Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Formannskapet 13.08.14 - sak 64/14 - Kulturminnefredning av trehusbyen Levanger - Prosjektrapport

Alf Birger Haugnes - klikk for personkort
Saksbehandler: Alf Birger Haugnes
Arkivref. 2011/1010 - /D10
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 13.08.14 64/14

 

Rådmannens forslag til vedtak:

  1. Prosjektrapport for Kulturmiljøfredning av Trehusbyen Levanger med bakgrunn i inngått Partnerskapsavtale mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvaren og Levanger kommune, tas til etterretning.
  2. Eventuell videreføring og igangsetting av prosjekter tas opp til vurdering i økonomiplan for 2015 – 18.


Hjemmel/bakgrunn for saken:

I mars 2011 ble det inngått en partnerskapsavtale vedr. samhandling i forbindelse med kulturmiljøfredningen av trehusbyen Levanger mellom Levanger kommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Riksantikvaren, vedtatt i kommunestyret 23.03.2011, sak 10/11. Dette arbeidet skulle ta utgangspunkt i kommunestyrets vedtak i sak 51/08 – Reguleringsplan for Levanger sentrum. 

Vedlegg:

1

Kulturminnefredning av trehusbyen Levanger - Prosjektrapport PDF

2

Partnerskapsavtale - Samhandling i forbindelse med kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger PDF

3

Prosjektregnskap PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen 

Saksopplysninger:

BAKGRUNN

I sak 51/08 – Reguleringsplanen for Levanger sentrum - fattet kommunestyret i tillegg til planvedtaket, at følgende prosjekter skulle igangsettes (pkt. 4):           

  • Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv
  • Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget.
  • Ny veileder for byggeskikk
  • Veileder for fargesetting
  • Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt


Med bakgrunn i Riksantikvarens/RA vedtak om midlertidig områdefredning av trehusbebyggelsen i Levanger sentrum, arbeidet administrasjonen opp mot RA om en samordning av de prosjekter kommunestyret hadde bedt administrasjonen sette i gang og det arbeid RA skulle igangsette i forbindelse med kulturmiljøfredningen av trehusbebyggelsen. Fylkeskommunen var også interessert i et slikt arbeid både ut fra de forhold som ikke hadde blitt utredet i forbindelse med reguleringen av sentrum og den nye situasjonen med områdefredning av trehusbyen iht. kulturminneloven.

PARTNERSKAPSAVTALEN

Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet en Partnerskapsavtale mellom RA, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune hvor 5 delprosjekter inngikk, se beskrivelse under. I tillegg ble det vedtatt å prosjektorganisere arbeidet med en egen prosjektleder. Økonomisk ramme for prosjektet var på kr. 2 830 000,-. Aktørene forpliktet seg til å delta med følgende ca-fordeling: Kommune 30 %, fylkeskommunen 30 %, RA 30 %, lokalt næringsliv, lag og foreninger 10 %. 

Det ble i avtalen tatt forbehold om at Resterende midler til å avklare forhold til automatiske fredete kulturminner (jfr. klm. §9) i sammenheng med revidert reguleringsplan må dekkes av Levanger kommune.

DELPROSJEKTENE

Klikk for Trehusbyen Levanger

De ulike delprosjektene har gjennomført en rekke oppgaver og aktiviteter. Det vises til vedlagte rapport fra prosjektet hvor disse oppgavene og aktivitetene er nærmere beskrevet. Det vises også til en rekke egne rapporter som er blitt utarbeidet. Disse er lagt inn på kommunenes hjemmeside under Trehusbyen, en meget omfattende side, hvor alle rapportene er tilgjengelig. I det etterfølgende vil det kun bli gitt en oversikt over de arbeider som er gjennomført i dette prosjektet. 

1. Mulighetsstudie av trehusbyen Levanger i et kulturhistorisk perspektiv.

Illustrasjonsfoto

Mulighetsstudiet har sett på hvilke positive ringvirkninger en kunne skape på grunnlag av fredningen, fra de helt konkrete fysiske tiltak til mer abstrakte opplegg. Vern skal ikke bare være vern av bygninger, men gi muligheter for livet i byen.

Eget prosjekt «Mulighetsstudien – Livet i trehusbyen – nye muligheter på historisk grunn» ble gjennomført i samarbeid med Frode J. Aarvik. I tillegg er det gjort flere arbeider i egen regi. Se kommunens hjemmeside

Delprosjektets viktigste resultat er prosessen som er igangsatt - nye måter å tenke på, nye muligheter, modning og nye koplinger mellom næringsaktører, det offentlige og forskning- og utviklingsmiljø. Det er konkret arbeidet med:

  • Utviklingsprosjekt med næringsaktører i Levanger sentrum – utvikling av kulturnæringer:
    • «Levanger gård»
    • Økomat Innherred.
  • Kartlegging av tradisjonshåndverkere og utfordringer innen tradisjonshåndverk.
    • Håndverksmurer Viggo Ballo, Steinkjer vgs.
    • Sjøenget Sagbruk – Hallvard Skogmo
    • Håndsverkssnekker Ellen Giskås
    • Innherredsbygg AS
  • Utviklingsprosjektet SMIA – deltakelse. Utvikling av et – møtested – kunnskapssted – opplevelsessted – formidlingssted.
  • Sosiale media/ny teknologi – QR-koder i Trehusbyen (arkitektur, historie)
  • Strategitenkning for bakgårder
  • Kurs for utdanning av Levangerverter
  • Utarbeidelse av kjellerkart for Levanger sentrum
  • Tildeling av Olavsrosa
  • Reiselivspakker sammen med Bymuseet, Levanger Museum og Innherred Reiseliv
  • Deltakelse i Husnyckeln-prosjektet
  • Samling av gamle kart
  • Dialog og samarbeid med RA vedr. byggesaker og tilskuddssaker i Levanger sentrum
  • Rådgivning og veiledning til eiere og håndverkere i forbindelse med byggeprosjekter i Levanger sentrum
  • En rekke andre ideer og mulige prosjekter

 

2. Kulturfaglig vurdering av det middelalderske og etterreformatoriske kulturlaget.

Prøvegravinger

Formålet med de arkeologiske registreringene var for det første å registrere, påvise og avgrense automatisk fredete kulturminner innenfor reguleringsplanen for Levanger sentrum, herunder den middelalderske kirkegården. Dette er et arbeid kommunen skulle ha utført og betalt for i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Se partnerskaps- avtalen.

For det andre å identifisere, lokalisere og beskrive de etterreformatoriske kulturlagenes utstrekning og karakter innenfor planområdet for Riksantikvarens kulturmiljøfredning i Levanger sentrum. For det tredje å identifisere, avgrense og registrere den middelalderske kirkegården i Levanger sentrum.

De arkeologiske registreringene var et samarbeid mellom Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Riksantikvaren, Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) og Levanger kommune. Undersøkelsene ble foretatt sommeren 2011 og sommeren 2012. I tillegg ble det foretatt boreprøver i desember 2011.

De arkeologiske registreringene i 2011 frembragte ny kunnskap om både forekomst, utstrekning og karakter av kulturlagene i Levanger sentrum. Det ble dokumentert både før- og etterreformatoriske aktiviteter i området fra Kirkegata og ned mot Sundet, samt nyere tids utfyllinger i de lavere områdene øst mot Levangerelva. Grunnet mye gravearbeider i gatenettet i sentrum har en nok gått glipp av mye kunnskap.

I desember 2011 ble det også utført prøveboringer uten at dette skapte ny kunnskap om kulturlagene.

Sommeren 2012 ble det foretatt nye arkeologiske registreringer. Disse ble finansiert av RA og kommunen. I disse undersøkelsene ble gårdsrommene prioritert. De arkeologiske undersøkelsene i 2012 gav en utdypet kunnskap om forekomsten av kulturlag på Levangerhalvøya, deres alder, utbredelse og tilstand. Det ble fastsatt at automatisk fredete kulturlag er begrenset til i hovedsak et område langs Kirkegata og ned mot Sundet, samtlige på nivåer på mer enn 5 m over nåværende middelvannstand. Den eldste bruken av halvøya er fastsatt 800-/ 900-tallet ved radiologiske dateringer. Disse viser at det i perioder har vært en til dels stabil aktivitet som over tid har medført relativt tynne men kompakte og ganske velbevarte kulturlagsavsetninger.

De arkeologiske registreringene ble fulgt nøye av media og det var stor interesse for registreringene blant innbyggerne i Levanger. Egne rapporter er utarbeidet.

3. Ny veileder for byggeskikk inkl. veileder for fargesetting.

Arbeidet er ledet av Levanger kommune med hjelp av innleid kompetanse fra Letnes Arkitektkontor.

Veilederen var til behandling i Estetikkutvalget den 23.1.2013 og i Plan- og utviklingskomiteen den 13.2.2013.

Etter behandlingen ble plan- og utviklingskomiteens vedtak tatt inn i veilederen. Endelig versjon ble mottatt av kommunen den 25.7.2013.

  • Seminar 2, 13. februar 2012, Utfordringer med restaurering – istandsetting av det bestående eller tilbakeføring?

Veilederen er en håndbok for huseiere som ønsker å restaurere, bygge om, bygge til eller bygge nytt i Levanger. Foruten huseiere er også målgruppen planleggere, byggesaksbehandlere, politikere, skoleelever og andre interesserte.

Veilederen tar for seg følgende:

  • Innledning, målsetting/ målgrupper
  • Historie
  • Bevaring av Levanger sentrum
  • Stilarter i Levanger sentrum
  • Planlegging av byggesak
  • Praktisk gjennomføring
  • Begreper.
  • Kilder og henvisninger
 

Prinsippene kulturminneforvaltningen legger til grunn for riktig antikvarisk restaurering er som følger:

  • Bevar opprinnelige elementer
  • Unngå endringer
  • Reparasjon fremfor hel utskifting
  • Bruk av tradisjonelle, stedegne materialer og håndverksteknikker
  • Bruk av tradisjonelle farger

Alle husstander innenfor kulturmiljøfredningsområdet har fått veilederen tilsendt.

4.      Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt.

Klikk for større kart


Hele 243 bygninger er registrert og kategorisert. Bygningene er delt inn i fire vernekategorier (0-3). Er forsøkt vist med farger over. Bygningene er fordelt slik:

107 bygninger innenfor kategori 3

47   bygninger innenfor kategori 2

15 bygninger innenfor kategori 1

74 bygninger innenfor kategori 0

Vernekategorier - bygninger:

0.         Bygninger med ingen eller negativ verdi som del av kulturmiljøfredningen

1.         Eldre bygninger som i stor grad er ombygd, samt yngre bygninger tilpasset det

            omkringliggende miljøet.

2.         Eldre bygninger som i noen grad er ombygd.

3.         Eldre bygninger som i liten grad er endret.

Kriteriene for vurdering av kategoriene framgår av rapporten.

Uthus, boder, hageskur, transformatorstasjoner, kiosker mm er tatt med.

Ubebygde arealer er delt inn i tre vernekategorier (0-2). Vernekategoriene for de ubebygde arealer er:

0.      Ubebygd areal uten kulturhistorisk verdi. Kan bebygges som rekonstruksjon/ reparasjon av kulturmiljøet.

1.      Ubebygd areal, uten særskilt funksjon i opprinnelig byplan, kan vurderes bebygd som rekonstruksjon/reparasjon av kulturmiljøet.

2.      Ubebygd areal tiltenkt en særskilt funksjon/rolle som del av opprinnelig byplan (ikke aktuelt for utbygging).

Kriteriene for ubebygde arealer framgår av rapporten.

5.      Konferanser/ kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper.

Gjennom kurs og konferanser har kommunen forsøkt å øke kompetanse både hos eiere, håndverkere og de som skal være rådgivere ovenfor de forskjellige brukergrupper. Gjennom kurs/konferanser er både kompetanse og forståelse for forvaltning av trehusbyen økt. Samtidig håper kommunen at terskelen for å søke til rehabilitering av bygninger er lavere enn før og ikke minst at mulighetene er belyst.

Dette gjelder både tilskudd gjennom RA til søknad om midler til trehusbyen, men også til andre utenfor byen gjennom forskjellige ordninger bl.a. SMIL-midlene gjennom de statlige tilskuddsmidlene innenfor landbruk.

Av de avholdte seminarene kan nevnes:


Det var svært god deltakelse på kurs/konferansene. Over 220 deltok på de ovennevnte arrangement. Disse ble finansiert gjennom forskjellige bidragsytere – Norsk Kulturminnefond, fylkeskommunen, kommunen og i samarbeid med lag og foreninger som Levanger bymuseum, privatpersoner mm.

PROSJEKTREGNSKAP

Vedlagt følger revidert regnskap for prosjektet. Dette er utarbeidet i forbindelse med utbetalingen av tilskuddet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune.

I partnerskapsavtalen var det forutsatt en deling mellom avtalepartnerne med en mindre andel fra andre. Vedlagte regnskap gjenspeiler ikke de reelle utgifter i prosjektet. Dette skyldes bl.a. at prosjekter ble betalt direkte fra bidragsyterne – RA, kulturminnefondet, fylkeskommunen (andre finansieringskilder), etc. Riksantikvaren har bidratt ved å dekke 100 % av de arkeologiske undersøkelsene i 2011 (ca. 900.000,-), 50 % av de arkeologiske undersøkelsene 2012 (315.000,-) og 100 % av gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse (580.000,-). I tillegg har Norsk Kulturminnefond bidratt med betydelige midler til flere seminarer. Den forutsatte finansieringen både fra RA og andre aktører er derfor oppfylt «med god margin» uten at dette framgår av prosjektregnskapet. Kommunen har også ekstern finansiering av en del prosjekter som ovenfor er nevnt i denne redegjørelsen.

Kommunen har også økt sine direkte bevilgninger til prosjektet. Tilleggsbevilgninger til arkeologiske registreringer med kr. 315.000 ble gitt i kommunestyret sak 30/12.

Vurdering:

Som det framgår av vedlagte prosjektrapport, har aktiviteten i for bindelse med fredningen av trehusbebyggelsen vært meget omfattende. Etter rådmannens vurdering er det bl.a. både framskaffet solid kunnskap om byens utvikling (allerede fra 800- 900-tallet), grunnleggende kompetanse/kunnskap om trehusbebyggelsen, kompetanse/kunnskap om rehabilitering av denne, kunnskap og interesse blant eiere og innbyggere i Levanger.

Den rådgivningstjenesten som er bygd opp under arbeidet (eget prosjekt),har vært rådgivere både innenfor trehusbyen, andre deler av kommunen (Åsen, Ytterøy mm) og ovenfor byggesakskontoret i samkommunen i enkeltsaker

I prosjektet er det arbeidet mye med kobling mellom trehusbyen og næringsutvikling – utvikling av kulturbaserte næringer i Levanger. Dette gjelder både nettverksbygging mellom håndverkere knyttet til kulturminnevern og reiselivssatsing med trehusbyen som et viktig element. Kommunen har både god kompetanse innenfor rehabilitering og er i ferd med å bygge opp et godt nettverk innenfor området.

Kommunen har også merket en større interesse for byen på nasjonalt plan. Trehusbyen er i ferd med å bli en «merkevare» for Levanger – brukes både lokalt og på nasjonalt plan. Dette blir også bekreftet gjennom at stiftelsen Norsk Kulturarv har gitt Trehusbyen Levanger ved Levanger kommune tillatelse til å bruke det nasjonale kvalitetsmerket Olavsrosa. Styret for Olavsrosa ga følgende begrunnelse: Trehusbyen Levanger tildeles kvalitetsmerket Olavsrosa som en " pionerby" som en av få helhetligebebyggelser i Norge fra den korte byggeperioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangloven av 1904. Byplan og arkitektur gjenspeiler denne perioden og representerer både kulturhistoriske og miljømessige verdier som det er nødvendig å forvalte slik at kvalitetene ikke går tapt.

Som et resultat av bl.a. dette prosjektet, er også eierne i Levanger by allerede fått tildelt 7,1 mill. kr. i tilskudd. Riksantikvaren har gitt sterke signaler på at Levanger kulturmiljø vil bli tildelt store summer også i årene framover. Det finnes også gode støtteordninger til områdene utenfor sentrum – SMIL, Norsk kulturminnefond, Unistiftelsen for å nevne noen. Etter at arbeidet med fredningsprosjektet startet opp, er erfaringene i kommunen at det er mer fokus på mulige støtteordninger. Søknader på bl.a. SMIL-midler har økt vesentlig. Arbeidet med fredningen av trehusbyen har derfor gitt store midler/overføringer til kommunen

Bakgrunnen for prosjektet var både arbeidet med fredning og det vedtak som kommunestyret fattet i forbindelse med reguleringsplanen for Levanger sentrum. Gjennom koblingen av disse arbeidene har kommunen spart betydelige beløp. Dette var kostnader kommunen i utgangspunktet skulle ha dekket selv. I partnerskapsavtalen er også en setning tatt inn om slike kostnader og kommunens forpliktelser her. Av de beløp som framgår direkte av regnskapet og ikke minst de kostnader RA direkte har utbetalt, utgjør dette millionbeløp. I tillegg har kommunen gjennom prosjektet/ partnerskapsavtalen fått «produkter» med svært høy kvalitet gjennom den kompetanse som er tilført kommunen bl.a. ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) og fylkeskommunen. 

Eventuell videreføring av de arbeidene dette prosjektet har startet opp – kompetanseutvikling, omdømmebygging/»merkevarebygging», kulturbasert næringsutvikling etc., må tas opp i forbindelse med arbeidet med økonomiplan- og budsjettarbeidet i høst. I tillegg vil det bli lagt fram en egen sak om erfaringene med Rådgivningstjenesten som er utprøvd i kommunen – behov for slik kompetanse og hvilken kompetanse som blir etterspurt.

Til toppen av siden





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 13.08.2014 15:27
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051