Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Driftskomiteen 02.12.09 sak 39/09 - Organisering av opplæring på alternative arenaer sett i sammenheng med satsing på læringsmiljø i Levanger kommune

Trude Marian Nøst - klikk for personkort
Saksbehandler: Trude Marian Nøst
Arkivref. 2009/8701
Saksordfører: Ingen
Saken avgjøres av: Driftskomiteen

vedtak

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Driftskomiteen 02.12.09 39/09

 

Rådmannens forslag til vedtak:
Saken tas til orientering.

Følgende føringer gis for det videre arbeidet:

  • Skolene bes å søke et tettere samarbeid om de alternative opplæringsarenaene som er etablert.
  • Kommunen har foretatt en systemforbedring hva gjelder det spesialpedagogiske arbeidet noe som også har påvirket kvaliteten på opplæringen gitt på alternative arenaer. Det forventes at skoleeiers systemrevisjon i 2010 vurderer om tilbudet har tilfredsstillende kvalitet. Kvalitetskrav til alternative opplæringsarenaer skal legges inn i Kvalitetslosen.
  • Det forventes at kommunens satsing på økt lærertetthet for 1. – 4. trinn i fagene norsk og matematikk vil føre til et systematisk forbedringsarbeid i skolene for å øke elevenes lese- og regneferdigheter.
  • Eventuelle nye skoleovergripende tiltak beskrevet i saken, vurderes i forbindelse med kommunedelplan oppvekst. Kommunedelplan oppvekst skal avstemme og prioritere både systemrettede og individrettede tiltak. ”Sosial kompetanse/læringsmiljø” bør vurderes som nytt fokusområdet for skolene i Levanger fra høsten 2010.


Hjemmel/bakgrunn for saken:
PS 15/08 i driftskomiteen. Vedtakets pkt. B.

Vedlegg:
Alternativ opplæring på ungdomstrinnet. En utredning utarbeidet av rektor Geir Mediås

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen

Saksopplysninger:
Den 12.3.2008 behandlet driftskomiteen rullering av ”Kvalitetsplan 2006-09” i sak 15/08. Vedtakets pkt B var som følger:
Vi ber om at det snarest utarbeides en plan for en type spesialundervisning der alternativ opplæring kan skje en eller flere steder i kommunen med kompetent bemanning i godkjente lokaler. Aktiviteten kontrolleres i forhold til den enkelte elevs rettigheter og evalueres av kommunalt nivå over den enkelte enhet. Driftskomiteen orienteres halvårsvis om dette alternative tilbudet. Det forutsettes at ordningen finansieres innenfor dagens rammer i skolen.
Saken er del av en meget kompleks problemstilling; hvordan sikre alle elever et godt læringsmiljø både, pedagogisk og sosialt. Bakgrunnen for saken er at flere ungdomsskoler gjør seg nytte av alternative arenaer i sin opplæring og det er et ønske om å kvalitetssikre dette arbeidet bedre. Disse elevenes utfordringer starter ikke i ungdomsskolen. Det er derfor nødvendig å ha oppvekstperspektivet (0-23 år) for å kunne vurdere hvilke tiltak det er riktig å prioritere.

Saken kan ikke gis en tilnæring kun med utgangspunkt i hvordan løse kompliserte enkeltsaker (individnivået) fordi den berører hvordan skolene jobber med systemiske tiltak. Fagmiljøene anbefaler sterkt å arbeide med systemiske tiltak. Det er det som lønner seg på sikt.

Arbeid med tiltak på individnivå og systemnivå må altså sees i sammenheng og det er det gjort et forsøk på i denne saken. Saken tar opp i seg problemstillinger som nå underlegges tunge drøftinger i arbeidet med kommunedelplan oppvekst og vil på den måten invitere til en foreløpig diskusjon om tema som man kommer tilbake i 2010.

