Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 15.11.17 - sak 72/17 - Planendring detaljregulering for Djupvika hytteområde

Ingrid Okkenhaug Bævre - klikk for personkort
Saksbehandler: Ingrid Okkenhaug Bævre
Arkivsaknr: 2016/5503

   


vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 15.11.17 72/17

 

Rådmannens forslag til vedtak:

Forslag til endring av reguleringsplan for Djupvika hytteområde, rev. 03.11.2017, vedtas lagt ut til høring og offentlig ettersyn, i henhold til plan- og bygningslovens §§12-10 og 12-14 

Hjemmel/bakgrunn for saken:

  • Detaljregulering Djupvika hyttefelt, vedtatt 16.10.2013.
  • Mindre endringer vedtatt 12.03.2014 og 25.03.2015.


Vedlegg:

1

Planbeskrivelse, rev. 03.11.17 PDF

2

Plankart, rev. 03.11.17 PDF

3

Reguleringsbestemmelser, rev. 03.11.17 PDF

4

Hvor raskt kan arter spre seg til ny skog? Skog og landskap, årsmelding 2008 PDF

5

Spredningsøkologi hos skoglevende kryptogamer. Skog og landskap PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Detaljregulering Djupvika hyttefelt, vedtatt 16.10.2013
  • Mindre reguleringsendring, vedtatt 12.03.2014
  • Reguleringsendring, vedtatt 25.03.2015


Saksopplysninger:

Bakgrunn

Bergersen Arkitekter AS har på vegne av tiltakshaver WETO Eiendom Norge AS fremmet forslag til endring av reguleringsplan Djupvika hytteområde i Levanger. 

Reguleringsplan for Djupvika hyttefelt ble vedtatt 16.10.2013. Det ble gjort vedtak om mindre vesentlig reguleringsendring den 12.03.2014 og 25.03.2015.

Planområdet

Planområdet utgjøres av eiendom gnr/bnr 244/1 som ligger i Djupvika i Åsenfjorden. I tillegg kommer adkomstveg fra Undli til Djupvika. Området omkranser eiendommen Mevika med gnr/bnr 244/25 som er omfattet av egen reguleringsplan av 2003.

Planendringen

Hensikten med planendringen er å legge til rette for lokalt uttak av stein til molo som skal oppføres på planområdet. Det foreslås samtidig en del mindre vesentlige endringer av planen. Endringene omfatter:

  1. nytt masseuttak/steinbrudd
  2. mer fleksible bestemmelser for småbåthavna som åpner for reduksjon/friere utforming av molo og bevertningssted
  3. en ny mindre molo på vestsiden av planområdet
  4. flytting av båtopplag
  5. forlengelse av vei, ny stikkvei, endret veitrasé og justeringer av eksisterende veier og parkeringsplasser
  6. noe økning av høydebegrensningene for fritidseiendommene, samt endrede byggegrenser
  7. forenkling av rekkefølgebestemmelsene
  8. justering av eksisterende og nye tomter i forhold til innmålte punkter, etter kommunens anmodning
  9. flytting av trafo ved eiendom Mevika 

 
Det legges til to nye formål i planforslaget:

  • Bebyggelse og anlegg: 1201 Steinbrudd og massetak
  • Bruk og vern av sjø og vassdrag: Molo

 
Fritidsbebyggelse

Fritidseiendommene foreslås med noe høyere utnyttelse da vedtatt regulering legger for store restriksjoner på hva som kan oppføres av hytter. Foreslåtte endringer:

  • Maksimal gesimshøyde: 4,0 m over planert terreng ved bygningens høyeste fasade
  • Maksimal mønehøyde: 5,8 m over planert terreng ved bygningens høyeste fasade
  • Maksimal grunnmurshøyde: 1,0 m over planert terreng ved bygningens høyeste fasade
  • Takoverdekning mellom anneks og hovedhytte kan innglasses
  • Byggegrenser for fritidsbebyggelsen utvides slik at de generelt legges 2,0 meter fra eiendomsgrenser. Justeres til 3,0 eller 4,0 meter der dette er nødvendig for å sikre god nok avstand til nabobebyggelsen med tanke på eventuell brannspredning mv.

