Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Driftsutvalget 11.03.20 - sak 13/20 - Høring av nye retningslinjer for spillemidler til anlegg

Kjersti Nordberg - klikk for personkort
Saksbehandler: Kjersti Nordberg
Arkivref. 2020/663
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Driftsutvalget 11.03.20 13/20
Kommunestyret    

 

Kommunedirektørens forslag til innstilling:

  1. Levanger kommune støtter at det utarbeides nye retningslinjer for prioritering av spillemidler i Trøndelag.
  2. Levanger kommune foreslår følgende rekkefølge og endringer på retningslinjene:

1)     Interkommunale anlegg og anlegg med samarbeid på tvers av flere klubber.

2)     Attraktive nærmiljø- og nærfriluftslivsanlegg tilrettelagt for sambruk og flerbruk, fortrinnsvis ved skoler og nært der folk bor og oppholder seg.

3)     Anlegg som skal arrangere store nasjonale eller internasjonale mesterskap, med plan for høy hverdagsaktivitet i tiden før og etter arrangementet.

4)     Anlegg med høyt aktivitetspotensiale for barn og unge, i områder med lav anleggsdekning.

5)     Anlegg for svømming som er tilrettelagt for både svømmeopplæring og organisert aktivitet.

Hjemmel/bakgrunn for saken:

Nye retningslinjer for prioritering av spillemidler i Trøndelag er sendt på høring til kommunene.  

Vedlegg:

1

Høringsbrev PDF

2

Nye retningslinjer PDF

3

Kunnskapsgrunnlag PDF

 
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

 
Saksopplysninger:

Spillemidlene skal bidra til infrastruktur som gir befolkning mulighet til å drive aktivitet, både i regi av den frivillige, medlemsbaserte idretten og gjennom muligheten for egenorganisert aktivitet. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, er sentrale virkemidler for å innfri målene på anleggsfeltet.  

Det er kulturdepartementet som fastsetter regelverket og derav tilskuddssatsene til de ulike anleggskategoriene. Kommunene skal ved saksbehandling påse at søknadene er fullstendige og at nødvendige vedlegg foreligger. Søknadene prioriteres gjennom politisk fattede vedtak og i samsvar med kommunens plan for idrett og fysisk aktivitet. Trøndelag fylkeskommune prioriterer de godkjente søknadene og fordeler rammen fra staten.

Barn og ungdom vil fortsatt være den viktigste målgruppen for den statlige idrettspolitikken. Med barn menes aldersgruppen 6-12 år, mens ungdom er definert som aldersgruppen 13-19 år.

I spillemiddelordningen operer kulturdepartementet med to klassifiseringer av idrettsanlegg:

  • Nærmiljøanlegg er utendørsanlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder
  • Ordinære anlegg er i hovedsak knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten.

 
Det er et vilkår at anlegg som tildeles spillemidler skal være omtalt i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. I Levanger er dette temaplan anlegg for leik, idrett og fysisk aktivitet. Den skal være et uttrykk for både lokale og regionale behov, og den regionale delen av planen er felles med Verdal kommune. Planene er ment å stimulere til økt samarbeid om anlegg både lokalt og regionalt.   

Forvaltning av spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er en sentral arbeidsoppgave for fylkeskommunen, og i 2019 ble vel 142 mill. kr. fordelt til anlegg i hele fylket. Fordelingen har skjedd med bakgrunn i føringer i de to fylkenes tidligere anleggsplaner.

For prioritering av spillemidler i Trøndelag fremover utarbeides nå nye retningslinjer for perioden 2020-2023. Retningslinjene som nå er sendt på høring til kommunene skal endelig vedtas i fylkestinget i april. Årets prioritering av spillemiddelsøknader skal være basert på de nye retningslinjene.

Det er stort press på spillemidlene, og overskuddet fra Norsk Tipping holder ikke tritt med søknadssummene fra klubber og kommuner. Trøndelag fikk i 2019 vel 20% av godkjent kostnad innvilget. Det betyr at det også i årene fremover vil være lang «ventetid» på spillemidler. Samtidig tenderer gjeldsbyrden til idrettslagene å øke, noe som på sikt kan gå utover aktiviteten.

Det har tidligere vært slik at alle anlegg som tilfredsstiller kravene i Bestemmelsene for tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet får tilskudd og at det kun er et spørsmål om tid når tilskuddet kommer. Nå ønsker imidlertid fylkeskommunene tydeligere retningslinjer basert på lokale behovsvurderinger, slik at det bygges riktige anlegg. Det vil si at det fremover ikke lenger blir en selvfølge at alle anlegg får spillemidler. Dette gjelder spesielt de store og kostnadskrevende anleggene. Retningslinjene skal evalueres hvert fjerde år.

De nye retningslinjene som er sendt på høring til kommunen, foreslår å prioritere anlegg slik i perioden 2020-2023:

1)     Interkommunale anlegg.

2)     Mindre aktivitetsanlegg, inkludert nærmiljø- og friluftslivsanlegg, som er tilrettelagt for allsidighet og inkluderende og attraktive møteplasser, i nærmiljøet og ved skoler.

3)     Anlegg som skal arrangere store nasjonale eller internasjonale mesterskap, med plan for høy hverdagsaktivitet i tiden før og etter arrangementet.

4)     Anlegg med høyt aktivitetspotensiale for barn og unge, i områder med lav anleggsdekning.

5)     Anlegg for svømming som er tilrettelagt for både svømmeopplæring og organisert aktivitet.

Interkommunale idrettsanlegg kan få et tillegg på 30% av ordinært tilskudd forutsatt at anlegget er et større, kostnadskrevende anlegg og det er inngått bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner om investering og drift. Hver deltagende kommune må skyte inn minimum 5% av anleggets godkjente kostnad i investeringstilskudd og minimum 5% av anleggets faktiske driftskostnader i årlige driftstilskudd i 20 år (evt. garanti for driftsunderskudd). Denne ordningen har eksistert siden 2004, men er lite utnyttet.

Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som bakgrunn for de nye retningslinjene. Oppsummert er dette:

  • Trøndelag har befolkningsvekst i en akse som går mellom Orkdal – Trondheim – Steinkjer
  • De sentrale områdene på aksen Orkdal – Trondheim – Steinkjer forventes størst vekst de neste 20 årene
  • Press på arealene kan gjøre det vanskelig og kostnadskrevende å finne gode tomter og areal for anlegg til idrett og fysisk aktivitet.
  • Mål om lav økonomisk terskel for bruk av nye og eksisterende idrettsarenaer gjør at det blir viktigere å bygge anlegg med «riktig» kostnadsnivå.
  • Trøndelag er det fylket i landet med neste lengst ventetid på spillemidler.
  • Spillemiddelandelen i finansiering av anlegg har gått ned.
  • Trøndelag har mange idretter, og tre store (fotball, ski og håndball)
  • I gamle Nord-Trøndelag er det i overkant av 200 innbyggere pr. anleggstilbud, mens det i gamle Sør-Trøndelag er i overkant av 300 innbyggere pr. anleggstilbud. Levanger har ca. 280 innbyggere pr. anleggstilbud.
  • I tillegg til kapasitet og mangfold av anlegg, er avstand en viktig faktor for tilbudet til brukeren. Dette kan illustreres med dekningskart, som eksempelvis for store flerbrukshaller (3-flaters) og snøsikre skianlegg vist under. Farge-buffer viser befolkningsgrunnlag innenfor 30 min. kjøretid fra anleggene:

 
Store flerbrukshaller:                                                                                                   Snøsikre skianlegg: 

Klikk for større kart

  • Idrettshaller, fotballanlegg og svømmeanlegg tildeles omtrent 60 % av spillemidlene
  • Idrettshall brukes mest av barn og unge
  • Flere bruker aktivitetsanlegg
  • Det offentlige står for 74% av investeringene til ordinære anlegg.

 
Vurdering:

Det er bekymringsverdig at presset på spillemidlene stadig øker og at etterslepet og «ventetiden» på 3-5 år ikke hentes inn ved styrking av tippenøkkelen. Dette kan føre til at spillemidlene får mindre betydning for etablering av anlegg, spesielt gjelder dette store og kostnadskrevende anlegg. 

Dette viser at det er behov for å spisse prioriteringen av spillemidlene, slik at de riktige anleggene bygges. Det vil si at anlegg som realiseres må bygges ut ifra en realistisk behovsvurdering og i henhold til målsettinger i idretten og i kommunene.

Dette setter høyere krav til kommunene når det gjelder behovskartlegging i utformingen av planer for idrett og fysisk aktivitet. Det blir også viktig å stimulere til god medvirkning – både for den organiserte idretten og aktører innen egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv. Tradisjonelt har ikke behovene innenfor egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv kommet like godt til uttrykk i lokale behovsanalyser. Det kan være utfordrende å nå de som driver med egenorganisert idrett da de ikke er organisert på samme måte som idrettslagene.

Fylkeskommunene høringsforslag om hvilke anlegg som skal prioriteres i perioden 2020-2023 vurderes her:

1)     Interkommunale anlegg

Ordningen med interkommunale anlegg er veldig lite utnyttet til nå. Dette er nok mye på grunn av kravet om driftsstøtte i 20 år. Fylkeskommunen ønsker å prioritere interkommunale anlegg i perioden 2020-2023. Med stort trykk på spillemidlene er dette et virkemiddel for å stimulere til økt samarbeid på tvers av kommuner om store og kostnadskrevende anlegg, og dermed utnytte denne ordningen bedre.

Samarbeid på tvers av kommuner om anlegg av regional betydning handler om å utnytte ressursene på best mulig måte når det gjelder finansiering og drift av anlegg. Det bør tilstrebes god balanse i fordeling av antall anlegg og type anlegg i samarbeidende kommuner. Utfordringen for kommunene er å finne «balanserte» anlegg over kommunegrensene som utfyller hverandre og har tilsvarende samme kostnadsnivå og fremdriftsplan. Selv om den regionale delen av anleggsplan i Levanger er felles for Verdal og Levanger, er det ingen interkommunale anlegg per i dag.

Det er ikke bare interkommunale anlegg det bør samarbeides om for lykkes med å bygge de viktige og riktige anleggene. Interkommunale anlegg er kun kostnadskrevende anlegg, og anlegg hvor minimum to kommuner forplikter seg både til investering og drift. Det er derfor mye å hente på å stimulere lag og foreninger til å samarbeide på tvers om «vanlige» anlegg og anleggstilbudet innenfor ca. 30 min radius. Selv om dette ikke utløser ekstra spillemidler tilsvarende interkommunale anlegg, som det kanskje burde gjort, vil kortere ventetid på spillemidler være et viktig virkemiddel mot økt samarbeid. Derfor foreslår kommunedirektøren følgende tillegg:

«Interkommunale anlegg og anlegg med samarbeid på tvers av flere klubber»

2)     Mindre aktivitetsanlegg, inkludert nærmiljø- og friluftslivsanlegg, som er tilrettelagt for allsidighet og inkluderende og attraktive møteplasser, i nærmiljøet og ved skoler.

Større satsing på nærmiljøanlegg er viktig. Disse anleggene treffer bredt og favner mangfoldet av aktiviteter. Det er mye som tyder på at mangfold i anlegg, aktiviteter og tidspunkter for å kunne trene på egne premisser, er noe som blir mer og mer aktuelt.

Hvor anleggene plasseres spiller også en stor rolle for hvor ofte de blir brukt. Lokalisering av nærmiljøanlegg ved skoler eller i relativ nærhet til der folk bor og oppholder seg gir god utnyttelse av anleggene. Åpne, tilgjengelige og godt utformede nærmiljøanlegg med innbydende aktiviteter og sosiale rom kan ha stor betydning for aktivitetsnivået til barn og unge.

Nærfriluftslivsanlegg kan betegnes som urbant friluftsliv. Tilgangen på parker, grønne arealer, områder for lek, rekreasjon og fysisk aktivitet, samt sosiale møteplasser i nærheten av der folk bor blir viktigere og viktigere, og det er et nasjonalt mål at det skal tilrettelegges for at det er mindre enn 500 meter fra den enkelte bolig til nærmeste allment tilgjengelig grøntområde/friområde eller sammenhengende sti-/turveinett. Jo lenger man bor unna friområder og idrettsanlegg, jo lavere er aktivitetsnivået.

Kommunedirektøren støtter innholdet i denne retningslinjen, men synes setningen er noe lang og tung. Kommunedirektøren mener formålet med denne retningslinjen er ivaretatt med: «Attraktive nærmiljø- og nærfriluftslivsanlegg tilrettelagt for sambruk og flerbruk, fortrinnsvis ved skoler og nært der folk bor og oppholder seg» 

3)     Anlegg som skal arrangere store nasjonale eller internasjonale mesterskap, med plan for høy hverdagsaktivitet i tiden før og etter arrangementet.

Det er viktig med anlegg som favner både bredde- og toppidrett i Trøndelag, og at hverdagsaktiviteten står i fokus både før og etter de store arrangementene. Kommunedirektøren har derfor ingen andre kommentarer til denne retningslinjen.

4)     Anlegg med høyt aktivitetspotensiale for barn og unge, i områder med lav anleggsdekning.

Anleggsdekning beskriver hvilke anlegg som finnes/ikke finnes, og avstand til tilsvarende anlegg er også av betydning. Det handler om at alle kan ikke ha alle typer anlegg i nærområdet sitt. For å få økt fysisk aktivitet blant ungdom kan det være viktig å tilrettelegge for arealer og anlegg som i større grad representerer utradisjonelle aktivitetsflater, samt tid i eksisterende anlegg. Det er viktig med anlegg for både organiserte- og egenorganiserte idretter, for å sikre at alle får mulighet til å drive med idrett og fysisk aktivitet. Kommunedirektøren støtter at anlegg med høyt aktivitetspotensialet og lav anleggsdekning skal prioriteres. Dette vil også kunne stimulere til samarbeid på tvers av klubber og kommuner. Dette krever imidlertid at kommunen har gode verktøy for behovsvurderinger.

5)     Anlegg for svømming som er tilrettelagt for både svømmeopplæring og organisert aktivitet.

Det er viktig med anlegg som ivaretar svømmeopplæring, og kommunedirektøren har ingen kommentarer til denne retningslinjen.                                                                                            

Levanger idrettsråd leverer høringsuttalelse gjennom Idrettssoneråd Innherred, som består av idrettsrådene i Steinkjer, Snåsa, Inderøy, Verdal og Levanger. Retningslinjene er likevel diskutert med Levanger idrettsråd i forkant av kommunens høringsuttalelse. Idrettsrådet støtter kommunens vurderinger, spesielt gjelder dette prioritering av anlegg med samarbeid på tvers av klubber i tillegg til interkommunale anlegg.

Idrettsrådet uttrykte samtidig bekymring knyttet til de idrettslagene som allerede har søkt spillemidler til sine anlegg hvis de nye retningslinjene medfører at de må vente enda lenger eller risikerer å ikke få spillemidler likevel. Det kan få økonomiske konsekvenser for lagene, som igjen kan gå utover aktiviteten. Kommunedirektøren forstår idrettsrådets bekymring, men har fått bekreftet fra fylkeskommunen at anlegg som er bygd og gjennomført før retningslinjene kom ikke risikerer dette. Det vil være en naturlig overgangsfase til de nye retningslinjene hvor disse fases inn over tid. Målet er at det i fremtiden er de riktige anleggene som bygges, og i større grad er basert på lokale behovsvurderinger.

Kommunedirektøren er derfor positiv til nye retningslinjer som spisser prioritering av spillemidlene i årene fremover. Kommunedirektøren mener det vil føre til økt samarbeid på tvers av klubber og kommuner om anlegg, og bidra til at det er de anleggene det er størst behov for som bygges. 

Til toppen av siden





Publisert: 28.04.2011 17:50 Sist endret: 05.03.2020 17:19
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051