På grunn av lav utredningskapasitet i vår organisasjon, var det ikke mulig å få utredet denne saken før våren 2009. Enhetsleder/rektor ved Nesset ungdomsskole Geir Mediås førte utredningen i pennen. Utredningen har fokusert på mulige løsninger for ungdomstrinnet da det er der utfordringene er størst og bruken av alternative arenaer er mest utbredt. Utredningen ligger vedlagt.

Følgende konklusjoner ble framlagt i rapporten:

Konklusjon 1:
Alternative opplegg på ungdomstrinnet skal primært ha sine baser på de enkelte ungdomsskoler i kommunen vår.  Skolene oppfordres til å samarbeide om opplegg det er naturlig å søke sammen om.  
Samtidig anbefales det at det i arbeidet med Oppvekstplan for Levanger kommune tas inn etablering av en forsterka avdeling for alternativ opplæring ved en av ungdomsskolene, med utgangspunkt i vedlegg 1.
 (Merk: Vedlegg til utredningen)

Konklusjon 2:
Ungdomsskolene deltar i det etablerte nettverk for sosialpedagogiske utfordringer i ungdomsskolen og i den videregående skolen med Verdal kommune, Verdal og Levanger videregående skoler og HiNT.

Saken har vært drøftet i rektormøtet (faglab) to ganger i løpet av utredningsperioden, en gang i juni og en gang i oktober. Konklusjonen i møtet i juni var at rektoren ikke ønsket et tilbud lagt til en av skolene i kommunen. De ønsket at tilbudene skulle gis ved elevenes nærskole. Hovedbegrunnelsen er opplæringslovens § 8-1 men også generell del i læreplanen om utviklingen av elevenes sosiale kompetanse. Elevene har rett til å gå i sin nærskole og til å ha tilhørighet i en klasse og til en gruppe jevnaldrende som de også deler fritid med. Rektormøtet uttrykte et behov for å samarbeide tettere og for å få tilført kompetanse. Dette kan skje i form av økt veiledning og ved at ungdomsskolerektorene evt. spes.ped. koordinatorene har koordingeringsmøter.

Diskusjonen ble videreført i et møte i oktober hvor Mediås sin utredning ble lagt til grunn for diskusjonen. Rådmannen har også bedt om og fått skriftlige tilbakemeldinger i denne saken og de vurderingene som der er gitt ligger til grunn for rådmannens vurdering.

Rektorene holder fast ved at tilbudet skal være forankret i nærskolen og ønsker at et videre arbeid skal skje i forbindelse med kommunedelplan oppvekst, slik at det blir foretatt en helhetlig vurdering av eventuelle nye tiltak og øvrig satsing i planen. Det vises til at diskusjonen i denne saken henger tett sammen med diskusjonen i kommunedelplan oppvekst om en kommunal satsing på læringsmiljø. PPT er tydelige i sitt råd om å nå satse på systemrettede tiltak.

Temaet alternativ opplæring på ungdomstrinnet ble drøftet i et bredt sammensatt møte i mars hvor også sentrale aktører fra Verdal kommune og HiNT deltok. I etterkant av dette møtet ble det etablert et nettverk for ungdomsskolenes og de videregående skolenes arbeid med sosialpedagogisk kompetanse. Nettverket ledes av HiNT. De videregående skolene, ungdomsskolene og PPT i Levanger og Verdal kommuner deltar i dette nettverket. Dette er ansett å være et viktig tiltak for å tette overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole. Tema for møtene er ungdomsrelaterte problemstillinger.

Alternative opplæringsarenaer utenfor skolen brukes i hovedsak i våre ungdomsskoler og i hovedsak som spesialpedagogisk tiltak. Ved en del barnetrinn brukes skoleinterne alternativ arenaer, det kan for eksempel være vaktmestergruppe eller kjøkkengruppe. Ved barneskolene er det imidlertid et begrenset behov for et slikt tilbud.

Opplæring på alternative arenaer er et tilbud til elever som har behov for en mer praktisk innretning på undervisningen, men er også et tilbud til elever som trenger spesiell tilrettelagt opplæring i sosial kompetanse. Disse elevene opplever lav motivasjon for å delta i det ordinære skoleløpet og skolen makter ikke å tilpasse opplæringen innenfor skolens ordinære rammer. Det er i underkant av 1 % i kommunen som har behov for en opplæring på alternative arenaer.

Det påligger skolene i Levanger et stort ansvar i å gi disse elevene et godt opplæringstilbud. Denne saken kan ikke kun sees på som en individbasert sak. Det er stor sammenheng mellom hva som gjennomføres av systemrettet arbeid i skolene og de problemstillinger som drøftes på individnivå. Det er behov for å jobbe med kvalitetsforbedring på begge nivå. Lykkes vi godt med det systemrettede arbeidet vil vi ha behov for færre tiltak på individnivå. Vi kommer likevel ikke bort i fra at det alltid vil være elever som har behov for slike tiltak.

Alle elever som har et opplæringstilbud på en alternativ arena utenfor skolen, har et enkeltvedtak om spesialundervisning, dette fordi tilbudet er innrettet som et spesialundervisningstilbud og ikke et allmenndannende tiltak. Til grunn for vedtaket ligger en sakkyndig vurdering fra PPT som skal si noe om omfang, innhold og organisering av elevens opplæring i de fag eleven har spesialundervisning. En del av disse elevene har også omfattende bistand fra BUP, barnevernet, kommunens helsetjeneste med flere, noe som også kan være en støtte for skolen i arbeidet med å utvikle målrettede tiltak. Etter vedtak skal det utformes en individuell opplæringsplan som konkret beskriver hvilke mål eleven jobber etter og hvordan eleven skal jobbe for å nå disse målene.

Prosedyren for spesialundervisning er endret de to siste årene etter påvist avvik under tilsyn i 2007. Kvaliteten på arbeidet har derfor økt betraktelig. Videre har PPT det siste året hatt spesiell fokus på hvordan sikre sammenheng i opplæringstilbudet når det gis delvis på skolen og delvis på alternative arenaer. I dette arbeidet har PPT samarbeidet blant annet med Frol u. Erfaringene vil deles med resten av skolene etter jul.

I rammetildelingen til skolen ligger ressursene til spesialundervisning. Rektor er delegert myndigheten til å fatte enkeltvedtak. Det er derfor rektor som tar en helhetlig vurdering av hva som kan løses på skolen og hva som må løses på alternative arenaer. Det er forutsatt at en pedagog har ansvar for opplæringen på den alternative arenaen, noe som for enkelte skoler løses ved at spes.ped.koordinator har ansvaret, men det kan være en annen lærer eller rektor selv.

Frol os (ungdomstrinnet) jobber dette året systematisk med å utvikle sitt spesialpedagogiske arbeid. Det bygger på følgende tiltak:

  1. Alle elevene har deler av undervisningen i sin opprinnelige ”klasse”.
  2. Skolen har videre etablert en base i u-trinnsbygget hvor det tilbys spesialundervisning i norsk, matematikk, engelsk. De fremmedspråklige som er på tur over fra mottaksklassen og til full integrering med sin ”klasse” på Frol, er i overgangen inne i basen i norsk. Elevene deles inn i grupper ut i fra hvilket nivå de ligger på. Noen skal ha undervisning etter 2. trinn, andre etter 4. trinn eller 7. trinn.
  3. Det er etablert alternative arenaer med følgende aktiviteter:
    Skoleinterne tilbud: Snekkergruppe, vaktmestergruppe, bakegruppe, FYSAK-gruppe og kantinegruppe.
    Skoleeksterne tilbud: Gården som pedagogisk ressurs og band-gruppe på Nesset ungdomsskole.

De andre ungdomsskolene har følgende aktiviteter:
Nesset u:
Skoleinternt tilbud: Band-gruppe og elevbedrift.
Skoleeksternt tilbud: Snekkergruppe på Frol u og utplassering i en bedrift.

Skogn u:
Skoleinternt tilbud: Elevbedrift.
Skoleeksternt tilbud: Gården som læringsarena.

Ytterøy u:
Ikke behov for alternative arenaer for tiden.

Åsen u:
Skoleinternt tilbud: Vaktmestergruppe.
Skoleeksternt tilbud: Gården som pedagogisk ressurs og Solhaug Landsted.

Gården som pedagogisk ressurs har, for de fleste skolene, startet som et tilbud ved skolene ved at en bonde i skolens nærområde og en lærer ved skolen sammen har tatt utdanning ved HiNT. De har der fått faglig påfyll og opplæring i organisering og utforming av avtale mellom skole og gård.

Solhaug Landsted har etablert seg med et tilbud til flere målgrupper i kommunen innen skole, rusforebygging og arbeidstrening.

Andre tilbud etableres ut fra særskilt vurdering av behovene til den enkelte elev. Det er Frol os (u-trinn) som har størst variasjon i tilbudet av alternative opplæringsarenaer, men de fleste er etablert som skoleinterne tilbud. Det er ved Frol os etablert et eget spes.ped.team som har ansvar for dette tilbudet.

Tilbudene kvalitetssikres gjennom avtaler. Alle som arbeider med barn og unge skal ha politiattest. Forsikringer dekkes av gjeldende avtaleverk. Arbeidet med Kvalitetslosen skal bidra til at kontrakter og kvalitetskrav videreutvikles.

Aktuelle tiltak:
Det er en sterk sammenheng mellom læringsmiljø, tilpassing og differensiering, noe som vises i modellen presentert nedenfor.

Modell

 

Eksempel på tiltak innefor hvert av feltene:

Skolene i Levanger jobber med kvalitetsutvikling innenfor alle deler av denne modellen. De siste to årene og inneværende skoleår har hatt kommunale satsinger innenfor områdene målstruktur, vurderingsformer (vurdering AV, FOR og SOM læring), struktur og medbestemmelse. Det er gitt spesifikke kurs som også dekker feltet tilpassing og enkelte skoler har arbeidet spesielt med sosialt miljø. I arbeidet med kommunedelplan oppvekst tar man for seg hvert av feltene og drøfter hva som er hovedutfordringen og mulige nye tiltak. Så langt har tema innenfor feltene sosialt miljø og tilpassing utpekt seg som områder som bør få spesiell prioritet i planperioden.

1. Sosialt miljø
”Sosial kompetanse/læringsmiljø” som kommunalt satsingsområde
Det vurderes i arbeidet med kommunedelplan oppvekst å ta inn ”sosial kompetanse” som en kommunal satsing for alle kommunale skoler. Her vurderes det blant annet å utvikle planer for sosial kompetanse for skolene og å igangsette opplæring i evidensbaserte program ved alle skolene. Oppstart blir tidligst fra høsten 2010 og med et forløp på 2-3 år.

Frol os, barnetrinnet prøver ut barneskolemodulen i Webster Stratton-programmet i samarbeid med PPT som har utdannet veiledere i dette programmet. Dette er et holdningsskapende og atferdskorrigerende program. Barnehagemodulen i Webster Stratton-programmet brukes også i barnehagene våre, hvor det hvert år prioriteres et par barnehager som får tilbudet. Her er personer fra førskoleteamet vårt utdannede veiledere. Foreldreveiledningsmodulen brukes av helsestasjonen. Webster Stratton-programmet er ikke utviklet for ungdomsskolen. Frol os, ungdomstrinnet prøver derfor ut et eget program sammensatt av Midtnorsk kompetansesenter for atferd. Dette arbeidet skjer i samarbeid med ungdomsskolene på Verdal og PPT i begge kommunene. Nesset ungdomsskole har hatt et samarbeid med Trøndelag kompetansesenter hvor de har brukt elementer av LP-modellen.

Regjeringen har vedtatt at læringsmiljø skal være et nasjonalt satsingsområde de neste 5 årene. Levanger kommune har søkt om 250.000 kr fra utdanningsdirektoratet til en kommunal satsing og avventer svar før jul. Staten har også pålagt fylkesmennene å gjennomføre kommunale tilsyn etter opplæringslovens § 9A i 2010.

Kommunen bør søke å knytte til seg fagmiljø i den videre satsingen. Ved å benytte evidensbaserte program vil man ta få tilgang på slik kompetanse, da forutsetningen for å ta i bruk slike program er at kommunen forplikter seg til å delta i omfattende opplæringstiltak. Det vil også være aktuelt å hente kunnskap fra nærmiljøet som for eksempel Trøndelag kompetansesenter, Midtnorsk kompetansesenter for atferd og BUP, men også Rostad og Karienborg.

2. Tilpassing, allmennpedagogiske tiltak
A. Økt lærertetthet
Regjeringen har pålagt kommunene å øke lærertettheten i 1. – 4. trinn for fagene norsk og matematikk. Dette forventes å øke elevenes ferdigheter i lesing og regning.

B. Metodeutvikling
Skolene har opplevd å få mer krevende elever uten at det har ført til økte rammer. Dette har over år ført til at skolenes muligheter for å drive tilpasset opplæring er svekket. Flere skoler har derfor sett seg nødt til å fjerne tiltak som vi vet virker, som for eksempel små studiogrupper. Det har heller ikke vært ressurser til å tilpasse opplæringen ved innkjøp av konkretiseringsmateriell som kunne vært en støtte for teorisvake elever.
Det må tas en diskusjon om hvordan skolens totale ramme utnyttes. Det kan være formålstjenelig å vri ressursen fra smale individrettede tiltak over til mer systemiske tiltak. Alternative arenaer kan i det perspektivet være et allmenndannende tiltak som gis alle elever. Det er nødvendig å utvikle lærernes verktøykasse slik at differensiering og tilpasning av opplæringen blir bedre. Satsingen på økt lærertetthet i 1.-4. trinn vil gi muligheter for å innføre slike tilbud igjen. Kommunen må videre fortsette satsing på kompetanseutvikling og valg av fokusområder tas for hvert år i kompetanseutviklingsplanen. Begynneropplæring i lesing har spesielt fokus kommende år.
C. Økt veiledning
PPT er veiledningsinstans for skolene. Det bør vurderes å forsterke PPTs rolle som veiledere overfor skolene innenfor dette feltet. Videre kan det være aktuelt å etablere et koordineringsorgan for spesped.koordinatorene/rektorene som samordner tiltakene både skoleinterne og eksterne.
En annen mulighet er å etablere en forsterket avdeling ved en av ungdomsskolene som beskrevet i rapporten. Avdelingen kan ha ansvar for følgende:
Ha spesialkompetanse på feltet, gi et praktisk tilrettelagt tilbud ved avdelingen, drive veiledning ute i skolene samt koordinere tilbudet av alternative arenaer utenfor skolene våre.

Slike tiltak bør vurderes helhetlig i kommunedelplan for oppvekst.

3. Struktur
Øke kvaliteten på det spesialpedagogiske arbeidet
PPT og skolene skal fortsatt arbeide for å øke kvaliteten på sakkyndig vurdering og individuelle opplæringsplaner for å sikre at det ved alle skolene gis et helhetlig og fullstendig opplæringstilbud hvor skolen og den alternative arenaen utfyller hverandre. En fagdag etter jul vil bli brukt til dette temaet.

Kompetanseutvikling
Som følge av de tiltak som er foreslått ovenfor må det i de årlige kompetanseutviklingsplanene prioriteres tilbud om etter- og videreutdanning innenfor områder som sosial kompetanse (atferdskorrigerende program), forsterket leseopplæring, bruk av varierte metoder i opplæringen.

Nettverkssamarbeid innenfor feltet sosial kompetanse
Det er etablert et nettverk for ungdomsskolene, de videregående skolene og PPT drevet av HiNT med fokus på ungdomsproblematikk. Det er behov for at barneskolene også involveres i slike nettverk.

Systemrevisjon
Sørge for at dette feltet blir en del av systemrevisjonen som er beskrevet i Kvalitetsmelding for skolen og som forsterkes gjennom innføring av Kvalitetslosen.

4. Medbestemmelse
Innenfor alle disse satsingsområdene er det svært viktig at skolen klarer å sikre elevers og foreldres rett til medbestemmelse og medinnflytelse. Dette har vært fokusområdet i gjeldene plan for skolene i Levanger og vil selvsagt også være det i kommende plan.

Vurdering:
Problemstillinger løftet i driftskomiteen i 2008 har ført til en omfattende drøfting av saken i organisasjonen. Det har videre ført til kvalitetsutviklingsarbeid både i PPT og i skolene. Saken har også ført til nytt nettverksarbeid på tvers av skoleslag og kommunegrenser. Området er så komplekst at det anbefales lagt som et nytt satsingsområde i kommunedelplan oppvekst.

Det vurderes som svært aktuelt å velge læringsmiljø/sosial kompetanse som helhetlig satsingsområde for skolene i Levanger i kommunedelplan oppvekst. Dette svarer på de utfordringer kommunen har og området er også valgt som nasjonalt satsingsområde av regjeringen. Den satsingen som er beskrevet i saken kan i sum gi et løft for det systemrettede arbeidet innen feltet læringsmiljø for skolene i Levanger kommune. Dette vil komme alle elevene til gode, men være spesielt viktig for den gruppen elever vi her snakker om.

Rådmannen har en forventning om at økt lærertetthet på 1. – 4. trinn i norsk og matematikk vil føre til et systematisk forbedringsarbeid for å øke lese- og regneferdighetene. Dette gir rom for å dele opp i mindre grupper for intensiv lese-, skrive- og regnetrening. Ytterligere satsinger for å øke lærernes kompetanse i og skolenes mulighet for mer differensiering og tilpasset opplæring vil måtte strekke seg over flere år, da stramme økonomiske rammer tilsier strenge prioriteringer. Kommunen må fortsatt aktivt arbeide med å tilføre sektoren ekstra handlingsrom ved å søke om eksterne midler til gjennomføring av målrettede tiltak.

I rammetildelingen til enhetene ligger ressursen som skal brukes til spesialundervisning. Rektor er delegert rådmannens fullmakt etter opplæringsloven. Dette innbefatter også å fatte enkeltvedtak og å kvalitetssikre elevenes individuelle opplæringsplaner (IOP). Rådmannen har ikke grunnlag for å si at det gjøres et kvalitativt dårligere arbeid med å legge til rette for en god opplæring for denne gruppen elever sammenlignet med andre elevergrupper.

PPT og skolene har de siste to årene nedlagt et stort arbeid med å øke kvaliteten på det spesialpedagogiske arbeidet. Rådmannen mener at det har skjedd en markant kvalitetsforbedring etter tilsynet i 2007. Dette har også bidratt til å øke kvaliteten på opplæringen på alternative arenaer.

I årets arbeid har PPT og enkeltskoler jobber med å forbedre både de sakkyndige vurderingene og IOPene ytterligere for denne gruppen elever, for nettopp å sikre at det er god sammenheng mellom elevens mål og den opplæringen som gis ved skolen og på den alternative opplæringsarenaen. Erfaringene fra dette arbeidet vil komme alle skolene til del i 2010.
 
Skoleeier, ved politisk nivå og rådmannen med stab, har ansvar for å foreta systemrevisjon av skolene for å sikre at loven blir fulgt. Systemet er beskrevet i Kvalitetsmelding for skolene i Levanger og blir fra 2010 tydeliggjort i egne prosedyrer og årshjul i Kvalitetslosen. Det foretas hvert år et skolebesøk med utvalgte tema ut fra en forutgående vurdering av utfordringsbildet. I 2008 var skolenes systemforståelse og arbeidet med tilpasset opplæring tema, i 2009 er arbeidet med læringsstrategier og læringsmiljø tema. For 2010 har rådmannen tenkt å sette spesialundervisning som ett av temaene. Det vil i den forbindelse være naturlig å sjekke kvaliteten på opplæringen gitt på alternative arenaer.

Rådmannen har ikke utredningskapasitet til å foreta en halvårlig gjennomgang av kvaliteten på opplæringen for denne gruppen elever. Imidlertid skal skolene selv sammen med PPT, vurdere elevenes måloppnåelse i halvårsrapportene og eventuelt endre opplæringstilbudet om nødvendig. Halvårsrapportene vil få en mer presis utforming nå når kvaliteten på de sakkyndige vurderingene og IOPene er bedret.

Rådmannen anser det som uaktuelt å trekke inn rådmannens fullmakt som er gitt rektorene og legge avgjørelsesmyndighet til en overordnet instans. Det er imidlertid hensiktsmessig at rektorene koordinerer sitt arbeid og rådmannen vil legge til rette for det.

Rådmannen er skeptisk til å etablere en forsterket avdeling ved en av skolene. Dette kan fort framstå som en ny A-skole og det kan fremme bevisste og ubevissete selekterende krefter. Vi kan få en utvikling hvor de andre skolene sender fra seg et økende antall elever som er mer krevende enn gjennomsnittseleven. § 8-1 tilsier at vi bør unngå slike tiltak. Elevene vil få en svakere tilknytning til sin klasse og sitt nærmiljø.

Fordelen med en forsterket avdeling er at den kan føre til et bedre læringsmiljø for resten av elevgruppen og minske belastningen på de ansatte. Avdelingen vil kunne rekruttere spisskompetanse og vil kunne gi elevene en mestringsfølelse som tradisjonell skole ikke har klart å gi. De alternative arenaene vi benytter i dag bidrar også til mestring. En forsterket avdeling vil kunne stå i fare for å bli for smal i forhold til de behov for varierte tilbud skolene vil trenge.

Det er behov for alternative arenaer både for allmenndannende tiltak og for individrettede tiltak. I dag koordinerer de tre største ungdomsskolene sine tilbud til en viss grad. Dette samarbeidet bør utvikles og barneskolene må få ta del i dette arbeidet.

Skolene har behov for å få tilført kompetanse. Dette mener rådmannen bør løses gjennom å utvikle BaFa/PPTs rolle. PPT har i dag god kompetanse innen lesing, regning, IKT og læringsmiljø/sosial kompetanse. Utfordringen er at kapasiteten ved avdelingen er så liten at mye blir bundet opp i sakkyndighetsarbeid. Et veiledende team lagt til denne enheten vil sikre at kompetansen er samlet og kan nyttes mer fleksibelt. En forsterket avdeling vil føre til at spisskompetansen blir bygd opp på to steder –ved avdelingen og i PPT. Det synes ikke ressurseffektivt.

Kommunen bør bruke mer tid på å lande en endelig modell. Rådmannen mener det foregår et spennende utviklingsarbeid ved Frol os, ungdomstrinn og erfaringene fra dette arbeidet bør inngå i en endelig vurdering. Det anbefales derfor at man i første omgang søker å utvikle samarbeidet mellom skolene og det utredes nærmere alternative løsninger i kommunedelplan oppvekst som del av en helhetlig satsing på læringsmiljø fra 0 - 23 år.
Det er naturlig at prioriteringen av tiltak innenfor systemrettet arbeid og på individnivå avstemmes i kommunedelplan oppvekst. Det samme gjelder framdriftsplan og kostnadsramme.





Publisert: 19.02.2009 17:50 Sist endret: 02.12.2009 18:24
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051