PS 8/18-Purktrøa - Levanger kommune Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 14.02.18 - sak 8/18 - Ny 2. gangs behandling - Detaljregulering Purktrøa

Mona Saursaunet - klikk for personkort
Saksbehandler: Mona Saursaunet
Arkivsaknr: 2016/3965 - /L2016007

  Lars Petter Holan
Saksordfører: Lars Petter Holan, AP


vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 05.04.17 18/17
Plan- og utviklingskomiteen 15.11.17 71/17
Plan- og utviklingskomiteen 14.02.18 8/18
Kommunestyret    

 

Rådmannens innstilling:

Detaljregulering for Purktrøa vedtas i medhold av Plan- og bygningsloven § 12-12.

Vedlegg:

1

Planbeskrivelse PDF

2

Plankart PDF

3

Planbestemmelser PDF

4

Referat møte med tiltakshaver og nabo PDF

5

Svar fra Geir Fostad 25. jan 2018 PDF

Saksopplysninger:

Sammendrag.

Planforslaget omfatter regulering av privat barnehage, Purktrøa gårdsbarnehage. Arealet som ønskes regulert består av ca. 5,4 da fulldyrka jord som er et inneklemt areal mellom Fylkesvegen – Grytesvegen og to gårder, Voll Nordre og Voll Søndre. Arealet dekkes av LNFR-formål i overordna plan. Fylkesmannens landbruksavdeling frarådet sterkt omdisponering av dyrkajorda til barnehage. Dette fordi en slik utbygging vil legge beslag på arealer som kan brukes til utbygging av eventuelle nødvendige driftsbygninger i fremtiden. Naboen til tiltakshaver, som er grunneier på Voll Nordre, er også sterkt kritisk til planforslaget. Dette har han gitt uttrykk for både i forbindelse med varsel om oppstart, i høringsperioden og etterpå. Han er bekymret for konsekvensene for den fremtidige gårdsdrifta, da han frykter at etablering av en barnehage kloss inntil gården hans vil kunne medføre at man på sikt ikke kan drive gården av hensyn til sikkerheten til barna.

Klikk for større kart

Tiltakshaver foreslo et makeskifte mellom ham selv og naboen på Voll Nordre som innebar at grunneierne byttet arealer slik at barnehagen kan bygges på et areal ca. 150 m sørvest for gårdene på Voll.  Dette arealet eies av naboen og har status som uproduktiv skog (arealressurskart, NIBIO). På den måten ville barnehagen fått mer avstand til gårdstunene, uten å miste kontakten helt.

Også kommunen og Fylkesmannens landbruksavdeling mente at denne løsningen var mer optimal enn det opprinnelige planforslaget, fordi man unngikk å legge beslag på areal som kan bli nødvendig til bygging av nødvendige driftsbygninger når det blir behov for det. Samtidig får man en mer oversiktlig adkomstløsning, og man ivaretar dagens struktur med to adskilte gårdstun med luft mellom. Både tiltakshaver, kommunens saksbehandler og Fylkesmannens landbruksavdeling har forsøkt å fremme spørsmålet om makeskifte til naboen, men naboen har holdt fast ved at han ikke ser på makeskifte som noen løsning.

Planforslaget ble dermed sendt til 2. gangs behandling i PUK den 15.11.2017 med uendret plassering av tiltaket, (se saksprotokoll nederst i dokumentet). Saken ble imidlertid returnert til saksbehandler med krav om videre utredning og formelt møte med alle parter om makeskifte. Vedtaket lød som følger:

«Saken sendes tilbake og det skal foretas en konsekvensanalyse.

Det skal også gjøres en bedre utredning for alternativ plassering av ny gårdsbarnehage, og at en løsning med makeskifte tas opp på nytt.»

Planavdelingen har oppfattet dette slik at PUK først og fremst var interessert i at naboen fikk en ny sjanse til å ta stilling til makeskifte-spørsmålet før de vedtar sin innstilling til kommunestyret. Dersom makeskifte fremdeles ikke var aktuelt, ønsket PUK at administrasjonen skulle belyse konsekvensene av tiltaket nøyere, ved å legge frem en konsekvensutredning. Administrasjonen har ikke krevd at tiltakshaver skal utarbeide en konsekvensutredning fordi det planlagte tiltaket ikke oppfylte kriteriene i forskrift om konsekvensutredninger. Det er viktig å understreke at kommunen ikke kan være strengere på dette enn loven.

Administrasjonen inviterte tiltakshaver og naboen til et formelt møte den 12. januar 2018 med diskusjon om makeskifte og alternative plasseringer av tiltaket. Det ble skrevet referat som ble sendt ut til alle deltakerne. Naboen fikk en frist på seg til å avgi endelig svar i saken, men svaret hans forble negativt ved utløpet av svarfristen.

I møtet den 12. januar gjorde tiltakshaver det kjent at dersom han ikke får gjennom reguleringsplanen, kommer han til å søke om å få bygge om og bygge på eksisterende kårbolig/barnehagebygg og samle de to avdelingene der. Han mente selv at dette ikke ville bli en like god løsning som å regulere ny barnehage.

Det er ikke gjort endringer i planforslaget siden saken var til behandling i PUK den 15.11.2017.

Vurdering:

Etter administrasjonens vurdering er Purktrøa gårdsbarnehage et viktig tilbud å ta vare på i et samfunnsnyttig perspektiv. Barnehagen er populær til tross for at den er plassert utenfor tettbygde strøk fordi det er en nisjebarnehage med et tilbud utenom det vanlige. På gårdsbarnehagen får barna tatt del i opplevelser som ikke er like tilgjengelige for en «vanlig» barnehage. For eksempel har barnehagen deltatt på griseslakting, og de eier to små hester som kan trekke ungene i vogn. Dagens barnehagebygg er dårlig tilpasset formålet barnehage. Ifølge kommunens barnehagerådgiver vil en løsning med et nytt og bedre tilpasset barnehagebygg med en samling av dagens to avdelinger være et langt bedre alternativ fremfor at barnehagen fortsetter i samme bygg som før.

For vurdering av hvordan planforslaget forholder seg til overordna plan, høringsuttalelser, trafikk og støy, vises det til saksfremlegg for tidligere 2. gangs behandling datert 15.11.2017. Saksprotokollen følger etter dette saksfremlegget, (s. 9).

Konsekvensutredning:

Den andre delen av PUKs vedtak 15.11.2017 var at det skal foretas en konsekvensanalyse. Her vil administrasjonen påpeke at kommunen ikke har hjemmel til å kreve konsekvensutredning etter forskriften, og vi kan ikke være strengere enn loven. Tiltaket kommer ikke innenfor forskrift om konsekvensutredninger § 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding, da tiltaket ikke står i forskriftens vedlegg 1. Tiltaket kommer heller ikke innenfor § 8 Planer og tiltak som skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Mulige konsekvenser for miljø og samfunn skal vurderes etter § 10 Kriterier for vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. § 10 andre ledd d) omfatter tiltak som kan medføre eller komme i konflikt med større omdisponering av områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet. Administrasjonen vurderer det dit hen at tiltaket ikke kan regnes som en «større omdisponering» av LNFR-område eller landbruksområde som er av stor betydning for landbruksvirksomhet. Administrasjonen har dermed valgt å legge frem saken til ny 2. gangs behandling uten konsekvensutredning. Konsekvensene for landbruk er forsøkt nærmere belyst i kapittelet under. 

Landbrukshensynet:

Den største ulempen av planforslaget for landbrukshensynet ifølge Fylkesmannen er beslaget på et areal med dyrkajord som kunne vært mer hensiktsmessig å spare til evt. fremtidig behov for utvidelse av driftsapparatet. Dette er først og fremst en ulempe for gården som eier dette arealet, ikke for naboen – han kan jo ikke bygge på et areal han ikke disponerer. Tiltakshaver har imidlertid klart uttrykt hva han ønsker å prioritere dette arealet til.

Planforslaget innebærer også at ca. 5,6 da fulldyrka jord bygges ned. Dette arealet er ifølge grunneier dårlig arrondert og svært grunnlent, hvilket støttes opp av grunnundersøkelser utført av Olav Lægran høsten 2017. Undersøkelsen dokumenterte en dybde ned til fjell på mellom ca. 0,3 - 1,5 m, samt berg i dagen flere steder rundt jordstykket. Dette fører til at det lett oppstår komplikasjoner med plogen. Jordstykket er uansett det første som ville blitt bygd ut ved evt. behov for nye gårdsbygninger ifølge tiltakshaver.

Naboen på Voll nordre hevder at kommersiell sprøyting av åkrene kan utgjøre en vesentlig helserisiko for barna. Administrasjonen er uenig i at sprøyting av dyrkajorda er et problem, så lenge gårddriverne følger lovverket. Det vil ikke bli noen endring mtp. sprøyterestriksjoner/sprøytesoner som følge av at barnehagen flyttes fra dagens plassering til planområdet. Følgende står i forskriften:

§ 19. Bruk av plantevernmidler

Spredning av plantevernmidler skal ikke skje til ulempe for naboeiendommer.

Spredning av plantevernmidler i kantsoner i og rundt innmark og på åkerholmer er forbudt. Forbudet omfatter ikke direkte stubbebehandling. For annen spredning enn direkte stubbebehandling kan det gis tillatelse dersom det er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Mattilsynet kan delegere myndighet til å fatte vedtak om slik tillatelse til kommunen.

Plantevernmidler som er beregnet for yrkesmessig bruk skal ikke brukes i hobbyhager, på stueplanter o.l.

§ 21. Forbud mot spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel

Spredning av plantevernmidler med farebetegnelsen «Giftig» eller «Meget giftig», plantevernmidler merket som «Akutt giftig», og plantevernmidler merket med «Kronisk helsefare» sammen med varselordet «Fare», er forbudt på beplantninger som grenser mot offentlige veier eller private hager og i parker eller andre offentlig tilgjengelige områder. Forbudet gjelder ikke utmark.

På barns lekearealer er all bruk av plantevernmidler forbudt.

Ifølge lovverket med veiledning kan ikke naboen sprøyte i kantsonen mot fylkesvegen, uavhengig av om barnehagen står der den står i dag eller flyttes til planområdet.

Det er ikke angitt minimumsavstander for sprøyting i nærheten av områder som er åpne for allmenn ferdsel hverken i forskriften eller i Mattilsynets veileder til forskriften. I veilederen står det kun at det er forbudt å bruke plantevernmidler på det nærmeste arealet inn mot området som skal beskyttes. Ofte kan dette være en kantsone eller en tilstrekkelig bred veikant. Er det imidlertid ingen kantsone for eksempel mellom en åker og en privathage eller skolegård, vil de nærmeste meterne av åkeren være å tolke som beplantningen hvor du ikke skal sprøyte. 

Temaene støy og trafikk har også vært diskutert tidligere i prosessen. Støy fra trafikk løses hovedsakelig ved plasseringen av bebyggelsen. Støy fra korntørkene er begrenset til noen få uker på sommer/høst. Aktuelle tiltak mot støy er utredet i planbeskrivelsen. Planbestemmelsene åpner for at nødvendige tiltak mot støy kan iverksettes dersom beregninger av støy viser at det er nødvendig. Når det gjelder trafikk, er det først og fremst ikke gårdstrafikken som regnes å være mest risikofylt, men adkomst-situasjonen til barnehagen. Denne vil bedres med reguleringsplan, fordi planforslaget innebærer en endring av adkomsten som gjør at sikten i begge retninger vil bli bedre. Ved etablering av ny adkomst skal den nordligste av dagens to adkomster saneres, slik at antall adkomster på strekningen forblir uendret. Den foreslåtte adkomstløsningen er kommet frem til i samråd med Statens vegvesen.

Hensynet til kulturlandskapet har blitt nevnt i forbindelse med utarbeiding av planforslaget. Byantikvaren i Levanger ble kontaktet av Geir Fostad i forbindelse med høring, og har dermed kommet med noen faglige råd til planforslaget. Rådene innebar å plassere bebyggelsen slik at en opprettholder dagens struktur med to adskilte gårdstun, og tilpasse utformingen av barnehagen til eksisterende bebyggelse. Administrasjonen har som følge av denne faglige vurderingen valgt å ta inn bestemmelser som skal sikre at barnehagebygget tilpasses eksisterende bebyggelse i kulturlandskapet. Man har ikke endret på plasseringen av bygget, fordi byggets plassering er med på å skjerme utearealet til barnehagen fra trafikk og støy fra fylkesvegen. En byggegrense på 4 m. til naboeiendommen er ivaretatt jfr. Plan- og bygningsloven § 29-4 andre ledd.

Greger Fostad var opptatt av i møte med kommunen den 12. januar at evt. oppføring av barnehage i nærheten av gården ikke ville medføre at man fikk avslag fra kommunen på eventuelle søknader om oppføring av nye bygg og tiltak nødvendig for gårdsdrifta. Svaret han fikk var at kommunen må gi tillatelse såfremt tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Dvs. at barnehagen i seg selv vil ikke kunne medføre at nabogården ikke får oppført driftsbygninger i nærheten av eiendomsgrensa, så lenge det omsøkte tiltaket er i tråd med gjeldende arealformål og minimum 4 m fra nabogrensa.

Spørsmålet om makeskifte, møte 12.01.2018:

Møte mellom kommunen, tiltakshaver Einar Myhr og nabo Geir Fostad ble avholdt på Levanger rådhus den 12.01.2018. Det var totalt 8 personer tilstede under møtet. Grunneier Geir Fostad møtte opp med kona Ingebjørg og sønnen Greger. Kommunen stilte med plansjef, landbrukssjef, byggesaksbehandler og saksbehandler. Saksbehandler innledet møtet med å orientere om status for saken, hva som kan bli de mulige utfallene, og videre om fordelene ved å foreta et makeskifte i dette tilfellet. Den største fordelen med å flytte barnehagen til skogholtet vestafor dagens plassering av planområdet er at man vil bevare det åpne åkerlandskapet mellom de to gårdene på Voll, slik at en ikke begrenser mulighetene for fremtidig utvikling av driftsapparatet. Dersom arealet med dyrkajord overføres til Fostad vil han få en stor fordel, fordi det da blir mulig for ham å sette opp eventuelle nødvendige nye driftsbygninger i tilknytning til driftsapparatet han har i dag, samtidig som han får kontroll på det nærmeste arealet til gårdstunet. Situasjon med to adskilte tun vil kunne bestå. Trafikksikkerheten vil forbedres sammenlignet med planområdet plassering i dag. Dermed ble det kort orientert om hvordan et makeskifte foregår.

Deretter fikk Geir Fostad spørsmålet om hvordan han i dag stilte seg til et slikt makeskifte. Fostad svarte ikke direkte på spørsmålet til å begynne med, men uttrykte sin bekymring for virkningene av planforslaget og sin misnøye med kommunens saksbehandling. Han hevdet at administrasjonen ikke har satt hensynet til barna først og at plasseringen av tiltaket utvilsomt måtte medføre at eventuelle fremtidige restriksjoner mtp. på sprøyting på sikt ville gjøre at gårdsdrifta ikke kan fortsette. Sprøyting kan utgjøre en større helserisiko enn det man har kunnskap om i dag hevdet han. Administrasjonen bemerket igjen at bruken av plantevernmidler i dag allerede er sterkt regulert i forskrift om plantevernmidler. Så lenge disse brukes og oppbevares etter gjeldende lovverk skal ikke dette kunne utgjøre en risiko. Sprøyting er normalt i det kommersielle gårdsbruket og det sprøytes ca. 2-4 ganger i løpet av en sesong. Folk og barnefamilier har i generasjoner bodd og levd på gårder i nærheten av åkrer der det sprøytes, uten at det har vært snakk om at det er spesielt helseskadelig å bo på gård.

Tiltakshaver Einar Myhr uttalte i møtet at han planlegger å fradele barnehagen fra gården og selge seg ut dersom han får gjennom reguleringsplanen. Selve bygginga og den videre drifta er det barnehagen selv som skal stå for ifølge tiltakshaver. Greger Fostad kommenterte i den sammenheng at barnehagen dermed helt klart ikke vil ha noen tilknytning til gården og da kan den heller ikke kunne sies å være en «gårdsbarnehage» lenger. Dermed var det ikke sammenheng med argumentene som var brukt tidligere, ifølge han. Både tiltakshaver og kommunen mente at Purktrøa vil fortsette å være en gårdsbarnehage selv om den flyttes 150 m fra gården og fradeles. Dette har å gjøre med hvordan eierne av barnehagen ønsker å drive den. Barnehagen står dessuten fritt til å gjøre avtaler med gårder i området for å lage gode opplegg for utferder og læring.

Videre ble det spørsmål om hva som skal skje med barnehagebygget som står midt i dyrkajorda når eierne av den en dag ikke lenger er interesserte i å drive barnehage. Dersom barnehagedrifta skulle opphøre på lengre sikt, kan bygget bygges om og brukes til noe annet, f.eks. kårbolig. Planbestemmelsene for utforming av barnehagebygget sier at den arkitektoniske utformingen til barnehagen skal følge byggeskikken i området, og utvendig material-/fargevalg skal harmonere med eksisterende bebyggelse. På den måten kan bygningen lett tas i bruk til annet formål dersom det skulle bli et tema i fremtiden.

Klikk for større kart

Ingebjørg Fostad påpekte at Fylkesmannens forhåndsuttalelse hverken ble lagt ved eller belyst i første behandling i PUK. Denne glippen kan ha bidratt til å skape forventninger blant politikerne som har preget den videre gangen i saken. Saksbehandler beklaget at denne glippen var skjedd, og forsikret om at det ble rettet opp så snart en ble gjort kjent med feilen.

Diskusjonen dreide videre mot hvilke alternativer Geir Fostad mente at kommunen skulle vurdere. Samtlige var arealer på tiltakshavers egen eiendom. Både berget rett nord-øst for gårdstunet (A) ble nevnt og skogen ca. 600 m sør for gården (B) ble nevnt. Tiltakshaver Einar Myhr avviste begge disse forslagene med at delen som kunne vært aktuell for utbygging i skogen sørafor var for liten og at han hadde planlagt nydyrking i området. Dessuten var dette det viktigste turmålet til barnehagen. Når det gjaldt berget nordøst for tunet var dette areal han trengte til anleggsområde for gårdsutstyr. Han var tydelig på at han ikke ville omdisponere noen av disse arealene. Dersom han ikke fikk gjennom reguleringsplanen ønsket han heller å bygge om kårhuset hvor barnehagen holder til i dag. Dette mente han ikke ble en like god løsning.

Geir Fostad uttalte at et makeskifte ikke ville løse problemet for ham, fordi: 1. To naboer istedenfor en får belastningen av tiltaket (Voll Nordre og Bolstad), 2. Ca. like mye dyrkajord går med til utbygging, 3. Ungene må settes først, og det stilles spørsmålstegn bak om en barnehage midt i dyrkajorda til to gårder hvor det sprøytes og kjøres med store landbruksmaskiner er til det beste for ungene. Han hevdet at også grunneier på Bolstad gård stilte seg kritisk til å få barnehagen så nært eiendomsgrensa.

Vi måtte til slutt runde av møtet med konklusjon om at vi ikke ble enige om et makeskifte. Det ble avtalt at Fostad skulle få en rimelig frist til å komme med endelig avgjørelse i den saken. Det ble informert om at alternativet er at administrasjonen legger frem planforslaget på nytt for andre gangs behandling i PUK.

Det vises til vedlagt møtereferat for mer utfyllende informasjon.

Saksbehandler mottok svar fra Geir Fostad på makeskiftespørsmålet innen fristen den 25. januar. Han ønsket fremdeles ikke å inngå et slikt makeskifte og uttrykte samtidig at tiden han har fått til å ta stilling til saken har vært begrenset. Kommunens kommentar til dette er at det er over 6 måneder siden han først fikk dette spørsmålet fra kommunen, noe som bør sies å være mer enn tilstrekkelig. Fostad hevdet i svaret sitt at det fins andre alternativer for barnehagen. Det vises til vedlagt brev fra Geir Fostad datert 25. januar.

Alternativer for barnehagen:

Det er praktisk å sammenligne aktuelle alternativer med alternativ 0, dvs. ingenting endres og barnehagen drives slik den blir i dag. Dersom ingenting gjøres med bygget, må driften omsider opphøre som følge av at arbeidstilsynet ikke kan godkjenne ansatte-fasilitetene i barnehagen. Planforslaget er alternativ 1. En godkjenning av reguleringsplanen vil føre med seg både fordeler og ulemper, som er tidligere beskrevet. Alternativ med plassering som forutsetter makeskifte er ikke aktuelt, da Geir Fostad har avvist forespørselen om makeskifte. Videre har to andre plasseringer blitt nevnt i forbindelse med alternative plasseringer av tiltaket. Begge disse alternativene har blitt avvist av tiltakshaver.

Da gjenstår alternativ 2, som er at det ikke vedtas noen reguleringsplan, men at kårhuset der barnehagen holder til i dag bygges på og ombygges slik at det kan tilfredsstille dagens krav til standard. Da skal også den nordligste adkomsten og barnehageparkeringen omlegges for å forbedre trafikksikkerheten. I tillegg må en da bygge uthus for leker og dyr. Resten av arealet vil bli leid ut til barnehagen som beite og friområde. Myhr skrev i kommentar til kommunen følgende om denne løsningen: «Det vil bli betydelig dyrere og samtidig forstyrre driften i barnehagen. For Voll søndre blir det en dårligere løsning da barnehagen kommer nærmere tunet.» Administrasjonen vil samtidig kommentere at det heller ikke er garantert at en slik løsning vil kunne godkjennes av arbeidstilsynet og kommunen.

Konklusjon:

Slik administrasjonen ser det, fins det to hovedalternativer for fremtiden til Purktrøa med forskjellige fordeler og ulemper. Alternativet med regulering innebærer at Purktrøa får et bygg som er mer tilpasset formålet. Utearealet blir forholdsvis stort og godt skjermet fra støy og trafikk fra fylkesvegen og driftsbygningene. Adkomstløsningen vil bli vesentlig tryggere sammenlignet med dagens situasjon. Ulempen er at man legger beslag på både dyrkajord og areal som kan brukes til evt. utbygging av nødvendige driftsbygninger. Når tiltaket først er gjennomført er det heller ingen vei tilbake. Det er viktig å påpeke at det areal som kan brukes til eventuell fremtidig utvikling av driftsapparatene eies av Einar Myhr, og kan dermed ikke sies å være viktig for mer enn én gård. Naboen Geir Fostad har allerede fått mulighet til å bytte til seg dette arealet i bytte mot eventuell barnehagetomt ca. 150 m vest for planområdet/gårdene, men avslått.

Alternativet uten regulering blir at tiltakshaver deler fra kårhuset der barnehagen holder til slik at barnehagen kan bygge om og bygge på eksisterende barnehagebygg. Fordelen med dette er at bygget enklere kan tilbakeføres til andre formål dersom eierne ikke lenger ønsker å drive barnehage. Man bevarer dyrkajorda, potensielt utvidingsareal til driftsapparatet, og strukturen i kulturlandskapet med to adskilte tun. Samtidig er dette en løsning som kan legge demper på en potensiell nabokonflikt. Ulempen er at barnehagen blir mindre tilpasset dagens standard, og tiltakshaver får barnehagen nærmere innpå tunet sitt i strid med det han ønsker. Antageligvis vil en slik løsning gå på kompromiss med en eller flere hensyn innen god praksis for utforming av barnehager, f.eks. krav til utforming og størrelse på utendørs og innendørs arealer, antall parkeringsplasser, universell utforming etc. Vi kan heller ikke på nåværende tidspunkt garantere at en slik barnehageløsning vil oppfylle kommunens krav til standard. Det er en vurdering som evt. må tas når det foreligger konkrete planer for dette.

Det vurderes ut fra et helhetsperspektiv at det beste alternativet for barnehagen er at detaljregulering for Purktrøa vedtas.

Til toppen av siden

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 15.11.2017

Forslag i møte:

Forslag til vedtak fra Gunnar Morten Løvås, SV:

Forslag til detaljregulering for Purktrøa vedtas ikke i medhold av plan- og bygningsloven § 12-12, med de endringer og tilføyinger som følger av sakspapiret.

Begrunnelse:

Det er stadig press på å bygge ned matjord i vår kommune. I årene 2000 til 2015 måtte store arealer av norsk matjord vike for nedbygging, 750000 dekar ble omdisponert til andre formål. I Levanger registreres også et økende press for å omdisponere matjord til andre formål. Stortinget har satt mål om at den årlige omdisponeringen skal ned til 4000 maks dekar i året innen 2020. I 2015 hadde Norge litt over 8 millioner dekar dyrka mark. Dette utgjør bare tre prosent av det norske landarealet. Til sammenligning består hele 66 prosent av Danmark av dyrka mark. Derfor må vi si nei til omdisponering når slike saker skal behandles.

Et annet moment som taler mot barnehage i dette området er usikkerhet knyttet til bruk av sprøytemidler viser her til Forskrift om plantevernmidler.

§21 Forbud mot spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel

Spredning av plantevernmidler med farebetegnelsen «Giftig» eller «Meget giftig», plantevernmidler merket som «Akutt giftig», og plantevernmidler merket med «Kronisk helsefare» sammen med varselordet «Fare», er forbudt på beplantninger som grenser mot offentlige veier eller private hager og i parker eller andre offentlig tilgjengelige områder.

Videre kommer det fram i saken at fartsgrensen som i dag er 80km/t i området ikke vil endres. Fortsatt høy fartsgrense bidrar ikke til å øke trafikksikkerheten. Med bakgrunn i en samlet vurdering av alle forhold i saken går undertegnede mot forslag til detaljregulering av Purktrøa.

Forslag til vedtak fra Lars Petter Holan, AP:

Saken sendes tilbake og det skal foretas en konsekvensanalyse.

Det skal også gjøres en bedre utredning for alternativ plassering av ny gårdsbarnehage, og at en løsning med makeskifte tas opp på nytt. 

Avstemning:

Forslag fra Løvås avvist med 10 mot 1 stemme.

Forslag fra Holan vedtatt med 10 mot 1 stemme.

VEDTAK:

Saken sendes tilbake og det skal foretas en konsekvensanalyse.

Det skal også gjøres en bedre utredning for alternativ plassering av ny gårdsbarnehage, og at en løsning med makeskifte tas opp på nytt.
Til toppen av siden

Rådmannens innstilling:

Forslag til detaljregulering for Purktrøa vedtas i medhold av plan- og bygningsloven § 12-12, med de endringer og tilføyinger som følger av sakspapiret.

Vedlegg:

1

Planbeskrivelse 2.11.2017 PDF

2

Plankart 2.11.2017 PDF

3

Reguleringsbestemmelser 2.11.2017 PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Høringsuttalelser (8 stk.).
  • Grunnundersøkelse for tomt til ny Purktrøa barnehage, 31.10.2017


Saksopplysninger:

Sammendrag.

Detaljregulering for Purktrøa gårdsbarnehage ble fremmet av Arkplan Arkitektkontor AS på vegne av grunneier på gården Voll søndre på Skogn. For å sikre at barnehagen møter fremtidens krav til utforming og areal, har man sett seg nødt til å regulere ny tomt for barnehage. Man ønsker samtidig å samlokalisere dagens to avdelinger som i dag holder til på henholdsvis Voll Søndre og Bolstad gård, med ca. 400 m avstand mellom avdelingene. 

I løpet av høring og offentlig ettersyn kom det inn en del uttalelser med innvendinger til planforslaget, blant dem en innsigelse fra Fylkesmannens landbruksavdeling. Innsigelsen ble begrunnet ut fra langsiktige landbrukshensyn, samt regionale og nasjonale jordverninteresser. Som følge av dette har kommunen og Fylkesmannen innledet dialog for å finne ut om det fins flere egnete alternativ for plassering av barnehagen. Etter en nøye vurdering av dette som omfattet både møte og befaring med kommunen og Fylkesmannens landbruksavdeling, trakk landbruksavdelingen innsigelsen. Fylkesmannen fraråder fremdeles sterkt at barnehagen plasseres kloss inntil driftsapparatene på gårdene.

Kommunen og tiltakshaver kom frem til at det var nødvendig med en revisjon av planforslaget i henhold til de høringsuttalelsene som kom inn. Det som ble endret var planforslagets håndtering av støy, nærmere avklaring av avkjørsel, tilpasning av barnehagens utforming til eksisterende gårdsbebyggelse og vurdering av potensielt økt vannføring i Ståbekken som risikomoment. Statens vegvesen ville ha planforslaget til nytt gjennomsyn. I den forbindelse ga Statens vegvesen råd om hvilke løsninger for avkjørsel som vil være mest optimale.

Høring.

Planforslaget er framlagt for høring og offentlig ettersyn i samsvar med PUK-sak nr. PS 18/17. I forbindelse med høringen og offentlig ettersyn har det innkommet de uttalelser som nedenfor er gjengitt i sammendrag og kommentert:

1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 23.05.2017:

Landbruksavdelingen: «Vil ut fra langsiktige landbrukshensyn, samt regionale og nasjonale jordverninteresser fremme innsigelse til planforslaget slik det her foreligger.»

Landbruksavdelingen skrev til varsling om oppstart av planarbeidet at de forventet at planprosessen må vurdere jordvernet grundig, og ikke minst må kommunen foreta en samlet vurdering av jordvernet opp mot barnehagekapasiteten i denne delen av kommunen. De ga råd om at plansaken må belyse eventuelle fremtidige driftsmessige ulemper for landbruksdriften av en slik eventuell plassering, dette være seg ift. kjøretøyer, lukt, støv, sprøyting, areal for driftsutbygging mv. Videre mente landbruksavdelingen at vurderingen av plassering av tiltaket må strekke seg over flere generasjoner sine behov for arealer, herunder ta inn over seg fremtidig behov for fleksibilitet for landbruksdrift og driftsapparat, og samtidig ha et samfunnsperspektiv. Landbruksavdelingen var på grunnlag av det oversendte oppstartsvarselet kritisk til den planlagte arealbruken, og ville vurdere sin holdning til saken på nytt når det forelå et konkret forslag med grundigere beskrivelser av behov og konsekvenser.

Landbruksavdelingen skrev at det var beklagelig at de forholdene som ble påpekt i forhåndsvurderingen ikke ble gitt en grundigere vurdering i planprosessen og frem mot utlegging til offentlig ettersyn. Avdelingen mener fortsatt at flere forhold knyttet til langsiktighet for de to driftsentrene, både mht. utviklingsmuligheter samt driftsmessige ulemper ikke er tilstrekkelig belyst. De skriver at uttalelsene fra kommunens barn og unges representant og barnehagerådgiver også underbygger dette.

Landbruksavdelingen minner også om at jordvernet i den seneste tid er blitt vesentlig innskjerpet. Det skal med andre ord meget store samfunnsinteresser til for at jordvernet skal kunne vike. Ut fra langsiktige landbrukshensyn, herunder ut fra et generasjonsperspektiv, vurderes det som svært lite heldig at en ny toavdelings barnehage etableres helt inntil og mellom to aktive driftssenter på landbrukseiendom og på fulldyrka jord. Slik begrunnes innsigelsen.

Miljøvernavdelingen: I forhåndsvurdering til varsling om oppstart av planarbeidet stilte miljøvernavdelingen spørsmål ved å bygge ut en barnehage såpass langt (ca. 4 km) fra Skogn sentrum, der hovedtyngden av befolkningen i området er bosatt. De forventet at dette ble drøftet i planen, og varslet om at planlegging som medfører vesentlig økt transportbehov og ikke bidrar til å styrke sykkel og gange som transportform, kan gi grunnlag for innsigelse. De mener at hensynet til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transport planlegging burde veid tyngre i kommunens saksfremlegg.

Videre mener Fylkesmannens miljøvernavdeling at planforslagets vurdering om at «Vi antar at det ikke er støyutfordringer i området» ikke er i samsvar med støysonekart for veitrafikk som viser at deler av planområdet ligger innenfor gul støysone. I følge Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging skal kommunen ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Miljøvernavdelingen mener støybestemmelsen i planforslaget er for generell og foreslår ny formulering av bestemmelsen: «Grenseverdiene for støy angitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) med tilhørende veiledning skal overholdes». Da det ikke er foretatt noen støyutredning, må det dokumenteres senest ved byggesak at grenseverdiene overholdes. Utendørs støy er imidlertid et plantema og skal være avklart før byggesak. Nødvendige og aktuelle støytiltak bør derfor synliggjøres både i plankart og bestemmelser. Det bør også tas inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer at støytiltak iverksettes før barnehagen tas i bruk.

Kommunalavdelingen: Viser til Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn- og unges interesser i planleggingen. Det fremgår der ulike krav til fysisk utforming av arealer og anlegg som skal benyttes av barn og unge. Bl.a. slås det fast at kommunen skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnete arealer til barnehager. Denne barnehagens område vil være innrammet av fylkesveg med høy fartsgrense samt landbruksvirksomhet i full drift som benytter store landbruksmaskiner. Kommunalavdelingen ber derfor kommunen, i lys av omkringliggende forhold vurdere hvorvidt disse arealene er godt egnet for barnehagedrift.

Kommentar. Konsekvensene for landbruket er nøyere belyst videre i dette saksfremlegget. Som følge av landbruksavdelings innsigelse ble det tatt opp dialog mellom kommunen og landbruksavdelingen om mulige alternativer, og det ble gjennomført befaring med grunneier og barnehagestyrer på Voll gård. Kommunen gjorde også et forsøk på å finne ut mer om alternativet som omfattet jordbytte mellom grunneierne på Voll, men dette sporet fulgte ikke frem. Etter en grundig vurdering av de samfunnsmessige ulempene i forhold til fordelene, besluttet Fylkesmannen å frafalle innsigelsen, men de fraråder fremdeles sterkt at det etableres barnehage tett inntil to driftsapparater. Kommunen vurderer det fremdeles slik at de samfunnsmessige fordelene taler for at man bør legge til rette for fortsatt drift av Purktrøa gårdsbarnehage. Nærmere begrunnelse er gitt under overskriften «Vurdering».

Som kommentar til miljøvernavdelingens uttalelse er det viktig å påpeke at barnehagestyrer ved Purktrøa har opplyst om at de fleste barnehagebrukerne kjører fra Ronglan, ikke fra Skogn sentrum slik kommunen først antok. Planleggingen kan dermed ikke sies å medføre vesentlig økt transportbehov. I dag fins det ingen barnehage på Ronglan, samtidig bor det mange innover på gårdene på Skogn, noe som skaper etterspørsel etter barnehageplasser.

Planforslaget ble i ny revisjon oppdatert mtp. temaet støy.

2. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 18.05.2017:

Planfaglig uttalelse: I uttalelse til oppstartsvarselet ble det uttrykt skepsis til utbygging av en barnehage så langt fra Skogn sentrum, hvor man antar at en finner hovedtyngden av barnehagebrukerne. I tillegg er vi kritisk til å ta i bruk dyrka jord til formålet, noe som er i strid med kommuneplanens arealdel. Dersom en utbygging skal kunne forsvares, måtte behov, størrelse og lokalisering begrunnes nærmere. Forslaget er nærmere begrunnet i saksfremlegget og vi har ikke ytterligere merknader til planforslaget. 

Kulturminnefaglig uttalelse: Vi er tilfredse med å se at hensynet til kulturminner fra eldre tid som ble avdekt under arkeologisk utgraving er ivaretatt i plankart og i bestemmelsenes §§ 3 og 7. Vi har derfor ingen innvendinger til planen. Det minnes om meldeplikten etter kulturminnelovens § 8.2.

Kommentar. I følge barnehagestyrer kommer flertallet av barnehagebrukerne fra Ronglan og fra landbruksområdene på Skogn. Barnehagens plassering er dermed gunstig mtp. hvor hovedtyngden av brukerne er bosatt.

3. Statens Vegvesen, 2.08.2017:

Høringsuttalelsen omtaler avklaring av støyforhold, trafikksikkerhet og adkomst til området. Det presiseres at fartsgrensa på fv. 116 forbi planområdet på 80 km/t er en generell fartsgrense utenfor tettbygde strøk. I henhold til fartsgrensekriteriene er det ikke grunnlag for å sette ned til 60 km/t eller lavere. Barnehagen bør planlegges slik at den ikke fører til økt aktivitet i form av barn på og langs fylkesvegen, og det kan ikke påregnes at fartsgrensen forbi planlagt barnehage blir endret.

Adkomst til området virker uavklart, da det går frem av planbeskrivelsen at adkomst slik inntegnet på plankartet forutsetter at det blir fartsgrense på 60 km/t. Det står også at hvis det opprettes en ny avkjørsel til planområdet, skal en ab dagens avkjørsler til Voll Søndre saneres. Det går imidlertid ikke frem hvilken av avkjørslene som eventuelt skal saneres. Dette bør tydeliggjøres, samt at frisiktkrav iht. vegnormalen må synliggjøres i enten plankart eller bestemmelser.

Støy er ikke vurdert i tilstrekkelig grad i planforslaget. Vegvesenet forutsetter at det gjennomføres støyberegninger og at nødvendige tiltak innarbeides i planen. Vi mener at det ikke er tilstrekkelig med den generelle formuleringen om støy i forslaget til reguleringsbestemmelser. Merknadene gjør at vi forventer å få planforslaget til nytt gjennomsyn og uttalelse. 

Kommentar. Statens Vegvesens innspill tas til følge. Det er besluttet at det er nordlige avkjørsel fra Voll Søndre som skal saneres før barnehagen gis ferdigattest. Dette går frem av revidert plankart og bestemmelser. Som følge av Vegvesenets innspill ble det gjennomført drøftingsmøte mellom kommunen og vegvesenet hvor det bl.a. ble avklart hvilken atkomstsituasjon som var best egnet for planområdet. Tiltakshaver reviderte dermed planforslaget og sendte det på ny begrenset høring til Statens Vegvesen.

4. Statens Vegvesen, ny begrenset høring, 11.10.2017:

Bakgrunnen for ny høring er at vi i vår høringsuttalelse til det opprinnelige planforslaget, påpekte at avkjørselsforhold ikke var tilstrekkelig utredet i planforslaget. 

Vi har sett på de to alternative forslagene til løsninger for avkjørselsforhold til Purktrøa som vi har fått tilsendt. Alternativ 1 viser to avkjørsler som er regulert med inn- og utkjøring. Dette kjøremønsteret kan bli vanskelig å regulere i praksis. Den nordligste avkjørselen på gården Voll Søndre, har utfordringer med sikt både på grunn av plasseringen på bakketoppen og på grunn av vegetasjon nært vegen. Alternativ 2 viser en løsning som ble diskutert i møtet mellom kommunen, konsulent og SVV 26. september 2017. Løsningen innebærer at det blir opprettet en ny avkjørsel til barnehagen, omtrent midt i planområdet, mens den nordligste avkjørselen til gården Voll Søndre blir stengt.

Ny avkjørsel vil etter vår vurdering gi en best mulig løsning for siktforhold fra fv. 116, samtidig som det er positivt at den eksisterende avkjørselen med dårlige siktforhold blir stengt. Statens vegvesen mener at alternativ 2 utgjør den beste løsningen for trafikksikkerhet og avkjørselsforhold.

Kommentar: I samråd med Statens vegvesen har vi gått videre med alternativ 2 som løsning for ny avkjørsel- og trafikksituasjon for Purktrøa barnehage. Denne situasjonen vil bli mer trafikksikker enn dagens situasjon.

5. Norges Vassdrags- og Energidirektorat, 11.05.2017:

Selv om risikoen for uønskede hendelser knyttet til geotekniske forhold er liten, er det positivt at man i planbestemmelsene har tatt inn krav om geoteknisk vurdering av byggegrunn før det blir gitt tillatelse til terrenginngrep eller bygge- og anleggstiltak. NVE savner imidlertid en vurdering av eventuell risiko for at økt vannføring som følge av økt og mer intens nedbør vil kunne gi utrasing av masser som vil kunne påvirke planområdet. Dette forholdet bør bli vurdert før planen vedtas. Eventuelle avbøtende tiltak må tas inn i bestemmelsene.

Kommentar: Risikoen for utrasing av masser som følge av Ståbekkens graving anses å være fraværende. «Grunnundersøkelse for tomt til ny Purktrøa barnehage» utført 5. oktober 2017 viser at gårdstunene på Voll står på fjell, stedvis med fjell i dagen, og stedvis med ca. 140 m ned til fjell. I byggegropen vil det bli gravd ned til fjellet og fylt opp med stabile masser. Ståbekken er for øvrig ca. 300 m unna gårdstunene, og det er i gjennomsnitt mindre enn 1 % stigning mellom bekken og Voll gård. 

6. NTE Nett AS, 3.05.2017:

Det opplyses om at NTE Nett AS etter energiloven har områdekonsesjon i Levanger kommune, og at dette innebærer at vi etablerer og drifter strømnettet i kommunen. På denne bakgrunn gjør vi oppmerksom på at det i dette planforslaget må tas høyde for de anlegg som det er nødvendig for oss å etablere og drifte. Det opplyses for øvrig om at plasseringen av eksisterende nettstasjon på plankartet er feil -  den er egentlig plassert noe lenger sør slik angitt på vedlegg til uttalelsen med kartutsnitt.

Kommentar. Plankartet er nå endret slik at nettstasjonen er tegnet inn på rett sted.

7. Skogn Bondelag, 18.05.2017:

Skogn bondelag er sterkt kritisk til at det planlegges for ytterligere nedbygging av dyrkajord. Det poengteres blant annet at tiltaket strider mot ny Norsk jordvernstrategi med en kraftig innskjerping av jordvernet, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget i desember 2015. Man opplever at matjord til stadighet omdisponeres til fordel for boliger, næringsareal, infrastruktur og barnehager mv., og at dette er med på å motvirke Stortingets mål om å øke norsk matvareproduksjon. Samtidig virker argumenter om «lite egnet jordbruksareal» og «dårlig arrondering» å bli brukt i hyppigere grad om stadig større arealer. Det stilles spørsmålstegn ved at dette gjøres med godkjennelse fra både kommuneadministrasjon og politikere.

Skogn bondelag savner en vurdering av alternative plasseringer, som eksempel nevnes Tuv skole og gamle Skjerve barnehage. Det er også urimelig at private aktører kan gjøre profitt på utbygging og drift på bekostning av dyrkajord når kommunen har satt seg som mål å øke tilgangen til kommunale barnehageplasser opp mot 40 %. Det er på sin plass å etterspørre en mere bærekraftig og langsiktig tankegang vedrørende bruk av dyrkajord.

Kommentar. Det at dyrkajorda på planområdet er vanskelig å drifte gjør at dette er det første arealet som ville blitt bygd igjen ved eventuell utvidelse av driftsapparatet. I stedet ønsker tiltakshaver at det reguleres til barnehageformål slik at det blir mulig å opprettholde denne virksomheten på sikt. Barnehagen er med på å dekke et samfunnsmessig behov for barnehageplasser. Ifølge kommunens barnehagerådgiver er det viktig at private barnehager i Levanger fortsatt drives da det er slik at det er mangel på barnehageplasser i kommunen i dag. Selv om det er et mål at kommunen skal få andelsmessig flere kommunale barnehager, er ikke reduksjon av antall private barnehager riktig vei å gå. Ulike alternativer for plassering ble vurdert i forbindelse med tilbakemeldinger etter høring, men man fant ikke en mer egnet plassering i nærområdet. En plassering av barnehagen på en lokalitet langt unna dagens lokalitet ville i realiteten ha innebåret at Purktrøa opphører, og at en ny barnehage overtar. 

8. Geir Ketil og Ingebjørg Fostad, 17.05.2017:

G. K. Fostad og I. Fostad er eiere av naboeiendommen som har et gårdstun som ligger helt inntil grensen til planområdet. I sin uttalelse til høring nevner de flere forhold som taler imot den planlagte plasseringen av barnehage.

Først og fremst nevnes konsekvensene for fremtidig jordbruksdrift. Spesielt gjelder dette bruken av sprøytemidler. Det vises til gjeldende regelverk, som fastslår at det ikke er tillatt å bruke plantevernmidler i områder hvor barn oppholder seg. I tillegg til eksisterende regelverk, mener naboene at det med stor sannsynlighet vil komme flere restriksjoner i nær framtid, spesielt nevnes EU-parlamentets vedtak vedrørende bruk av glyfosat i nærheten av barns lekeområder. Naboene understreker at de er opptatt av barnas beste, og hevder at man i dag ikke har nok kunnskap om hvilke helsemessige ulemper som kan vise seg senere i livet for barn som har lekt i områder hvor det sprøytes.

Naboene er også skeptiske til at støy vurderes å ikke være noe problem. Det vises til at korntørkene i umiddelbar nærhet til det foreslåtte planområdet produserer konstant støy over hele døgnet de ukene det står på i året. Objektive målinger av støynivå mangler. I tillegg antas støv å være problematisk. Store landbrukskjøretøy vil også medføre en viss risiko for at ulykker kan skje.

Det bemerkes at Ståbekken, som i planbeskrivelsen er fremhevet som et yndet rekreasjonssted og turmål for barnehagen, har tilsig av kloakk fra spredt bebyggelse, deriblant eksisterende barnehage. De hevder at bekken er forurenset både av kloakk og kjemikalier fra landbruket, og at det medfører en risiko for barna å dra på tur hit. Det vises til rapport «Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Problemkartlegging og tiltaksovervåking. E. coli i Hotranvassdraget 8.03.2016 og Bioforsk rapport fra 2010: Jord og vannovervåkning i landbruket.

Naboene bemerker videre at gårdsbarnehage som konsept ikke fungerer i praksis. Voll Søndre driver med slaktegrisproduksjon, som i hovedsak er industriell drift med strenge krav til smittevern. Dette innebærer at barna ikke har noen reell kontakt med dyrene som inngår i drifta på gården. «Så hva er en gårdsbarnehage?», spørres det retorisk.

Konklusjonen blir at barnehagen bør være i nærheten av barnas bosted, slik at en også reduserer transportbehovet. Dyrkajorda må vernes og det samme gjelder for kulturlandskapet. Det må finnes en annen, mindre farlig og mer fremtidsrettet løsning for en barnehage enn den som er planlagt – også om en ønsker landlige omgivelser. 

Kommentar. Restriksjonene for drift av landbruk vil forbli uendret i forhold til dagens situasjon. Eventuelle fremtidige innstramminger av restriksjonene har ikke kommunen mulighet til å ta stilling til i dag, for vi vet ikke hva som vil komme i fremtiden Dette ble også kommentert til høringspartens innspill til varsling av oppstart av planarbeid i saksfremlegg til 1. gangs behandling. Støy fra korntørker er aktuelt kun noen få uker i sommerhalvåret og vil ofte delvis sammenfalle med fellesferien. Barnehagen er plassert i nærheten av der mange av brukerne bor. Det finnes ingen definisjon på en gårdsbarnehage, annet enn at det må være en viss kobling til gård.

Endringer etter høring.

I samråd med tiltakshaver er det etter høring og offentlig ettersyn gjort følgende endringer i plandokumentene:

Planbeskrivelse.

Planbeskrivelsen er oppdatert hovedsakelig mht. avkjørsel og trafikksituasjon, støy og grunnforhold. Planbeskrivelsen gjør rede for hvordan frisikten ikke tilfredsstiller kravene i vegnormalen med en fartsgrense på 80 km/t forbi barnehagen, på grunn av bakketopper både i nordlig og sørlig retning fra barnehagen. Samtidig går det frem av vurderingen at ny regulert atkomstsituasjon vil være mer oversiktlig og trygg enn dagens situasjon.

Plankart.

Areal for nettstasjon er flyttet. Planavgrensningen er trukket ned til eksisterende nordlige avkjørsel fra Voll Søndre og gitt symbol for stenging av avkjørsel. Ny regulert avkjørsel er markert tydeligere i plankartet, og det er tatt inn areal til fortau mellom parkeringsplassen og barnehagen. Hensynssoner for støy er tatt inn i plankartet. Det er regulert areal til renovasjonsanlegg. Frisikten er tegnet inn.

Bestemmelser.

Planbestemmelsene er mer presiserte for temaene avkjørsel (både ny avkjørsel og stenging av eksisterende avkjørsel), støybestemmeler, aktuelle støytiltak og hvor de kan plasseres ved behov. Bestemmelsene er også mer presisert mtp. utforming byggehøyder og parkering. Det er i tillegg lagt inn bestemmelse som åpner for oppføring av stall med maks BYA = 250 m2 innenfor areal avsatt til uteopphold, BUT. Det er tilført bestemmelser for hensynssonene for rød og gul støysone, og frisiktsone.

Vurdering:

Forholdet til overordna plan

Planforslaget er ikke i samsvar med overordna plan, kommuneplanens arealdel, da området inngår som LNFR-område. Til 1. gangs behandling av saken begrunnet administrasjonen at tiltaket likevel kan aksepteres siden grunneier mener at jorda er vanskelig å drive på grunn av at området er dårlig arrondert og svært grunnlendt med fjell synlig i dagen ikke langt unna. I tillegg uttalte kommunens landbruksavdeling at formålsendringen vil fungere som en binæring for dagens drift, noe som vil styrke ressursgrunnlaget på eiendommen.

Etter høring

Totalt 8 høringsuttalelser ble mottatt av kommunen innenfor fristen. I tillegg varslet Statens vegvesen at de så behov for ny mulighet til gjennomsyn etter revisjon, som medførte ny begrenset høring til Vegvesenet i perioden 2.-16.10.2017.

De største utfordringene for denne plansaken har vært hensynet til nasjonale og regionale jordverninteresser og trafikksikker adkomst. I tillegg har det kommet sterke innvendinger mot planforslaget fra nærmeste nabo, også begrunnet med landbrukshensynet.

Landbrukshensynet

I sin høringsuttalelse uttalte Fylkesmannens landbruksavdeling at de er sterkt kritiske til at fulldyrka jord omdisponeres til barnehage, og det ble samtidig varslet innsigelse. Hovedbekymringene var at konsekvensene for landbruket ikke var tilstrekkelig belyst og at tiltaket vil begrense mulighetene for eventuelt fremtidig behov for utviding av driftsapparatene ved de to gårdene på Voll.

Ved befaring på tomta med kommunen, Fylkesmannens landbruksavdeling og grunneier tilstede 16. juni 2017, ble det avklart at Fylkesmannen mente at spesielt dette med fremtidige generasjoners behov ved gårdene virket lite gjennomtenkt i planforslaget. Selv om dagens drivere av Voll Søndre ønsker gårdsbarnehage som tilleggsnæring, er det ikke sikkert at fremtidige drivere av gården ønsker å opprettholde denne næringen. Da vil det i så fall stå et barnehagebygg der «for all fremtid», og tapet av dyrka jord vil være irreversibelt. Grunneier/tiltakshaver svarte at dette med fremtidige generasjoners behov har vært et diskusjonstema med de som etterhvert skal overta, og de har vært positivt innstilt til gårdsbarnehagen.

Når det gjelder fremtidig behov for utviding av driftsapparatet på gården, er dette absolutt et aktuelt tema, da trenden viser at gårdene bare blir større og større etterhvert som man har utviklet mer moderne driftsmetoder. Store landbruksmaskiner har medført behov for mye areal, og det er nærliggende å tro at denne utviklingen med mer plasskrevende løsninger kan fortsette. Grunneierne på Voll Nodre og Voll Søndre har sammen diskutert muligheten for jordbytte, slik at Voll Nordre får tomta som nå er aktuell for regulering av barnehage mot at Voll Søndre kan regulere ny barnehagetomt oppi skogholtet sørvest for gårdene, (se markering i kartutsnitt under). Denne løsningen ble sett på som uaktuell av grunneier på Voll Nordre, fordi han uansett mener at eventuelle fremtidige restriksjoner for landbruket vil medføre at han på sikt ikke kan drive jorda som grenser til barnehagen. Denne vurderingen er ifølge kommunens egen landbruksavdeling ubegrunnet, da det ikke fins restriksjoner i dag som tilsier at dyrkajorda i nærheten av barnehagen ikke kan drives.

Klikk for større kart

Etter grunneiers, kommunens og Fylkesmannens vurdering ville foreslått plassering vest for Voll Søndre vært den mest optimale plasseringen av tiltaket. På den måten kunne barnehagen fått en mer oversiktlig adkomstløsning, og barnehagen ville ikke ligget klemt mellom driftsapparatene på to gårder. Samtidig ville barnehagen vært såpass nærme gårdsdriften slik at det i praksis ville vært en gårdsbarnehage. Andre alternativer som har vært diskutert er å flytte barnehagen ved skogholt og

gapahuk i område noen hundre meter sør for Voll Søndre, men da ville ikke barnehagen lenger hatt noen reell tilknytning til gården. Til 1. gangs behandling av plansaken har det vært diskusjon om hvorvidt det er riktig å legge til rette for en barnehage langt fra samferdselsknutepunkter, boligfelt og arbeidsplasser. Administrasjonen mener fremdeles at Purktrøa gårdsbarnehage er et bidrag til variasjonen i barnehagetilbudet i kommunen, og dekker et samfunnsmessig behov. Mange av brukerne kjører på jobb fra Ronglan eller Skogn, og passerer Purktrøa gårdsbarnehage på veien. Mange av disse er opptatt av kvalitetene som en gårdsbarnehage har. Ifølge barnehagestyrer kommer 90 % av barnehagebrukerne fra Ronglan, og barnehagen var den med nest mest søkere i Levanger kommune forrige år.

Når det gjelder mulige driftsulemper med å ha en barnehage kloss inntil driftsapparatene, er det sannsynligvis fremtidas behov for nye arealer å bygge på som er den største utfordringen til planforslaget. Naboen på Voll Nordre har imidlertid avslått å få den aktuelle tomta i bytte mot tomt vest for Voll Søndre, og kan på den måten sies å ha forspilt muligheten til å utvide driftsapparatet i sørlig retning fra gården. Det at dette arealet omreguleres til barnehage må sies å være en ulempe for eventuell fremtidig utbygging av driftsbygninger ved Voll Søndre.

Andre driftsmessige ulemper som er nevnt i løpet av planprosessen er bruken av kjemikalier og sprøytemidler. Plantevernforskriften regulerer imidlertid strengt bruken av sprøytemidler og oppbevaring av kjemikalier. Dersom kravene iht. forskriften følges, vil det ikke være noen risiko for barnehageungene, og det vil heller ikke være noen endring fra dagens situasjon når det gjelder sprøyting. Tomta som reguleres grenser ikke direkte til dyrkajord, men omkranses av fylkesveg, gårdstun og driftsbygninger. Hva som eventuelt implementeres av restriksjoner for bruken av sprøytemidler i fremtiden kan vi ikke ta stilling til nå, for vi vet ikke hva som vil skje i fremtiden.

I tillegg er det nevnt at vil det være en del tunge gårdskjøretøy som ferdes i området, og at dette kan medføre risiko for at farlige situasjoner oppstår Uteoppholdsarealet skal sikres med gjerder, og det vil være ingen grunn til at barn skal befinne seg uten oppsyn på utsiden av gjerdet. Administrasjonen vil også påpeke at risiko knyttet til kjøretøy og påkjørsler ikke nødvendigvis er større på landet enn ved barnehager i boligstrøk/tettbygde strøk. Man må uansett foreta sikringstiltak og ta forhåndsregler. Støy fra korntørkene vil være begrenset til et par uker på sommerhalvåret, og vil på den måten ikke utgjøre betydelig risiko for støy.

Trafikksikker adkomst

Dagens adkomstløsning med innkjøring ved sørlig avkjørsel fra Voll Søndre og utkjøring ved nordlig avkjørsel fra Voll søndre er ikke optimal mtp. trafikksikkerhet. Det har dermed vært en viktig forutsetning for planarbeidet å forbedre denne situasjonen. Dette har man gjort ved å regulere stenging av eksisterende nordlige avkjørsel fra Voll Nordre og regulere ny avkjørsel til planområdet. Denne er plassert omtrent midt på planområdet slik at sikten vil bli best mulig i begge retninger.

I møte med Statens Vegvesen 26.09.2017 diskuterte vi mulighetene for best mulig adkomstløsning til planområdet. Statens Vegvesen presiserte på ny at det er uaktuelt å redusere dagens fartsgrense forbi planområdet på 80 km/t, fordi strekningen ikke kvalifiserer til dette. De understrekte også at selv om man reduserer fartsgrensen, vil bilister kjøre i den hastigheten som de opplever at forholdene legger til rette for, og man vil trolig ikke få en reell fartsreduksjon forbi planområdet. Det er imidlertid et godt tiltak at barnehagen har satt opp skilt som varsler bilistene om at de er i ferd med å passere en barnehage. Vegvesenet mente at avkjørsel omtrent midt på planområdet vil være den beste løsningen. Samtidig var det viktig å stenge en av dagens avkjørsler slik at totalt antall avkjørsler på strekket ikke ble endret i forhold til dagens situasjon. Det ble samtidig avklart at det ikke er mulig å ivareta kravet til frisiktsone med en fartsgrense på 80 km/t forbi planområdet, fordi frisikten hindres av bakketopper både nord og sør for avkjørselen. Dette er illustrert på s. 14 i planbeskrivelsen. Selv om kravet til frisikt ikke blir fullt ut ivaretatt, vil ny regulert atkomstsituasjon være en forbedring fra eksisterende situasjon, og vil være den mest optimale for tomta.

Støy

Både Fylkesmannen og Statens vegvesen uttalte i forbindelse med høring at teamet støy ikke er godt nok belyst og ivaretatt i planforslaget. De viste til at utendørs støy skal avklares på plannivå, og at aktuelle støytiltak må synliggjøres i plankartet og/eller bestemmelsene. Rød og gul støysone ble etter revisjon er inntegnet på plankartet, og er beregnet ut fra sjablongmetoden i veileder T-1442. Plankartet viser at uteoppholdsarealet vil være utenfor rød og gul støysone. Dessuten vil planlagt bebyggelse fungere som ytterligere støyskjerm mot fylkesvegen. Reguleringsbestemmelsene åpner for at støyvoll eller annen skjerming kan etableres innenfor areal avsatt som Grønnstruktur, ved behov. Ved søknad om byggetillatelse skal det dokumenteres at støygrensene i departementets retningslinjer for støy T-1442/2016 tabell 3 og teknisk forskrift med tilhørende NS8175 klasse C blir tilfredsstilt. Bebyggelsen vil befinne seg innenfor gul sone, og det er dermed lagt opp til bestemmelser som sier noe om hvordan støykravene skal ivaretas.

Gårdsbarnehagekonseptet

Purktrøa gårdsbarnehage er en populær barnehage med ca. 15 ansatte. De er ivrige på å fortsette drifta og har flere år med erfaring i å drive gårdsbarnehage. Ifølge kommunens barnehagerådgiver er det derfor ønskelig at private barnehager fortsatt tilbyr barnehageplasser.

På befaring på gården med grunneier, barnehagestyrer, Fylkesmannens landbruksavdeling og kommunen fikk vi innblikk i hvordan gårdsbarnehagen utnytter gårdskonseptet. Ungene er opptatt av dyra, landbrukskjøretøyene, og følger med når slaktebilen kommer for å hente grisene. I dag har barnehagen to ponnier, kaniner, marsvin og undulater. Grisene holder til i fjøset, og på grunn av smittevernhensyn er det ikke noe kontakt mellom barnehagebarna og grisene. I løpet av høringen har tiltakshaver ytret ønske om å oppføre hestestall i planområdet, og det er dermed tatt inn en reguleringsbestemmelse som åpner for regulering av stall innenfor uteoppholdsarealet.

Null-alternativet, uten regulering av ny barnehagetomt, innebærer at barnehagen på sikt må stenge på grunn av stadig flere restriksjoner som innhenter dem med krav om egne areal til ansatte (egne toalett, garderobe, osv.) Samtidig er det upraktisk å drive to barnehageavdelinger som ligger såpass langt unna hverandre.

Konklusjon

Rådmannen er av den oppfatning at reguleringsplan for Purktrøa vil bidra til at variasjonen i barnehagetilbudet i kommunen opprettholdes. Det er behov for barnehageplasser i kommunen i dag, og dermed viktig at barnehagen gis mulighet til å opprettholde driften. Gårdsbarnehagen har en del gode kvaliteter knyttet til kulturlandskapet og gårdsdrifta, er arbeidsplass for ca. 15 ansatte og har dessuten høy etterspørsel.

Rådmannen innstiller at forslag til detaljregulering for Purktrøa vedtas.

Til toppen av siden

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 05.04.2017

Forslag i møte:
Ingen.

Saksordfører:
Lars Petter Holan, AP

Avstemning:
Enstemmig

VEDTAK:
Forslag til detaljregulering for Purktrøa legges fram for høring og offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.

Til toppen av siden

Rådmannens forslag til vedtak:

Forslag til detaljregulering for Purktrøa legges fram for høring og offentlig ettersyn iht. Plan- og bygningslovens § 12-10.

Vedlegg:

1

Beskrivelse PDF

2

Plankart Purktrøa_24032017-A3-L PDF

3

Bestemmelser_rev. 23032017 PDF

4

ROS PDF


Saksopplysninger:

Bakgrunn

Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge område for bygging av ny gårdsbarnehage Purktrøa, som vil overta funksjonen for dagens gårdsbarnehage på Voll gård. Dagens barnehage er fordelt på to avdelinger, med 200 meters avstand mellom avdelingene. Det er et generelt behov for oppussing av eksisterende lokaler, men et nytt barnehagebygg er å foretrekke. Planarbeidet for ny barnehage vil ta sikte på å få samlet driften knyttet til virksomheten i ett bygg som vil få mer hensiktsmessig plassering og utforming enn dagens barnehage. Barnehagen er altså ikke tenkt utvidet i forhold til dagens drift. Komplett planforslag er innsendt av Arkplan Arkitektkontor AS på vegne av forslagsstiller Kjølen & Nydal Bygg AS. Grunneier i området er Einar Myhr. 

Planområdet

Det aktuelle området ligger på Voll, sørøst for Skogn sentrum og omfatter deler av eiendommen gnr.67/bnr.3. Planområdet har et areal på ca. 5,9 daa, og består hovedsakelig av fulldyrka jord (5,5 daa). Dette jordstykket er forholdsvis grunnlent.

Planstatus

Overordnet plan for det aktuelle området er kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.04.2011. Reguleringsplanforslaget samsvarer ikke med kommuneplanens arealdel. Avviket går på at tomta ligger i et LNFR-område (Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Underformål: a. areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.) Barnehage er mao. ikke gyldig formål i LNFR-område.

Planforslaget er en detaljregulering som omfattes av KU-forskriftens § 3.b), og skal da vurderes etter forskriftens vedlegg III. Forslagsstiller har i samarbeid med kommunen konkludert med at planen ikke utløser kriteriene for «vesentlig virkning for miljø og samfunn» jf. vedlegg III. Planforslaget skal derfor ikke konsekvensutredes etter forskriften.

Planforslaget

Generelt

Konseptet gårdsbarnehage er tenkt videreført til ny barnehage for Purktrøa. Driftsbygningen som grenser til planområdet i sør, hvor gårdsbarnehagen holder til i dag, er ønsket revet.

Barnehagen er tenkt regulert med følgende arealformål:

  • Barnehage
  • Energianlegg
  • Uteoppholdsareal
  • Annen veggrunn – teknisk anlegg
  • Parkeringsplasser
  • Grønnstruktur
  • Hensynssone: Bevaring av kulturmiljø
  • Hensynssone: Høyspenningsanlegg


Bebyggelsen

Gårdsbarnehagen vil bli plassert slik at den østlige delen av tomta blir forbeholdt gode uteområder. Barnehagebygget er tenkt plassert i lengderetning nord-sør og følger terrenget. Hovedinngang er tenkt i fasade mot sør, men med mulighet for inngang også fra østsiden av bygget. Planen legger opp til at bebyggelse kan være opp til 2 etasjer. Barnehagen skal ha flatt tak, pulttak eller saltak og utformes i moderne sanntidsarkitektur på en tiltalende måte. Maks gesimshøyde for flate tak skal være 8,5 m, og 9,5 m for pulttak. Maks mønehøyde for saltak skal være 9,5 m. 

Biladkomst og gang-/sykkelveg

Hovedtyngden av kundegrunnlaget antas å komme fra Skogn sentrum, fra den nordlige retning av Fv. 116. Fv. 116 har en generell fartsgrense 80 km/t og ikke noe separat tilbud til gående og syklende, med en årsdøgntrafikk på 340 kjøretøy. Planforslaget legger opp til at den ene avkjøringen til Fv. 116 fra Voll søndre blir sanert og det vil bli opprettet en egen avkjøring inn til planområdet fra Fv. 116. Denne vil bli plassert minimum 50 meter fra nærmeste avkjørsel.

Parkering

Planforslaget vil legge opp én parkeringsplass pr. ansatt. Parkeringsbehov for henting/bring settes til 0.25 parkeringsplass pr. unge. Minst én plass avsettes til parkering for bevegelseshemmede.

Lek og uteopphold

Totalt 2,2 daa er avsatt som uteoppholdsareal i planforslaget. Det skal etableres et fysisk skille (gjerde, beplantning, hekk, eller annet) mellom lekeplasser/uteoppholdsareal og tilgrensende private arealer (eiendomsgrensene). Utformingen av uteoppholdsareal skal nærmere avklares i en situasjonsplan som godkjennes av kommunen. Minste uteoppholdsareal skal til enhver tid følge kunnskapsdepartementets «Veileder for utforming av barnehagens utearealer» retningslinjer for uteopphold. Deler av uteoppholdsarealet skal være universelt utformet.

Det er gjort arkeologiske funn på eiendommen i form av kokegroper. Disse vil komme innunder områder for leke-/uteoppholdsarealer, altså arealer som vil bli brukt av barn og voksne i lek og utendørsaktivitet. Hvis kokegropene forblir synlige og forvaltes bærekraftig vil de kunne få en konkret læringsfunksjon hos større barnehagebarn og dermed bidra i retning historisk utdanning og innsikt hos barn.

300 m øst for planområdet ligger Ståbekken, som er et yndet sted for rekreasjon og fritidsaktiviteter, og blir i dag også benyttet som turmål av gårdsbarnehagen.

Universell utforming

Bebyggelsen (barnehagen), bring/hent og nødvendig uteoppholdsareal skal gis universell utforming, slik at de er tilgjengelig og kan nyttes uten spesielle innretninger av brukere.

Universell utforming skal til enhver tid følge kunnskapsdepartementets «Veileder for utforming av barnehagens utearealer» og gjeldende teknisk forskrift.

Kulturminner

Det ble gjennomført en arkeologisk undersøkelse den 28.10.2016. Her ble det funnet tre kokegroper, som ihht. kulturminneloven er automatisk fredet. Området rundt kokegropene er lagt under hensynssone i plankartet. Varslingsplikten for nye funn av kulturminner i løpet av anleggsfasen er fastsatt i bestemmelsene.

Naturmangfold

Det er ikke funnet registreringer av dyreliv eller andre viktige naturtyper i planområdet. Det er derimot funnet naturtyper i naturbasen ca. 300 meter øst for planområdet, nærmere bestemt ved Ståbekken. Dette vil ikke være i konflikt med eventuelle tiltak i planområdet. 

Vann-, avløp-, energiløsninger

Vann vil kunne påkobles Øvre Skogn Vassverk og eventuelt utbedres til å være tilpasset nytt formål. Avløp området vil planlegges i samarbeid med kommunalteknikk og Øvre Skogn Vassverk, og vil eventuelt utbedres til å være tilpasset nytt formål. Alt overvann skal fortrinnsvis kunne tas hånd om åpent og lokalt. Det er satt krav i bestemmelsene at situasjonsplan skal vise håndtering av overvann og tilkoblingspunkt. for vann og avløp.

Ny bebyggelse vil kunne tilknyttes eksisterende strømnett.

Utbyggingsavtale

Planen vil ikke utløse krav om utbyggingsavtale.

Landbruk

Planområdet er som nevnt innledningsvis lagt til fulldyrka jord og dessuten LNFR-område i overordna plan. Dette er et areal som er lite egnet til landbruksformål grunnet dårlig arrondering. Grunneier og gårdbruker, Einar Myhr, har uttalt at området er grunnlent, og flere steder har man berg oppe i dagen, hvorpå han får problemer med plogen. Uttalelsene blir bekreftet i «Rapport for arkeologisk registrering», datert 28.10.2016 som bekrefter etter undersøkelser av kulturminner at terrenget er grunnlent og at det er synlig berg flere steder i planområdet.

Støy

Støy-situasjonen i området forventes å være likt dagens situasjon for eksisterende barnehage. Hovedkilden for støy antas å være fylkesvegen. Som støyreduserende tiltak i ROS-analysen foreslås senking av fartsgrensen på strekningen forbi planområdet, og plassering av jordvoller mot vegen.

Det er i fastsatt i bestemmelsene for ny barnehage og utendørs oppholdsarealer, skal ekvivalent støynivå ikke overstige Miljøverndepartementets retningslinjer jf. T-1442. 

Risiko- og sårbarhetsanalyse

ROS-analysen belyser temaene: grunnforhold og risiko for ras, luftforurensning, støy, kulturminner og trafikksikkerhet. Ingen av disse forholdene er vurdert til å falle innenfor rød farekategori (høy risiko - tiltak kreves). Luftforurensning, kulturminner og trafikksikkerhet havner innenfor gul kategori (middels risiko – aktuelle tiltak vurderes).

Risikodempende tiltak i planforslaget omfatter:

  • Krav til geotekniske vurdering før det gis tillatelse til terrenginngrep eller bygge- og anleggstiltak.
  • Anmodning til Fylkeskommunen om å senke fartsgrensen på Fv. 116 fra 80 km/t til 60 km/t eller lavere.
  • Én av dagens avkjørsler fra Fv. 116 blir sanert.
  • Areal med registrerte kulturminner (kokegroper) blir avsatt som hensynssone med tilhørende bestemmelser som ivaretar og tilgjengeliggjør kulturminnene.


Planprosess

Medvirkning

Oppstartsmøte ble avholdt 30.05.2016. Igangsatt planarbeid for område ble annonsert i Innherred den 11.06.2016 og på kommunens hjemmeside. Brev til berørte naboer ble sendt 18.05.2016 og brev til sektor myndigheter den 16.06.2016. Frist for innspill ble satt til 01.08.2016

Vurdering:

Arealbruk og forholdet til overordnet plan

Planforslaget for Purktrøa barnehage avviker fra overordna kommuneplan for Verdal og Levanger slik: Arealformål i kommuneplanen er LNFR-område.

Jordvern står strengt i dagens arealplanlegging og det skal i utgangspunktet mye til å få omdisponert jordbruksareal til andre formål som ikke ivaretar jordbrukshensynet. I det aktuelle planområdet er det grunnlent med berg i dagen på ulike steder. Dette i tillegg til dårlig arrondering gjør det utfordrende å drive jorda ifølge grunneier. Samkommunens landbrukskontor har i forhåndsvurdering til tiltakshaver uttalt at «Formålsendringen vil fungere som en binæring for dagens drift, noe som vil styrke ressursgrunnlaget på eiendommen. Landbruksavdelingen har ut i fra samfunnsnyttige hensyn konkludert med at omdisponeringen ikke vil ha vesentlige negative konsekvenser for landbruksverdien i området.»

Rådmannen vurderer det dermed slik at en formålsendring fra jordbruk til gårdsbarnehage kan aksepteres.

Grad av utnytting

Utnyttingsgraden det legges opp til i planforslaget vil være tilsvarende lik dagens utnyttingsgrad for eksisterende barnehage. Forskjellen er at arealet blir samlet på én lokalitet. Selve barnehagebygget forespeiles å bli på 500-600 m2, noe som tilsvarer dagens arealbruk. Totalt 1,3 daa er avsatt til barnehageformål i planforslaget, og %-BYA = 50 % av dette kan bebygges ifølge bestemmelsen for arealformålet. 

Utearealer

Ifølge Kunnskapsdepartementets «Veileder for utforming av barnehagens utearealer», skal det avsettes innendørs lekearealer tilsvarende 4 m2 per barn over 3 år og omlag 1/3 mer per barn under 3 år. Utendørs skal det avsettes 6 ganger leke- og oppholdsareal inne. Ifølge regnestykket til forslagsstiller blir dette (om man tar høyde for 40 barnehagebarn): 160 m2 lekeareal inne, og 960 m2 ute. Planavdelingen bekrefter at planforslaget støtter disse arealkravene.

Byggehøyder

Maks gesimshøyde er satt til å være 8,5 m for flate tak, 9,5 m for pulttak og maks mønehøyde er satt til å være 9,5 m for saltak. Planavdelingen har ikke noen innvendinger mot disse makshøydene.

Bebyggelse, estetikk og utforming

I planbestemmelsene er det fastsatt at «Barnehagen skal ha flatt tak, pulttak eller saltak og utformes i moderne sanntidsarkitektur på en tiltalende måte». Samkommunens planavdeling synes det er positivt at barnehagen skal utformes i henhold til moderne sanntidsarkitektur. På den måten blir ikke barnehagen forsøkt forkledd som et ordinært gårdsbygg, men gis heller en egen identitet og integritet.

Universell utforming av både hent/bring-område, barnehagebygget og deler av uteoppholdsområdet for barnehagen er godt sikret i planforslaget. Grunnen til at det er kun deler av uteoppholdsarealet som skal utformes som tilgjengelig er at tilstedeværelse av variert og naturlig topografi også er en viktig del av barns lek, og fremmer dessuten utvikling av barns fysiske ferdigheter og bidrar til kreativ lek.

Kjøreadkomst, trafikk, støy

Med en samlokalisering av dagens barnehageavdelinger, vil hverken ÅDT eller antall avkjørsler på strekningen endres fra dagens situasjon. Med ny planlagt adkomst fra Fv. 116 planlegges dagens avkjørsel til Purktrøa lenger sør, sanert. Fartsgrense forbi barnehagen er i dag 80 km/t, men forslagsstiller anmoder om at denne senkes til 60 km/t eller lavere av hensyn til trafikksikkerhet i forbindelse med avkjørsel til barnehage. Fartsredusering på strekningen forbi barnehagen vurderes å være et godt tiltak, spesielt mtp. at barnehagen ligger bak en slak bakketopp sett fra sørsiden av vegen. Fylkeskommunen, som er ansvarlig myndighet for fylkesveger, forventes å uttale seg om dette i løpet av høringsperioden.

Sikkerhet

Det har kommet inn forhåndsuttalelser vedrørende sikkerhet ved etablering av barnehage i et jordbrukslandskap. Faremomenter som er blitt nevnt er store landbruksmaskiner og sprøyting.

Følgende er sikret i planbestemmelsene: «Det skal etableres et fysisk skille (gjerde, beplantning, hekk, eller annet) mellom lekeplasser/uteoppholdsareal og tilgrensende private arealer (eiendomsgrensene), og maksimal tillatt høyde er 1,1m. Der det er behov for gjerde som sikring, kan det tillates høyde over 1,1 m, jf. TEK10 § 12-17. Lekeplasser må sikres forsvarlig mot kjøreareal (ved gjerde eller på annen måte).» I tillegg skjermes uteoppholdsområdet mot fylkesvegen av bebyggelsen og parkeringsplass. Når det gjelder sprøytemidler i forbindelse med jordbruk er dette noe som reguleres gjennom «Forskrift om plantevernmidler». Forskrift om plantevernmidler har klare retningslinjer for bruk av plantevernmidler og dens spredning forbundet med dette. Tiltaket vil ikke begrense bruken av naboområdene som jordbruksarealer, og vil heller ikke medføre andre restriksjoner enn det forskriften sier i dag.

Plassering og gårdskonsept

En eventuell godkjenning av denne reguleringsplanen signaliserer at det skal satses på barnehagen Purktrøa også en god stund fremover. Det er et viktig poeng at barnehagetilbudet i et lokalsamfunn er variert og byr på et mangfold, og Purktrøa med gårdsbarnehage som konsept bidrar definitivt til et mer variert tilbud i Skogn. En gårdsbarnehage byr på spennende omgivelser, med et miljø som legger opp til at barna får mulighet til å lære om dyr, natur og gårdsdrift, og hvordan disse varierer i takt med årstidene.

Det er høy etterspørsel etter barnehageplass i Purktrøa i dag, og gårdsbarnehagekonseptet er populært til tross for at Purktrøa antas å være plassert bort fra arbeidsvegen til de fleste «barnehagebrukerne». Det er per i dag ikke noe kollektivtilbud i nærheten av planområdet, og området er heller ikke spesielt tilrettelagt for gange og sykkel som transportform. Ifølge «Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag» bør virksomheter som barnehage plasseres i nærheten av eksisterende eller fremtidige boligområder. Dette hensynet kan ses som en avveining i forhold til konseptet gårdsbarnehage, da det ikke alltid er mulig å forene et slikt konsept med prinsippet om samordnet areal- og transportplanlegging. Slik rådmannen ser det, antas gårdsbarnehage å være et attraktivt konsept også i fremtiden, og det er viktig å videreføre Purktrøa som en del av et variert barnehagetilbud i Skogn.

Konklusjon

Forslag til detaljregulering for Purktrøa, sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn.

Til toppen av siden





Publisert: 13.01.2011 14:50 Sist endret: 14.02.2018 16:16
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: 74 08 35 40 E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051
Nettredaktør: Åsmund Brygfjeld Ansvarlig redaktør: Ola Stene Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS