Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Driftsutvalget 11.03.20 - sak 12/20 - Sørsamisk navn på Levanger kommune

Guri Marjane Sivertsen - klikk for personkort
Saksbehandler: Guri Marjane Sivertsen
Arkivref. 2020/962
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Driftsutvalget 11.03.20 12/20

 

Kommunedirektørens forslag til vedtak:

Forslaget om å vedta et offisielt sørsamisk navn på Levanger støttes. Saken legges ut på høring med høringsfrist 3.4.2020. 

Hjemmel/bakgrunn for saken:

 
Vedlegg:

Ingen 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

 
Saksopplysninger:

Gaskelaanten sijte eller Færen reinbeitedistrikt er et sørsamisk reinbeitedistrikt nord for Stjørdalselva og sør for Verdalselva. Beiteområdet går helt ned til jernbanelinja. Det sørsamiske navnet gaske laante betyr «det midterste landet» eller «landet i mellom», mens det norske navnet viser til innsjøen Feren. I dette området har det vært reindrift i mange hundre år. Det er fortsatt fire familier som driver reindrift i Gaskelaanten sijte.

Samepioneren Daniel Mortenson som var sentral under det store samiske landsmøte i Trondheim i 1917 var fødd i Gaskelaante i 1860, og drev selv reindrift der på slutten av 1800-tallet. Helvetesmyra ved Tomtvatnet var fast vinterboplass fram til 1960, og ikke langt unna lå Spjelmyra hvor det var slakteplass (ved Kolberg). Samene solgte reinskjøtt og andre varer til bygdefolket, og de var alltid på plass på Førjulsmartnan og Marsimartnan på Levanger for å selge reinskjøtt, husflid og andre varer. I en skildring av martnasliv rundt 1860 fortelles det at det var mulig å få kjøre med rein og pulk i utkanten av martnasområdet.

Bilde i boka «Levangerhistorier»

Bilde i boka «Levangerhistorier» 

Mange samer var også bofaste, og i Levanger finnes mange navn som starter med «finn», noe som ofte indikerer en samisk bosetting. Spesielt i Skogn er det dokumentert mange bofaste samer.

I Levanger lever mange etterkommere etter den sørsamiske befolkningen, men fornorskningspolitikken som ble ført fra ca. 1850 førte til at både språk og kultur forsvant. Kunnskap om familiens samiske bakgrunn ble også borte hos mange fordi det ikke ble snakket om, men med økt fokus på vår samiske historie er det flere og flere som blir bevisst sin samiske familiebakgrunn.

I NOU 2016/18 Hjertespråket, står det:

I forbindelse med vurderinger av om en kommune eller fylke skal ha offisielt samisk navn viser departementet til at de legger vekt på Norges internasjonale forpliktelser, Grunnloven § 108 og sameloven med forarbeider. Gjennom disse bestemmelsene bekrefter nasjonale myndigheter likestillingen av samiske språk og norsk, og bekrefter samisk tilstedeværelse og identitet i området. .... Det kulturvern som ligger i bruk av samiske betegnelser er viktig når det gjelder å synliggjøre samisk språk og bevare identitet. Departementet har besluttet at tospråklige kommunenavn i områder der samisk språk og kultur står sterkt, vil være av betydning i en slik sammenheng.

Fastsetting av kommunenavn følger visse rutiner. Kommunen må først vedta et samiskspråklig kommunenavn og deretter søke Kongen ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet om godkjenning av navnet. Saken forelegges Kulturdepartementet og Sametinget til uttalelse. Når det foreligger uttalelse fra disse instansene fremmes saken for Kongen i statsråd. I praksis legger departementet stor vekt på vedtak i kommunestyret, særlig hvis det er enstemmig. Når saken er avgjort sender departementet underretning til kommunen og andre berørte instanser som for eksempel Sametinget, Statistisk sentralbyrå og Kartverket.

Det finnes flere ulike muntlige og skriftlige navneformer for Levanger på sør-samisk. Følgende former som er brukt har vi fått oppgitt av fagmiljøene ved Nord universitet og Universitetet i Tromsø:

  • Levanger(i)snie
  • Lievenge / Lïevenge
  • Lievege / Lïevege
  • Levangke / Lievangke

 
Vurdering:

Levanger sin samiske historie og identitet har lenge vært underkommunisert og nesten usynlig i det offentlige. 100-årsmarkeringen i 2017 for det første samemøtet i Trondheim/Tråante 6. februar 1917, førte til en oppvåkning og en bevisstgjøring om sørsamisk språk og kultur i hele det sør-samiske området. De siste årene har derfor vår samiske historie vært mer omtalt enn tidligere. Likevel er det fortsatt mange som ikke har kjennskap til Levanger sin samiske historie og identitet. 

Kommunedirektøren vurderer at symboleffekten ved å vedta et offisielt sørsamisk navn på Levanger vil være stor, og at det vil bidra til å bekrefte samisk tilstedeværelse og identitet i kommunen, og øke kunnskapen om dette blant innbyggerne.

Informantene fra fagmiljøene ved de to universitetene ser ut til å mene at det er en av formene i de to siste kulepunktene som bør være det offisielle sørsamiske navnet på Levanger. Siden det ikke er bare er en navneform i bruk, vurderer kommunedirektøren at det er nødvendig med en høringsrunde for å innhente vurderinger fra alle relevante fagmiljø.

Kommunedirektøren foreslår at driftsutvalget legger saken ut på høring med høringsfrist 3. april. Høringsbrev sendes Sametinget, Samien Sijte, Trøndelag fylkeskommune, Nord universitet og Universitetet i Tromsø.  

Etter høringen vil saken komme tilbake til driftsutvalget for innstilling til kommunestyret.

Til toppen av siden





Publisert: 28.04.2011 17:50 Sist endret: 05.03.2020 15:42
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051