Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Budsjett 2022 - spørsmål og svar

Framdriftsplan (PDF) |  Levanger kommunes årshjul – Økonomiplan/budsjett | (saksbehandler) | Høringer | Kommunedirektøren orienterer

Presentasjon v/kommunedirektør Peter Ardon,  Budsjett 2022 - handlings- og økonomiplan 2022-2025, PDF - VIDEO - Budsjettforslag (støtter ikke nettleser explorer) 

Spørsmål sendes: Offisiell e-post postmottak@levanger.kommune.no


Spørsmål 18.11.21 Kjartan Gjelvold, MDG

Det er budsjettert med 41 millioner kr for å klargjøre Kjønstadmarka 4 denne økonomiperioden. Dette er selvkost, slik at kommunen får inn dette ved salg. Når det kommer til Kjønstadmarka 4, så skal vel den også dekke inn noe av de foregående utbyggingsfasene.

  • Hvor mye over 41 millioner regner kommunen å selge for? Eller, sagt på en annen måte, hva blir det økonomiske tapet for kommunen ved å la være å bygge ut Kjønstadmarka 4?
  • Kjønstadmarka 4 er også avgjørende for å få riktig fortettingsgrad for hele utbyggingen i Kjønstadmarka. Hvor stor avstand er det mellom dagens tetthet (K1, 2 og 3), og tettheten vi får med kjønstadmarka 4 ferdig utbygd?
  • Vil det være mulig for Levanger kommune å gå i dialog med Statsforvalteren om å ikke bygge ut Kjønstadmarka 4?

Svar:
Kommunen har forskuttert 10 -15 millioner kroner, som skal tjenes inn igjen gjennom salg av Kjønstadmarka 4. Dette er midler anvendt på infrastruktur som omfatter hele området. I den sammenheng presiseres det at deler av trinn 4 kan komme til å realiseres på kort sikt som følge av at deler av trinn 4 inngår i detaljregulering for Fridheim som potensielt skal sluttbehandles nå før jul.

 

I område for trinn 4 stilles det krav til detaljregulering, som igjen krever enkeltvis prosess og vurdering på tema som utnyttelsesgrad, minimum og maksimums antall boliger innenfor gitte soner på dette området m.m. Med bakgrunn i dette kan vi ikke gi svar på hva forskjellen blir sammenlignet med foregående ferdig utbygde/ pågående realiserende trinn.

Det vi vet, er at dagens plan for trinn 4 legger opp til en høyere utnyttelse enn enkeltvise eneboligstrukturer (grunnet den mørkegule fargebruken på planen). Med dette menes at noe mindre enn rekkehus, kjedede eneboliger i rekke eller leiligheter blir det ikke mulig å detaljregulere til ut fra dagens overordnede plan, selv om dette heller ikke er noen eksakt vitenskap. Vi har som kommune, i likhet med private forslagsstillere mulighet til å regulere til det vi ønsker uavhengig av overordnet plan, men da må valgt løsning som fremmes på detaljreguleringsnivå kunne beskrives og argumenteres for (og selvfølgelig kunne gå gjennom uten innsigelse av sektormyndigheter med innsigelsesmyndighet). Vi kan også trekke planen, eller velge å ikke realisere den. Vi har ingen «plikt» å realisere trinn 4 i den forstand, og dette uavhengig av utnyttelsen på foregående trinn på kjønstadmarka trinn 1, trinn 2 og trinn 3.

Som også nevnt ovenfor, står Levanger kommune som planmyndighet fritt til å realisere og trekke tidligere godkjente planer. Det er gjort i stort antall i også tidligere rulleringer av kommuneplaner. Det er også mulig å gå dialog med sektormyndigheter, herunder også statsforvalteren på utnyttelsen og faktiske løsning for trinn 4. Enhver slik prosess må kunne argumenteres i realistiske og fakta/kunnskapsbaserte problemstillinger som både er dags- og framtidsaktuelt. Enhver overnevnt endring/fjerning krever politisk flertall, og bestilling for. Det er viktig å ha med at det å fjerne et eventuelt trinn 4 vil øke utbyggingspresset ellers i byen (både ifm. fortetting og bruk av nytt areal), med de konsekvenser (både positive og negative) det eventuelt måtte ha.


Spørsmål 09.11.21 Kjartan Gjelvold, MDG

Hvorvidt er gjødsling av skog et godt klimatiltak? Forskning sier litt forskjellig. Kan det gis et begrunnet svar?

SVAR:
Gjødsling av skog er ett av tiltakene som går inn under tilskudd til klimatiltak i skog. Dette tilskuddet kom i etterkant av at det ble utarbeidet en omforent rapport fra Miljødirektoratet, SLF (nå Landbruksdirektoratet) og NIBIO. Rapporten gir anbefalinger for hvilke arealer som kan gjødsles for å få ønsket effekt. Dette vil kommunen forholde seg til. Klimatiltaket ved å gjødsle kommer i form av en mertilvekst i skogen, som igjen gir økt karbonbinding. Under utarbeidelsen av den omforente rapporten ble det laget en kritisk delrapport fra NINA som det kanskje siktes til. Denne ble ikke tatt til følge i det videre arbeidet med rapporten.  

Alle sider rundt miljøpåvirkning, inkludert avrenning og lystgassutslipp m.m., ble grundig vurdert i Rapport M174 Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak – egnede arealer og miljøkriterier fra 2013, som er det faglige fundamentet bak tilskuddsordningen. NINA rapporten (2013) er en del av dette faggrunnlaget, og var med i vurderingen. En enstemmig faggruppe, som også inneholdt to personer fra daværende Direktorat for naturforvaltning konkluderte annerledes enn NINA rapporten.

Som et skogskjøtselstiltak foreligger det mye forskning på volumtilvekst i skog som følge av gjødsling, både fra Sverige og Norge som er sammenlignbare.

Gjødsling av skog er også et av tiltakene som framholdes i Klimakur 2020 for å gi rask effekt på lagring av CO2

 

Spørsmål 09.11.21 Fra flere

Kjønstadmarka 4 – hvor mye av det som er investert i Kjønstadmarka 1, 2 og 3 skal tjenes inn igjen gjennom tomtesalg i Kjønstadmarka 4?
Hvor mye kan Kjønstadmarka 4 reduseres uten at kommunen samlet går på et økonomisk tap?

SVAR:
Kommunen har forskuttert 10 -15 millioner kroner, som skal tjenes inn igjen gjennom salg av Kjønstadmarka 4.
Det er veldig vanskelig å si hvor mye Kjønstadmarka 4 kan reduseres, dette må beregnes mer nøye før et svar kan gis. En redusert utbygging vil gi høyere tomtepris for de tomtene som til slutt blir realisert.

 

Spørsmål 04.11.21 Gunnar Løvås, SV

Leira mottak legges ned 31. desember 2020. Dette betyr at Levanger mister vertskommunetilskuddet, hvor mye penger dreier dette seg om?

SVAR:
Mottaket ble lagt ned ved utgangen av fjoråret, og alle inntekter knyttet til dette forsvant samtidig. Endringen ble omtalt i budsjett for 2021 som ble vedtatt i desember i fjor

Vertskommunetilskuddet vi har mistet har variert gjennom årene, men +/- 4 mill. kroner årlig har det ligget på. Vi må samtidig huske at kostnader også har blitt redusert, men det er litt vanskelig å tallfeste eksakt.

 

Spørsmål  04.11.21 Karl M. Buchholdt, Venstre

Enda et spørsmål vedrørende Gottås. Betyr dette at alle de 24 tomtene der blir bygd ut i løpet av 2022?

SVAR:
De tomtene vi velger å opparbeide, deler eller hele reguleringsplanen, står ferdig i slutten av 2022. Men som vi vet av erfaring tar alt litt lenger tid enn ønsket, så det kan gå over i 2023. Antall tomter som blir opparbeidet avhenger av forprosjektet som vi holder på å avslutte m Sweco nå.

Salgsstart av tomtene blir mest trolig på nyåret/våren 2023. Vår er den beste tiden å selge tomt på.

 

Spørsmål 03.11.21 Karl M. Buchholdt, Venstre

1. Innkjøp av elbiler
Ser at kommunen skal kjøpe inn elbiler. Hvordan er dette forskjellig fra dagens ordning? Hvordan tenkes dette løst og hvor mange elbiler er det snakk om?

SVAR:
I henhold til innstilling fra formannskapet den 27.10., fattet i sak 118/2021 (Bilordning Levanger kommune). Er ordningen som følger:

For å lykkes med et skifte til utslippsfrie biler (primært el-biler) er man samtidig med endring i bilparken nødt til å etablere et nødvendig antall ladestasjoner. Levanger kommune har i 2021 fått tilsagn om kr. 680 000,- til etablering av 34 ladepunkter til kommunale tjenestebiler. Klimasats stiller som krav at tilskuddet skal dekke maksimum 50% av kostnadene, slik at kommunen selv må stille med tilsvarende beløp. Ladepunktene må være etablert innen utgangen av oktober 2022, og det legges til grunn for tilskuddet at et tilsvarende antall fossile kjøretøy skiftes ut senest innen utgangen av 2023. Områdene det er søkt for er:
25 ved hjemmetjenesten (Skogn og Breidablikk)
2 ved Eplehagen
2 ved Staup Helsehus
5 ved Levanger rådhus (bilpool)

For å redusere CO2‐utslipp fra kommunale biler, må enten forbruket reduseres, det må kjøpes inn flere elbiler og/eller det kan brukes andre kvaliteter av diesel/bensin som gir et lavere klimagassutslipp. Det finnes ulike fornybare typer drivstoff på markedet og flere kan potensielt gi store reduksjoner i CO2‐utslipp. Levanger kommune leaser i dag 34 biler. Etter endt leasing i 2022 legges det opp til at ca. halvparten av bilene i hjemmesykepleien erstattes, trolig med flest mulig el‐biler. Det er ønskelig å forlenge leasingavtalen på de øvrige bilene med 1 år, og deretter bytte de ut i 2023.

I saken er det foretatt en vurdering av hvor hensiktsmessig det er å eie biler kontra å lease. Det viser seg at det er økonomisk mere gunstig å eie enn å leie. Det forventes at kommunens bilpark vil ha en gjennomsnittlig levetid på 10 år, på lik linje med avskrivningstiden for kjøretøyene. Det må derfor legges opp til en rullering av bilparken i kommunens økonomiplaner fremover. Hvis en sammenlikner det å lease kjøretøy i 10 år (3+3+4 år), og det å kjøpe og eie kjøretøyet selv over samme periode, så er det markante besparelser knyttet til det å eie. I det konkrete eksemplet for VW e-Golf, koster leasing over 10 år ca. 600 000 kroner. Det å kjøpe bilen med 100% belåning vil koste ca. 450 000 kroner (inkl. rentekostnader), og det å kjøpe bilen der eventuell restverdi på innbyttebil er trukket fra vil koste ca. 400 000 kroner. Ved å lease sitter ikke kommunen igjen med noen restverdi i bilen etter endt leasingperiode. Ved å eie vil kommunen sitte igjen med en restverdi som reduserer lånebelastningen på ny bil. Differansen mellom leasing og eie blir med dette 200 000 kroner, noe som årlig tilsvarer 20 000 kroner/kjøretøy.

Et gjennomsnittlig kjøretøy i kommunen vil kunne ha en årlig kjørelengde på ca. 20 000 km. Videre vil et gjennomsnittlig fossilt kjøretøy i kommunen ha et forbruk på ca. 0,7 liter pr. mil. Ved en drivstoffpris på 17 kr/liter blir de totale drivstoffkostnadene gjennom et år 23 800 kroner. På den andre siden så vil et elektrisk kjøretøy som tilsvarer størrelsen på et gjennomsnittlig kommunalt kjøretøy bruke 1,5 kWh pr. kjørte mil. Ved en strømpris på 1,20 kroner pr. kWh. vil dette medføre totale strømutgifter i løpet av et år på 3 600 kr. Årlig kostnadsbesparelse ved å skifte fra kjøretøy med fossilt drivstoff til kjøretøy med elektrisitet blir med dette ca. 20 000 kroner/kjøretøy. Kommunen har pr. i dag ca. 34 leasede biler med fossilt drivstoff, om disse erstattes med egeneide el-biler, vil man få en årlig besparelse på ca. 1,4 mill. kroner. Det forutsettes da at kostnader knyttet til service, dekk etc. ligger på samme nivå uavhengig av eierforhold og valg av drivstoff

2. Miljøfyrtårnsertifisering
Ser det er lagt opp til miljøfyrtårnsertifisering for hele oppvekstsektoren. Når ventes denne sertifiseringen ferdigstilt? Er det planer om sertifisering av enheter innen andre sektorer også?

SVAR:
Vi har sertifisert hovedkontoret, rådhuset, kulturenhetene og drift og anlegg.
Skoler og barnehager sertifiseres innen utgangen av året. Helse og velferd og øvrige lokasjoner vil bli sertifisert våren 2022. Skolene har frist til 1. desember med registrering av sertifiseringskriteriene. Deretter starter arbeidet med å følge opp.

3. Barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage - behov for veiledning og støtte
Ifølge kommentarene til budsjettet har de gjennom de siste årene vært en sterk økning i behovet for spesialpedagogisk hjelp (60% i 2020). Det kommer også frem av kommentarene at budsjettposten har blitt styrket gjennom de siste tre årene. Hvor stor har styrkingen vært, og blir den styrket ytterligere i 2022 og resten av økonomiplanperioden?

SVAR:
Har ikke styrket budsjettet i år- og for økonomiplanperioden, men ble styrket med 1 mill i fjor.

4. Ser at det er lagt til rette for en del investeringer til tomteutvikling. Kan du spesifiser litt mer inngående hva det er på de ulike feltene?
Dvs: Gottås: Her står det klargjøring av tomter for salg. Gjelder det for eksempel opparbeidelse av tomter eller veg, kloakk, vann etc.

SVAR: 
Gottås
er under prosjektering av vei, vann og avløp. Det er gjort en utredning på om vi kan bygge feltet i flere etapper, i forhold til at infrastruktur går i rundsløyfe. Det også sett på om det er økonomisk gunstig å bygge ut hele reguleringsplanen slik den ligger i dag eller om det er økonomisk forsvarlig å dele opp utbyggingen. Erfaringsmessig taper vi en del på å bygge få tomter om gangen, få så å starte opp anlegget igjen noen år etter. Målet var å starte utbygging høsten 2021, men som det ser ut nå vil det trolig bli i starten av 2022. Denne utbyggingen vil med alle 24 tomtene vil trolig ta i underkant av 1 år å bygge.

5. Holåsen: Oppstart veg/VA. Hva innebærer det?

SVAR:
Utbyggingen av Holåsen boligfelt startet i august 2021 med hugging av all vegstasjon, samt graving av trasse til vannledning. Vannledningen har tatt noen lenger tid enn antatt, men feltet er allikevel forventet å stå ferdig og salgsklart i juni/juli 2022. Feltet vil bestå av 40 eneboligtomter, samt 3 tomter for konsentrert bebyggelse. Legger ved to bilder tatt i dag.

                                 

6. Kjønnstadmarka 4: Hva ligger inne her?

SVAR:
Detaljreguleringen av Kjønstadmarka 4 ble i 2020 politisk vedtatt satt på vent til 2022. Detaljreguleringen vil gjenopptas i 2022 og forhåpentligvis ferdigstilles første halvår 2022. Det vil da bli prosjektert vei, vann, avløp og lekeplasser og startet utbygging av dette i 2023.

Til toppen av siden


 

Til toppen av siden


Spørsmål