Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Formannskapet 04.02.15 - sak 14/15 - Høring - forslag til endringer i lov om interkommunale selskap

Ola Stene - klikk for personkort
Saksbehandler: Ola Stene
Arkivref. 2014/8080
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 04.02.15 14/15

 

Rådmannens forslag til vedtak:

  1. Høringsnotatet synliggjør ikke omfanget av IKS-er som driver kommunal tjenesteproduksjon i egenregi, og hvor statsstøttereglene dermed ikke gjelder. Dersom det viser seg å være mange slike IKS-er, kan lovforslaget få alvorlige og utilsiktede virkninger for kommunal tjenesteproduksjon.
  2. Et alternativ til lovforslaget kan være å beholde nåværende IKS-modell, men pålegge særskilt internregnskap for økonomisk (kommersiell) virksomhet.
  3. Et annet alternativ kan være å henvise IKS-er med overveiende økonomisk (kommersiell) virksomhet til f.eks. AS-organisering.


Hjemmel/bakgrunn for saken:

Ingen 

Vedlegg:

Ingen 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  1. Høring forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper-(høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet KMD - pr. 5. november 2014)
     
  2. Notat fra Innherred renovasjon "Innspill til høring om ny IKS-lov" PDF
      
  3. Stort engasjement på høringsmøte om IKS-loven


Saksopplysninger:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har i høringsbrev pr. 5. november 2014 sendt ut forslag til endringer i Lov om interkommunale selskap (IKS-loven).

Høringsfristen er satt til 5. februar 2015.

Rådmannens saksframlegg er i stor grad basert på saksframlegg til fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag som igjen er mye basert på fylkeskommunens arbeid med saken. Innstillingen er så godt som likelydende med rådmannsutvalgets innstilling til fylkesstyret. 

Bakgrunnen for denne høringssaken er at EFTA’S overvåkningsorgan (ESA) mener at den norske hovedmodellen for interkommunalt samarbeid (IKS-modellen) i visse tilfeller kan være i strid med statsstøttereglene. Hovedprinsippet i statsstøttereglene er at offentlige midler (statsstøtte) ikke kan gis på en måte som virker konkurransevridende - dvs. medfører at enkelte kommersielle foretak (f.eks. IKS-er) får konkurransefordeler i forhold til konkurrerende foretak (f.eks. private bedrifter).

Det er hovedsakelig to forhold ved nåværende IKS-modell som iflg. ESA kan innebære ulovlig statsstøtte fra kommunale eiere:

  • Eierne/deltakerne i IKS (kommuner/fylkeskommuner/andre IKS-er) er solidarisk økonomisk ansvarlig for IKS-ets samlede forpliktelser. IKS-ets kreditorer kan dermed gå til eierne/deltakerne med sine krav – dersom IKS-et selv ikke er i stand til å dekke sine forpliktelser.
  • Et IKS kan – i likhet med sine kommunale eiere, og i motsetning til private selskaper - ikke gå konkurs, noe som har sammenheng med ovennevnte eieransvar for selskapets forpliktelser.


ESA mener at ovennevnte eieransvar innenfor IKS-modellen er en potensiell økonomisk fordel og dermed et konkurransefortrinn gjennom f.eks lavere rente på innlån og gunstige kredittbetingelser generelt. 

  • For de IKS-ene som driver med såkalt økonomisk (kommersiell) virksomhet, vil dette innebære en konkurransefordel sammenlignet med private konkurrenter, og kan dermed innebære ulovlig offentlig støtte (statsstøtte).
  • For de IKS-ene som driver med kommunal tjenesteproduksjon på vegne av sine kommunale eiere, er nevnte ansvarsregler funksjonelle og dessuten uproblematiske i forhold til statsstøttereglene. Alternativet til IKS-et i disse tilfellene ville være at den enkelte kommune bak IKS-et drev samme virksomhet i egenregi.


Høringsnotatet påpeker at en tilleggseffekt av lovforslaget kan være å gi større grad av like konkurransevilkår mellom IKS-er og private aktører som operer innenfor samme «marked». Dette kan gi grunnlag for økt konkurranseutsetting - også av IKS-er som ikke er markedsrettet. 

Vurdering:

I departements høringsnotat redegjøres ikke for hvilken virksomhet (kommunal eller kommersiell) som utøves i landets nærmere 250 IKS-er. Det framgår derfor heller ikke hvor mange av IKS-ene som ikke omfattes av statsstøttereglene. 

Dersom et stort antall IKS-er viser seg å utøve kommunal egenregi på vegne av sine eierkommuner - og dermed faller utenfor statsstøttereglenes virkeområde, vil den foreslåtte lovendringen være overdimensjonert og lite målrettet - og kunne innebære svekkede rammebetingelser for kommunal velferdsproduksjon.

Dette gjelder spesielt i små og mellomstore kommuner, med behov for interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjonen.

Norge er som følge av EØS-avtalen forpliktet til å overhold EU’s generelle konkurranseregler, som bl.a. regulerer offentlig sektors (stat/kommune/fylkeskommune) økonomiske relasjoner til privat sektor.

  • I den grad at et IKS driver med såkalt økonomisk (kommersiell) virksomhet i konkurranse med private aktører, kan denne fordelen etter ESA’s oppfatning kunne innebære ulovlig statsstøtte fra de kommunale eierne.
  • Statsstøttereglene gjelder imidlertid IKKE for offentlig egenregi, dvs. når det offentlige selv produserer tjenester til eget formål/bruk. Unntaket for egenregi gjelder uavhengig av hvilken organisasjonsmodell som egenregien utøves innenfor, herunder når flere offentlige organer driver egenregi i fellesskap – f.eks. gjennom et IKS.


ESA’s generelle krav i statsstøttesaker er ikke nødvendigvis bestemte organisatoriske løsninger, men at eventuell statsstøtte skal dokumenteres/synliggjøres. Dette for å forebygge (skjult) konkurransevridning mellom IKS-er (med økonomisk/kommersielt formål) og private konkurrenter. 

Lovforslaget innebærer at nåværende IKS-modell omdannes til en helt ny og prinsipielt annerledes IKS-modell - som i stor grad tilsvarer AS-organisering (aksjeselskap). 

Dette kan få konsekvenser for finansieringen og styringen av IKS-er – spesielt for de IKS-ene som driver interkommunal tjenesteproduksjon. Høringsnotatet har mangelfull vurdering av disse konsekvensene.

Departementet har ikke særlig grundig vurdert alternative måter å oppfylle ESA’s krav på.

Det er vanskelig å stille opp klare og entydige kriterier for når det offentlige driver økonomisk (kommersiell) virksomhet – og dermed omfattes av statsstøttereglene.

Slike vurderinger må derfor gjøres av det enkelte IKS og ikke minst dets kommunale eiere, og dessuten oppdateres fortløpende  

Når samkommunemodellen nå ser ut til å forsvinne er IKS-modellen det viktigste redskapet for interkommunalt samarbeid om kommunal tjenesteproduksjon (felles egenregi), dvs. for virksomhet som i utgangspunktet ikke omfattes statsstøttereglene.

For statlig næringsdrift er AS-organisering et nærliggende alternativ til statsforetakene.

Som følge av mangelfull utredning, kan det vise seg at bare et mindretall av IKS-ene driver med virksomhet som omfattes av statsstøttereglene.

I så fall bør ESA’s krav ivaretas på en mer effektiv og mindre belastende måte for kommunal sektor:

  • Et nærliggende alternativ kan være å stille krav om eget internregnskap for økonomisk (kommersiell) virksomhet innenfor IKS-ene. En tilsvarende løsning er nettopp blitt innført for hhv. salg av sikkerhetskurs ved maritime videregående skoler og for betalende pasienter i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.
  • Et annet alternativ kan være å stille krav om AS-organisering for de av IKS-ene som i hovedsak driver økonomisk (kommersiell) virksomhet.


Konklusjon

Statsstøttereglene gjelder ikke for kommunal tjenesteproduksjon i egenregi – herunder felles/interkommunal tjenesteproduksjon gjennom et IKS.

ESA og høringsnotatet har imidlertid hovedfokus på de IKS-er som driver økonomisk (kommersiell) virksomhet i konkurranse med private foretak, og som dermed omfattes av statsstøttereglene. 

Det utsendte høringsnotatet foretar ingen analyse av omfanget av virksomhet som faller utenfor statsstøttereglenes - hos landets ca. 250 IKS-er. Det kan derfor ikke utelukkes at mange IKS-er driver kommunal tjenesteproduksjon i egenregi - og dermed faller utenfor statsstøttegelenes virkeområde.

For disse IKS-ene og ikke minst deres eierkommuner kan lovforslaget gi uheldige konsekvenser for kommunal tjenesteproduksjon.

Dette gjelder spesielt i mindre og mellomstore kommuner. Slike kommuner ligger ofte i områder med relativt svak privat markedskapasitet og dermed større behov for kommunal egenregi.

Dersom det viser seg å være mange slike IKS-er, er lovforslaget overdimensjonert og lite målrettet – sett i forhold til statsstøttereglene.

Et nærliggende alternativ til lovforslaget kan være å pålegge særskilt internregnskap for økonomisk (kommersiell) virksomhet.

Dette er i samsvar med nylig vedtatte forskriftskrav vedr. salg av sikkerhetskurs ved maritime videregående skoler, samt vedr. behandling av voksne/betalende pasienter i den offentlige tannhelsetjenesten.

Statsstøttereglene og kommunale organisasjonsmodeller har i stor grad ulike formål og styringslogikk, som innebærer potensiell risiko for målkonflikter.

En unødvendig streng eksponering og praktisering av statsstøttereglene overfor kommunesektoren, vil kunne medføre økt byråkratisering i både IKS-ene og deres eierkommuner - og dermed mindre ressurser til kommunale velferdstjenester.

Det er derfor viktig at regjering og storting ivaretar en bevisst og hensiktsmessig balansering av nevnte motstridende hensyn - i sin oppfølgning av EØS-avtalen gjennom norsk lovgivning og forvaltningspraksis.

Til toppen av siden





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 12.10.2015 12:25
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051