Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Formannskapet 13.01.16 - sak 5/16 - Framtidig eierskap til NTE - uttalelse fra Levanger kommune

Ola Stene - klikk for personkort
Saksbehandler: Ola Stene
Arkivref. 2015/7909 - /037
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 13.01.16 5/16

 

Rådmannens forslag til vedtak:

  1. Levanger kommune synes det er naturlig et eierskapet til NTE flyttes fra fylkeskommunen til kommunene i Nord-Trøndelag i forbindelse med en sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Det bør arbeides for at hele eierskapet legges til kommunene. Hvis dette ikke er mulig av konsesjonsmessige årsaker bør den regionale eierandelen settes så lav som mulig. 
  2. Som 100% fylkeskommunalt eid selskap er NTE er i dag innbyggerne i Nord-Trøndelag sin eiendom. Slik bør det være også i framtiden slik at folketallet må legges til grunn ved fordelingen av eierskapet.  


Hjemmel/bakgrunn for saken:


Vedlegg:

Ingen 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen 

Saksopplysninger:

Fylkestinget i Nord-Trøndelag fylkeskommune fattet 30. april 2014 i sak 18/14 følgende vedtak:

  1. Fylkestinget ber fylkesrådet rette en henvendelse til Sør-Trøndelag fylkeskommune for å få gjennomført en felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene. Fylkestinget ber videre om å få mandat for utredningsarbeidet til behandling i oktobertinget.
  2. Fylkestinget ber om at eierskapssituasjonen for NTE utredes parallelt med utredning om samling av Trøndelagsfylkene.


Som kjent ble henvendelsen om å utrede samling av Trøndelagsfylkene godt mottatt i Sør-Trøndelag og Trøndelagsutredningen med intensjonsplan om sammenslåing foreligger og er ute på en bred høring. Det vises til egen sak om denne. 

Som et ledd i arbeidet med å legge til rette for mulig sammenslåing av fylkeskommunene til en ny Trøndelagsregion har ledelsen i fylkeskommunen og NTE invitert seg til møter med kommunene. I Levanger skjedde dette i fomannskapsmøtet 4. november 2015. Da ble både hovedtrekkene i Trøndelagsutredningen og mulige eierskapsmodeller for NTE presentert.

Fylkeskommunen planlegger å behandle saken om framtidig eierskap til NTE i fylkestinget tidlig i mars. Dette betyr at administrasjonen må ha ferdig en sak i slutten av januar og ønsker innspill fra kommunene innen 15. januar.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) ble etablert av Nord-Trøndelag fylke i 1919 i forbindelse med utbyggingen av Follafoss kraftverk. Fylkeskommunen har hele tiden vært eneeier av virksomheten. NTE ble fylkesomfattende i 1969 da de tok over de kommunale e-verkene i Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos. På 40 og 50-tallet hadde de tatt over kraftverkene i de øvrige kommunene slik som Skogn i 1953 og Frol i 1959. Siste overtakelse var Meråker i 1979.

Organiseringen har variert fra rent fylkeskommunal forvaltningsbedrift via fylkeskommunalt foretak (KF) til dagens organisering med aksjeselskapsmodellen hvor NTE Holding AS er morselskap og NTE Energi AS, NTE Nett AS, NTE Marked AS og NTE Elektro AS er heleide datterselskaper.

Selskapet hadde i 2014 et årsresultat på 289 millioner kroner etter skatt og en kraftproduksjon på 3 578 GWh. NTE er en av de største industribedriftene som har hovedkontor i Trøndelag og er den største aktøren i kraftbransjen i Midt-Norge.

NTE har hatt betydelig økonomisk betydning for Nord-Trøndelag fylkeskommune og dermed innbyggerne i Nord-Trøndelag. I 2014 fikk fylkeskommunen tilført 150 millioner kroner i form av rentebetaling for et ansvarlig lån til NTE i tillegg til et resultatbasert utbytte på 20 millioner kroner.

Fylkestinget behandlet en egen eiermelding om NTE 11. juni 2015, sak 43/15 og vedtok følgende:

  1. Fylkestinget slutter seg til styrets definisjon av NTE sin kjernevirksomhet, som er: produksjon av fornybar energi, distribusjon av energi og kunderettede aktiviteter som bidrar til at selskapet er et kundenært energiselskap.  
  2. Bedriftsforsamling etter aksjeloven og selskapets vedtekter videreføres som i dag. Ordningen med Dialogforum videreføres, og det gjennomføres eiermøter i forkant av viktige beslutninger.
  3. Fylkestinget vil legge til rette for fortsatt utvikling/vekst for NTE: 
    - Med fortsatt nordtrøndersk eierskap, styring og kontroll, åpnes det for at selskapet gis anledning til å delta i strukturering av bransjen og om nødvendig å hente inn kapital fra deleiere, i datterselskap. I NTE energi AS skal det fortsatt være 100 % fylkeskommunalt eierskap.
    - Fortsatt krav om god avkastning på kapitalen i NTE, med fokus på resultatforbedring og kostnadseffektivisering. Årlige lønnsomhetsmål utvikles i dialog med selskapets ledelse.
    - Gjeldende utbyttemodell videreføres, men eier vil vurdere å tilbakeføre noe kapital til selskapet.
  4. Dersom fylkeskommunen opphører som egen enhet overføres hovedeierskapet av NTE til kommunene i Nord-Trøndelag.


Til grunn for fylkestingets behandling lå en omfattende utredning utarbeidet av advokatfirmaet Wiersholm.  I saksframlegget til fylkestinget blir det foretatt en drøfting av rapporten fra Wiersholm og NTE-styrets behandling av denne. Den oppsummerende drøftingen i saksframlegget gjengis under: 

«Gjennom å sammenligne rapportens anbefalinger med gjeldende politikk for fylkeskommunens eierskap i NTE, framkommer det behov for å foreta noen vurderinger knyttet til framtidig strategi. Velger man å realisere mest mulig av verdiene i dag, behøver ikke eier å foreta seg noe spesielt utover å maksimere årlige utbytter fra en mest mulig rasjonell drift basert på historiske investeringer. En slik strategi vil på sikt forvitre de verdiene som er bygd opp i selskapet over lang tid. Velges det imidlertid å gå for en utviklingsorientert strategi, vil det avstedkomme behov for endringer i gjeldende eierpolitikk.

Med bakgrunn i rapportens anbefalinger og tydelige signaler fra styret, synes det naturlig å velge en strategi som legger til rette for videre vekst/utvikling. Dette vil være i tråd med selskapets historiske utvikling. Et tilbakeblikk på hvilke store industrielle og teknologiske innovasjoner som NTE har vært en del av, viser at eierskapet også tidligere har vært utøvd i henhold til et ønske om framtidig vekst. 

Innenfor den eierpolicyen som velges vil det være selskapets organer som må finsikte strategien og foreta avveininger av hvor ekspansiv man kan være. Det sentrale i denne sammenheng er at selskapets styrende organer må gis handlingsrom for å håndtere ulike veivalg. Og for å kunne gjøre nettopp dette kreves det både kapitaltilførsel og en fleksibilitet knyttet til organisering og eierskap av sentrale forretningsområder.

Dette må ikke betraktes som en blankofullmakt til styret i selskapet. I saker som er av strategisk viktig karakter for selskapet, skal saker konsulteres med fylkesrådet. Flere av disse må avgjøres av generalforsamlingen og i forkant av dette må fylkestinget involveres. Styret har imidlertid en særdeles viktig funksjon i å innstille og anbefale overfor eier.

På bakgrunn av behovet for kapitaltilførsel og organisatorisk fleksibilitet trenges det en tilpasning av dagens eierpolitikk. Et sentralt moment i denne sammenhengen er kravet om at NTE skal være et heleid nord-trøndersk offentlig selskap. Dette kravet er hverken forenlig med behovet for økt kapitaltilførsel eller nødvendig fleksibilitet for optimal organisering av de ulike forretningsområdene.

Når det gjelde kravet om eierskap, kan det være verdt å vise til at NTE allerede i dag har betydelige deleierskap med andre selskaper, både innenfor vannkraft og vindkraft. Prinsipielt er det liten forskjell på deleierskap i store investeringsprosjekter og deleierselskap på selskapsnivå, datter eller holding as.

På bakgrunn av dette synes det fornuftig å åpne opp for et mer fleksibelt eierskap. Det er likevel mulig å ivareta det eksisterende kravet om nordtrøndersk styring og kontroll av selskapet. Dette vil jo også være en forutsetning for å videreføre kravet til selskapet på samfunnsområdet.

Gjennom å åpne opp for andre eiere i NTE Holding eller datterselskaper, vil en imøtekomme behovet for en organisatorisk og eiermessig fleksibilitet, som i rapporten beskrives som grunnleggende for selskapets videre utvikling. Et annet område er behovet for kapital. Dette kan også løses gjennom at nye eiere kjøper deler av selskapet eller kapitaltilførsel gjennom emisjon. Andre måter å tilfredsstille dette på er å la selskapet beholde større deler av overskuddet gjennom et lavere utbytte, eller at eksisterende eier går inn med ny kapital. Fortsatt fokus på kostnadseffektivisering i driften vil også kunne bidra til økt egenfinansieringsevne.

Valg av ulike eierskapsmodeller vil påvirkes av utfallet av den pågående regionreformen. Hvis dagens fylkeskommune opphører, er det nærliggende å vurdere kommunene i Nord-Trøndelag som framtidige eiere. Fylkestinget hadde også planlagt å overføre eierskapet til kommunene i dagens Nord-Trøndelag i sammenheng med den forrige forvaltningsreformen. Samtidig er det et unisont ønske fra alle 23 ordførerne i fylket, som i brevs form har uttrykt dette ønsket overfor fylkeskommunen.

I forbindelse med en kommende forvaltningsreform og mulig overdragelse av aksjer til kommunene, er det viktig å ta høyde for de begrensninger som beskrives med hensyn til ny konsesjonsbehandling. Ved overdragelse av mer enn 90 % av alle aksjer, kan de utløse endringer av vilkår som er satt i tidligere konsesjoner. Dette kan innebære en risiko for skjerpede vilkår, og selvfølgelig en økonomisk risiko for NTE. Dette forholdet må derfor være gjenstand for en grundig utredning, også hvorvidt en eventuell ny region vil bli vurdert som ny eier (av mer enn 10 % av aksjene).

Det vil derfor være naturlig at «Kommunemodellen», eventuelt i kombinasjon med «Regionmodellen», er mest nærliggende å jobbe videre med.

I sammenhengen med å justere gjeldende eierpolitikk, må også selskapets kjernevirksomhet redefineres. Det er naturlig at styrets definisjon av kjernevirksomhet legges til grunn: produksjon av fornybar energi, distribusjon av energi og kunderettede aktiviteter som bidrar til at selskapet er et kundenært energiselskap.

Utbyttepolitikk

Som en følge av selskapets kapitalbehov knyttet til framtidige investeringer, er det naturlig å vurdere fylkeskommunens utbyttepolitikk. Utbyttenivået er sentralt fordi alt overskudd som ikke utbetales som utbytte er å regne som kapitaltilførsel til selskapet. Et lavere utbytte eller total avståelse fra utbytte, vil således delvis kunne erstatte selskapets behov for å hente inn ekstern kapital.

Til grunn for vår utbyttepolitikk ligger en todelt utbyttemodell:

  • En fast del med hvor selskapet betaler 7,5 % rente på et ansvarlig lån på 2 milliarder kroner, som utgjør 150 millioner kroner årlig. Det er benyttet en 10-årig fastrente, som løper ut 2018.
  • En resultatbasert del, hvor inntil ¼ del av overskuddet kan utbetales etter inflasjonsjustering av selskapets egenkapital og ansvarlige lån.


Utbyttemodellen har ikke blitt fulgt slavisk. Det har enkelte år blitt utbetalt utbytte ut over det som årets resultat skulle tilsi, mens det for 2014 foreslås et lavere utbytte enn det som modellen gir rom for. 

Det spørsmålet som nå melder seg er om det er grunnlag for å endre utbyttepolitikken som følge av selskapets kapitalbehov. Dette vil bety mindre penger å sette inn i våre egne budsjetter, og må derfor også vurderes i en økonomiplansammenheng. Siden det meste hentes fra en renteavtale som utløper om få år vil en praktisk tilnærming til dette være å videreføre modellen, men åpne for at deler av uttaket tilbakeføres selskapet som ny egenkapital.

Dette vil langt fra være tilstrekkelig for å løse selskapets utfordringer, men vil være et bidrag fra fylkeskommunen som nåværende eier, og et signal til framtidige eiere. Det er i denne sammenheng riktig å påpeke at fylkeskommunen i et historisk perspektiv har hatt en relativt bedriftsvennlig utbyttepolitikk. Dette har også bidratt til at selskapet har kunnet utviklet seg på en positiv måte.

Konklusjon

På bakgrunn av vurderinger foretatt i saken foreslås det at framtidig eierpolitikk for NTE legger til rette for at selskapet kan utvikles videre. Med bakgrunn i ønsket om fortsatt utvikling foreslås det å uttrykke følgende styringssignaler knyttet til NTE;

  • Det forutsettes fortsatt nordtrøndersk eierskap som sikrer styring og kontroll, men eier åpner for at det kan hentes kapital fra andre gjennom deleierskap.
  • Ordningen med Bedriftsforsamling etter aksjeloven og selskapets vedtekter videreføres i dagens form. Ordningen med Dialogforum avvikles.
  • Gjeldende resultatbaserte utbyttemodell og ordning med ansvarlig lån videreføres. Fylkeskommunen som eier vil i denne perioden ha som ambisjon å tilføre selskapet noe kapital.
  • Lønnsomheten selskapet går riktig vei, men det er fortsatt avgjørende å fullføre arbeidet og nå de målsettinger som ligger inne i resultatforbedringsprogrammet.
  • I en periode med fokus på investeringer og lavere utbytte/kapitaltilførsel, er det fornuftig å etablere et årlig lønnsomhetsmål for selskapet.
  • Selskapets kjernevirksomhet redefineres.
  • Under forutsetning av at dagens fylkeskommune forsvinner, benyttes «Kommunemodellen» for å etablere et nytt eierskap til NTE.»


I brevet av dato hvor kommunene er invitert til å komme med innspill er saksutredning for fylkestinget 10.12.2015, sak 79/15 vedlagt som bakgrunnsinformasjon. I dette saksframlegget framgår at fylkestinget bør vedta en ny eierskapsmodell for NTE i mars 2016 ettersom Trøndelagsutredningen og intensjonsavtale om sammenslåing av Trøndelagsfylkene vil bli behandlet i apriltinget 2016. 

I saksutredningen blir det redegjort nærmere for følgende områder:

  • Eierskapsmodell
  • Hvilke rammer kan fylkestinget legge?
  • Mulige kriterier for fordeling av eierskap


Når det gjelder eierskapsmodell vises det i utredningen fra Wiersholm seks forskjellige modeller:

  1. Kommunemodellen: Aksjene overdras til kommunene i Nord-Trøndelag.
  2. Regionmodellen: Aksjene tas med inn i den nye regionen.
  3. Stiftelsesmodellen: Aksjene overføres til en næringsdrivende stiftelse.
  4. Emisjonsmodellen: Ny eier (industriell eller finansiell investor) går inn med kapitalinnskudd. Begrensninger knyttet til vannkraftvirksomheten (NTE Energi) hvor det er krav om 2/3 offentlig eierskap.
  5. Realisasjonsmodellen: Selge alle aksjene til offentlige og/eller private aktører.
  6. Fusjonsmodellen: Sammenslåing av enkelte virksomhetsområder eller hele konsernet, med andre.


Det framgår av saksframlegget at kommunemodellen være hovedmodellen for framtidig eierskap, jfr fylkestingets vedtak fra juni 2015. 

En ren regionmodell vurderes ikke som aktuell, men regionalt deleierskap kan være aktuelt, jfr reglene om ny konsesjonsbehandling ved en overdragelse av mer enn 90 % av aksjene.

Både fusjonsmodellen og emisjonsmodellen vil være delvis aktuelle jfr vedtak «delta i strukturering av bransjen» og «om nødvendig hente inn kapital fra deleiere». 

Stiftelsesmodellen tilfredsstiller ikke krav til offentlig eierskap av vannkraftproduksjonen, samtidig som den vil være veldig statisk. Stiftelsesmodellen vurderes derfor som uaktuell. Det samme gjelder for realisasjonsmodellen, selv om det kan være aktuelt å selge mindre deler av det som i dag utgjør NTE-konsernet.

Basert på dette vurderes det nå en tilpasset kommunemodell, hvor eierskapet organiseres i et mellomliggende selskap.

Tilpasset kommunemodell


Fylkeskommunen vurderer det slik at denne modellen har flere fordeler:

  • Ledelsen i selskapet vil ha bare en eier å forholde seg til.
  • 23 eierkommuner (samt en region) vil kunne innebære en risiko for en statisk og mindre fleksibel eierstyring.
  • Et slikt mellomliggende eierselskap kan ta opp lån for å tilføre NTE kapital.
  • Beslutningsprosesser på eiersiden vil bli enklere.
  • Fornuftig arbeidsdeling gjennom at holdingselskapet tar seg av den daglige og forretningsmessige driften av konsernet, mens eierselskapet kan koordinere enkeltkommunenes eierinteresser i konsernet, samtidig som selskapet forvalter utbyttet fra holdingselskapet.


Fordelingen mellom regionen og kommunene er ikke angitt, men det kan være avgjørende at minst 10 % av aksjene blir igjen hos regionen. Bakgrunnen for dette er reglene knyttet til konsesjonsbehandling ved eierskifte. Det er bestilt en egen utredning på dette temaet, og det er tillyst et møte med sentrale departement for å få belyst denne problemstillingen nærmere. Et argument for å beholde en større andel (enn 10 prosent) av eierskapet i regionen kan være at det regionale nivået fortsatt ønsker å finansiere deler av sin tjenesteproduksjon med utbytte fra NTE. 

Når det gjelder fordeling av eierskap mellom kommunene framheves at det kan være kan være naturlig å legge følgende kriterier til grunn:

  • Antall innbyggere
  • Kraftproduksjon
  • Kommunefordelt omsetning
  • Kommunenes soliditet
  • Lik fordeling 


Det er satt opp en tabell som viser hvordan disse kriteriene ville slått ut på et gitt tidspunkt: 

Klikk for større tabell


Vurdering:

Nord-trønderne har valgt å bruke fylkeskommunen som verktøy for å forvalte eierskapet i energiselskapet sitt. Det har vært bred enighet om at dette har vært en god modell både for innbyggerne i vårt fylke og selskapet. Når det nå ser ut til at Nord-Trøndelag fylkeskommune vil bli nedlagt til fordel for en ny region Trøndelag er det naturlig at kommunene i fylket overtar eierskapet. Etter rådmannens vurdering har administrasjonen i fylkeskommunen belyst spørsmålet godt i sitt saksframlegg til fylkestinget i juni 2015 (gjengitt i saksopplysninger over).

Det er en viss usikkerhet knyttet til om alle aksjene kan overføres til kommunene eller om minst 10% må «bli igjen» i det regionale nivået for å unngå ny konsesjonsbehandling. Det framgå at det arbeides med en egen utredning om dette og at det er avtalt egne møter med aktuelle departement. Det bør være mulig å nå fram med en logikk som baserer seg på at det i realiteten er samme eiere av selskapet, innbyggerne i Nord-Trøndelag, når eierskapet formelt går over fra fylkeskommunen til kommunene i fylket.

NTE er vant til å ha en eier og er fornøyd med det. Den skisserte modellen med å etablere et eget felles eierselskap «NTE eier as» over NTE holding vil sikre at NTE i framtida også får klare strategier fra en eier. Om en ikke oppretter et slikt selskap er det viktig at generalforsamlingen brukes aktivt. Begge modeller bør være mulig.

Det er stor interesse for hvordan eierskapet skal fordeles mellom de ulike kommunene. Det kan se ut som om de ulike kommunene inntar standpunkt ut fra hva som vil gi deres kommune størst andel. Det er selvsagt mulig å forstå dette, men det hadde vært bedre å prøve å komme fram til en logisk fordeling basert på et gjennomgående prinsipp. Etter min oppfatning vil dette prinsippet være så enkelt som at alle nord-trøndere er like mye verd, slik de er ved kommunestyre- og fylkestingsvalg og stortingsvalg. Det betyr at innbyggertall må legges til grunn.

Alle de øvrige modellene som er skissert vil medføre at innbyggerne i enkelte kommuner vil større eller mindre eierandel enn de i realiteten har i dag. Det er verd å merke seg at det ikke er bare fordeler med eierskap. Det forplikter også. Dersom en ikke ønsker å «vanne ut» eierskapet i forbindelse med kommende investeringer må de nye eierne være forberedt på å bidra med mer egenkapital. Det er selvsagt utsiktene til å ta ut utbytte som trigger mange kommuner til å arbeide for en så stor andel som mulig til sin kommune, men en må være klar over at det er svært usikkert om en kan ta ut utbytte på samme måte i framtida som fylkeskommunen har gjort de siste årene. Det vil være lønnsomheten i selskapet og investeringsbehovene som avgjør dette.

Sist det var diskusjon om mulig fordeling av eierskapet i NTE var det mange som argumenterte for at kraftproduksjon burde vektlegges. Da er det viktig å være klar over at disse kommunene er kompensert fra før. I følge presentasjonen selskapet hadde i formannskapet 4. september er inntektene til primærkommuner fra NTE i dag 90 mill kr. Dette er kompensasjon som er helt uavhengig av eierskap og vil bestå på samme vis også ved nye eiere. I følge nevnte presentasjon fordeler disse inntektene seg slik på kommunene i fylket: 

Klikk for større graf


Det er viktig og riktig at fylkestinget fatter et vedtak som gir NTE gode eiere også framover. Selskapet nærmer seg 100 år og bør ha ambisjoner også for de neste 100 år. En må forsøke å se denne saken i et slikt perspektiv. Basert på utviklinga så langt vet vi at framtida blir annerledes enn dagens samfunn. Kommunestruktur er av de forhold som sannsynligvis vil være nokså annerledes om 50 eller 100 år enn de er i dag. For å belyse dette har jeg funnet fram oversikt over kommuner og folketall i Nord-Trøndelag på den tiden NTE ble etablert. Tallene er fra SSB og folketellingen i 1920.

En ser at både folketall og antall kommuner er svært endret fra den gangen. Noen er sammenslått og andre er splittet opp. Namsskogan og Røyrvik var en del av Grong den gangen, mens det som i dag er Steinkjer var 7 kommuner for å vise de mest ytterliggående endringene. Og det er lite som tyder på at endringene skal bli mindre framover. Om en fordeler andelene etter dagens folketall er det også grunn til å anta at den reelle eierandelen for innbyggerne vil endre seg. Stjørdal vil nok fortsatt vokse sterkere enn Leka!

Til toppen av siden





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 13.01.2016 12:37
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051