Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Arbeidsliv

  

 Arbeidsavtale     Til toppen av siden
Ansettelsesforhold
Hovedregelen er at arbeidstakere skal ansettes fast, uten tidsbegrensning.
Eksempler der en arbeidstaker kan ansettes midlertidig:

Arbeidsmiljølovens § 14-9. Midlertidig ansettelse
(1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:
a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, 
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), 
c) for praksisarbeid, 
d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, 
e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten. 

Hvor midlertidig ansettelse er tillatt kan arbeidstakere leies inn for en tidsbegrenset periode fra f.eks. vikarbyråer.

Ansettelseskontrakt - Arbeidskontrakt
Arbeidsmiljølovens § 14-6 Minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen 


Arbeidsgiver     Til toppen av siden

Arbeidsgiver, enhver, som sysselsetter en eller flere arbeidere

A-melding (Melding til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret)
Arbeidsgiver skal rapportere inn opplysninger om nye arbeidsforhold og/eller endringer i eksisterende arbeidsforhold, endringer i yrkestittel, timetall eller overflytting til nytt under-/bedriftsnummer i samme enhet. Melding til Aa-registeret skal sendes senest fredag i uken etter at arbeidsforholdet tar til, opphører eller endring har funnet sted.


A-registeret - a-ordningen
A-meldingen skal leveres av alle som har ansatte eller utbetaler lønn og andre ytelser.

A-meldingen skal sendes elektronisk minst en gang i måneden, og inneholder opplysninger om alle ansatte og deres arbeidsforhold, lønn, kontant- og naturalytelser, samt arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk. A-meldingen erstatter melding til Aa-registeret, lønns- og trekkoppgaver, årsoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, terminoppgaver og oppgave til lønnsstatistikk.

A-meldingen følger utbetalingsmåned uavhengig av opptjeningsmåned, med frist den 5. i måneden etter utbetaling. A-meldingen for januar skal leveres senest 5. februar. 


Arbeidsgiveransvar
Den som har andre til å utføre arbeid i sin tjeneste defineres vanligvis som arbeidsgiver og har, ifølge arbeidsmiljøloven, arbeidsgiveransvaret.

Arbeidsgiveren plikter å innberette lønnsutgiftene til ligningsmyndighetene og å foreta forskuddstrekk. Arbeidsgiver skal utbetale feriepenger til den tilsatte. Arbeidsgiveren plikter også å svare arbeidsgiveravgift til folketrygden.

Arbeidsgiveravgiften er arbeidsgiverens bidrag til finansiering av folketrygden. Etter lov om folketrygd plikter enhver som har noen tilsatt i sin tjeneste å svare arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjøring som utbetales.


Arbeidsgiverkontroll
Arbeidsgiverkontrollen omfatter administrasjon og kontroll av at virksomhetene trekker og avregner forskuddstrekk, arbeidsmarkedsbidrag og særlig pensjonsordningsbidrag, og at man oppfyller innberetningspliktene.

Arbeidsmiljø     Til toppen av siden
AMU - Arbeidsmiljøutvalg
Arbeidsmiljøutvalget er et besluttende og rådgivende organ som skal virke for gjennomføringen av arbeidsmiljølovgivningen i virksomheten.


Arbeid av barn og ungdom
Forskrift om arbeid av barn og ungdom retter seg mot arbeidsgiver og gjelder for arbeid som utføres av barn og ungdom under 18 år.

Det fastsettes hva slags arbeid barn og ungdom kan utføre og stilles krav om vurdering av den risiko de utsettes for. Med enkelte unntak er nattarbeid forbudt og det er ikke tillatt å sette barn og unge til arbeid som kan medføre særlig risiko.


Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav.

Arbeidstilsynet har også oppgaver i forhold til enkelte andre lover, hvorav ferieloven og deler av tobakkskadeloven er de viktigste. Arbeidstilsynet har også tilsyn med elevers og studenters læringsmiljø ved fagskoler, universitet og høgskoler. Utlendingsloven og allmenngjøringsloven gir Arbeidstilsynet ansvar og myndighet i forhold til tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere.

