Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Formannskapet 24.10.18 - sak 96/18 - Bruk av utbytte fra NTE

Håkon Okkenhaug - klikk for personkort
Saksbehandler: Håkon Okkenhaug
Arkivref. 2018/12252
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 24.10.18 96/18
Kommunestyret    

 

Rådmannens forslag til innstilling:

  1. Levanger kommune avsetter 80 % av utbyttemidlene fra NTE til fond (heretter kalt Levanger kommunes kraftfond). Dette håndteres som et bundet fond. Formålet med fondet er å gi langsiktig avkastning av utbyttemidlene, samt eventuelt bli brukt til kapitaltilførsel til selskapet eller kjøp av aksjer i relevante regionale kraftselskap.
  2. Avkastning utover prisstigning (Realavkastning) av Levanger kommunes kraftfond (fra og med regnskapsåret 2019) brukes til tiltak i påfølgende år (fra og med budsjettåret 2020).
  3. 20 % av utbyttemidlene fra NTE settes av til et øremerket fond (heretter kalt Levanger kommunes utviklingsfond).
  4. Bruk av midlene nevnt i punkt 2 og 3 over skal gå til formål som har engangskarakter og ikke pådrar kommunen varig økte driftskostnader. Dette kan være tiltak som stimulerer til mer aktivitet, kulturtiltak, bostedsutvikling, kompetanseutvikling og næringsutvikling i kommunen, eller tiltak som gir kostnadsbesparelser i den ordinære driften. Rådmannen innstiller på bruk av midlene i sak som fremmes for formannskapet i juni eventuelt i første formannskapsmøte etter sommerferien (første gang i 2020). 
  5. Forvaltningen av midlene delegeres til rådmannen. Kommunens finansreglement/økonomireglement skal fastsette regler for forvaltning av midlene i Levanger kommunes kraftfond. Inntil disse reglene er fastsatt skal midlene plasseres på egen bankkonto.
  6. Utbytte fra NTE skal ikke inngå i kommunens ordinære og målsatte tall for netto driftsresultat.


Hjemmel/bakgrunn for saken:

Kommunestyret inviteres til å bestemme prinsippene for hvordan kommunen skal forvalte utbytte fra NTE. I dette dokumentet tar man opp det langsiktige eierskapet i NTE og hvordan kommunen kan bruke pengene. Kommunestyret vil senere få framlagt konkret forslag til forvaltning av fondene i forbindelse med revisjon av økonomireglementet. Likelydende saksframlegg legges fram for kommunestyrene i Namsos, Snåsa, Steinkjer, Verran, Inderøy, Verdal og Levanger kommuner. 

Vedlegg:


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen 

Saksopplysninger:

Kommunene i gamle Nord-Trøndelag har tatt over eierskapet i NTE. Etter utbyttemodellen vedtatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i mars 2016 (http://nte.no/files/NTE-Eiermelding.PDF) vil utbyttet til eierne kunne ligge på rundt 60 millioner kroner i 2019, som vil være det første året de nye eierne mottar utbytte. Utbyttet framover vil avhenge av om og hvor stort overskudd selskapet genererer. De nye eierne – kommunene – har som premiss for overtak av eierskap forpliktet seg til å anvende utbyttet etter følgende prinsipper:

  • Utbyttemidlene forutsettes å inngå som del av hver enkelt kommunes virksomhet, de skal bare kunne benyttes til utviklingstiltak og forvaltes atskilt fra kommunenes øvrige midler.
  • Utbyttemidlene skal i henhold til dette legges over i kommunale/regionale næringsfond og/eller egne kommunale fond for samfunnsutvikling med definerte formål og vedtekter.
  • Forvaltningen av utbyttemidlene skal følge kommunenes eget finansregelverk i henhold til lov og forskrifter, og dessuten være i samsvar med regelverk om statsstøtte og andre EØS-rettslige begrensninger.

 
NTE har en ekspansiv strategi der man i de kommende konsolideringer i bransjen fortsatt ønsker å være blant de ti største kraftselskapene i landet. NTE er vant til at eier ikke kan stille med kapital til selskapet ved behov for egenkapital. Derfor er utbyttepolitikken basert på at eierne får minimum 25 % av årsresultatet i utbytte etter at årsresultatet er redusert med inflasjonsjustert egenkapital for selskapet.      

Da Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) eide NTE fikk NTFK rundt 30 millioner kroner i utbytte. I tillegg betalte NTE 150 millioner kroner i renter på et lån etter at NTFK konverterte to milliarder fra egenkapitalen i NTE til et lån fra eier. Dette er en ordning som opphørte før kommunene tok over eierskapet. 

