikk i verneområdet og IBA-området. NOF er derfor negativ til den omsøkte utvidelsen.

Kommentar:

Hele planområdet ligger utenfor fuglefredningsområdet og verneforskriftens virkeområde. Kommunen er likevel oppmerksom på at forhold utenfor fredningsområdet kan ha betydning for forholdene i fredningsområdet. Dette er grunnen til at temaet er tatt opp i denne saken. Kommunen minner om at fuglefredningsområdet ligger 220 m unna foreslått småbåthavnutvidelse.

I saksutredningen ved offentlig ettersyn var planforslaget vurdert ift. naturmangfold-loven, men vurderingen var ikke relatert til aktuelle paragrafer. Se revidert vurdering til slutt i denne saken.

Planlagt bølgebryter er ment å lede båttrafikken inn/ut av småbåthavna, og sikre at ferdselen går nordover ut i fjorden og ikke i retning av badeområdet og fuglefredningsområdet.

15 Norsk Ornitologisk forening, avdeling Nord-Trøndelag, 27.04.13

Tiltrer hovedstyrets uttalelse.

Kommentar:

Se kommentar til hovedstyrets uttalelse (uttalelse nr. 14).

16 Beboere i Falstadberget boligfelt (24 beboere jf. liste i brev), 05.05.13

Falstadberget boligfelt består i dag av 24 husstander. I tillegg til Falstadberget velforening, har seks av de 24 husstandene, som følge av egen tomtegrense inn til omsøkte planområde, selv mottatt omsøkte planforslag til ettersyn.

Beboerne stiller seg positive til planforslaget og begrunner det slik:

  • Ekne småbåthavn – tidligere Ekne Maritime Forening - har gjennom sin aktivitet siden starten i 1990 økt tilgjengeligheten og bruksverdien av det kommunale friområdet ved Falstadberget boligfelt.
  • I samråd med kommunen har universell utforming hatt fokus i havneforeningens aktivitet fra første dag, og havna står ulåst og tilgjengelig året rundt for blant annet fritidsfiskere.
  • Ekne småbåthavns kvaliteter slik hele området fremstår, har medvirket til at det er populært å bosette seg på Ekne.
  • Forslag til reguleringsplan er et direkte resultat av at stadig flere ønsker å bo på Ekne, med de muligheter for friluftsliv som småbåthavna og tilhørende friområde tilbyr – strandkos, bading, fisking og båtliv.
  • Utviklingen av området har skjedd til stor glede for lokal befolkning, så vel som for allmennheten langt utenfor Eknes grenser.
  • Beboerne opplever at Ekne småbåthavns drift og utvidelsesplaner harmonerer godt med omgivelsene.


Kommentar:

Uttalelsen tas til orientering.

17 Miljødirektoratet, 14.08.13

I uttalelsen er det lagt vekt på forhold som berører det statlig sikra friluftslivsområdet Falstadberget (gnr. 158 bnr. 50), hvor det er tinglyst en erklæring om at området ikke skal tas i bruk til andre formål enn friluftsformål uten samtykke fra Direktoratet for naturforvaltning (erklæringsdato 2.5.1994, dagboksnr 4550).

Sanitæranlegg (S): Bygget er planlagt delvis på det statlig sikra friluftslivsområdet.
Et bygg med toalett, evt. også andre sanitære funksjoner, er et viktig tilretteleggingstiltak i et friluftslivsområde. Byggets funksjoner må da rette seg mot allmennheten. Garderobe og dusj vil vel her i første rekke betjene brukerne av småbåthavna. Brukerne av friluftslivsområdet har, etter det vi forstår, allerede tilgang til et toalett i rimelig nærhet. Fylkesmannen anbefaler at byggetiltakene planen legger opp til, herunder sanitæranlegget, må kunne løses innenfor egne arealer.

Naust (N1-3): Ett av naustområdene (N3) ligger innenfor det statlig sikra friluftslivsområdet. Fylkesmannens anbefaling er at dette trekkes ut av det statlig sikra friluftslivsområde. Miljødirektoratet avviser ikke bygningstiltak i statlig sikra friluftslivsområder. Også naust kan ha sin berettigelse, dersom de har en funksjon ift. allmennhetens bruk av området. Omdisponering av en del av det statlig sikra friluftslivsområdet til privat naust eller naust som kommer få brukere til gode, er imidlertid ikke ønskelig.

Parkering (o_P1-3): Miljødirektoratet er åpen for at noe av det statlig sikra friluftslivsområdet kan tas i bruk til parkering. Fylkesmannens anbefaling er å ta o_P1 ut av planen, men beholde o_P2 som parkeringsplass.

Privat vei (p_V): Miljødirektoratet ser det som ikke ønskelig at denne vegen etableres.

Småbåtanlegg (SA1): Miljødirektoratet kan ikke godkjenne at foreslått del av det statlig sikra friluftslivsområdet (gnr. 158 bnr. 50) omdisponeres til dette formålet.

Kommentar:

Det vises til uttalelser fra Ekne småbåthavn og Levanger kommune (uttalelse 18 og 19), hvor det argumenteres for at noen av tiltakene vil fremme allment friluftsliv. De er parter i forvaltningsavtalen for området.

Det er videre gjort følgende endringer av planen etter høring:

  • Småbåtanlegg SA1 er begrenset slik at gnr. 158/50 ikke berøres.
  • Privat veg til eiendommen 158/24 er tatt ut og arealet er innlemmet i friluftsformålet.


Det forventes ny uttalelse fra Miljødirektoratet ift. foreliggende plan og befaring.

18 Ekne småbåthavn, 29.08.13 - svar til Miljødirektoratet

Området ved Ekne Småbåthavn er det området ved sjøen i kommunen, og kanskje i hele Trondheimsfjorden, som er best tilrettelagt for funksjonshemmede. Båtforeningen fungerer også som velforening. Ekne Småbåthavn har en avtale med kommunen om bruken av Falstadberget friområde, som bl.a. sikrer allmennhetens bruk av området. Avtalen vil etter at planen er ferdig bli reforhandlet.

  • Sanitæranlegg: Ønsker et bygg som er åpent for allmennheten og alle brukere.
  • Naust N3 opprettholdes da kajakkpadling er en fin friluftsaktivitet, som pr. dato ikke har noen gode lokasjoner i Levanger.
  • Parkering: Ønsker å beholde foreslått parkering, men P1 reguleres til HC-parkering, da området ofte har besøk fra institusjoner.
  • Småbåtanlegg: Området til planlagt klubbhus/aktivitetshus er innskrenket slik at statlig sikret områder ikke berøres.


Ekne Småbåthavn har siden starten på 1990-tallet ønsket å tilrettelegge området for alle brukergrupper, og ønsker å fortsette med det. De forventer befaring fra Miljødirektoratet og fylkesmannen.

Kommentar:

Intensjonen om HC-parkering kan gjennomføres med skilting. Kommunen ser det ikke som nødvendig å fastsette dette i planen. Normalt bør det være ca. 5 % HC-plasser.

Felles befaring med Miljødirektoratet er gjennomført, og ny uttalelse forventes.

19 Kommunalteknikk, Levanger kommune, 12.09.13

Til grunn for søknaden fra Ekne Småbåthavn ligger en forvaltningsavtale med Levanger kommune av 13.01.2004. Denne ble inngått med Ekne Maritime Forening som er lagt ned. Medlemmer samt avtale er overført til Ekne Småbåtforening. Enhet kommunalteknikk er kommunens part i avtalen.

Avtalen omfatter gnr/bnr: 158/50 – 158/3. Avtalen gjelder bruk og forvaltning av området, samt ansvar for å holde området i hevd og tilrettelagt for allmennheten, i samsvar med kommunens til enhver tid gjeldende retningslinjer.

Ekne er ei bygd med 750 innbyggere hvorav 350 pendler til og fra jobb langs aksen Trondheim – Steinkjer. Et boligfelt grenser ned mot reguleringsområdet. Hensikten med forvaltningsavtalen er at kommunen og Ekne Småbåthavn sammen skal arbeide for bolyst og tilflytting.

Bygda har rike muligheter for friluftsliv året rundt, rett fra egen bolig, uten bruk av bil. Ekne Småbåthavn og Levanger kommune har som mål sammen å utvikle og skape flere gode aktivitetsarenaer, en slags arenaklynge, slik at Ekne vil være et foretrukket sted å bo eller besøke, fra land som fra sjø. Lokalmiljøet har gjennom dugnadsinnsats, skapt flere aktivitetsområder. Hensikten med omsøkte regulering er å utvide aktiviteten for beboere i nærområdet samt å tiltrekke besøkende.

Gjeldende forvaltningsavtale krever at allmennhetens interesser skal ivaretas innenfor hele området. Avtalen stadfester at foreningen plikter å legge forholdene til rette for ferdsel i og omkring friområdet, slik at dette gir trivelige opplevelser for alle brukergrupper samt en ansvarlig regulering av båttrafikken i området.

  • Sanitæranlegg er tenkt å dekke allmennhetens fremtidige behov og er ikke ment for noen særinteressegrupper.
  • Naust er tenkt til allmenn nyttelse. Bl.a. foreslås et «kajakkhotell». Det finnes ikke noe slikt tilbud for allmennheten i kommunen, og dette kan stimulere til å øke denne miljøvennlige aktiviteten, samt tiltrekke folk fra andre deler av kommunen.
  • Parkeringsplasser: Intensjonen er å dekke fremtidig behov og unngå kaos.
  • Privat veg anbefales tatt ut.
  • Klubbhus/sjøbu anbefales endret til sjøbu med forsamlingslokale til allmenn bruk, og at utvidelsen trekkes ut av gnr. 158 bnr. 50.


Reguleringsplanen er ikke tenkt som et forsøk på privatisering av området. Hensikten er å øke antall båtplasser, gjøre området mer attraktivt for bygdas innbyggere samt virke tiltrekkende på besøkende og tilflyttere. Båtplasser kan det søkes om hos foreningen.

Forvaltningsavtalen vil bli forlenget etter at ny reguleringsplan er vedtatt. Partene i saken er enige om at forvaltningen også i fremtiden skal ivareta allmenhetens interesser. Eneste begrensning vil være tilgang på flytebryggene til båtene. Dette for å hindre bla tyveri.

Kommentar:

Forutsetningen har hele tiden vært at dette er et kommunalt planforslag.

Innspillet om sjøbu med forsamlingslokale til allmenn bruk er ikke fulgt opp i bestemmelsene, men dette kan kommunen styre gjennom forvaltningsavtalen.

Privat veg er tatt ut og arealet er innlemmet i friluftsformålet.

Endringer av planen etter høring / offentlig ettersyn

I samråd med tiltakshaver er det etter høring gjort følgende endringer i plandokumentene:

Planbeskrivelse

Oppdatert i samsvar med siste revisjon av plankart og bestemmelser.

Plankart

  • Småbåtanlegg SA1 er begrenset slik at gnr. 158/50 ikke berøres.
  • Privat veg til eiendommen 158/24 er tatt ut og arealet er innlemmet i friluftsformålet.
  • Farled FL er endret til Småbåthavn SB2, med egne bestemmelser.

Reguleringsbestemmelser

§§ 3.1 og 3.2: Det er tilføyd at strandpromenaden skal være åpen for allmennheten.

§ 3.4: Siste setning er tilføyd (utnyttingsgrad på %-BYA = 50 % for felt K).

§ 7.1: Bestemmelse om «farled» (tidligere § 7.2) er tatt ut, og det er i stedet gitt bestemmelser til SB2. Teksten for øvrig er endret og supplert iht. innspill fra Kystverket.

§ 7.2 Badeområde: Andre setning (om fysisk skille mot småbåthavna) er tilføyd.

Vurdering:

Forholdet til gjeldende reguleringsplan (landareal)

På land innebærer planforslaget noen endringer i forhold til gjeldende regulering. Byggeområdene utvides noe, og planforslaget opplyses å inneholde de elementer som er utviklet i området gjennom dispensasjoner. I tillegg gis det nå mulighet for klubbhus, sanitæranlegg og solplatting ifb. badeområdet. Det foreslås mer areal til parkering inkl. mulighet for båtopplag.

Klikk for større montasje

Fra venstre: Gjeldende reguleringsplan, planforslag, ortofoto + planforslag med hvite streker.

Forholdet til gjeldende kommuneplan (sjøareal)

Reguleringen av sjøområdene er i strid med arealbruken i kommuneplanens arealdel.

Det opplyses imidlertid at det på 1890-tallet var etablert kai her, og at flytebryggeanlegget ble etablert fra ca. 1990.

Planforslaget legger til rette for en videreutvikling av eksisterende småbåthavn.

Bebyggelsen

Foreslått utnyttingsgrad i felt SA1 gir etter høring mulighet for 250 m2 bebygd areal. Dvs. at evt. nytt klubbhus kan bli forholdsvis stort, men ikke høyere enn 5-6 meter. Evt. påkrevd parkering regnes også som bebygd areal, men her er det ikke forutsatt parkering innenfor formålet. Eksisterende tiltak utgjør også noe bebygd areal. Byggets funksjon, som klubbhus for båtforeningen, gjør plasseringen ved småbåthavna naturlig. Naust-bebyggelsen kan naturlig nok også bli et godt synlig grep i strandsonen, men det er tiltak som i større grad hører hjemme der. I sør vil byggegrensen begrense naustdybden. Evt. sanitæranlegg blir et mindre anlegg på inntil 60 m2.

Nauststørrelse på 50 m2 med maks gesims- og mønehøyde på hhv. 3 og 5,5 m og med saltaksvinkel på 30-45 grader avviker noe fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. I arealdelen er maks mønehøyde 4,5 m over planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade, takvinkel 25-35 grader og maks BYA 30 m2 med maks bredde 5 m regnet til utvendig kledning. Rådmannen har ikke spesielle innvendinger til avviket, da gjeldende reguleringsplan tillater naust i gruppe eller rekke, med saltak og takvinkel 30-45 grader.

Småbåthavna med tilhørende tiltak

Det er foreslått småbåthavn, som er det formål som skal benyttes der anlegget er av mer allmenn karakter og bruken ikke er begrenset ift. nærmere fastsatte eiendommer. Småbåthavner vil som regel ha et eget driftsselskap. Anlegget er på sikt tiltenkt ca. 150 båtplasser. Kommunen er positiv til formålet, men selve tiltaket er privat.

Forholdet til 100 meters beltet langs sjøen og allmennhetens bruk av området

Fylkesmannen har tidligere minnet om at området i 1994 ble sikret offentlig eierskap ved hjelp av statlige bevilgninger til grunnerverv. Levanger kommune som grunneier har derigjennom forpliktet seg til å sikre område som badeområde, område for båtutfart, nærområde og område for fritidsfiske jf. uttalelse fra Fylkesmannen datert 29.09.2003. Fylkesmannen fremhevet den gang at det ut fra miljøverninteressene i området kunne være vanskelig å ivareta hensynet bak friområdet, kombinert med etablering av småbåthavn. Men fant at et mindre småbåtanlegg kunne aksepteres for å rydde opp i etablerte forhold i bukta.

Generelt er samlokalisering og etablering av småbåthavner av en viss størrelse, tiltak som bidrar til å redusere presset på bygging av flere mindre anlegg i strandsonen. Foreslått utvidelse, fra vel 70 båtplasser i dag til maks 150 båtplasser på sikt, er en vesentlig utvidelse som i sterkere grad vil kunne generere aktivitet og ferdsel både på land og sjø. Rådmannen anser likevel at det er tatt tilstrekkelig hensyn til allmennhetens bruk av planområdet til friluftsformål.

Byggegrenser mot sjø er påkrevd, og dette er vist for feltene nærmest sjøen. I bestemmelsene går det imidlertid fram at strandpromenade og kaianlegg kan etableres utenfor byggegrensen mot sjø og kan også etableres på pæler i sjø.

Planen sikrer ikke areal til strandpromenade, men det vil være naturlig å forbinde småbåtanleggene med en slik gangforbindelse.

Bølgebryterens plassering

Foreslått bølgebryter ser ut til å ende like ved utslippsledning. Kommunalteknikk ønsker tegning på hvordan bølgedemperen vil bli montert i forhold til utslippsledningen fra Ekne renseanlegg. Dette forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.

Biologisk mangfold – forholdet til naturmangfoldlovens §§ 7, 8-12, 4 og 5

Etter naturmangfoldloven (nml) § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket. Prinsippene skal holdes opp mot forvaltningsmålene i §§ 4 og 5.

Fylkesmannen, som har ansvar for å påse at naturmangfoldloven følges opp, har ikke hatt innvendinger ift. de vurderinger som er gjort, men flere høringsuttalelser (Lund/Dahlen, Norsk ornitologisk forening, Naturvernforbundet) mener konsekvensene for fuglefredningsområdet ikke er tilstrekkelig utredet. Lund/Dahlen frykter tiltaket vil medføre økt motorisert ferdsel i fuglefredningsområdet. De påpeker også at vurderingen må ta hensyn til at ålegras er foreslått som utvalgt naturtype.

Begrunnelsen og omfanget av vurderingene etter nml § 8-12 må tilpasses omfanget av dokumentasjon og forholdende i den enkelte sak. Kommunen mener å ha vurdert saken godt nok ift. naturmangfoldloven ved første gangs behandling, men her følger en vurdering som i større grad er relatert til relevante paragrafer i naturmangfoldloven.

Nml. § 8 (kunnskapsgrunnlaget)

«Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.»

Her skal en si noe om dagens situasjon og tilstand, utvikling og utbredelse. Det skal også gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Det er i utgangspunktet den som søker om tillatelse, som har ansvaret for å framskaffe kunnskap om naturmangfoldet og effekten av tiltaket. Det vises følgelig til vedlagte planbeskrivelse samt kommunens vurderinger.

Dagens situasjon og tilstand, utvikling og utbredelse

Status i og omkring planområdet er sjekket ift. eksisterende kunnskap fra Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet), Artsdatabankens artskart, Skog og landskap sine kart over Miljøregistreringer i Skog (MiS), GINT (Geografi i Nord-Trøndelag og Norge digitalt), opplysninger i planbeskrivelsen samt kommunens egen kjennskap til området. Saksbehandler har også rådført seg med kommunens avdeling for naturforvaltning, som ikke har sett behov for å gi egen uttalelse.

Innenfor planområdet er det ikke kjennskap til eller påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2010, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2011 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Forholdet til to marine naturtyper (ålegraseng og bløtbunnområde) samt nærheten til Falstadbukta fuglefredningsområde er imidlertid vurdert nærmere. Ålegraseng er som nevnt ovenfor foreslått som utvalgt naturtype.

Registrerte marine naturtyper som bløtbunnsområde i strandsonen og ålegrassamfunn av vanlig ålegras berøres av planforslaget. Begge naturtypene anses som svært viktige.

Ålegrasenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter.

Bløtbunnområder utgjør viktige beiteområder for fugl og fisk, og er sårbare for evt. utslipp. Områdene er viktige som rasteplasser for fugl i trekkperioden.

I en pressemelding den 24.05.2012 har altså Direktoratet for naturforvaltning sendt på høring forslag om å gi ålegraseng status som utvalgt naturtype. Høringsfristen var 31.08.12. I høringen står det: «Når en naturtype er valgt ut skal det ved utøving av offentlig myndighet tas særskilt hensyn til forekomster slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand unngås».

Naturtypen er pr. i dag ikke registrert som utvalgt.

I planbeskrivelsen er det imidlertid opplyst at det ikke finnes ålegras innenfor planområdet, noe kommunen hverken kan bekrefte eller avkrefte. Vedlagte bilder av havbunnen er tatt rett ut for naustområde N2, hvor det nærmest land er registrert bløtbunnområde (mudderblandet sand) og ålegras lenger ut. Bilde 1 er fra registrert bløtbunnområde. Bilde 2 og 3 kan være fra det registrerte ålegrasområdet.

Utbredelsen av registrerte naturtyper er noe usikker. Nøyaktighetsklasse for ålegrassamfunnet er opplyst å være på 20-50 m, mens det for bløtbunnområdet er opplyst å være på 50-100 m. Ålegrasforekomsten skal være større enn 50.000 m2 og bløtbunnområdet større enn 500.000 m2.

Falstadbukta fuglefredningsområde er av regional og nasjonale interesse, og ligger utenfor planområdet og ca. 220 m unna planlagt ny flytebrygge i sør. Fuglefredningsområdet er et viktig leveområde for marint tilknyttede fuglearter, spesielt som hvile- og beiteområde for vade- og andefugler.

Ifølge Naturbasen er fuglefredningsområdet rasteområde for flere fuglearter, yngleområde for bl.a. gravand, storspove, fiskemåke, vipe, ærfugl og beiteområde for gråhegre. I Falstadbukta er det ifølge artskart registrert arter i flere rødlistekategorier.

På vestsida av Falstadbukta er det gjort funn med belegg av svartelista arter (karplanter) med svært høy risiko, men lokalitetene er ikke koordinatfestet.

Fuglefredningsområdet berører overnevnte naturtyper, se figuren under.

Klikk for større kart


Vurdering av effekten av påvirkninger

En viktig trussel mot ålegrasengene er utbygging, utfylling og mudring i strandsonen. Etablering av småbåtanlegget kan medføre økt forurensning, økt fysisk forstyrrelse av bunnen (f.eks. ankring) og av og til redusert oksygennivå (pga. endret sirkulasjon). For bløtbunnområder gjelder de samme truslene, men bløtbunnområder er spesielt sårbare for utslipp. Forankring av flyteanlegg, økt båttrafikk (med mer ferdsel og støy) og evt. uønsket utslipp er altså de største risikomomentene i denne saken.

