Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Driftskomiteen 13.04.16 - sak 10/16 - Nasjonale prøver- resultater og strategier for grunnskolen i Levanger kommune

Marit Elisabeth Aksnes - klikk for personkort
Saksbehandler: Marit E Aksnes
Arkivref. 2016/2331
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Driftskomiteen 13.04.16 10/16
Kommunestyret    

 

Rådmannens forslag til innstilling:

Saken tas til orientering. Nærmere informasjon om hvordan skolene forbereder seg til, gjennomfører, følger opp og nyttiggjør seg resultatene fra de nasjonale prøvene legges inn som en del av kvalitetsrapport for grunnskolen 2016.  

Hjemmel/bakgrunn for saken:

Kai Lennert Johansen fremmet følgende spørsmål til ordføreren i kommunestyret den 27.01.16, under overskriften- «Kvalitet i Levangerskolen»: Kan ordfører bidra til at kommunestyret i form av en sak får en redegjørelse for hvordan skolene i vår kommune konkret nyttegjør seg resultatene fra de nasjonale prøvene for å bedre læringskvaliteten i skolene i kommunen? Se video. Ordføreren konkluderte med at det ville komme en slik sak.

Vedlegg:

Inge

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:

Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2015 for Nord-Trøndelag viste at nord-trønderske elever i snitt scoret under landsgjennomsnittet på de fleste av prøvene.  For levangerelevene var resultatene gjennomgående bedre enn snittet for fylket, og noen skoler scoret høyt i nasjonal sammenheng på noen av prøvene. Resultater fra de nasjonale prøvene i Levanger indikerer på et generelt grunnlag at levangerskolen har mange elever som ligger på et middels mestringsnivå med hensyn til ferdigheter i lesing, engelsk og regning, mens det er relativt få som ligger på det laveste og på det høyeste mestringsnivået. Resultatene har i etterkant fått mye oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Det har vært fokusert på antatte årsaker og sammenhenger, det er stilt spørsmål ved prøvenes validitet og verdi, og det har vært uttrykt bekymring rundt negative medieoppslag.

Nasjonale prøver gjennomføres om høsten hvert år for elever I 5., 8. og 9. trinn. Formålet med prøvene er blant annet å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på individ, skole- og skoleeiernivå.  I læreplanen for grunnskolen (læreplanverket for Kunnskapsløftet) er grunnleggende ferdigheter definert som å kunne lese, å regne, å uttrykke seg muntlig og skriftlig, og å bruke digitale verktøy. De grunnleggende ferdighetene er beskrevet og integrert i kompetansemålene i alle fag i læreplanen.

De første nasjonale prøvene ble lansert i 2004, men etter kraftig kritikk av prøvenes innhold, ble det et opphold i 2006. I 2007 ble en ny generasjon prøver introdusert i ny form og med justert kurs. Oppgavene er satt sammen ut fra kompetansemålene for de grunnleggende ferdighetene fra forrige klassetrinn, og med tematikk fra alle fag.  Nasjonale prøver skal gi informasjon om elever på alle mestringsnivåer, og derfor har prøvene både lette og vanskelige oppgaver.

De nasjonale prøvene ble vedtatt innført etter det såkalte «Pisa-sjokket» i 2001, hvor norske elever kom uventet dårlig ut. Dette førte til begynnelsen på en kvalitetsreform i norsk skole, hvor Stoltenberg 1- og Bondevik 2-regjeringene ledet an med skoleutredninger, kvalitetsmeldinger og ny læreplan.

Ved introduksjon til kvalitetsreformen «Kunnskapsløftet» som ble innført fra 2006, ble det lagt vekt på tydeligere styring etter mål og resultater, samtidig som at skoleeiere, skoler og lærere skulle få et større lokalt handlingsrom. Større lokalt handlingsrom førte til behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om grunnopplæringen, og etableringen av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet ble derfor en viktig del av kunnskapsløftet. Nasjonale prøver er en del av dette kvalitetssystemet. Prøvene har tre hovedhensikter:

  • Lærere skal bruke resultatene for å følge opp elevene sine og i arbeidet med underveisvurdering og tilpasset opplæring.
  • Kommuner og skoler skal brukes resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen.
  • Resultatene kan brukes i forskningsøyemed, blant annet for å vurdere om og i hvilken grad kompetansemålene i læreplanen fører til læring hos elevene.  

Skoleeiernes ansvar for kvalitetsutvikling ble understreket gjennom endringer i opplæringsloven, der det blant annet heter at skoleeierne skal ha et forsvarlig system for å sikre at opplæringen skjer i tråd med bestemmelsene i loven. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det årlig utarbeides en rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø (§ 13-10).

Deltakelse i nasjonale prøver er i utgangspunktet obligatorisk, og er også en rettighet for elevene. Levanger har streng praksis med hensyn til fritak, og ligger her under landsgjennomsnittet. Elever med spesialundervisning og særskilt språkopplæring kan få fritak, men det skal ikke være noen automatikk i det. Reglene for fritak er klare, og vurderinger om en elev skal ha fritak eller ikke, gjøres i dialog mellom lærer, foreldre, eleven selv og rektor. Om eleven selv eller foreldrene ikke ønsker fritak, så skal eleven delta.

Nasjonale prøver gir et begrenset bilde av de ferdighetene og den kompetansen elevene har, og på samme måte gir resultatene ved den enkelte skole et begrenset bilde av skolens kvalitet i opplæringen. Prøvene utfyller det vurderings- og kartleggingsarbeidet som lærerne ellers bruker, og resultatene ses slik i sammenheng med annen relevant informasjon. Ordinære prøver i fag, elevsamtaler, løpende vurderingsarbeid gir også viktig informasjon om hvor eleven står. Elevenes læringsmiljø, relasjon til og støtte fra lærer og samarbeid med hjemmet påvirker motivasjon og læringsutbytte. Når resultater fra nasjonale prøver skal analyseres, er det også   naturlig å vurdere om resultatene kan være påvirket disse forholdene. Derfor er det mest interessant for skolene å se på hvordan resultatene for den enkelte elev og den enkelte skole endrer seg over tid.

Nasjonale prøver er unike på den måten at innholdet er hentet fra alle fag, og resultatene viser også en del om i hvilken grad elevene er i stand til å integrere og hente ut kunnskap fra flere fagområder. For mange elever vil dette være uvant, ettersom de har mest erfaringer med å bli prøvd i enkeltfag. I lærerveiledningene står det hvilke fag og hvilke kompetansemål stoffet er hentet fra.  Prøvene kan slik tjene som en idébank for lærere, i tillegg til at resultatene gir et godt bilde av hvor den enkelte elev står.

For å få optimalt pedagogisk utbytte av prøvene, og for at elevene skal få vist hva de kan, er det viktig at skolen, den enkelte lærer og elev er godt forberedt. Det må gjøres et godt forarbeid. Det samme gjelder for selve gjennomføringen og tilretteleggingen undervegs, og for oppfølgingen. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet gode og detaljerte veiledninger til skolene for alle disse fasene. Det er ikke snakk om å «pugge» for test, men det kan for eksempel være lurt at elevene blir kjent med sjangeren og prøveformen, som fra 2016 er heldigital.

Vurdering:

Årsakene til resultatene på de nasjonale prøvene er sannsynligvis svært sammensatte, men det er ingen grunn til å anta at nord-trønderske elever har dårligere forutsetninger enn elever i resten av landet. Generelt kan «levangerresultatene» tyde på at det er et godt potensiale for forbedringer, og et godt potensiale for læring skolene imellom. Det er for øvrig verdt å nevne at når det gjelder grunnskolepoeng (summen av karakterer fra grunnskolen omregnet i poeng), så ligger levangerelevene på landsgjennomsnittet.

Det varierer i hvilken grad skolene i Levanger jobber systematisk med de tre fasene forberedelse, gjennomføring og oppfølging/analyse. Mange skoler har gode strategier på dette arbeidet, men alle skoler har «mer å hente» med hensyn til å ta ut de pedagogiske mulighetene som de nasjonale prøvene gir.

Tema «nasjonale prøver» er satt på dagsorden over hele fylket i 2016. Fylkesmannen har meldt om tilsyn i kommunene på arbeidet med nasjonale prøver, og det arrangeres fag- og temadager i utdanningsdirektørens regi i 2016. Nasjonale prøver er også tema ved KS-konferanser og i skolelederutdanningen. «Grunnleggende ferdigheter på tvers av fag», samt «bedre tilpasset opplæring» er et satsingsområder i alle skolene i Levanger kommune. Samlet sett forventes det at dette vil innvirke på elevenes resultater, lærernes pedagogiske arbeid og kommunens skoleutvikling framover.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, fylkeskommunen, KS, Utdanningsforbundet, skolelederforbundet og Nord Universitet er for øvrig i ferd med å etablere oppvekstforum som skal etterfølge oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. Et av de målene med slikt oppvekstforum er å samarbeide for å sikre bedre læringsresultat i fylket. Det vil komme en egen sak om Levanger kommunes deltakelse i forumet senere på året.

Det er behov for å utarbeide en felles strategi for arbeid med nasjonale prøver som skal gjelde for alle skoler i kommunen. Namsos har utarbeidet en slik strategi, og kommunene Verdal og Steinkjer er i ferd med å gjøre det samme. Det er naturlig at oppfølgingen av dette arbeidet legges inn som en del av kommunalsjefens tilsynsbesøk, skolenes pedagogiske rapporter og kvalitetsrapport for grunnskolen 2016.

Til toppen av siden





Publisert: 28.04.2011 17:50 Sist endret: 13.05.2016 08:23
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051