I avtalene som ble laget rundt NTE i fjor ligger det inne en gjensidig forkjøpsrett mellom eierne. Den ekspansive strategien selskapets eiere har lagt kan på sikt kreve egenkapital fra eierne, etter at tiårsperioden med dagens utbytteplan er over. De fleste kommuner har i dag ikke økonomisk mulighet til å skyte inn mer egenkapital i selskapet uten å låne penger. Slike lån har ikke kommunen mulighet til å ta opp i henhold til gjeldende regelverk. I dag er kunnskapen og enigheten om kursen til selskapet samstemt mellom eierne, men i framtida, med nye politikerne og nye problemstillinger kan det bli annerledes.

Eierskapsperspektivet

Som nevnt i forrige kapittel, legger NTEs eierskapsmelding opp til en ekspansiv strategi og at selskapet skal kunne være med på de konsolideringer som skjer i bransjen framover. Kommunene må sette av hoveddelen av utbyttet som langsiktig sparing. Dette gir en sikkerhet for å kunne gå inn med ny egenkapital i selskapet om dette blir nødvendig.

Det er viktig at et stort flertall av selskapets eiere er enige om å disponere overskuddet på samme måte. I dag er bevisstheten rundt eierskapet i NTE stor både hos politikere og administrasjon i eierkommunene. Slik kunnskap forvitrer over tid. Hvis eierkommunene ikke bruker utbyttet etter samme prinsipper, øker risikoen for splittelse mellom eierne når ny eierskapsstrategi skal legges i framtida.

Fordelingsmodellen

En modell der 80 prosent legges i et langsiktig fond (heretter kalt kraftfondet), og de siste 20 prosentene kan kommunene disponere til utviklingstiltak (heretter kalt utviklingsfondet) anses å være innenfor de retningslinjene giver har gitt. Det er også en modell som største eierkommune, Stjørdal, har vedtatt.

De 14 kommunene som organiseres i Namdal regionråd har allerede bestemt at utviklingsfondet skal brukes til næringsutviklingstiltak gjennom Namdal regionråd. De har ennå ikke bestemt hva de skal gjøre med kraftfondet.

Fordeler med modellen er at avkastningen fra kraftfondet vil stige, selv om utbyttet fra NTE vil variere fra år til år. Å bygge et slikt fond gir mulighet til å kjøpe eierandeler i NTE hvis andre vil selge, kjøpe av aksjer i relevante kraftselskap, eller som kapitaltilførsel hvis NTE får behov for kapitaltilførsel.

Ulempen er at man ikke kan bruke like mye penger i en tidlig fase, men har mer å bruke på lang sikt. Det kan også være vanskelig å forklare innbyggerne at vi legger penger på fond samtidig som gode tiltak for innbyggerne ikke blir prioritert.  

Forvaltning av kraftfondet

Man kan se for seg flere måter å forvalte fondet på. Å følge oljefondets investeringsportefølje er en måte, KLP har også en lignende investeringsmodell. Kommunene kan også sette midlene i bank eller i finansmarkedet med større/delt risiko. Det er naturlig at kommunene driver aktiv forvaltning av kraftfondet. Norges bank anslår en inflasjon på rundt to prosent de tre kommende årene. Det betyr at man må sikre en større avkastning på pengene enn to prosent for å unngå at fondet taper verdi. Plasseringsprofil og risiko behandles i forbindelse med revisjon av kommunens finansreglement.

Kommunestyrene bør legge opp til stramme regler for hva pengene skal kunne brukes til slik at framtidige kommunestyrer ikke blir fristet til å bruke pengene til å dekke lokale behov.  

Utbytte fra kraftfondet

Revisjonen uttaler at å nytte realavkastningen fra kraftfondet til å styrke driftsbudsjettet i kommunen er i strid med forutsetningene for kommunenes eierskap av NTE. Dette omtales derfor ikke i det følgende.

Kommunene kan velge å ikke ta ut realavkastningen eller nytte realavkastningen utenfor det ordinære driftsbudsjettet. Fordelen med å ta ut realavkastningen er at innbyggerne raskere får merke at kommunen har tatt over NTE. Ulempen er at kraftfondet vokser senere. Vurderingen bør gå på om man klarer å plassere fondet på en slik måte at man sikrer høyere avkastning enn inflasjonen. Hvis avkastningen er lavere enn inflasjonen bør kommunestyret vurdere om det er andre måter å bruke avkastningen på i kommunen som sikrer høyere avkastning, for eksempel investering i å legge til rette for ny næringsvirksomhet.

Realavkastningen fra kraftfondet kan underlegges de samme reglene som forvaltning av utviklingsfondet. Fordelen med dette er at vi ikke blåser opp driftsbudsjettet i kommunen. 

Forvaltning av utviklingsfondet

Her kan man se for seg flere forskjellige modeller for bruk av pengene. Giver setter som krav at de ikke skal brukes til ordinær drift.

Dette er tenkt brukt til engangskostnader i samme års budsjett, ikke flerårige prosjekter. Fordelen med en slik løsning er at det synliggjør overfor innbyggerne hva NTE betyr som selskap, avhengig av hvilke formål man velger kan man oppnå en rekke gode samfunnsformål.

Ulempen er at det ligger en fare for at man i realiteten erstatter varige utgifter som ellers burde vært dekket over ordinært budsjett.

Her skisseres tre forskjellige veivalg, og det er mulig å velge en kombinasjon av disse:

A)     Et internt investeringsfond i kommunen der man investerer der man kan se besparelser på sikt, for eksempel i velferdsteknologi som kan øke kapasiteten i omsorgssektoren, nye maskiner som gjør arbeidet i uteavdelingen mer effektivt og lignende tiltak. Som alternativ til engangsinvesteringer som reduserer framtidige driftsutgifter kan kommunene velge å nedbetale lån.

B)     Næringsutvikling; enten gjennom regionråd/felles næringsfond eller gjennom egen disponering av midlene. Her kan man se for seg alt fra investering i fiber i utkantene til konkret støtte til å utvikle nye bedrifter og arbeidsplasser. Utvikling av kompetansemiljø er en annen mulighet.

C)     Generelle tiltak: En årlig pengesum som kan brukes til en rekke gode formål som kommunen ønsker å bruke penger på, men som det ikke er rom til på det vanlige budsjettet. Eksempler kan være næringsutvikling som i B), støtte til kulturtiltak som fremmer bolyst som lysløyper, konserter, kampanjer for å fremme kommunen som godt bosted, utvikling av nye tomteområder.

Regnskapsføring av utbytte fra NTE

Giver - Nord-Trøndelag fylkeskommune - satte klare betingelser på bruken av pengene da de ga eierskapet over til kommunene. I en uttalelse skriver Revisjon Midt-Norge at de har konkludert med at utbytte fra NTE er å betrakte som en driftsinntekt og dermed også driftsfond ved avsetning.

Argumentasjonen for at man lander på denne konklusjonen er hovedregelen om at all inntekt skal i driftsregnskapet, med mindre det er klart er investering. I tillegg er det i henhold til god kommunal regnskapsskikk nummer 4 (Skille drift investering) tre krav (uvanlig, uregelmessig og vesentlig) som må tilfredsstilles for at inntekten kan klassifiseres som ikke-løpende og således kan inntektsføres i investeringsregnskapet.

Etter revisjonens vurdering tilfredsstiller ikke utbytte fra NTE noen av disse kriteriene.

Hvordan fondet rent teknisk regnskapsføres har ingen innvirkning på hvordan kommunestyret velger å fordele utbyttet mellom langsiktig avsetning eller kortsiktig bruk til utviklingstiltak, eller hvilke kriterier kommunestyret ønsker å bruke utbyttet til.

Årlige kommunale vedtak

Kommunene må ta stilling til to spørsmål hvert år:

  1. hva skal midlene fra siste års utviklingsfond nyttes til?
  2. hva skal siste års avkastning fra kraftfondet nyttes til?

 
Det anbefales å løsrive denne saken fra behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan. Behandling i juni er et naturlig tidspunkt. 

Vurdering:

Det er viktig å holde eierskapet i NTE samlet. Derfor er det brukt en del tid for å diskutere seg fram til et forslag som administrasjonene i de forskjellige kommunene som er nevnt i innledningen kan anbefale for kommunestyrene.

Fordelingen av overskuddet, der hoveddelen blir lagt til side mens formannskapet får en del til fordeling, synes å balansere godt mellom den langsiktige og den kortsiktige bruken av NTE-utbyttet. Formannskapet har tidligere gitt sterke signaler til rådmannen om at NTE- utbyttet skal brukes til utviklingstiltak. I forslaget mener rådmannen det er tatt inn.

Samtidig advares det mot å svekke Levangers kommunale kraftfond gjennom å bruke mer av pengene til utviklingstiltak i kort perspektiv. Det kan forringe vår mulighet til å sikre eierandel i NTE på lang sikt.

Til toppen av siden 





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 24.10.2018 16:09
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051