 
Steinbrudd og massetak

Det opprettes et steinbrudd for lokalt uttak av stein til vedtatt molo på planområdet. Foreløpige beregninger tilsier at behovet for stein til moloen kommer på ca. 40 000 m3, noe som utløser krav om konsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning.

Innenfor formålsområdet kan det i tilknytning til masseuttaket etableres midlertidige bygninger, anleggsveier og andre anlegg som er nødvendig for driften. 

Det anslås at det blir behov for ca. 5 sprengninger. I bestemmelsene settes maksimalt antall sprengninger til 10 stk. for å sikre noe fleksibilitet, samtidig som det avgrenser bruken av steinbruddet.

Etter endt uttak skal området istandsettes til naturtomt. Det presiseres i bestemmelsene at alle istandsettingsarbeider skal gjennomføres innen ett år etter at feltet er ferdigdrevet. Matjord, humuslag og organiske masser som graves bort før drift av uttaksområdet skal lagres for senere bruk i istandsettingen.

Støvflukt fra anlegget skal begrenses ved at ikke unødvendig mye masser blir avdekket. Tiltak for støvflukt skal iverksettes umiddelbart dersom det oppstår støvflukt fra anlegget som er til skade og sjenanse for naboer.

Uttaksområdet skal til enhver tid være forsvarlig sikret for folk og dyr. Om nødvendig må sikring foretas med gjerde. Ved ankomsten til området skal det være låsbar bom eller kjetting.

Veger og parkeringsplasser

Eksiterende veger justeres slik at de stemmer bedre med faktisk situasjon. Det legges i tillegg til noen nye avkjørsler til fritidseiendommer. Anleggsveg til molo og småbåthavn sikres gjennom bestemmelsene. Denne forutsettes omgjort til gangveg etter gjennomføring. Det opprettes dessuten en del møtelommer og snuplasser på vegen.

Veg til planområdet forbi gården Nordheim legges om (trasé forskyves ca. 20 meter) for en strekning på ca. 150 meter for å unngå matjordareal. Omtrent 2 mål med åker var berørt av veitrasé i vedtatt reguleringsplan. 

Båtopplag

Båtopplaget flyttes inntil nytt steinbrudd da forslagsstiller mener at dette blir en mer egnet plassering. Tunet på hovedgården foreslås utvidet tilsvarende der båtopplag fjernes.

Småbåthavn m/molo

Det legges til rette for etablering av småbåthavn for ca. 100 båter, med tilhørende flytebrygger og molo på østsiden av planområdet.

Tekst for plassering av molo tas ut av plankartet slik at denne kan plasseres friere på formålsflaten, grunnet geotekniske forhold. Dette åpner for en reduksjon av moloens størrelse. Samtidig legges det inn i bestemmelsene at moloen kan utformes som flytemolo i stedet for plastret steinmolo.

Bevertningssted på molo foreslås tatt inn i småbåthavnformålet slik at bygningen kan plasseres der moloen legges. Bestemmelser i forhold til bevertningssted omfatter blant annet støyvurdering, utforming av bygget og universell utforming (§ 8.1).

Formålsflaten for småbåthavn utvides noe for friere å kunne plassere ut bølgedempere som delvis kan erstatte og supplere molo. Moloens utstrekning vil ikke økes. 

I § 5.2 legges det til en bestemmelse om at det tillates oppført fyllingsstasjon for drivstoff i forbindelse med småbåthavna. Ved planlegging av fyllestasjonen må det tas hensyn til kravene i «Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen». Søknaden skal videre inneholde en miljøfaglig vurdering som viser evt. konsekvenser av båtliv og fylling av drivstoff på badestrand i Sørvika.

Molo på vestsiden av planområdet

På vestsiden av planområdet foreslås opprettet en ny mindre molo (15 meter) i forlengelsen av kai. Denne vil kunne brukes som fortøyningssted ved dårlig vær- og bølgeforhold. Den vil også gi beskyttelse for slippsted i vedtatt plan. Moloen kan utføres som plastret steinmolo eller flytemolo.

Biologisk mangfold

Det påpekes i planbeskrivelsen at det kun er tiltaket masseuttak som kan få relevante konsekvenser for naturmangfoldet. Konsekvensene anslås likevel som lave da det finnes mange tilsvarende fjellrygger i området, med samme type vegetasjon og landskapsmessig karakter. Masseuttaket og flyttet båtopplag vil legge beslag på noe skogareal. I følge planbeskrivelsen er størstedelen av kollen som skal skytes bort bergknauser som ikke er bevokst med skog, men noe gammelskog i kantene blir berørt. Det vises videre til forskning som viser at biologisk mangfold og økologiske funksjoner ikke er avhengige av at gammelskog skal stå uberørt, og at omgjøring av enkelte arealer til lynghei, f.eks. i forbindelse med hogst, kan ha positiv effekt for mangfoldet (Gjerde m.fl. 2008, Dalen 2011, Rolstad m.fl. 2012).

Det pekes i planbeskrivelsen på at ærfugl, bakkesøte og alm er nær truede arter i området, men det antas at område for masseuttak ikke berører disse artenes leveområde. Det finnes heller ikke viltinteresser eller samiske interesser i planområdet.

Spredning av fremmede arter anses heller ikke som sannsynlig da masseforflytting foregår innenfor planområdet. 

Landskap

Masseuttaket innebærer bortskyting av en lite fjellrygg. Bestemmelsene sikrer tilbakeføring av steinbrudd til naturtomt etter endt uttak, med gjenbruk av jord og vegetasjon der det er praktisk mulig. Landskapsmessig vil endringen medføre at landskapet vil oppleves som en fortsettelse av lia/dalene som strekker seg oppover fra Sørvika før det møter neste fjellrygg som er høyere enn den som skytes bort.

Figur 1. Planutsnitt steinbrudd og båtopplag

Figur 1. Planutsnitt steinbrudd og båtopplag

Figur 2. Landskapssnitt BB

Figur 2. Landskapssnitt BB 

Rekreasjonsinteresser

Steinbruddet planlegges der det i dag er lite framkommelighet og brukbarhet med tanke på rekreasjon. I følge forslagsstiller vil bilveg til steinbrudd og sti som opprettes i forlengelsen av denne gi brukerne av området tilgang på uberørte LNFR-arealer i øvre del av planområdet. 

ROS

Sikring mot støy og luftforurensning fra steinbrudd ivaretas gjennom bestemmelsene. Det stilles krav ved støvflukt, for sikring av området og ved eventuell avdekning av forurensede masser. I tillegg setter Direktoratet for mineralforvaltning krav til gjennomføring gjennom konsesjonsbestemmelsene. Siden det kun er snakk om ca. 5-10 sprenginger og disse er begrenset til hverdager mellom kl. 10-16, anses det ikke til å føre til vesentlig sjenanse for naboer, særlig med tanke på at det hovedsakelig er fritidsboliger som berøres. Anbefalte grenseverdier for støy iht. T-1442 skal overholdes. 

Kulturminner

Ved påvisning av eventuelle kulturminner i forbindelse med steinuttak gjelder samme vurderinger og bestemmelser som for vedtatt reguleringsplan.

Planprosess

Medvirkning

Oppstartsmøte ble avholdt med kommunen 05.01.2016.

Varsel om oppstart ble kunngjort i avisa Innherred den 30.07.2016 samt varslet i brev datert 27.07.2016 og på kommunens hjemmeside.

Det er kommet innspill fra Direktoratet for Mineralforvaltning, Fylkesmannen og NVE. Det vises til redegjørelse i planbeskrivelsen.

I kommunen er planforslaget forelagt kommunalteknikk, landbruk, byggesak, oppmåling, folkehelsekoordinator og kommunelege.

I uttalelse fra oppmåling kommer det fram at en del eiendommer ligger inne med dårlig nøyaktighet og at kommunen derfor må ta et møte med utbygger. Dette møtet ble holdt 9. februar 2017. 

Etter dette møtet er det foretatt en god del oppmåling i planområdet, både av enkelttomter og av yttergrense mot Norheim.

Vurdering:

Biologisk mangfold og naturmangfoldloven

Kommunen har vurdert tiltaket iht. prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12 og kommet frem til at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er kjennskap til/påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2015, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2011 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig ift. sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8. I og med dette legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12.

Steinbrudd

Nye masseuttak skal i utgangspunktet vurderes og avklares gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel med påfølgende detaljregulering. Det står imidlertid i kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.04.2011, at masseuttak utenfor områder avsatt til råstoffutvinning er ikke tillatt, med unntak av mindre masseuttak til alminnelig landbruksdrift på egen eiendom.

I og med at dette et masseuttak der massene kun skal brukes til steinmolo innenfor planområdet, kan det tolkes som et mindre masseuttak på egen eiendom med behov for ca. 5 sprengninger.

I planbeskrivelsen pekes det på at lokalt uttak av stein vil sørge for en betraktelig reduksjon av tungtransport til og fra planområdet i forbindelse med bygging av molo. 40 000 m3 med stein tilsvarer ca. 4000 turer med tungt lastet lastebil og således vil et lokalt steinuttak gi en vesentlig miljø- og klimagevinst. Det vil også bli mindre belastning på veier samt at det er økonomisk besparende å redusere transportkostnadene.

Rådmannen ser fordelene ved å etablere et steinbrudd i nærheten av byggeområde for molo, både for hytteeiere, belastning av veier og utslipp i forbindelse med transport.

Steinbrudd og båtopplag vil legge beslag på noe LNFR-areal, men uten noen vesentlig konsekvens for verken biologisk mangfold eller folks bruk av området.

Landskapsmessig så vil ryggen som skytes bort føre til at det blir ei lengre li i området mellom andre fjellrygger. Det sikres i bestemmelsene at området for masseuttak skal istandsettes til naturtomt innen ett år etter at feltet er ferdigdrevet.

I og med at området for masseuttak hverken har vesentlig natur- eller landskapsverdier, så finner rådmannen at det lokale masseuttaket er et fornuftig tiltak i forhold til kost/nytte.   

Bebyggelse

Utvidelse av byggegrenser for fritidsbebyggelsen vil sørge for at man friere kan plassere bygningene på tomtene, noe som gir bedre vilkår for terrengtilpasning.

Tidligere var grunnmur satt til 0,8 meter for enkelte hytter og 1,2 meter for resten, dette er nå forenklet til 1,0 meter for alle.

Molo

En eventuell omgjøring av deler av molo til flytemolo vil redusere behovet for utfylling og uttak av stein.

Oppføring av mindre molo på vestsiden av vika har begrenset konsekvens for stedets karakter, men vil gi bedre fortøyningsmulighet i forbindelse med vei og bedre forhold for slippsted.

Noen av de foreslåtte tiltakene ligger i 100-metersbeltet fra sjø, men strandsoneverdier og tilgang til strandsonen for allmennheten berøres ikke av planendringen. 

Konklusjon

Planforslaget tilrås ut fra dette framlagt for høring og offentlig ettersyn,

Referanser:

Gjerde, I, Blom, H, Sætersdal, M og Høistad, F. 2008. Hvor raskt kan arter spre seg til ny skog? Skog og landskap, årsmelding 2008.

Dalen, L. S. 2011. Få arter er avhengige av upåvirket skog. www.Forskning.no: https://forskning.no/naturressursforvaltning-skog-biologisk-mangfold-okologi/2011/06/fa-arter-er-avhengige-av-upavirket

Rolstad, J., Gjerde, I. og Schei, F.H. (red.) 2012. Spredningsøkologi hos skoglevende kryptogamer. Skog og landskap. Ås/Bergen. 90 s. 

Til toppen av siden





Publisert: 13.01.2011 14:50 Sist endret: 15.11.2017 16:47
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: 74 08 35 40 E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051
Nettredaktør: Åsmund Brygfjeld Ansvarlig redaktør: Ola Stene Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS