Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Formannskapet 23.10.19 - sak 110/19 - Høring - utvidelse av rettighetsbestemmelsen om brukerstyrt personlig assistanse for bestemte personer over 67 år

Elin Tuset - klikk for personkort
Saksbehandler: Elin Tuset
Arkivref. 2019/6170
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 23.10.19 110/19

 

Kommunedirektørens forslag til vedtak:

Levanger kommune avgir høringsuttalelse i tråd med dette saksframlegget.   

Vedlegg:

Ingen

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Høringsbrev 

Saksopplysninger:

Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 at kommunen skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen. 

Pasient og bruker har på lik linje rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 utdyper kravet til «nødvendige helse- og omsorgstjenester» i lovens § 3-1 ved å angi de tjenestene kommunen som et minimum plikter å sørge for. Av bestemmelsens første ledd nr. 6 bokstav b fremgår det at kommunen skal tilby «personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt». Plikten til å tilby personlig assistanse organisert som brukerstyrt personlig assistanse er skilt ut i en egen bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8.

De nærmere vilkårene for rett til brukerstyrt personlig assistanse fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d som særskilt regulerer denne tjenesteformen

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8:

«Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse.»

Kommunene har plikt til å ha ordningen, men avgjør selv, innenfor rammen av kravet til nødvendige omsorgstjenester, hvilke tjenester som skal tilbys den enkelte bruker og om tjenesten skal gis som BPA. Kommunene skal i vurderingen legge stor vekt på brukerens behov og ønsker. Kommunens vedtak skal angi rammen for den bistanden som tildeles som BPA. Utmålingen skal ligge på et «forsvarlig nivå». Tjenesteomfanget skal være det samme som kommunen ville gitt om kommunen selv skulle stått for tjenesteytingen gjennom de ordinære omsorgstjenestene.

Rett til brukerstyrt personlig assistanse er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d:

«Personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Retten omfatter avlastningstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 første ledd nr. 2 for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Helsetjenester i avlastningstiltak omfattes ikke.

Rettigheten omfatter ikke tjenester som krever flere enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester, med mindre brukeren kontinuerlig har behov for slike tjenester.

Med langvarig behov i første ledd menes behov ut over 2 år.

Med stort behov i første ledd menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer per uke har likevel rett til å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen»

Helsetjenester er ikke omfattet av rettigheten. 

Det ble i Prop. 86 L (2013-2014) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse) en avgrensning av rettighetsbestemmelsen i form av aldersbegrensning på 67 år.  

Aldersbegrensningen på 67 år ble i begrunnet med at den forventede demografiske utviklingen kunne medføre at antallet med rett til BPA kunne stige betydelig dersom personer over 67 år ble inkludert i rettighetsfestingen. Dette kunne igjen medføre at en stadig større del av kommunens tjenestebudsjett ble bundet opp til BPA og dermed unndratt kommunens mulighet til fleksibel forvaltning i takt med løpende eller raskt skiftende omsorgsbehov hos andre brukere.

Departementet uttalte at ettersom kostnadene knyttet til organiseringen av tjenestene til en bruker ikke automatisk vil endre seg når brukeren fyller 67 år, kan man legge til grunn at kommunene også vil tilby brukerstyrt personlig assistanse til brukere over 67 år i de tilfellene der brukeren tidligere har hatt denne typen organisering av praktisk bistand.

Samtidig som rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse ble lagt frem ble det besluttet at rettighetsforslaget skulle følgeevalueres. Ordningen ble derfor følgeevaluert i en toårs-periode fra rettighetsbestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2015.

Når det gjelder konsekvensene av aldersgrensen på 67 år for rettighetsfestingen av BPA viser følgeevalueringen at det har vært en vekst i antallet brukere på 67 år og eldre. Det kan være en indikasjon på at kommunene ikke har endret praksis for denne aldersgruppen, slik som mange har vært redd for. Hovedinntrykket etter tilbakemeldinger fra fylkesmenn, brukere og organisasjoner er at kommunene lar eksisterende ordninger fortsette så fremt de fungerer.

Bekymringen knyttet til aldersbegrensningen og frykten for å bli fratatt en ordning som brukeren opplever at fungerer godt synes likevel å ha fått et solid feste i den offentlige debatten knyttet til BPA-ordningen.

Selv om undersøkelser viser at kommunene lar eksisterende ordninger som fungerer fortsette etter fylte 67 år, så kan en engstelse og utrygghet blant brukerne i forkant av at man trer ut av rettighetsbestemmelsen på grunn av alder likevel være reell.

Departementet er opptatt av at man må skape trygge og forutsigbare rammer rundt tjenestetilbudet til personer med store og langvarige behov.

For å sørge for at personer med store og langvarige behov har trygghet for at de får beholde ordninger med brukerstyrt personlig assistanse som er innvilget med utgangspunkt i rettighetsbestemmelsen også etter fylte 67 år, foreslår departementet en utvidelse av dagens rettighetsbestemmelse. Dette kan bidra til å styrke denne gruppens behov for forutsigbarhet og trygghet, og bygge opp under den enkeltes selvstendighet og mestringsfølelse.

På bakgrunn av ovennevnte foreslår departementet å endre pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d gjennom et nytt fjerde punktum i bestemmelsens første ledd:

"Personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Retten omfatter avlastningstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 første ledd nr. 2 for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Helsetjenester i avlastningstiltak omfattes ikke. Retten omfatter også personer over 67 år som før fylte 67 år har fått innvilget brukerstyrt personlig assistanse etter første punktum."

Forslaget gjelder personer som før fylte 67 år allerede har fått tildelt BPA i henhold til rettigheten. Det betyr at det er vurdert at de har et omfattende tjenestebehov som er langvarig, og at personen selv eller nærstående er i stand til å være arbeidsleder. For at forslaget skal gi merutgifter for kommunene, må tjenesten som ytes enten være dyrere eller ytes i større omfang enn tjenestene personen ellers ville mottatt. Departementets oppfatning er at forslaget ikke vil medføre merkostnader for kommunene.

Utredningene i forkant av rettighetsfestingen viste at dersom tjenestebehovet er omfattende, så vil BPA-organisering være billigere eller kostnadsnøytralt i forhold til om tjenestetilbudet var organisert gjennom egen personellbase.

En rett til BPA gir rett til det antall timer kommunen mener en bruker har behov for etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a. Behovsvurdering er en sammensatt faglig vurdering, og kommunen skal bestemme timeomfang til den enkelte på individuelt grunnlag, uavhengig av hvordan tjenesten organiseres. Rettighetsfestingens omfang er tydelig avgrenset til de tilfellene der ordningen anses kostnadsnøytral for kommunen. Det vil derfor ikke påløpe ekstra kostnader ved at de som oppfyller rettigheten før 67 år får beholde den også når de blir eldre. Når departementet ikke foreslår å endre aldersgrensen på 67 år for nye vedtak, har det bakgrunn i at med en stor og økende eldrebefolkning vil svært mange etter hvert kunne oppfylle de generelle vilkårene, da omsorgsbehov øker med alder. En slik endring vil kunne binde opp store deler av kommunens helse- og omsorgsbudsjett, og unndra kommunenes mulighet til fleksibel forvaltning i takt med løpende/raskt skiftende omsorgsbehov hos andre brukere.

I Levanger kommune har vi pr. i dag 14 BPA-ordninger, hvorav en har fylt 67 og en er over 67 år. Ni av ordningene er i aldersgruppen 10 – 50 år, og tre er mellom 50 og 67 år. I Levanger kommune er tjenesten organisert slik at kommunen selv ivaretar rollen som arbeidsgiver til de personlige assistentene, og kommunen benytter seg ikke av private leverandører. Mange kommuner har fritt brukervalg, og dette innebærer at den enkelte tjenestemottaker selv bestemmer om kommunen eller en privat leverandør skal være samarbeidspartner og arbeidsgiver for de personlige assistentene.

Vurdering:

Forslaget om utvidet rettighetsbestemmelse til personer over 67 år, som allerede er innvilget denne tjenesten, vil slik vi ser det påvirke kommunen i liten grad. Slik departementet også beskriver i sin vurdering, er personer som allerede er innvilget tjenesten vurdert å ha et så omfattende bistandsbehov at det er hensiktsmessig, ikke bare for tjenestemottakeren, men også for kommunen å organisere tjenesten på denne måten. Dette vil ikke endres i det personen fyller 67 år. Dette innebærer at det i mange tilfeller vil være hensiktsmessig å videreføre tjenesten til de som pr. i dag faller utenfor rettighetsbestemmelsen. Kommunen vil uavhengig av om rettighetsbestemmelsen utvides eller ikke, foreta en vurdering om det er hensiktsmessig å videreføre tjenesten. Viser til at kommunen allerede har to personer i en alder over rettighetsbestemmelsen. Det er på bakgrunn av dette ingenting som tilsier at en utvidelse av rettighetsbestemmelsen vil føre til direkte merutgifter for kommunen.

En negativ konsekvens vil likevel kunne være i de tilfellene man ser at BPA ikke lenger er en er hensiktsmessig ordning og tjenestemottaker er over 67 år. Hvis kommunen da ønsker å organisere tjenesten på en annen måte kan ikke en omorganisering begrunnes med at tjenestemottaker er aldersmessig utenfor rettighetsbestemmelsen. En omorganisering vil dermed i disse tilfellene være vanskeligere i og med at vi ikke uten videre kan omgjøre et vedtak til ugunst for tjenestemottaker.

Til toppen av siden





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 23.10.2019 16:40
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051