I verste fall kan ålegraslokaliteten og bløtbunnområdet reduseres noe, men forekomstene er såpass store at det ikke vil være noen fare for at de går tapt eller påvirkes i særlig negativ grad.

Med bakgrunn i vernebestemmelsene er fuglefredningsområdet mest sårbart ift. ferdsel, forstyrrelser og tiltak som kan endre forholda i fredningsområdet. Fuglefredningsområdet er yngleområde for gravand, storspove, fiskemåke, vipe, ærfugl og beiteområde for gråhegre. Gravand, gråhegre og ærfugl er kategorisert som livskraftig (LC) og er ikke rødlistet. Storspove, fiskemåke og vipe er nær truet (NT). Påvirkning på habitat for storspove og vipe er landbruk, jordbruk og opphørt/redusert drift. Påvirkningsfaktorer for fiskemåke er påvirkning fra stedegne arter, menneskelig forstyrrelse og høsting. Kommunen har ikke gått nærmere inn på kriteriedokumentasjon eller påvirkningsfaktorer for øvrige enkeltarter, da det er registrert over 120 fuglearter i området, og vernebestemmelsene allerede antyder hva området er sårbart for.

Fuglefredningsområdet er ikke direkte berørt, og kommunen kjenner ikke til dokumentasjon eller forskning som tilsier at utvidelse av eksisterende småbåtanlegg vil være til skade for fuglefredningsområdet.

Kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Dette er en utvidelse av eksisterende anlegg, og Rådmannen mener at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende ift. kravene i nml § 8.

Naturmangfoldlovens § 9 (føre-var-prinsippet) angir at:

«Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.»

Når overnevnte vurderes er det nødvendig å stille seg følgende spørsmål:

  • Vet vi nok om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og om hvilke virkninger det aktuelle tiltaket kan ha for disse?
  • Er det sannsynlig at tiltaket vil medføre vesentlig – det vil si alvorlig eller irreversibel - skade på landskap, økosystemer, naturtyper og arter?


Kommunen mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap og at det ikke er sannsynlig at planen vil medføre vesentlig skade på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet kan dermed tillegges mindre vekt.

Dette er en utvidelse av eksisterende småbåthavn. Følgelig må bl.a. fuglefredningsområdet ha blitt utsatt for evt. forstyrrelser herfra allerede. Det er observert motorisert ferdsel i fredningsområdet, men dette trenger ikke ha sammenheng med etablering av småbåthavna. Utover dette har kommunen ikke mottatt dokumentasjon som tyder på at fuglefredningsområdet påvirkes negativt av småbåtanlegget. Foreslått bølgebryter vil dessuten lede båttrafikken på en slik måte at utilsiktet motorferdsel i fuglefredningsområdet blir mindre sannsynlig. Det er følgelig lite sannsynlig at tiltaket vil medføre vesentlig skade for fuglefredningsområdet.

Naturmangfoldloven § 10 fastsetter at: «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.»

Planforslaget berører ytterkanten av overnevnte marine naturtyper, og det er altså knyttet usikkerhet til utbredelsen av disse. Utvidelse av småbåtanlegget vil medføre økt båttrafikk og forankring av tiltak med lodd på bunnen. Faste kai-/bryggeanlegg og strandpromenade i strandsonen kan være på pæler i sjø. Selv om naturtypene skulle bli berørt, kan kommunen ikke se at dette vil medføre vesentlig skade på naturtypenes utbredelse eller økologiske tilstand, såfremt en i størst mulig grad unngår uhell som medfører drivstoffutslipp. Om økt ferdsel, både av båter og evt. badende, vil ha negativ betydning for arter tilknyttet disse naturtypene er vanskelig å forutsi. Fuglefredningsområdet og den viktigste delen av bløtbunnområdet ligger utenfor planområdet. Falstadbuktas viktigste funksjon ornitologisk sett er under trekket, og da spesielt høsttrekket, når aktiviteten i småbåtanlegget ikke er på sitt høyeste.

Kommunen antar at realisering av planforslaget ikke vil medføre forringelse av naturtypenes utbredelse og økologiske tilstand av betydning for de arter som lever der. Økt aktivitet antas heller ikke å medføre vesentlig skade for fuglelivet.

Naturmangfoldlovens § 11 slår fast at tiltakshaver skal «dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter».

Det som kunne vært aktuelt her var å skaffe ny kunnskap om naturmangfold (konsekvenser for fuglefredningsområdet), evt. kreve gjennomføring av tiltak som kan forhindre motorisert ferdsel i fuglefredningsområdet (f.eks. realisering av bølgebryter samtidig med utvidelsen, da denne også leder ferdsel utenom fuglefredningsområdet).

Normalt er det ikke rimelig å be om ny kunnskap i sluttfasen av en sak, men heller vurdere saken slik den står utfra eksisterende og tilgjengelig kunnskap. Småbåtanlegg er heller ikke noe nytt tiltak i området, men en utvidelse av eksisterende tiltak. Dette burde også tilsi at en har noe erfaring med konsekvensene for fuglelivet. Rådmannen anser at det foreligger tilstrekkelig kunnskap til å fatte et planvedtak.

Naturmangfoldlovens § 12 angir at: «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.»

Når det gjelder lokalisering av flere båtplasser, så er sannsynligvis alternativ plassering annet sted mindre aktuelt for lokal båtforening. Å spre tiltakene i strandsonen er heller ikke en god løsning.

Naturmangfoldlovens §§ 4 og 5 omfatter forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. Det skal tas hensyn til disse forvaltningsmålene ved beslutninger og bestemmelsene vil være til hinder for at det fattes en beslutning som gjør det umulig å nå målene. Selv om forvaltningsmålene skal legges til grunn og vektlegges vil de ikke alltid være avgjørende. Utfallet av saken skal avgjøres ut fra hensynet til naturmangfoldet veid opp mot andre samfunnshensyn.

I planbeskrivelsen anses planforslaget ikke å få negative virkninger for biologisk mangfold. På bakgrunn av vurderinger i saken, finner også Rådmannen at gjennomføring av planen ikke vil medføre at forvaltningsmålene for hverken naturtyper, økosystemer eller arter vil påvirkes vesentlig i negativ retning. I verste fall kan ålegraslokaliteten og bløtbunnområdet reduseres noe, men forekomstene er såpass store at det ikke vil være noen fare for at de går tapt eller påvirkes i særlig negativ grad. Fuglefredningsområdet er ikke direkte berørt, og kommunen kjenner ikke til dokumentasjon eller forskning som skulle tilsi at utvidelse av eksisterende småbåtanlegg er problematisk ift. forvaltningsmålene. Eksisterende kunnskapsgrunnlag anses tilstrekkelig ift. sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold. Samlet sett anses effektene av planforslaget å være forsvarlig i forhold til forvaltningsmålene.

Landskap og terrenginngrep

Landskap er også definert som biologisk mangfold. Strandsonen består av strandberg med einer og furu som dominerende treslag. Bunnsjiktet er gras- og lyngvegetasjon.

Når det gjelder strandsonens naturkvaliteter kan en eventuell sammenhengende strandpromenade, delvis på pæler i sjø, bli et vesentlig inngrep. Deler av strandsonen er imidlertid oppfylt areal (parkeringsplass). Strandpromenaden er også ment for alle. Det er ikke gitt estetiske bestemmelser i forhold til utformingen, men estetikkparagrafen i PBL gjelder. Flere av tiltakene (naust, kaianlegg) kan også være tilgjengelige direkte fra Kaivegen.

Når det gjelder parkeringsplass o_P1, o_P2 og sanitæranlegg kan det være behov for terrenginngrep/sprenging, evt. fylling. Her bør landskapstilpasning vektlegges.

Kort oppsummering av uttalelser

Det er mottatt 17 uttalelser til planforslaget. I oppfølgende brev fra Ekne Småbåthavn og Levanger kommune er det argumentert for å beholde noen av de tiltakene bl.a. fylkesmannen og Miljødirektoratet er skeptiske til av hensyn til bruken. Kystverket, NTE og Rådet for likestilling av funksjonshemmede påpeker forhold som kan forbedres. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nordholmen, Lund/Dahlen, Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag samt Norsk Ornitologisk forening (inkl. avd. Nord-Trøndelag) har delvis sterke innvendinger til planforslaget. Fylkesmannen har imidlertid ikke innsigelse til planen, men gir klare råd, som i stor grad støttes av Miljødirektoratet. Planforslaget får støtte fra Ekne ungdomslag og samlet uttalelse fra 24 beboere i Falstadberget boligfelt. De øvrige uttalelsene har ikke sterke synspunkter på saken.

Det er gjort endringer av planen på bakgrunn av høringsuttalelsene, se egen oversikt.

Konklusjon

På bakgrunn av en helhetsvurdering tilrår Rådmannen at foreliggende planforslag vedtas.

På eiendommen gnr. 158 bnr. 50 er det tinglyst en erklæring om at området ikke skal tas i bruk til andre formål enn friluftsformål uten samtykke fra Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet). Samtykke til alle tiltakene i planen foreligger ikke, men det forventes en ny uttalelse fra Miljødirektoratet før sluttbehandling.

Det anses unødvendig å opplyse om tinglyst erklæring i reguleringsbestemmelsene, da det må være grunneiers ansvar å formidle dette til evt. private tiltakshavere.

Til toppen av siden

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 13.03.2013

Forslag i møte:

Ingen.

Saksordfører:

Geir Tore Persøy, FRP

Avstemning:

Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

VEDTAK:

Forslag til detaljregulering for Ekne småbåthavn, datert 05.01.2013, rev. 27.02.2013, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.

Til toppen av siden

Rådmannens forslag til vedtak:

Forslag til detaljregulering for Ekne småbåthavn, datert 05.01.2013, rev. 27.02.2013, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.

Vedlegg:

  1. Planbeskrivelse datert 05.01.13, rev. 27.02.13 PDF
  2. Plankart datert 05.01.13, rev. 27.02.13 PDF - jpg
  3. Reguleringsbestemmelser datert 05.01.13, rev.27.02.13 PDF
  4. Bilder av havbunnen PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:

Bakgrunn

Planforslaget legger til rette for utvidelse av eksisterende småbåthavn (fra ca. 70 til 150 båtplasser) med tilhørende aktiviteter på land, samt nærmere avklaring av øvrig arealbruk på land og i sjø. Landområdene er tidligere regulert, det samme er ikke tilfelle for sjøarealene. Det legges til rette for en langsiktig utvikling av området, som også er ment å fremme allmennhetens bruk av friluftsområdet som et rekreasjonsområde med mulighet for bl.a. bading, fisking og båtutfart. Planforslaget gir også mulighet for et klubbhus ved småbåthavna, et sanitærbygg sentralt i området samt noe mer parkering.

Det kommunale friluftsområdet ved Falstadberget har vært i stadig utvikling siden det ble etablert på midten av 90-tallet. Ekne Maritime Forening (stiftet i 1990) fikk etter hvert ansvar for å legge til rette for allmennhetens bruk av Falstadberget friluftsområde, på land, langs fjæra og på tilstøtende sjøareal. Utgangspunktet for foreningen var å ta vare på det kommunale friluftsområdet ved Falstadberget, med allsidig tilrettelegging av aktiviteter som badeliv, fisking, båtturer og småbåthavn. Båtforeningen heter i dag Ekne småbåthavn SA.

I 2004 ble det realisert ei havn som i dag har over 70 båtplasser. Havna har flere gjesteplasser og er mye i bruk. Samtidig har områdene på land blitt stadig forbedret. Det er bygd plattinger og rasteplasser og det er oppført sjøbu, kai og båtslipp. Det er lagt til rette for handikappede. På området finnes parkeringsmuligheter og det er toaletter i rimelig nærhet.

Planforslaget er utarbeidet av arealplanlegger Per Anders Røstad pva. kommunen.

Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger

Ved oppstartsmøtet var intensjonen en utvidelse av småbåthavna til ca. 100 båtplasser.

Det var da nylig søkt om utvidelse til 95 plasser, hvorav ca. 20 nye. Pga. innvendinger ble det behov for en planavklaring av arealbruken.

Planen omfattes ikke av forskriftens § 2 om planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes.

Planen omfattes av forskriftens § 3 d) detaljreguleringer som innebærer endringer av

kommuneplan, evt. også 3b) reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II (bl.a. lystbåthavner med mer enn 20 båtplasser), men etter kommunens vurdering faller ikke planen innenfor kriteriene i forskriftens § 4. Dvs. at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning.

Ifb. oppstartsmøtet gjorde kommunen følgende vurdering:

Dette er en utvidelse av eksisterende anlegg. Tiltakenes konsekvenser for bl.a. marine naturtyper i området, Falstadbukta fuglefredningsområde ca. 250 m unna og til friluftslivsinteresser må imidlertid belyses i planforslaget. Blant annet bør beskrivelse og reguleringsbestemmelser for tiltak/anlegg i sjø være så konkret at det er mulig å vurdere konsekvensene.

Endring av formål inkludert utvidelse av småbåthavn ansees ikke å komme i konflikt med kriteriene i KU-forskriftens § 4.

Planområdet

Planområdet er på ca. 69 daa, og ligger ved Falstadberget, nedenfor boligfeltet på Ekne.

Arealene innenfor planområdet er i dag i bruk som friluftsområde og småbåthavn. Området har over tid blitt utviklet for å dekke interessene til allmennheten. Det er i dag et område som har et tilbud til alle, både med og uten båt. Det er blant annet tilrettelagt for bading, fisking, grilling og båtliv. Området er også godt tilrettelagt for handicappede.

Kommunal veg, Kaivegen, er adkomstveg til området.

Planstatus

Landområdene omfattes av reguleringsplan Ekne III, vedtatt 19.05.1988. Området er regulert til friluftsformål, naust og offentlig kjøreveg.

Sjøområdene omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.04.2011. Området er avsatt som kombinerte formål i sjø og vassdrag.

Andre føringer

Falstadbukta fuglefredningsområde ligger ca. 70 m sør for planområdet og foreslått badeområde, og ca. 220 m sør for foreslått småbåthavnutvidelse.

Et svært viktig ålegrassamfunn er registrert sørvest for og delvis innenfor planområdet, men tiltakshaver for småbåthavna mener det ikke finnes ålegras i planområdet.

Et svært viktig bløtbunnområde er registrert sør for og delvis innenfor planområdet.

Planområdet ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjøen, hvor det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser, jfr. PBL § 1-8. Gjennom detaljregulering kan det åpnes for tiltak i strandsonen, forutsatt at det tas spesielle hensyn. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen påpeker lignende hensyn.

Punkt 6.2 i statlig planretningslinje har noen poeng som er relevant i denne saken:

  • Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i strandsonen på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges.
  • Nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som mulig. Utvidelse av eksisterende bygninger bør dersom dette er mulig skje i retning bort fra sjøen. Byggets funksjon vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger og annen infrastruktur skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Tomteopparbeiding bør skje slik at inngrep og ulemper i forhold til tilgjengelighet i strandsonen blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen.
  • Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes.


Planforslaget

Bebyggelse og anlegg

Omriss av eksisterende og planlagt bebyggelse er vist på plankartet.

Planlagt bebyggelse er bl.a. kai og flytebrygge utenfor P3 samt bølgebryter.

Naust (N1-N3)

Naustområdet ned mot sjøen er foreslått noe mindre enn i gjeldende plan, gjennom at eksisterende parkeringsplass (P3) har fått eget parkeringsformål og ved at det foreslås nytt småbåtanlegg (SA2). Felt N1 og N2 går noe ut i sjøen, da det gis mulighet for strandpromenade foran naustrekken, og denne kan pga. terrengforholdene være på pæler i sjø. Deler av felt N1 kan også benyttes som båtslipp. Foreslått nytt naustområde (N3) er lokalisert ovenfor Kaivegen, og kan også benyttes som kajakkhotell.

Det foreslås maks %-BYA=30 % for felt N1 og N2, og %-BYA=100 % for felt N3.

Naust kan oppføres som enkelt- eller fellesnaust. Naust innen samme naustområde skal ha enhetlig utforming. Naustene skal ha saltak med takvinkel 30-45 grader. Maksimal tillatt størrelse på naust er 10 m x 5 m. Gavlvegg mot sjøen.

Naustene kan oppføres med maks gesims- og mønehøyde på hhv. 3 og 5,5 meter.

Småbåtanlegg på land og i strandsonen

Innenfor SA1 er det i dag bygd en sjøbu og etablert en kai i tilknytning til småbåthavna. Planforslaget legger til rette for at det i fremtiden kan bygges et større klubbhus her.

Det foreslås maks %-BYA=25 % av et areal på 1,4 daa.

Det foreslås byggehøyder tilpasset pulttak eller saltak. Bygg med saltak kan ha maks gesimshøyde 3 m og maks mønehøyde 6 m, maks takvinkel 45 grader. Bygg med pulttak kan ha maks gesimshøyde 5 m og maks takvinkel 15 grader.

Innenfor SA2 foreslås det mulighet for nytt kaianlegg i tilknytning til den planlagte småbåthavna. Det foreslås mulighet for strandpromenade langs sjøen.

Sanitæranlegg

Innenfor området tillates bygg for sanitære funksjoner som wc, dusj og garderober. Tillatt prosent bebygd areal %-BYA er 30 % av størrelsen på området som er 200 m2.

Byggehøyde basert på to mulige takformer er gitt i bestemmelsene.

Kommunal tekniske anlegg

Mulighet for pumpestasjon.

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Kjøreveger, gang- og sykkelveger

Kaivegen foreslås som offentlig veg med bredde 6 meter, og bredde 4 m etter snuplass for brøytebil/søppelbil. Største bredde gir rom for opprustning av eksisterende veg. Det foreslås ny privat veg med bredde 5 m, som adkomst til boligtomten Falstadberget 24.

Det foreslås offentlig gang og sykkelveg med bredde 4 meter. Denne er opparbeidet.

Parkeringsplasser

Det foreslås 3 offentlige parkeringsplasser. Om vinteren kan områdene også benyttes til båtopplag. I dag er P3 og delvis P2 opparbeidet. For å kunne etablere P1 og hele P2 er det behov for en del terrenginngrep/sprenging.

Grønnstruktur - Badeplass

Det foreslås offentlig badeområde på land, med mulighet for solingsplattform på maks 300 m2. Eksisterende solingsplattform er vist med omriss.

Landbruks-, natur- og friluftsformål - Friluftsområde

Innenfor regulerte friluftsområder kan det ikke settes i verk tiltak som er til hinder for allmennhetens ferdsel, eller områdenes bruk som friluftsområder.

Bruk og vern av sjø og vassdrag

Småbåthavn

Forslag til bestemmelser § 7.1 sier følgende:

«Innenfor området kan det anlegges flytebrygger med uteligger og landføring. Det kan

maksimalt etableres 150 båtplasser. Innenfor området kan det etableres nødvendige

bølgedempere for å beskytte anlegget.»

I planbeskrivelsen går det fram at anlegget skal forankres med nedsenkede festelodd. Bølgedemper opplyses å være ett 50 cm plastrør med ca. 100 m lengde. Denne vil også danne en led ut fra havna, slik at båttrafikk ledes ut i fjorden og ikke mot fuglefredningsområdet.

Farled

Området er regulert til farled ut av småbåthavna for å sikre at ferdselen går nordover ut i fjorden og ikke i retning av badeområdet og fuglefredningsområdet. Innenfor området tillates det ikke installasjoner som hindrer fri båttrafikk.

Badeområde i sjø

Det foreslås offentlig badeområde i sjø, i tilknytning til badeplass på land.

Friluftsområde i sjø

Areal sørøst for foreslått bølgebryter/farled.

Universell utforming

Ifølge reguleringsbestemmelsenes § 2.2 skal prinsippene for universell utforming ligge til grunn ved utformingen av småbåtanlegget, bygg, sanitæranlegg og friluftsområdene, så langt det lar seg gjøre.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsvurderingene er gjennomført med utgangspunkt i Direktoratet for sivil beredskaps retningslinjer for gjennomføring av slike analyser. Utgangspunktet for analysen har vært å synliggjøre og forebygge mulige uønskede hendelser. Uønskede hendelser kan være fare for mennesker, miljø og økonomiske verdier og trusler mot samfunnsviktige funksjoner.

Planendringene omfatter bl.a. utvidelse av eksisterende småbåtanlegg, mulighet for klubbhus ved småbåthavna, mer parkering samt mulighet for sanitærbygg.

De farer som anses reelle for planområdet og planforslagets arealbruk er vurdert:

Grunnforholdene i området anses stabile (fjell). Når det gjelder brann forutsettes det at nødvendige brannkrav imøtekommes ved søknad om byggetillatelse. Området anses som lite utsatt for skog-, gress- eller andre naturbaserte brannfarer.

Kulturminner

Kommunen kjenner ikke til kulturminner innenfor området, men fylkeskommunen har varslet behov for registreringer i området. Dette er en prosess som Fylkeskommunens arkeologer må gjennomføre før planen kan godkjennes, og må starte så raskt som mulig.

Biologisk mangfold – forholdet til naturmangfoldloven

Etter forslagsstillers vurdering vil planforslaget ikke ha negativ virkning på de naturtypene som er i området i dag. Økosystemets funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas på samme måte som ved dagens situasjon. Inngrepene i sjøområdet vil være minimale da det her vil benyttes flytebrygger som bare berører sjøbunnen der det må senkes festelodd. På land vil det fortsatt være de store friluftarealene, hvor vegetasjon vil være uberørt, som vil dominere.

