Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Formannskapet 13.01.16 - sak 4/16 - Videre utredning av kulturarenaer

Guri Marjane Sivertsen - klikk for personkort
Saksbehandler: Guri Marjane Sivertsen
Arkivref. 2015/7687
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Driftskomiteen 09.12.15 38/15
Formannskapet 13.01.16 4/16
Kommunestyret    

 

Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger - 09.12.2015

Forslag i møte:

Kristin Aas (AP) fremmet følgende alternative forslag – nytt punkt 1:

Alternativene 1, 3 og 6 i mulighetsstudien for vaskeriet kostnadsberegnes.  Med utgangspunkt i scenario 6, kostnadsberegnes et alternativ der også to mindre, eller en stor kinosal er med i kulturhuset.

Atle Busch (V) fremmet følgende tilleggsforslag – pkt 1:

Alternativene 1, 3 og 6 i mulighetsstudien for vaskeriet kostnadsberegnes.. «også med bibliotek»

Kari Johanne Kjerkol (AP) fremmet følgende tilleggsforslag – nytt pkt. 5:

I framtidig prosjektgruppe skal det være med tillitsvalgte samt en representant fra driftskomiteen.

Avstemning:

Aas’s alternative forslag, nytt pkt. 1, enstemmig tiltrådt.

Busch’s tilleggsforslag enstemmig tiltrådt.

Rådmannens forslag, pkt. 2, enstemmig tiltrådt.

Rådmannens forslag, pkt. 3, enstemmig tiltrådt.

Rådmannens forslag, pkt. 4, enstemmig tiltrådt.

Kjerkol’s forslag, pkt. 5, enstemmig tiltrådt.

INNSTILLING:

  1. Alternativene 1, 3 og 6 i mulighetsstudien for vaskeriet kostnadsberegnes, også med bibliotek. Med utgangspunkt i scenario 6, kostnadsberegnes et alternativ der også to mindre, eller en stor kinosal er med i kulturhuset.
  2. Det gjøres en mulighetsstudie for Festiviteten og for Jernbanegata 16/18 (biblioteket).
  3. Kinodrift legges ut på anbud, og det gjøres en vurdering av fortsatt kommunal drift.
  4. Rådmannen legger fram ny sak om framtidig kulturell infrastruktur når punktene over er gjennomført.
  5. I framtidig prosjektgruppe skal det være med tillitsvalgte samt en representant fra driftskomiteen.
    Til toppen av siden

Rådmannens forslag til innstilling:

  1. Alternativene 1, 3 og 6 i mulighetsstudien for vaskeriet kostnadsberegnes
  2. Det gjøres en mulighetsstudie for Festiviteten og for Jernbanegata 16/18 (biblioteket)
  3. Kinodrift legges ut på anbud, og det gjøres en vurdering av fortsatt kommunal drift
  4. Rådmannen legger fram ny sak om framtidig kulturell infrastruktur når punktene over er gjennomført


Hjemmel/bakgrunn for saken:

Ingen 

Vedlegg:

1

Rapport fra spørreundersøkelse mai 2015 PDF

2

Mulighetsstudie vaskeriet - rapport oktober 2015 PDF

3

Rapport om kulturell infrastruktur. Oktober 2015 PDF

4

Oppsummering idedugnad, november 2015 PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:

Formålet med saken

Med bakgrunn i en spørreundersøkelse og andre innspill som viser mangler når det gjelder innendørs kulturarenaer, og i mulighetsstudien for vaskeriet som framtidig kulturarena, er det viktig å utrede et godt grunnlag for de prioriteringer som må tas i det videre arbeidet med en framtidig kulturell infrastruktur. Det vil være nødvendig å bruke eksterne konsulenter i deler av utredningsarbeidet, og det er avsatt midler til prosjektkostnader i investeringsbudsjettet for 2016. 

Føringer i det kommunale planverket

Tilrettelegging for god folkehelse går som en rød tråd gjennom hele det kommunale planverket, der livskvalitet, helse og mestring er sentrale begrep. Kommunen har som mål at alle innbyggerne skal oppleve trygghet, mestre hverdagen, og ha flere aktive leveår med god helse og trivsel. Det er også et mål at alle skal føle seg som en verdsatt del av fellesskapet. Strategier for å nå disse målene er blant annet å legge til rette for deltakelse i sosiale fellesskap og gi alle innbyggere mulighet for kulturopplevelser. Kommunen skal også stimulere til vakre og levende sentra med trygge møteplasser og tilrettelagt infrastruktur sier kommuneplanens samfunnsdel.

Kommunedelplan kultur har som mål at kultur skal ha en viktig rolle i samfunnet, og at alle innbyggere skal ha mulighet til å skape, utøve og oppleve kultur. Kultur skal brukes som innsatsfaktor for mestring, inkludering og helse, og som innsatsfaktor i by-, tettsteds- og arealutvikling. Kommunen skal videre legge til rette for en aktiv og inkluderende frivillighet.

Kommunens ansvar

Kulturloven ble vedtatt av Stortinget i 2007. Det er en generell lov som ikke legger detaljerte kulturpolitiske føringer, men som gir uttrykk for og synliggjør det ansvaret offentlige myndigheter har på kulturfeltet. Loven slår fast at det er en offentlig oppgave å tilrettelegge for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle får en reell mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Dette forutsetter at staten, fylkeskommunene og kommunene anerkjenner sitt ansvar på feltet og sørger for å gi kulturell virksomhet gode og forutsigbare rammevilkår. Lov om folkebibliotek fastslår i tillegg at alle kommuner skal ha et folkebibliotek. Loven er sist endret i 2014.

Kommunens ansvar er firedelt:

  • drift av egne virksomheter og tiltak
  • samarbeidspartner og samordner for frivillig kulturliv
  • bidra til utvikling og fornying på kunst- og kulturområdet
  • kontakt med regionale og statlige kulturmyndigheter


Kulturplanlegging

Bruk av kulturelle ressurser som del av samfunnsplanlegging er forankret i flere Stortingsmeldinger og regionale meldinger: (St. meld nr 16 (2004–2005) ”Leve med kulturminner” og St. meld. nr. 22 (2004–2005) ”Kultur og næring”. Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag (2009-2016) gir tydelige retninger for en utvikling av kultur og opplevelsesnæringer. Omfattende bruk av kulturelle ressurser blir betegnet som kulturplanlegging, og er blitt et vanlig virkemiddel i by- og stedsutvikling. Med kulturelle ressurser forstås kulturminner, lokale tradisjoner, sang, musikk, teater, litteratur, arkitektur og byforming, kulturarenaer/kulturbygg, kunst/utsmykking og kulturarrangement.

Spørreundersøkelse om innendørs kulturarenaer

I mai 2015 ble det foretatt en spørreundersøkelse om innendørs kulturarenaer i Levanger.

Hovedfunn fra undersøkelsen er:

  • Det frivillige kulturlivet ønsker seg bedre rammevilkår.
  • Innendørs kulturarenaer er en mangelvare eller har store utfordringer for publikum, aktører, lag/ foreninger og eiere/ drivere.
  • Det finnes et bredt spekter av kulturtilbud, men det mangler tilfredsstillende øvingslokaler til de ulike aktivitetene, noe som videre truer opprettholdelsen og nyetablering av kulturelle aktiviteter.
  • Pr. i dag er det ingen scenefasiliteter som kan ta imot profesjonelle forestillinger som f.eks. større forestillinger fra Riksteateret.
  • Det frivillige kulturlivet melder også om utfordringer når det gjelder amatøroppsetninger. Verken grendehusene i kretsene eller kulturhuset Festiviteten i sentrum har gode nok, lys- og lydanlegg.


Mulighetsstudie for vaskeriet som kulturarena

Våren 2015 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk som oppgave å gjøre en mulighetsstudie av vaskeriet på havna til kulturformål. Arbeidsgruppen var bredt sammensatt av personer fra kulturnæringer, arkitekter og ansatte fra ulike enheter i kommunen. Rapporten fra denne mulighetsstudien ble lagt fram i oktober 2015.  Konklusjonen er at arbeidsgruppen mener vaskeribygningen er meget godt egnet til å transformeres fra industrivirksomhet til kulturaktiviteter. Bygget kan huse mange ulike aktiviteter, og arbeidsgruppen la fram ulike scenarier for å ta i bruk bygget som kulturarena. Kostnadene ved ombygging avhenger av hva man velger å legge dit. Mulighetsstudien har ikke gjort beregninger for kostnadene ved de ulike alternativene. 

Kulturell infrastruktur i Levanger

Parallelt med arbeidet med mulighetsstudien av vaskeriet som kulturarena ble det også utarbeidet en rapport om kulturell infrastruktur i Levanger sentrum. Formålet med denne rapporten «Den kulturelle tråd» er å belyse begrepet kulturell infrastruktur og forsøke å gi et noenlunde helhetlig bilde av situasjonen i Levanger sentrum. Rapporten tar for seg kommunale kulturinstitusjoner og –tjenester, samt de kommunale byggene som i dag brukes til kulturformål, og peker på muligheter og utfordringer. Rapporten er avgrenset til å gjelde sentrumsområdet.

Idédugnad om kulturarenaer

Torsdag 12. november 2015 inviterte Levanger kommune til idédugnad angående kulturarenaer. Hensikten med idédugnaden var å inkludere innbyggerne i den pågående prosessen rundt utvikling av Levanger kommunes kulturelle infrastruktur. Fire spørsmål var utarbeidet på forhånd, og innbyggere sto fritt til å komme med innspill rundt disse spørsmålene. Etter idédugnaden ble det også muligheter for å gi tilbakemelding på de ulike spørsmål via en questback på Levanger kommune sin hjemmeside. En oppsummering av disse innspillene finnes i et vedlagt dokument.

Kino-saken

Kommunestyret vedtok i mars 2011 i PS 9/11 at Levanger i framtida skal ha et konkurransedyktig kinotilbud som del av en samlet kulturell infrastruktur, og at et framtidig kinotilbud skal ha minimum 2 kinosaler. Rådmannen ble gitt fullmakt til å gå videre med skisseprosjektet for Festiviteten med kinosal 2 parallelt med videreutviklingen av Berg Eiendoms mulighetsstudie med kinotilbud på Moan og eventuelt andre aktuelle prosjekt.

I mars 2012 i PS 6/12 vedtok kommunestyret at behandling av intensjonsavtale med Berg Eiendom skulle utsettes til reguleringsplan for Levanger Sør (Moan) var behandlet. 

I september 2013 i PS 32/13 ga kommunestyret ordføreren fullmakt til å fremforhandle avtale med Berg eiendom og legge en eventuell avtale fram for kommunestyret til godkjenning.

I april 2015 orienterte rådmannen kommunestyret om at kommuneadvokatene hadde vurdert lovligheten av å inngå en slik avtale. På forespørsel hadde næringsdepartementet konkludert med at en avtale som innebærer kommunalt driftstilskudd til kommersiell aktør vil være i strid med EØS-avtalen og også være ulovlig offentlig anskaffelse. Rådmannen informerte derfor om at kinodriften vil bli lagt ut på anbud der flere mulige tilbydere har anledning til å delta. Arbeidet med kravspesifikasjon er i gang.

Spillemidler til lokale kulturbygg

Det er muligheter for å søke spillemidler til lokale kulturbygg. Tilskuddene skal bidra til bygging av egnede lokaler, bygninger og anlegg som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering.

Vurdering:

Hva mangler i Levanger av innendørs kulturarenaer?

Spørreundersøkelsen fra mai 2015 viser at innendørs kulturarenaer er en mangelvare eller har store utfordringer for publikum, aktører, lag/foreninger og eiere/drivere. Det er spesielt scenefasiliteter som ikke er tilfredsstillende. Det ingen scenefasiliteter som kan ta imot profesjonelle forestillinger som f.eks. større forestillinger fra Riksteateret, og det frivillige kulturlivet melder også om utfordringer når det gjelder amatøroppsetninger. De lokalene som i dag brukes er ikke optimale. Ved oppsetting på skoler kommer forestillingene i konflikt med skolens aktiviteter, samt at forestillinger som settes opp i skoler og andre lokaler uten fast scene ofte krever mye rigging. Undersøkelsen viser også at verken grendehusene i kretsene eller kulturhuset Festiviteten i sentrum har gode nok, lys- og lydanlegg.

Videre viser undersøkelsen at det mangler tilfredsstillende øvingslokaler til flere aktivitetene, noe som videre truer opprettholdelse og nyetableringer innen disse kulturaktivitetene. Det frivillige amatørteatermiljøet melder at de mangler både øvingslokaler, scenefasiliteter og lagerlokaler. Aktører innen det frivillige musikkmiljøet melder om øvingslokaler hvor akustikkforholdene ikke er tilfredsstillende. Tilrettelagte øvingslokaler for band er også manglende pr. dato. I løpet av 2016 håper rådmannen at dette delvis kan avhjelpes ved at det nye ungdomshuset som skal åpne i Kirkegata 11 planlegger slike fasiliteter.

Under idédugnaden i november 2015 var et av spørsmålene: Hva mener du mangler av kulturarener i Levanger kommune i dag? Hvorfor?

Det kom mange innspill som er oppsummert i et dokument som ligger ved saken. Hovedessensen i innspillene er at det savnes en sosial møteplass med en tilfredsstillende konsert/teaterscene. Med sosial møteplass menes bl.a. kulturarenaer hvor barn, ungdom, voksne og eldre kan delta med og oppleve kultur, hvor frivilligheten kan bidra med sitt, leieprisene er overkommelige og det skapes synergieffekter. Kulturarenaen bør fremstå som et lavterskel tilbud, men med de kvaliteter som trengs for at Riksteateret og andre profesjonelle aktører vil komme å opptre.

At det mangler et kinotilbud med flere saler er også noe som mange trakk fram.

Et hovedmål for kulturpolitikken er å legge til rette for at alle kan delta i kulturlivet. Dette gjøres på ulike måter gjennom å ivareta et mangfold av kulturtilbud, gjennom ulike type tilrettelegging, samt anleggsbygging. Levanger har rimelig god dekning innenfor anlegg for idrett- fysisk aktivitet og friluftsliv. Vi har mindre god dekning innenfor kino, teater og annen scenekunst, samt tilfredsstillende øvingslokaler for ulike aktører i det frivillige kulturlivet.

Kinodrift

Om Levanger fortsatt skal ha et kinotilbud er det helt nødvendig å kunne tilby større bredde i tilbudet. Flere mindre saler og spesialsaler er påkrevd. Som beskrevet i saksopplysningene vil kinodriften legges ut på anbud så snart kravspesifikasjonene er klare. Videre utredninger av kulturarenaer vil kunne si noe om mulighetene til kinodrift i kommunale bygg. Anbudsinvitasjonen kan også åpne for anbud på kinodrift i nye kommunale kinoanlegg i tillegg til private anlegg.  Kinodrift kan settes bort til privat aktør i kommunalt bygg, og fortsatt kommunal drift er selvfølgelig også en mulighet.  Det er en stor fordel at anbudsperioden går parallelt med videre utredninger for å kostnadsberegne vaskeriet og mulighetsstudier av øvrige bygg. Det vil da bli lettere å se dette i sammenheng og velge gode framtidige løsninger.

Andre utfordringer som er påvist

Rapporten «Den kulturelle tråd» viser til flere utfordringer når det gjelder drift av kommunens egne kulturtjenester og de kommunale byggene som i dag brukes til kulturaktiviteter. Festiviteten er et nøkkelbygg i denne sammenhengen. I dag er Festiviteten både kino og kulturhus for scenearrangement. Med bare en sal, er dette en umulig kombinasjon i framtida. Kinotilbudet trenger flere mindre saler og scenefasilitetene ved Festiviteten er heller ikke tilfredsstillende. Lyd- og lysutstyr, samt øvrig teknisk utstyr er ikke godt nok og garderobefasiliteter er mangelfulle. Scenerom er ikke tilfredsstillende og det er store utfordringer knyttet til inn- og utlossing av utstyr.

Festiviteten er et viktig bygg i Trehusbyen Levanger og har vært byens kulturarena siden den stod ferdig i 1898. Det er et hus som fortsatt bør huse kulturaktiviteter i framtida, og det må derfor gjøres en mulighetsstudie også for dette bygget. En slik mulighetsstudie er nødvendig for å vurdere plassering av de ulike kulturfasilitetene og vurdere driftsmodeller for en framtidig kulturell infrastruktur. 

Bibliotekets plassering i framtidig kulturell infrastruktur må også vurderes. Det igangsettes arbeid med Temaplan bibliotek i 2016. Biblioteket er under utvikling som møteplass og debattarena i henhold til samfunnsoppdrag lovfestet ved revidering av bibliotekloven i 2014. Bibliotekets framtidige behov vil bli belyst i denne temaplanen. I tillegg bør det også gjøres en mulighetsstudie av bygget i Jernbanegata 16/18 hvor biblioteket ligger i dag. Enten biblioteket fortsatt skal ligge her eller lokaliseres et annet sted er det nødvendig å få et bilde av mulighetene også med dette bygget.

Kulturskolen har også behov som ikke dekkes av de lokalene de har tilgang til i dag. Dette gjelder både tilrettelegging for bedre akustiske forhold i eksisterende lokaler, men også lettere tilgang til tilfredsstillende scenefasiliteter. Dette er utfordringer som bør være med i den videre utredningen av framtidig kulturell infrastruktur.

Bygningene i Kirkegata 11 (Murbygget og Middelskolebygget)  har i dag svært mange ulike aktører, og har utfordringer når det gjelder garderobe og toalettfasiliteter. Samtidig har byggene store muligheter for å utvikle synergieffekter, særlig om flere aktører som jobber med barn og ungdom lokaliseres her. Nærheten til Stadionparken, Festiviteten og Musikkens Hus gjør dette området til et kulturelt tyngdepunkt i Trehusbyen. Det er planer om å utbedre uteområdet i løpet av 2016, og det vil være med på å forsterke dette tyngdepunktet, og sørge for at det henger mer sammen med de øvrige anleggene/byggene i området.

Kulturnæringene i Levanger har også meldt at det er behov for å utvikle flere klyngemiljø. Levanger kommune har i dag et aktivt og godt klyngemiljø på Filmfabrikken som skal ivareta TV produksjon, film og foto. I forbindelse med arbeidet knyttet til vaskeribygnin­gen, så er det også sett på muligheten for å opprette et klyngemiljø innenfor kulturnæring og kulturbaserte næringer her. Dette vil da være en egen node som kommer i tillegg til Filmfabrikken på Røstad. Tanken med en ny næringshagenode vil da være å satse på virksomheter som ønsker å utvikle sin bedrift videre innenfor kreative næringer. Målsettingen er økt omsetning, samt flere arbeidsplasser innenfor kulturnæring.

Levanger kommune har en unik trehusby som er under fredning. Trehusbyen er av nasjonal interesse og har et potensiale som kan sammenlignes med Røros i følge Riksantikvar Jørn Holme. Det er et stort ansvar for å forvalte disse verdiene på beste måte. Det ligger store muligheter i dette for å utvikle byen, hele kommunen og regionen med tanke på kulturaktiviteter, handel, næring og turisme.

Levangers modell for kulturell infrastruktur

Den framtidige kulturelle infrastrukturen skal sikre både dagens og fremtidige behov innen kulturell aktivitet med rammebetingelser og forutsigbarhet. Kulturell infrastruktur handler både om anlegg og aktiviteter, og omfatter også informasjon om kulturtilbud og aktiviteter for innbyggerne.

En god kulturell infrastruktur skapes ut i fra integrerte og bærekraftige løsninger knyttet til by- og stedsutvikling, arkitektur, kultur, miljø, helse, stedsidentitet og det sosiale. Det må bygges videre på eksisterende ressurser og aktiviteter, for å bevare det historiske særpreget Levanger kjennetegnes ved. Løsningene må ha et tverrsektorielt perspektiv for å legge til rette for best mulig kulturell infrastruktur. De løsninger som fremlegges må tenke helhetlig og implementere også kulturarenaer utenfor bykjernen.

For områdene utenfor sentrum er det viktig at lokaler for kulturaktiviteter blir tatt med i betraktning når det skal bygges nye kommunale bygg eller bygges om, for å ivareta og møte behovet for innbyggerne og det frivillige kulturlivet. Det kan legges til rette for kulturaktiviteter også i kommunale helsebygg, skoler, idrettshaller m.m. i de ulike lokalsamfunnene i kommunen.

I tillegg er det nødvendig å lande en langsiktig plan for den kulturelle infrastrukturen i Levanger sentrum som kan tilfredsstille behovet for kommunens innbyggere, samtidig som det er med på å utvikle hele kommunen, ved å styrke identitet og attraksjonsverdi. Man må også vurdere plasseringa av andre beslektede kommunale tjenester og andre enn kommunens kulturinstitusjoner i dette arbeidet. Det kan være Levanger fotomuseum, lokaler for samlinger/aktiviteter knyttet til Bymuseet i Levanger, UtstyrsBUA, turistinformasjon og et framtidig bygningsvernsenter i Trehusbyen.

De senere årene har det i svært mange byer og tettsteder vært en trend å utvikle en sentralisert kulturell infrastruktur, gjerne i form av store kulturhus som rommer det meste av kulturaktiviteter. Det er både fordeler og ulemper med en slik struktur. En av fordelene er at det er enklere å lage ressursbesparende driftsmodeller. En ulempe er at man mister muligheten til å bruke kulturaktiviteter til å utvikle flere områder i byen. I tillegg kan investeringskostnadene ved et slikt bygg bli svært høye.

Levanger må finne sin egen modell for å utvikle den kulturelle infrastrukturen i sentrum. Flere kulturelle tyngdepunkt vil kunne bidra til å skape aktivitet og vekst over hele sentrumsområdet. I dag har Levanger en desentralisert kulturell infrastruktur med offentlige og private kulturarenaer spredt i hele byen. I et byutviklingsperspektiv er det viktig å tilføre byen kvaliteter som tar vare på byens særpreg, og som gir grobunn for mangfoldig aktivitet. Å spre den kulturelle aktiviteten og skape flere tyngdepunkt er positivt for god byutvikling og bolyst i hele Trehusbyen Levanger. Å spille på byens unike arkitektur, historie og identitet bidrar til å bevare byens kulturelle sjel. For Trehusbyen Levanger er det den totale byopplevelsen som bidrar til å styrke attraksjonsverdien.

I det videre arbeidet bør man se på ulike mulige driftsmodeller, betydningen for byutvikling og bolyst, framtidig behov og fleksibilitet. Samhandling med frivilligheten og kulturnæringen må også vurderes.     

Utvikling av vaskeriet som kulturarena

Vaskeribygningen på havna en gylden mulighet til å skape et bredt aktivitetshus innenfor kulturfeltet i Levanger. Arbeidsgruppa som har laget mulighetsstudien har beskrevet seks ulike alternativ, men det finnes selvfølgelig mange flere muligheter.

Alternativ 6 svarer best på kommunens behov for kulturarenaer, hvor både lokaler til kulturnæringer og frivillighetens behov blir ivaretatt. Dette alternativet inneholder arealer for kulturnæring, en kulturscene med skyvbart amfi, blackbox, studioscene, øvingslokaler og lagerrom for det frivillige kulturlivet.  Dette vil kunne gi en positiv synergieffekt mellom det offentlige, frivilligheten og kulturnæringene ved at man har en felles arena og møteplass for gjensidig inspirasjon.

Alternativ 1 er det alternativet som fører til minst endringer på dagens bygning, og inneholder lokaler for kulturnæring og en blackbox, mens det store rommet beholdes og gir mange muligheter for ny bruk. Alternativet viser muligheten for å ta i bruk bygget som det er med minimale inngrep og minst mulig investeringskostnader.

Ingen av disse alternativene inneholder kino, så derfor bør også alternativ 3, 4 eller 5 kostnadsberegnes. Alle inneholder lokaler til kulturnæringer i større eller mindre grad samt tre kinosaler. Alternativ 3 inneholder i tillegg en blackbox. De to andre alternativene inneholder en kulturscene i stedet for blackbox. Ingen av disse alternativene løser utfordring med øvingslokaler for frivilligheten, men en blackbox er svært fleksibel og kan ivareta noen behovene. Derfor kan det være hensiktsmessig å utrede alternativ 3 i tillegg til alternativ 1 og 6.

Rådmannen foreslår at disse tre alternativene utredes nærmere i det videre arbeidet, og at det nedsettes en bredt sammensatt prosjekt­gruppe som tar arbeidet videre til et mer detaljert nivå.

Videre framdrift for å utvikle kulturarenaer

Det er en stor fordel at videre utredninger for vaskeriet, øvrige nødvendige utredninger, samt anbudsperioden for kinodrift går parallelt. Når alt dette foreligger vil det være mulig å legge en plan for den framtidige kulturelle infrastrukturen i Levanger. Mulighetene for å søke spillemidler på ombygging/renovering av de aktuelle byggene må være en del av utredningen. Når disse avklaringene er gjort kan rådmannen fremme en ny sak hvor politikerne kan ta stilling til alternativer for framtidig plasseringer og investeringsbehov.

Til toppen av siden





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 13.01.2016 12:36
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051