Bedriftshelsetjeneste - BHT
Arbeidsgiver plikter å knytte bedriftshelsetjeneste til virksomheten dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.


Gravide arbeidstakere
Gravide risikerer å føde for tidlig eller at barnet har for lav fødselsvekt hvis de utsettes for langvarig stående arbeid.  Før begynnelsen av fjerde svangerskapsmåned bør arbeidsforholdene for gravide arbeidstakere tilrettelegges slik at de kan veksle mellom sittende, stående og gående arbeid. Gravide arbeidstakere skal også ha mulighet til å kunne ta pauser når de har behov for det (www.regelhjelp.no)  


Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid - HMS
Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.


Midlertidig arbeidsplass
Midlertidige arbeidsplasser skal meldes til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidet startes, forutsatt at arbeidet skal vare utover 30 virkedager (6 uker). Arbeidsplasser av kortere varighet er ikke meldepliktig.


Omplassering
Når en arbeidstaker er gravid, plikter arbeidsgiver å sørge for at arbeidstakeren ikke blir utsatt for skadelig påvirkning ved å sørge for nødvendig tilrettelegging, eventuelt omplassering.


Skiftende arbeidsplass


Unge arbeidstakere
Ungdom mellom 15 og 18 år kan på egen hånd binde seg til et arbeidsforhold ved avtale. Arbeidsgiver bør likevel være oppmerksom på at det for ungdom under 18 år skal foretas en vurdering av om vedkommende vil utsettes for noen risiko i arbeidet, jf. forskrift om arbeid av barn og unge § 3 første ledd. Både arbeidsmiljøloven og forskriften setter klare begrensninger i hva slags arbeid som kan utføres av barn og ungdom og på deres maksimale arbeidstid. For barn under 15 år er det et generelt forbud mot nattarbeid, og for ungdom mellom 15 og 18 år er det sterke begrensninger i muligheten for nattarbeid. Det er likeledes fastsatt egne regler om pauser og fritid for arbeid av barn og unge, jf. aml. § 11 – 5

Verneombud
velges av arbeidstakerne innenfor verneområdet, og velges for to år av gangen. Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser og være deres representant overfor arbeidsgiver i saker som angår arbeidsmiljøet.
Se mer i AML §§ 6-1, 6-2 og 6-3 og i Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

Arbeidstid     Til toppen av siden
Ammefri - Amming
Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.


Fleksibel arbeidstid
Med "fleksibel arbeidstid" menes forskjellige former for fleksibel organisering av arbeidstiden. Etter den nye arbeidsmiljøloven har alle arbeidstakere lovfestet rett til fleksibel arbeidstid. Hensikten er å imøtekomme arbeidstakernes ønske om større innflytelse over egen arbeidstid.
Arbeidstakers rett til fleksibel arbeidstid er betinget av at det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.


Overtid
Overtid er arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for den alminnelige arbeidstid er overtidsarbeid.
Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er:
9 timer i løpet av 24 timer
40 timer i løpet av sju dager
Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.


Skiftarbeid - Turnus
skiftarbeid er arbeid som utføres ved at arbeidstakere avløser hverandre. Arbeidet kan være delt opp i to el. tre skift i døgnet og kan også gå hele uken rundt, dette kalles døgn- og helkontinuerlige skiftordninger. Alminnelig arbeidstid pr. uke skal i følge arbeidsmiljølobens §10-4 ikke overstige 38 timer for døgnkontinuerlig skiftarbeid og ikke overstige 36 timer for helkontinuerlig skiftarbeid.


Arbeidstvist     Til toppen av siden
Arbeidskonflikt - arbeidskamp
er en spesifikk type av konflikt som kan oppstå på arbeidsplasser. Konflikten(e) kan oppstå som følge av uenighet mellom partene om lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, arbeidets organisering, eller andre betingelser som har bakgrunn i eksempelvis økonomi, familie, adgang til fritid og sosiale goder for den ansatte osv.