Falstadbukta fuglefredningsområde

Falstadbukta fuglefredningsområde ligger ca. 300 meter sør for småbåtanlegget på Falstadberget. Fredningsområdet ble opprettet 19. desember 2004. Verneområdet dekker et totalareal på ca. 1275 daa hvorav ca. 25 daa er landareal. Formålet med fredningen er å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø.

Forslagsstiller mener at økt båttrafikk og aktivitet ikke vil ha noen vesentlig negativ virkning på fuglefredningsområdet. Ifølge lokalkjente er hovedvekten av fugl ved utløpet og langs Byaelva. Dette er ca. 700-1000 m fra havna.

Da fredningsområdet er et fjære- og gruntvannsområde er det ikke naturlig å ferdes i området med båt. Dvs. at de naturgitte forholdene også regulerer bruken av båt.

Det påpekes at etablering av ett større anlegg vil kunne være positivt for det samlede presset på strandsonen.

Falstadbuktas viktigste funksjon ornitologisk sett er under trekket, og da spesielt høsttrekket hvor aktiviteten i småbåtanlegget ikke er på sitt høyeste.

Eksisterende anlegg opplyses å ha hyppige besøk av ærfugl som beiter på anlegget.

Ålegras

Det er registrert et svært viktig, stort ålegrassamfunn i Falstadbukta. Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne. Naturtypen inneholder flere spesialiserte arter og samfunn, og rødlistearter og sjeldne utforminger forekommer. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter.

I arbeidet med planforslaget har området blitt undersøkt av dykkere for å finne ut om registrerte ålegrasenger berører planområdet. Dykkene viste at bunnforholdene innenfor småbåtanlegget består av leire, grus og død tang. Dykkerne måtte ca. 70 meter sør for området for å finne ålegras. Se vedlagte bildedokumentasjon. Dette viser at det planlagte småbåtanlegget ikke vil være ødeleggende for området med ålegras. Inngrepene på havbunnen vil også være særdeles små, da det her vil være snakk om et flytebryggeanlegg, hvor eneste inngrep på bunnen blir noen få nedsenkede festelodd.

Bløtbunnområde

Falstadbukta er registrert som et svært viktig bløtbunnområde. Bløtbunn består av mudder og/eller fin, leirholdig eller grovere sand som ofte tørrlegges ved lavvann. Et stort antall arter er å finne i bløtbunnsområder i strandsonen og produksjonen i vannmassene kan være høy.

I planbeskrivelsen påpekes det at de viktige delene av bløtbunnsområdet i Falstadbukta ligger lenger inn i bukta enn der småbåtanlegget planlegges. Innenfor småbåthavnområdet er det dypt vann hvor lite areal tørrlegges ved lavvann.

Vann-, avløp-, energiløsninger

Planbeskrivelsen omhandler ikke overnevnte tema.

Foreslått bølgebryter ser ut til å ende ved kommunal utslippsledning.

Utbyggingsavtale

Dette betraktes som et kommunalt planforslag, og det er ikke signalisert behov for utbyggingsavtale i forhold til de private tiltakene i planen.

Planprosess

Medvirkning

Det er kunngjort planoppstart i Trønder-Avisa, 23.08.2012. Berørte parter ble skriftlig varslet om planoppstart. Forslagsstiller mottok 4 innspill, som er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen.

NVE minner om viktigheten av å være sikre på at grunnforholdene er tilfredsstillende og minner om farene ved eventuell kvikkleireforekomster. Innenfor planområdet består grunnen av fjell. Det er mye berg i dagen, og lite løsmasser over fjellet.

Fylkesmannens miljøvernavdeling minner bl.a. om hensynet til biologisk mangfold, miljøkvalitetene i friluftsområdet og ikke minst fuglefredingsområdet i Falstadbukta.

Forslagsstiller viser til utredninger i planbeskrivelsen.

Fylkeskommunen ser potensiale for funn av kulturminner i området og krever at det gjennomfører registreringer for å avklare om planen kommer i konflikt med mulige kulturminner. Tiltakshaver vil ta kontakt med kulturminnemyndighetene for å få dette avklart så raskt som mulig.

Monica Winge og Pål Austeen har en bratt adkomstveg ned til sin bolig på Falstadberget 24, og ønsker å få anlagt en veg ned til Kaivegen, som vinterveg. Innspillet er foreslått imøtekommet, se foreslått ny privat veg fra deres eiendom ned til Kaivegen.

I kommunen er planforslaget forelagt barnerepresentanten, fagperson for universell utforming, landbruksavdelingens miljøforvaltning samt Levanger kommune ved enhet for kommunalteknikk. Det har vært dialog med kommunalteknikk ang. utforming av planen. Det er mottatt spørsmål ang. forankring av bølgebryter ved utslippsledning.

Vurdering:

Forholdet til gjeldende reguleringsplan (landareal)

På land innebærer planforslaget noen endringer i forhold til gjeldende regulering. Byggeområdene utvides noe, og planforslaget opplyses å inneholde de elementer som er utviklet i området gjennom dispensasjoner. I tillegg gis det nå mulighet for klubbhus, sanitæranlegg og solplatting ifb. badeområdet. Det foreslås mer areal til parkering inkl. mulighet for båtopplag samt ny veg til en boligtomt.

Klikk for større montasje

Fra venstre: Gjeldende reguleringsplan, planforslag, ortofoto + planforslag med hvite streker.

Forholdet til gjeldende kommuneplan (sjøareal)

Reguleringen av sjøområdene er i strid med arealbruken i kommuneplanens arealdel.

Det opplyses imidlertid at det på 1890-tallet var etablert kai her, og at flytebryggeanlegget ble etablert fra ca. 1990.

Planforslaget legger til rette for en videreutvikling av eksisterende småbåthavn.

Bebyggelsen

Foreslått utnyttingsgrad i felt SA1 gir mulighet for 350 m2 bebygd areal. Dvs. at evt. nytt klubbhus kan bli forholdsvis stort, men ikke høyere enn 5-6 meter. Evt. påkrevd parkering regnes også som bebygd areal, men her er det ikke forutsatt parkering innenfor formålet. Eksisterende tiltak utgjør også noe bebygd areal. Byggets funksjon, som klubbhus for båtforeningen, gjør plasseringen ved småbåthavna naturlig. Naust-bebyggelsen kan naturlig nok også bli et godt synlig grep i strandsonen, men det er tiltak som i større grad hører hjemme der. I sør vil byggegrensen begrense naustdybden. Evt. sanitæranlegg blir et mindre anlegg på inntil 60 m2.

Småbåthavna med tilhørende tiltak

Det er foreslått småbåthavn, som er det formål som skal benyttes der anlegget er av mer allmenn karakter og bruken ikke er begrenset ift. nærmere fastsatte eiendommer. Småbåthavner vil som regel ha et eget driftsselskap. Anlegget er på sikt tiltenkt ca. 150 båtplasser. Kommunen er positiv til formålet, men selve tiltaket er privat.

Forholdet til 100 meters beltet langs sjøen og allmennhetens bruk av området

Fylkesmannen har tidligere minnet om at området i 1994 ble sikret offentlig eierskap ved hjelp av statlige bevilgninger til grunnerverv. Levanger kommune som grunneier har derigjennom forpliktet seg til å sikre område som badeområde, område for båtutfart, nærområde og område for fritidsfiske jf. uttalelse fra Fylkesmannen datert 29.09.2003. Fylkesmannen fremhevet den gang at det ut fra miljøverninteressene i området kunne være vanskelig å ivareta hensynet bak friområdet, kombinert med etablering av småbåthavn. Men fant at et mindre småbåtanlegg kunne aksepteres for å rydde opp i etablerte forhold i bukta.

Generelt er samlokalisering og etablering av småbåthavner av en viss størrelse, tiltak som bidrar til å redusere presset på bygging av flere mindre anlegg i strandsonen. Foreslått utvidelse, fra vel 70 båtplasser i dag til maks 150 båtplasser på sikt, er en vesentlig utvidelse som i sterkere grad vil kunne generere aktivitet og ferdsel både på land og sjø. Rådmannen anser likevel at det er tatt tilstrekkelig hensyn til allmennhetens bruk av planområdet til friluftsformål.

Byggegrenser mot sjø er påkrevd, og dette er vist for feltene nærmest sjøen. I bestemmelsene går det imidlertid fram at strandpromenade og kaianlegg kan etableres utenfor byggegrensen mot sjø og kan også etableres på pæler i sjø.

Planen sikrer ikke areal til strandpromenade, men det vil være naturlig å forbinde småbåtanleggene med en slik gangforbindelse.

Foreslått bølgebryter ser ut til å ende like ved utslippsledning. Kommunalteknikk ønsker tegning på hvordan bølgedemperen vil bli montert i forhold til utslippsledningen fra Ekne renseanlegg. Dette forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.

Parkeringsplasser

Det antydes behov for en del terrenginngrep/sprenging. Her bør landskapstilpasning vektlegges, men det er vanskelig å anslå inngrepenes omfang.

Ny privat adkomstveg

Rådmannen er i utgangspunktet skeptisk til å legge til rette for privat veg i et friluftsområde, som også antas å være sikret kommunalt eierskap gjennom statlige midler. Det ligger også i 100-meters beltet langs sjøen.

Eksisterende adkomstveg til boligtomta er iht. gjeldende reguleringsplan.

En ledig nabotomt, med samme (bratte) adkomst, er fortsatt i kommunens eie.

Vegen stiger ca. 4 høydemeter i løpet at en strekning på ca. 80 meter, og det er også her vanskelig å anslå nødvendig landskapsinngrep.

Foreslått veg vil dele opp grøntområdene, men vil sannsynligvis ikke være til ulempe for allmennhetens bruk av friluftsområdet som antas mer brukt ned mot sjøen.

Kulturminner

Normalt burde fylkeskommunens krav om registrering av evt. kulturminner vært fulgt opp før planen oversendes til kommunen for behandling. Dette fordi evt. funn kan ha betydning for planarbeidet. Rådmannen forutsetter at dette følges opp av tiltakshaver før andre gangs behandling. Det er ikke mottatt forhåndsuttalelse fra NTNU Vitenskapsmuseet, men de vil få anledning til å uttale seg under høring av planforslaget.

Vest for planområdet og foreslått privat veg ligger et kommunalt eid friområde, hvor det er registrert en automatisk freda helleristning. Foreslått veg vil dele opp grøntområdene, og kommunen ønsker synspunkter på om allmennheten bør sikres en gangforbindelse mellom friområdet og Kaivegen. Den private vegen er foreslått på kommunal grunn.

Biologisk mangfold – forholdet til naturmangfoldloven

Registrerte marine naturtyper som bløtbunnsområde i strandsonen og ålegrassamfunn av vanlig ålegras berøres av planforslaget. Begge naturtypene anses som svært viktige.

Ålegrasenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter.

Bløtbunnområder utgjør viktige beiteområder for fugl og fisk, og er sårbare for evt. utslipp. Områdene er viktige som rasteplasser for fugl i trekkperioden.

Falstadbukta fuglefredningsområde ligger utenfor planområdet. Fuglefredningsområdet er et viktig leveområde for marint tilknyttede fuglearter, spesielt som hvile- og beiteområde for vade- og andefugler.

I planbeskrivelsen anses planforslaget å ikke få negative virkninger for overnevnte forhold.

Klikk for større kart

I en pressemelding den 24.05.2012 har Direktoratet for naturforvaltning sendt på høring forslag om å gi ålegraseng status som utvalgt naturtype. Høringsfristen var 31.08.12.

I høringen står det: «Når en naturtype er valgt ut skal det ved utøving av offentlig myndighet tas særskilt hensyn til forekomster slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand unngås». Naturtypen er pr. februar 2013 ikke registrert som utvalgt.

I planbeskrivelsen er det imidlertid opplyst at det ikke finnes ålegras innenfor planområdet, noe kommunen hverken kan bekrefte eller avkrefte. Vedlagte bilder av havbunnen er tatt rett ut for naustområde N2, hvor det nærmest land er registrert bløtbunnområde (mudderblandet sand) og ålegras lenger ut. Bilde 1 er fra registrert bløtbunnområde. Bilde 2 og 3 kan være fra det registrerte ålegrasområdet.

Utbredelsen av registrerte naturtyper er noe usikker. Nøyaktighetsklasse for ålegrassamfunnet er opplyst å være på 20-50 m, mens det for bløtbunnområdet er opplyst å være på 50-100 m. Ålegrasforekomsten skal være større enn 50.000 m2 og bløtbunnområdet større enn 500.000 m2.

Planforslaget berører ytterkanten av overnevnte naturtyper, og det er altså knyttet usikkerhet til utbredelsen av disse. Utvidelse av småbåtanlegget vil medføre økt båttrafikk og forankring av tiltak med lodd på bunnen. Faste kai-/bryggeanlegg og strandpromenade i strandsonen kan være på pæler i sjø. Selv om naturtypene skulle bli berørt, kan kommunen ikke se at dette vil medføre vesentlig skade på naturtypenes utbredelse eller økologiske tilstand, såfremt en i størst mulig grad unngår uhell som medfører drivstoffutslipp. Om økt ferdsel, både av båter og evt. badende, vil ha negativ betydning for arter tilknyttet disse naturtypene er vanskelig å forutsi. Fuglefredningsområdet og den viktigste delen av bløtbunnområdet ligger utenfor planområdet. Falstadbuktas viktigste funksjon ornitologisk sett er under trekket, og da spesielt høsttrekket, når aktiviteten i småbåtanlegget ikke er på sitt høyeste.

Kommunen antar at realisering av planforslaget ikke vil medføre forringelse av naturtypenes utbredelse og økologiske tilstand av betydning for de arter som lever der. Økt aktivitet antas heller ikke å medføre vesentlig skade for fuglelivet.

Kommunen har vurdert tiltaket iht. prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12 og kommet frem til at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Eksisterende kunnskapsgrunnlag anses tilstrekkelig ift. sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8.

Konklusjon

På bakgrunn av en helhetsvurdering tilrår Rådmannen at planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.

Til toppen av siden





Publisert: 10.10.2013 14:53 Sist endret: 16.10.2013 23:36
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051