Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Formannskapet 11.01.17 - sak 7/17 - Svar på oversendelsesforslag fra PS 47/16 vedr. styrking av ettervernet for pårørende i forbindelse med selvmord, tung rus og psykiatri

Jon Ketil Vongraven - klikk for personkort
Saksbehandler: Jon Ketil Vongraven
Arkivref. 2016/9320
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 11.01.17 7/17

 

Rådmannens forslag til vedtak:

Tjenester til pårørende som nevnt i oversendelsesforslaget skal være sikret i det lov- og planverk det arbeides ut fra i dag, slik at det ikke anses hensiktsmessig med egen kommunestyresak om styrking av disse tjenestene spesielt. 

Hjemmel/bakgrunn for saken:

Oversendelsesforslag fra Ina Helen Kollerud Pedersen (AP) reist i budsjettdebatten (PS 47/16)  «Kommunestyret ber rådmannen fremme en egen sak om styrking av ettervernet for pårørende i forbindelse med selvmord, tung rus og psykiatri.»

Vedlegg:

Ingen 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen 

Saksopplysninger:

Slik Rådmannen forstår oversendelsesforslaget så ønsker forslagsstilleren at kommunestyret skal få en sak til behandling om behovet for styrking av oppfølgingen av pårørende etter selvmord, til mennesker som sliter med tunge rusutfordringer og/eller psykiske lidelser. 

Kommunestyret har vedtatt følgende retningslinjer for behandling av oversendelsesforslag fremmet i kommunestyret og som blir vedtatt oversendt uten realitetsbehandling:

Rådmannen legger fram en sak for formannskapet så raskt som mulig etter kommunestyremøtet. Formannskapet tar så standpunkt til hva som skal skje med forslaget:
A. Realitetsbehandle forslaget og dermed fatte et positivt eller negativt vedtak i forhold til realitetene i forslaget
B. Oversende det til en komité for videre behandling/avgjørelse uten selv å ta standpunkt til realitetene i forslaget
C. Be rådmannen utrede saken nærmere og få den til ny behandling senere

For videre saksgang bør det lages et eget saksframlegg for hvert enkelt oversendelsesforslag.

I dette tilfelle legger rådmannen opp til behandling i samsvar med alternativ A, og innstiller på at formannskapet realitetsbehandler forslaget.

Når det gjelder pårørende til mennesker som begår selvdrap så er dette en oppgave som typisk blir løst ved at det psykososiale kriseteamet blir kontaktet av lege eller andre. Dette teamet jobber så fram en kartlegging bl.a. av familie og venner før eller samtidig med at nærmeste pårørende blir kontaktet. I dette møtet blir det vurdert om det er behov for en kortere eller lengre oppfølging, og hvem som i denne sammenhengen ønsker eller trenger oppfølging. Oppfølgingen videre vil selvsagt være avhengig av alder på avdøde og relasjon. Teamet vil også i mange tilfeller bidra med råd eller praktisk bistand i forbindelse med minnestund eller andre praktiske gjøremål. Så blir det opp til den enkelt familie hvorvidt de ønsker en videre oppfølging.

I denne sammenhengen er det også viktig å kartlegge pårørende sin sårbarhet. Det hender av og til at nære pårørende tilhører en sårbar gruppe eller allerede har bistand fra primærhelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Denne vurderingen vil også avgjøre hvordan en evt. oppfølging vil bli utformet.

Når det er snakk om tung rusavhengighet så er det litt annerledes i f.h.t. varighet og den alder. Tilbudet til familie og nære pårørende er også til en viss grad avhengig av et samtykke som ikke alltid gis. I noen saker, spesielt når det gjelder de yngste så blir det noen ganger opprettet ansvarsgrupper hvor målet er et samarbeide om tjenester fra primær- og spesialisthelsetjenestene.

I noen saker vil også politiet være inne i forbindelse med en bekymringsmelding eller konkrete saker hvor det i ettertid kan inngås ruskontrakter som bakgrunn for regelmessig urinprøvetaking. Pårørende vil alltid forsøksvis bli kontaktet i f.h.t. behov for oppfølging og samarbeid rundt den rusutsatte.

I mange av disse sakene er det ofte snakk om co-morbiditet. Det vil si at den rusutsatte har en eller flere grunnleggende psykiske plager i tillegg til et rusmisbruk. I slike tilfeller vil det også bli forsøkt et samarbeid med de ressurser som er tilgjengelig både i spesialisthelsetjenesten og i vedkommende sin familie.

Kommunen jobber for øvrig hele tiden med å operasjonalisere målene for samhandlings-reformen som i hovedsak handler om å innrette tjenestene slik at folkehelsen bedres og at tjenestene blir bærekraftige. Det skal forebygges mer, behandles tidligere og samhandles bedre.

Det arbeides også med å klargjøre grenseoppgangen mellom kommunens oppgaver og ansvar og hva som er spesialisthelsetjeneste. Fra 01.01.2017 så utvides den kommunale plikten til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra rus- og psykiatritjenestene. Denne grenseoppgangen mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste skal gjennomgås i disse dager og blir formulert i en særavtale som vil komme til politisk behandling senere.

Ellers er det viktig å prøve å se for seg hvilke mekanismer som bidrar til et behov for kommunale tjenester innen rus- og psykiskhelse. Ruspolitisk handlingsplan oppsummerer slik:

«Psykiske vansker og rusmiddelproblemer blir i stor grad påvirket av forhold som ligger utenfor helsetjenestens kontroll, noe som også gir utslag i store og økende sosiale forskjeller i helse.  Økt globalisering fører til lettere tilgjengelige rusmidler, og økende kroppspress og krav om vellykkethet kan bidra til mer ensomhet og psykisk uhelse i samfunnet. Arv og miljø kan også være viktige risikofaktorer, og fokusområder i denne sammenheng er «passiv drikking», vold i nære relasjoner og arvelig disposisjon for psykiske lidelser og rusavhengige. 

De vanligste folkehelseutfordringene i befolkningen i Levanger kommune er i likhet med landet for øvrig knyttet til livsstilsrelaterte sykdommer og psykiske lidelser. Vi ser også en bekymringsfull utvikling i økende sosiale forskjeller i helse i kommunen.»

Det er store utfordringer i å snu utviklingen og i f.h.t. den ruspolitiske handlingsplanen er det utarbeidet noen viktige strategier. Noe av det viktigste vil kanskje være å mobilisere ressurser i lokalsamfunnet og målene er definert slik.

  • Utvikle tjenestene med vektlegging av relasjoner, ressurser som ligger hos brukernes familier og sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle organisasjoner og i næringslivet
  • Motivere til at nærmiljø viser felles ansvar for barn og deres oppvekstmiljø og gi frivillig innsats og pårørendearbeid best mulige vilkår.
  • Arbeide for nulltoleranse for mobbing og krenkende atferd i samfunnet.
  • Bidra til å skape holdninger blant foreldre, ungdom og i lokalsamfunnet til at rus- og røykedebut for ungdom under 18 år er uakseptabelt.
  • Bidra til å skape bevissthet hos voksne til om at de er rollemodeller for barn og unge når det gjelder rus og tobakk. 


Vurdering:

Rådmannens vurdering er derfor at tjenester til pårørende som nevnt i oversendelses-forslaget er ivaretatt i måten det arbeides på i dag. Det kan allikevel finnes pårørende som ønsker noe mer. Vi har f.eks. registrert at det av og til kan dukke opp behov for andre tjenester som følge av at pårørende opplever å være utslitte av belastningene. Dersom dette dreier seg om lovpålagte tjenester som kommunen har så blir dette alltid vurdert på bakgrunn av en søknad eller forespørsel. 

Det kritiske punktet for kommunen nå og framover vil være å komme i kontakt med sårbare familier tidlig nok slik at vi i større grad enn i dag greier å forebygge en utvikling hvor en symptombærer i familien utvikler alvorlige og langvarige behov for bistand fra spesialisthelsetjenesten og fra kommunehelsetjenestene.

Styrkingen i tjenestene til pårørende må på bakgrunn av dette skje på et tidligere tidspunkt. Så må selvsagt kommunen også yte tjenester når tragiske hendelser inntreffer eller når det er ønsket og etterspurt, men i avveiningen av økonomi og tjenesteutvikling så er det åpenbart at det er mye mer å hente på tidlig intervensjon og bedre forebygging. Dette vil på sikt skape færre «pårørende» som trenger bistand og bidra til å bremse en samfunnsutvikling med større innslag av psykiske lidelse, rusproblemer og selvdrap.

Til toppen av siden





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 11.01.2017 17:09
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051