Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Spørsmål og svar - budsjett 2020

Tidsplan for behandling budsjett 2020>>  |  (spørmål og svar folkevalgte) | (høringsside)


Spørsmål 04.12.19 - Kjartan Gjelvold, MDG

Falstadsenteret: Finner 2 mill til sti i budsjettet (2020 og 2023), men jeg finner ikke hvor mye de mottar årlig. Er det snakk om 100000 kr i støtte fra kommunen hvert år, og er dette planen videre?

Svar:

De har i mange år mottatt 100 000 i kommunal støtte.

I budsjettet for 2020 er det funnet rom for å øke dette til en årlig støtte på 150 000 innenfor rammen til kultur. Dette fordi økningen til SNK ikke ble så stor som forventet (påvirkes av statlig tilskudd til SNK).
Til toppen av siden


Spørsmål 29.11.19 - Vegard Austmo, AP

  1. Er det nå klargjort hvor mye det vil koste å holde barnetrygda utenfor sosialhjelpsatsene, og er det nå signaler om regjeringa tenker å øremerke tilskudd til dette?
  2. Det er tidligere opplyst om at enhetene har beregna cirka 1,5 % kutt i sykefraværet, hva er normtallet som er lagt til grunn, og hva slags konkrete tiltak er innført for å nå dette jamfør økninga som har vært?
  3. Frivilligheta er på en mulig kuttliste, samtidig legges det opp til en betydelig innsats for å nå måla man har satt innenfor helse, hvordan henger dette sammen?
  4. Det har i mange år vært fokusert på tidlig innsats, når kan man forvente at andelen spesialundervisning går ned i tråd med dette signalet?
  5. Det er et stramt budsjett, hvor ser kommunedirektøren at det er mest kritisk for å nå budsjettet?

 
Svar:

  1. Det er jo vanskelig å spå hvordan dette slår ut, da vi ikke vet hvor mange barnefamilier som har behov for økonomisk sosialhjelp neste år, men foreløpige beregninger tilsier ca 1 mill kr årlig. Vi fraråder som du sikkert har forstått dette. Om en hadde en mill mer å bruke  på barn ville vi heller brukt dem på tiltak for barn, ikke ekstra penger til foreldrene. For øvrig er det avklart at staten ikke dekker slike kostnader. I statsbudsjettet både for 2019 og 2020 er spørsmålet berørt og det er konkludert med at barnetrygd skal regnes med som inntekt når en gjør den konkrete vurderinga av behov for sosialhjelp.
     
    Det som imidlertid er klart at de normerte satsene for barn øker like mye som barnetrygda for 2020. Dette kan vi anta vil skje også senere år.
     
  2. Sykefraværet varieteer mellom 0 og vel 10% i de ulike enhetene. Gjennomsnittet for 3. kvartal 2019 var 6,1%, mens det var 8,2 for hele året 2018. Det er grunn til å regne med at vi lander på ca 8 for 2019 også. Det er et mål å få ned fraværet 20%, dvs ca 1,5%-poeng. For øvrig vises til svar gitt av Marit Aksnes i forrige driftsutvalgsmøte.
     
    Det mest konkrete er styrking av ledelse og mer oppfølging av ansatte før de blir syke. Vi bruker ca 30 mill kr på sykevikarer i år.
     
  3. Det er slik at det er begrensa hvor mye en kan kutte i tjenester som er rettighetsbaserte. Vi prøvde det i 2018, bl.a med å legge om avlastningstiltakene. Etter klagebehandling hos fylkesmannen måtte tjenester bygge sopp igjen. Vi har litt av samme problemstilling når det gjelder kapasitet til å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Hjelper ikke å kutte budsjett.

    Tilskudd til lag og foreninger er ikke lovfestet og kan kuttes, selv om vi altså ikke har foreslått det.
     
  4. Vedr spesialundervisning: Tidlig innsats handler om å avdekke problemer så tidlig som mulig, for så å sette inn tiltak. Altså ikke « vente og se», men handle, slik at problemene ikke blir verre. Dette gjelder i hele livsløpet.

    Barn som har spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har fått dette etter utredning, sakkyndig vurdering fra PPT og vedtak som beskriver innhold og omfang. Det er en stigende tendens til at barn får spes,u på grunn av at de har sosiale og emosjonelle vansker som gjør at de faller etter med skolefagene. Tidlig innsats her ville være å forebygge de sosiale og emosjonelle vanskene, og det kan f.eks handle om foreldreveiledning fra tidlig spedbarnsalder, i tillegg til mye mer.

    Det er en del  barn som har spesifikke utviklingsvansker som gjør det nødvendig med tilrettelagt og/ eller alternativ læreplan. De vil uansett trenge «spesialundervisning», men målet er at flest mulig skal ha et tilbud innenfor ordinær opplæring. Dette for å unngå stigma bl.a., og så viser forskning at det faktisk er det beste for de fleste. For å få til det, må skolen rustes for dette oppdraget. Det krever styrking av grunnressurs, bl.a for å innføre tolærersystem, slik at undervisningen kan differensieres for at alle skal ha utbytte. Det er også nødvendig å styrke den miljøterapeutiske og sosialfaglige kompetansen i skolene. Målet er å omfordele ressurser fra spes.u til allmennpedagogiske tiltak som når flere. Tidlig innsats er også å sette inn flere tiltak i barnehagen. 

    Så langt har vi ikke sett resultater av tidlig innsats i form av lavere forekomst av spesialundervisning. Når grunnressursen går ned, går spesialundervisningen opp. Det virker å være klare sammenhenger. Nasjonale prøver viser også at det er for mange elever på laveste mestringsnivåer i de grunnleggende ferdighetene «lesing og regning».  Det er nå satt ned en faggruppe som skal hjelpe skoleeier med en felles strategi for å jobbe med dette store og sammensatte fagområdet. Samordnet innsats, tilstrekkelige ressurser og riktige prioriteringer vil uansett være på dagsorden i dette arbeidet. 
     
  5. Det er stramt over alt. Sannsynligvis vanskeligst å holde budsjettet for BaFa (barnevern) og Habilitering + service og digitaliseringssenteret hvis formannskapets innstilling blir vedtatt. Viktig at vi ikke fjerner de verktøyene vi har for å snu trender- dvs hvis vi må kutte i forebyggende tiltak. Da går spiralen bare videre. 

    Til toppen av siden


Spørsmål 25.11.19 - Merete Bøhn-Flatås, SP

Spørsmål Svar
Hva skyldes merforbruk i BAFA?

Merforbruket knytter seg til barnevern og budsjettposter som omhandler tiltak til barn som flyttes fra hjemmet(fosterhjem, institusjon og akutte plasseringer), samt kjøp av tjenester fra staten, herunder tiltaket MST til ungdom for å forebygge plassering, og plassering av familier med små barn, ofte nyfødt på familiesenter. Merforbruket har vedvart over flere år, men det har vært en gjentakende ambisjon at vi skal mestre å tilpasse drift. Dette har vi ikke lyktes med og kostnadsbildet har økt ut fra flere momenter, herunder ovennevnte tiltak, samt «følgekostnader» på juridiske tjenester og reduksjon i refusjon.

BAFA har et rammebudsjett, hvilket innebærer muligheter for å binge barnevern budsjettmessig i balanse. Konsekvensene av dette vil være nedprioritering av tjenester som ikke er lovpålagtes som ungdomskontakter og reduksjon i psykologressurs som blir lovpålagt fra 1.1.2020.  I tillegg vil trolig tilkomme nedbygging i lavterskel/tidlig innsats, herunder reduksjon i skolehelsetjenesten og PPTs tilstedeværelse i skolen.

Tidlig innsats – hva betyr dette i praksis? Levanger kommune har en rekke strategier for tidlig innsats: Innenfor mitt ansvarsområde er vi inne på følgende områder:
  • Ressursteam i skolene
  • Skolehelsetjenesten
  • PPT ute i skolene 2 dager i uken
  • Småbarnslos
  • Systemveiledning barnehage
  • Ungdomskontakter som arbeider oppsøkende i ungdomsmiljøet
  • Konsultasjonsteam ved mistanke om vold og overgrep
 
I praksis betyr "Tidlig Innsats" to ting:
  • Vi ønsker å forebygge at vansker oppstår gjennom gode , tilgjengelige tjenester.
  • Vi ønsker å komme tidlig inn i en vanskeutvikling før vansker eskalerer og hjelpebehovet utvides.

 
Da BAFA har stort trykk å lovpålagte tjenester noe som skaper hindre for oppbygging av lett tilgjengelige tiltak for familier og barn. Det er et ønsket, og en nødvendighet at får til å dreier innsatsmidler mot lavterskel. På denne måten når vi flere og kan gi tidligere bistand.  BAFAs arbeid med etablering av slike tiltak må ses i sammenheng med ny oppvekstplan og arbeidet med det faglige innholdet i Familiens hus.

Levanger kommune er også i gang med et arbeid hvor det skal lages en modell for tidlig identifikasjon og bistand til usatte barn og unge. I dette arbeidet inngår en rekke underprosjekter.

Miljøteam og miljøarbeidere i skolen? BAFA vurderer at miljøteam i skolen er et godt grep for forebygging av ulike vanskeutviklinger i skolen. Dette er et satsningsområdet som ikke ligger til BAFA, men til skolene/kommunalsjefområdet generelt.
5,5 millioner i tilførte midler – hvilket handlingsrom gir dette?

Det vises også her til svar spm 1. BAFA avd. barnevern gikk i 2018 med et merforbukt på ca: 5 millioner, og dette merforbruket ser ut til å være et beløp vi også drar med oss inn i inneværende år. BAFA har samtidig med disse overføringen fått en svikt i inntekter fra innvandrertjenesten på 1,4 millioner. Det er iverksatt arbeid med utforming av barnevernstrategi, i forbindelse med barnevernreform, samt økonomisk analyse for å se hvordan vi kan arbeide på andre måter for å forhindre plasseringer etter lov om barnevern.

I budsjett for 2020 er det foretatt en disposisjon hvor 700 000 kroner er satt av til å starte arbeid med oppbygging av tiltaksbase/familieavdeling. Det bemerkes at tilførte midler ikke bringer budsjett i balanse, sett ut fra erfaringstall de siste 3 årene og at denne satsningen og den økonomiske situasjonen generelt i BAFA vil bli overvåket nøye. Det er, selv med tilførsel, knappe rammer, men vi er av den oppfatning at vi må satse for å komme ut av den kostnadskrevende spiralen vi er inne i. Det kan også bemerkes at budsjettet for 2019 var  mye lavere enn regnskapet for 2018, men at aktiviteten har vært uforandret- så utfordringene var kjente og kommuniserte ved forrige års budsjettbehandling.

Juridiske tjenester – stor økning i kostand Dette skyldes fire ting:
  1. Stor aktivitet i barnevern, knyttet til plasseringer og tiltak som krever rettslig prøving legger press på, og øker kostnader til juridiske tjenester. Dette er således en «følgekostnad» som følger av økt bruk av midler slik beskrevet i svar 1.
  2. Manglende kapasitet hos kommuneadvokat fører til at det må kjøpes juridiske tjenester på utsiden av kommuneadvokatene vi selv har.
  3. Posten inneholder også utgifter til sakkyndig utredning. Dette er saker hvor enten barnevernet selv, eller Fylkesnemnd, beslutter at det skal gjennomføres en sakkyndig vurdering av barnets utvikling og dets omsorgsbehov, samt foreldres omsorgskompetanse.  Det er kun i svært komplekse og sammensatte saker at barnevernet i Levanger bestiller slik utredning, da vi har god kompetanse i avdelingen. Slik utredning kommer sjelden under 100 000 kroner.
  4. Økt bruk av rettslig prøving av barnevernvedtak – vi har de siste årene registrert at nær alle saker hvor det fattes beslutning som kan prøves rettslig, går til slik prøving. Dette er utenfor barnevernets kontroll da dette skjer i samråd mellom foreldre og advokat. Vi erfarer at slik prøving alltid anbefales av advokat og at beslutning i Fylkesnemnd også ankes til Tingrett. Dette betyr at flere vedtak prøves rettslig og at flere vedtak prøves rettslig i flere rettsinstanser. Dette bidrar til økt rettsikkerhet for familier og barn, økt kvalitet på barnevernets beslutninger og minsker risiko for feilvurderinger. Baksiden av denne effekten er et økt kostnadsbilde.
Barnevern – økning i sprik på refusjoner Skyldes også to ting:
  1. Økning i kommunal egenandel ved kjøp av statlige tjenester i barnevern
  2. Økning i terskel for innslag på refusjon, kombinert med at barn som plasseres har mindre behov for refusjonsbaserte tjenester. Det er positivt at vi finner og kan hjelpe flere barn før vanskene bli komplekse, sammensatte og krever omsorgstjenester av refusjonsbasert art.
 
Samtidig som dette er en villet utvikling, legger den press på BAFAs økonomi, da refusjoner minsker. En langsiktig gevinst ved tidlig identifikasjon og hjelp kan være at behovet for langsiktighet i hjelpebehovet reduseres, men dette fordrer bevist arbeid knyttet til tilbakeføring gjennom tiltak som øker omsorgskompetansen hos biologiske foreldre.
Familiens Hus – hva skjer her

Lokasjon av Familiens hus ble lagt på is som følge av kommunestyrevedtak høsten 2018, grunnet økonomiske utfordringer i kommunen.

I BAFA arbeides det videre med arbeidsmetoder som tilhører modellen, og det er planlagt iverksetting av konkrete tiltak, oppbygging av tiltaksbase/familiehjelp, inne utgangen av 1.halvår 2020. Det er ikke slik at «huset» er uten betydning for satsingen, men vi vurdere at vi ikke kan vente på dette da praksisene er et ledd i dreining av innsatsmidler til lavterskel.

Til toppen av siden


Spørsmål 22.11.19 - Einar Dahlum, Rødt

Kommunedirektøren skriver i sin innledning til Levanger kommune sin økonomiplan 2020 at "Det er store behov for omstillinger, men det går ikke så raskt som en kunne håpe. Budsjettet for 2020 og årene som kommer baserer seg på at vi klarer å omstille driften med 2% i 2020. Dette er en stor utfordring, men helt nødvendig hvis vi skal ha handlingsrom til å møte nye oppgaver."

Hvilke grunner er det til at omstillingene ikke går fort nok? (Utover de tiltakene som beskrives i økonomiplanen som er igangsatt og forventes å ha virkning etterhvert, f.x. ledelsesplattformen)

På hvilke områder er det størst behov for omstillinger?

Driftskomiteen etablerte tidligere i år (FO 3/19) et utvalg for å evaluere tjenesteproduksjonen innen helse- og velferd. Utvalgets arbeid er ikke ferdigstilt. Med dette i bakhodet, er kunnskapsgrunnlaget og analysene med tanke på å iverksette de nødvendige omstillingene tilstrekkelig?

Svar:

Det er de økonomiske rammene og nye oppgaver kombinert med lønnsutviklingen og økte kapitalkostnader som er de største driverne for omstilling i det omfanget som vises i økonomiplanen. Behovet er like stort på alle områder, men volumet blir selvsagt størst på de største enhetene der det er flest ansatte.

Det meste av tjenestene kommunen leverer er rettighetsbasert og gjerne følge av vedtak. Slike vedtak kan ikke gjøres om med økonomisk begrunnelse.  Derfor tar det tid å få ut effekter. Vi har eksempler på at vi har redusert tjenester og så vært nødt til å oppskalere etter klagesaker.

Et annet eksempel er at vi må få til færre plasseringer i barneverninstitusjoner. Det betyr at en må bruke mer ressurser på tiltak i heimen og nettverk/familie. Slikt tar tid, og etablerte tiltak kan ikke avvikles av økonomiske årsaker.

Et tredje eksempel er at vi må få ned individuell spesialundervisning til fordel for mer tilpassa opplæring i klasserommet. Det tar tid å få til.

Det fjerde eksempelet kan være at en innfører ny teknologi som kan redusere behov for bemanning. Det tar tid å anskaffe nye systemer og foreta opplæring og igangsetting.

Det er nok ikke grunn til å anta at den evalueringen du viser til skal gi opp kunnskap som viser at disse omstillingene kan vente til denne kommer. Kartlegginger i forbindelse med budsjettarbeidet viste at omstillingsbehovet for å møte nye oppgaver er vesentlig større enn 2%. Sannsynligvis 5-6%.

Til toppen av siden


Spørsmål 14.11.19 - Gunnar Morten Løvås, SV

Hva ligger under Kultur, ansvar og budsjett. Jeg ser at Ungdomshuset har ansvar 5493. Hvilken hovedpost ligger Ungdomshuset under?

Svar:

Følgende ansvarsområder ligger under kultur:

  • 5000 Kulturadministrasjon
  • 5001 Den kulturelle skolesekken (kommunens egenandel)
  • 5002 LevArt
  • 5006 Den kulturelle spaserstokken (kommunens egenandel)
  • 5030 Kulturskolen
  • 5100 Biblioteket
  • 5300 Festiviteten
  • 5350 Arrangement
  • 5400 Idrettsarbeid (herunder overføringer for kompensasjon hall/baneleie til Trønderhallen og fritidsparken)
  • 5480 Kultur og helsetiltak (herunder tilskudd frivilligsentral og BUA mm)
  • 5493 Ungdomshuset

Til toppen av siden


Spørsmål 05.11.19 - Gunnar Morten Løvås, SV

Budsjett 2019 og regnskap pr. dato og budsjett 2020 for disse postene?

Ansvar  
1300 FELLESKOSTNADER
1301 VELFERDSTILTAK
1310 TILLITSVALGTE
1315 AMU/AKAN
1350 KOMMUNESKOGENE
1320 NÆRINGSARBEID

Svar:

Ansvar   Regnskap 18 Budsjett 18 Regnskap 19 Budsjett 19 Budsjett 2020
1300 FELLESKOSTNADER 14 231 383 22 662 583 20 349 495 4 864 990 64 557 827
1301 VELFERDSTILTAK 310 891 100 000 175 520 200 000 200 000
1310 TILLITSVALGTE 3 186 124 2 828 286 2 761 914 2 724 348 3 461 075
1315 AMU/AKAN 401 951 382 920 339 643 418 154 423 098
1350 KOMMUNESKOGENE 20 038 -205 000 -36 240 -159 105 -200 000
1320 NÆRINGSARBEID 0 0 0 0 2 700 000
    18 150 387 25 768 789 23 590 332 8 048 387 71 142 000

 
Lønnsoppgjør er den største posten i budsjettet. Denne fordeles ut og posten nulles derfor ut gjennom året.

Endringen fra revidert budsjett 2019 til 2020 skyldes:

51 000 000 Lønnsoppgjør for 2019 og 2020.
2 700 000 Flyttet næring hit.
300 000 Økte lisenser, til realistisk nivå.
750 000 Økte kontingenter, til realistisk nivå.
500 000 Økt husleie til rådhuset.
5 000 000 Støtte til Torsbustaden, engangsbeløp finansiert av fondsmidler.
300 000 LevaFro, pga økt aktivitet.
700 000 Tillitsvalgte, til realistisk nivå.
300 000 Medfinansiering adm.stilling legeutdanning, til realistisk nivå.
250 000 Krisesenter, til realistisk nivå.
150 000 Bankgebyr, til realistisk nivå.
360 000 Annonsering/trykking, til realistisk nivå.
550 000 Bylab, finansiert av skjønnsmidler (inntekt som rammetilskudd).

 
Dette er poster som over år har vært underbudsjettert, men området som helhet har som regel gått i balanse grunnet premieavvik og lavere pensjonskostnader.

Til toppen av siden


Spørsmål 05.11.19 - Gunnar Morten Løvås, SV

Oversikt over tall og ansvarsområder som ligger under posten Politiske organer?

Svar:

Politiske organer - budsjett 2020

Til toppen av siden


Spørsmål 01.11.19 - Gunnar Morten Løvås, SV

Budsjettposten i kulturbudsjettet som omhandler Ungdomshuset, budsjett 2018, regnskap 2018 og budsjett 2019, regnskap 2019 og budsjett 2020?

Svar:

Budsjettposten i kulturbudsjettet som omhandler Ungdomshuset, budsjett 2018, regnskap 2018 og budsjett 2019, regnskap 2019 og budsjett 2020

Til toppen av siden


Arnstein Kjeldsen - klikk for personkort
Saksbehandler: Arnstein Kjeldsen
Arkivref. 2019/6386
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Administrasjonsutvalget 23.10.19 14/19
Formannskapet 06.11.19 127/19
Formannskapet 20.11.19 138/19
Driftsutvalget 02.12.19 36/19
Kommunestyret 04.12.19 88/19

 Til toppen av siden





Publisert: 05.11.2019 10:11 Sist endret: 04.12.2019 10:28
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051