I Norge oppstår arbeidskonflikter som regel ved enten reforhandling av eksisterende tariffavtale eller ved krav fra fra ansatte om opprettelse av tariffavtale ved en arbeidsplass som så langt har vært utenfor det organiserte arbeidsliv.

Interessetvist - Tjenestetvist
Arbeidstvist om om lønns- og arbeidsvilkår. Ved inngåelse av ny tariffavtale kan, dersom mekling ikke fører fram, slike tvister forsøkes løst gjennom arbeidskamp/streik.

Lockout
Hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver setter i verk for å tvinge fram en løsning av en tvist om lønns- og arbeidsvilkår (interessekonflikt). For at lockout skal være lovlig, må tariffperioden være utløpt, og riksmeklingsmannen ha hatt anledning til å foreta mekling

Streik
Streik er i Norge juridisk definert som arbeidsnedleggelse gjennom arbeidstvistloven. Streik er i sin opprinnelige form et arbeidslivsbegrep, men har senere også fått utvidet betydning, eksempelvis i form av elevstreik, politisk streik o.l.

Streik i Norge opptrer som oftest i forbindelse med opprettelse eller revisjon av tariffavtale.

Ferie     Til toppen av siden
Fellesferie
Fellesferie er en ferieperiode da alle ansatte på en arbeidsplass, eller alle innen en yrkesgruppe, har fri fra arbeidet samtidig. Fellesferien er ikke noe formelt begrep i den norske ferieloven,  men en særnorsk betegnelse på den perioden da store arbeidsgrupper pleier å ta sommerferie gjerne de tre siste ukene av juli.

Feriepenger
Feriepenger er i Norge en godtgjørelse en arbeidstaker opparbeider seg rett til gjennom kalenderåret forut for ferieåret. Feriepenger er en prosentandel av den lønn man har hatt året før den skal utbetales. Retten til feriepenger er nedfelt i ferieloven.
Dersom man ikke har vært i jobb året før, har man stadig rett på ferie, men ikke rett til feriepenger. Ferieåret er det året ferien avvikles. De feriepengene man opptjener i opptjeningsåret, utbetales i forbindelse med ferieavviklingen i det påfølgende ferieåret, senest en uke før ferien starter.
Retten til feriepenger er knyttet til arbeidstakerbegrepet – det at man utfører arbeid i annens tjeneste. Frilansere og selvstendig næringsdrivende har derfor ikke rett til feriepenger etter ferieloven.Feriepengene utgjør 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere over 60 år mottar 12,5 prosent. Arbeidstakere som omfattes av en tariffavtale som gir en femte ferieuke mottar 12 prosent (arbeidstakere over 60 år 14,3 prosent).

Hovedavtalen     Til toppen av siden
Hovedavtalen inneholder grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, bestemmelsene om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, ansattes medbestemmelsesrett osv.

Hovedavtalene inneholder ikke forhold om lønn og andre arbeidsbetingelser. Hovedavtalen gjelder bare på arbeidsplasser der det er inngått tariffavtale.

I Norge inngår hovedavtalen som del 1 i alle tariffavtaler, men den har lengre løpetid enn overenskomsten (tariffavtalens del 2, lønn og andre arbeidsbetingelser) som gjerne reforhandles hver annet år under tariffoppgjøret. Hovedavtalen revideres i motsetning til denne, normalt hvert fjerde år. Den er dermed ikke del av tariffoppgjørene.

Hovedavtalene revideres i egne forhandlingsrunder der det fra partenes side ikke er adgang til å bruke streik eller lockout for å tvinge gjennom krav.


Tariffavtale - avtale mellem en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold.

Inkluderende arbeidsliv     Til toppen av siden
IA-avtale


IA-bedrift - IA-virksomheter
IA er forkortelsen for ”et inkluderende arbeidsliv” og stammer fra Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, som er inngått mellom partene i arbeidslivet og regjeringen.
Avtalens hovedmål er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Virksomheter som inngår en samarbeidsavtale med NAV blir IA-virksomhet med tilgang til spesielle tjenester og virkemidler.

Et samarbeid med NAV
Hovedarenaen for IA-arbeidet er arbeidsplassen, og hovedaktørene er arbeidsgiver og arbeidstaker. NAV har fått i oppgave å bistå virksomheter som vil arbeide for å nå ett eller flere av målene i Intensjonsavtalen.

Samarbeidsavtalen
Samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtalen, og er en avtale mellom den enkelte virksomhet og NAV for virksomheter som ønsker å være IA-virksomheter. Samarbeidsavtalen klargjør ansvars- og oppgavefordelingen. Det er utarbeidet en egen veileder til samarbeidsavtalen, som forklarer sentrale begreper og beskriver hvordan virksomheter og myndigheter skal gå fram i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv.

Betingelsen for å bli en IA-virksomhet er at arbeidsgiver og de ansatte er enige om dette og forplikter seg til å samarbeide systematisk for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. IA-virksomheter har til gjengjeld rettigheter som bare er forbeholdt disse virksomhetene:


Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtaler i Levanger og Verdal, ble underskrevet den 18. januar 2011

Tilretteleggingstilskudd
Når nødvendig tilrettelegging for en arbeidstaker fører til merutgifter, kan IA-virksomheter søke om tilretteleggingstilskudd

Innemiljø     Til toppen av siden
Hygiene - Inneklima - Renhold


Mobbing     Til toppen av siden
Hva er mobbing?
Hva er kjennetegn på at en person er mobbet, og hvordan foregår det?

De aller fleste arbeidstakere har sannsynligvis opplevd negative hendelser på arbeid. Mange kan for eksempel ha opplevd å bli utskjelt, vært gjenstand for ryktespredning eller erfart å bli oversett eller overhørt i en sosial situasjon på jobb.

Som enkeltstående handlinger kan mobbehandlinger være ufarlige og en del av livet. Men når handlingene systematisk og vedvarende rettes mot en og samme person er det mobbing.

Indirekte og direkte handlinger
Trakassering og mobbing kan utføres på mange måter. Ofte er handlingene indirekte som for eksempel utfrysning og sosial isolering eller å holde tilbake informasjon.

Direkte handlinger kan være utskjelling, fleiping, trusler eller underkjennelse av faglig innsats og kvalifikasjoner. Mobbing kan også foregå i det skjulte gjennom for eksempel baksnakking og ryktespredning,.

Arbeidsrelaterte og personrelaterte handlinger
Det er også mulig å skille mellom arbeidsrelaterte og personrelaterte handlinger. De arbeidsrelaterte handlingene gjør det vanskelig for arbeidstakeren å utføre sitt arbeid.

Personrelaterte handlinger er negative handlinger rettet mot en som person.

Kjennetegn på mobbing kan være handlinger som:

  • gjør det vanskelig å opprettholde sitt gode navn og rykte på arbeidsplassen
  • gjør det vanskelig å opprettholde gode sosiale kontakter med andre
  • gjør det vanskelig å kommunisere trygt, godt og effektivt med andre
  • gjør arbeidssituasjonen eller livssituasjonen vanskelig
  • kan true den psykiske helsen og selvbildet


Oppsigelse     Til toppen av siden
Avskjed
I nedgangstider vurderer flere arbeidsgivere nedbemanning. I arbeidsmiljøloven står klare regler for hvordan lovlige oppsigelser skal gjennomføres, og hvilke rettigheter man har som arbeidstaker.


Arbeidstilsynet kan gi råd og veiledning om lovens bestemmelser om oppsigelse, men har ikke myndighet til å gripe inn i slike saker med vedtak. Oppstår det konflikt bør du søke juridisk bistand, enten individuelt eller gjennom den organisasjonen du er tilsluttet.

Overtallig


Permittering     Til toppen av siden
Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt sin lønnsplikt. Arbeidsforholdet består og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig. Hvis det er på det rene eller overveiende sannsynlig at det vil bli permanent, skal oppsigelse brukes.


Sykefravær     Til toppen av siden
Egenmelding
Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring. For å få rett til å bruke egenmelding må du ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder.

Hovedregelen er at  retten til egenmelding kan brukes i opptil tre kalenderdager fire ganger i løpet av en 12 måneders periode.

Dersom bedriften du jobber i, er en IA-virksomhet, kan du imidlertid bruke egenmelding i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode.  Det innebærer at egenmelding for eksempel kan benyttes  for 24 enkeltdager. 
Egenmelding kan ikke benyttes i mer enn åtte dager per fraværstilfelle.

Ved nytt sykefravær innen 16 dager medregnes tidligere fraværsdager som det ikke foreligger sykmeldingsattest for. Når du har brukt opp de tre eller åtte egenmeldingsdagene i løpet av en 16 dagers periode, må du arbeide sammenhengende i 16 kalenderdager før egenmelding kan brukes på nytt.

Er du syk utover egenmeldingsdagene, må du kontakte legen. Egenmeldte fraværsdager forutfor sykmelding fra lege, regnes som brukte egenmeldingsdager

Sykemelding
En sykemelding er en blankett utfylt av lege når legen mener at en person er arbeidsufør på grunn av sykdom.

 

Yrkesrettet attføring     Til toppen av siden
Hensikten med yrkesrettet attføring er at du skal skaffe deg arbeid, eller beholde ditt nåværende arbeid gjennom bistand fra NAV.

For å ha rett til yrkesrettet attføring må du oppfylle følgende vilkår:
Være mellom 16 og 67 år
Oppholde deg i Norge
Du må på grunn av sykdom, skade eller lyte ha fått din evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt eller ha fått dine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket

Yrkesskade     Til toppen av siden
Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som er en følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av de sykdommer som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer.

Det er et vilkår at arbeidsulykken har skjedd eller den skadelige påvirkning har funnet sted mens du er yrkesskadedekket. Dette betyr at du må tilhøre en av de persongruppene som er nevnt i folketrygdloven §§13-6 til 13-13. De fleste arbeidstakergruppene er yrkesskadedekket gjennom sitt arbeidsforhold (obligatorisk yrkesskadedekket). Selvstendig næringsdrivende og frilansere må imidlertid tegne frivillig trygd for å få rett til yrkesskadedekning.

Hvordan melde fra om yrkesskade?
Arbeidsgiver har plikt til å sende skademelding til NAV lokalt. Dersom arbeidsgiver ikke har gjort dette, kan du melde skaden selv.

Hva kan du få?
Hvis skaden eller sykdommen blir godkjent, kan du ha krav på trygdeytelser etter gunstigere regler enn vanlig.  Hvis du får varig medisinsk mèn som følge av yrkesskade eller yrkessykdom kan du ha rett til menerstatning.

Andre regler
I tillegg til folketrygdlovens regler ved yrkesskade kan det også utbetales ytelser etter lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Arbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring i private forsikringsselskaper

Arbeidsulykke
Dersom arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet ved en arbeidsulykke, skal arbeidsgiver straks og på hurtigste måte varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet. Arbeidsgiver skal bekrefte varselet skriftlig. Verneombudet skal ha kopi av bekreftelsen.


Skadeforklaring


Yrkesskadeforsikring
Alle bedrifter er pålagt ved lov å tegne Yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Yrkesskadeforsikringen gjelder skader og sykdommer som påføres i arbeidstiden.


Yrkessykdom - Yrkesskade 





Publisert: 13.03.2009 15:16 Sist endret: 06.01.2015 12:47
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: 74 08 35 40 E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051
Nettredaktør: Åsmund Brygfjeld Ansvarlig redaktør: Ola Stene Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS