Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 14.02.18

Møtested: Formannskapssalen, Levanger rådhusKlikk for veiledning i bruk av saklista på nettbrett
Tid: 13.00 - 15.20

Sakliste som PDF  -  protokoll som PDF

Si DIN meningSi DIN mening i sakene - Sagt mening i sakene (0 meninger)

Send e-post til Driftskomiteens faste medlemmer send e-post til faste medlemmer: medlemmer (åpne fila, kopier: ctrl+a, ctrl+c, alt inn i mottakerfeltet i e-posten, ctrl+v) 

Sakliste
SaksnrSakUtredningVedtak
PS 6/18 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll - vedtak
PS 7/18 Referatsaker utredning vedtak
PS 8/18 Ny 2. gangs behandling - Detaljregulering Purktrøa utredning vedtak
PS 9/18 Detaljregulering for Hopla, 227/1 utredning vedtak
PS 10/18 Planendring detaljregulering for Djupvika hytteområde - sluttbehandling utredning vedtak
PS 11/18 Detaljregulering Åsvegen 15 - 17 utredning vedtak
FO 1/18 Interpellasjon fra Geir Tore Persøy (FRP) - adkomst Ytre havn tekst behandl.
FO 2/18 Spørsmål fra Gunnar Morten Løvås (SV) - stråling fra nye AMS-målere tekst behandl.

  
Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 11 av 11

NavnPartFunksjonListeMøtteMerknad
Nina Elisabeth Berget ap leder ap/sp/krf x  
Eva Høyem Anderssen sp nestleder ap/sp/krf x  
Olav Strid ap medlem ap/sp/krf x  
Randi Johanne Nessemo ap medlem ap/sp/krf x  
Lars Petter Holan ap medlem ap/sp/krf x  
Svein Erik Veie ap medlem ap/sp/krf x  
Bjørg Annie Pedersen Boneng sp medlem ap/sp/krf x  
Ola Skilbrigt sp medlem ap/sp/krf x  
Gunnar Morten Løvås sv medlem mdg/sv x  
Geir Tore Persøy frp medlem frp x  
Knut Sigurd Hjelmstad h medlem h  x  

 
Fra administrasjonen møtte:
Kommunalsjef Unni Storstad, - Arealforvaltning enhetsleder Per Anders Røstad, -  Åsmund Brygfjeld 

Orienteringer:

 
Referatsaker

Ved uriktig, feil i, refererte saker, korrigeres dette under referatsaker i påfølgende møte.

Til toppen av siden

 

PS 6/18 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen - 14.02.2018

Forslag i møte:

Til å underskrive protokoll velges: Knut Sigurd Hjelmstad, H og Bjørg Annie Pedersen Boneng, SP

Avstemning:

Forslag i møte enstemmig vedtatt.

VEDTAK:

Til å underskrive protokoll velges: Knut Sigurd Hjelmstad, H og Bjørg Annie Pedersen Boneng, SP
Til toppen av siden

 

 

PS 7/18 Referatsaker PUK

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen - 14.02.2018

Forslag i møte:

Referatsakene tas til orientering. 

Avstemning:

Forslag i møte enstemmig vedtatt.

VEDTAK:

Referatsakene tas til orientering.
Til toppen av siden

 

 

PS 8/18 Ny 2. gangs behandling - Detaljregulering Purktrøa

Rådmannens innstilling:

Detaljregulering for Purktrøa vedtas i medhold av plan- og bygningsloven § 12-12.

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen - 14.02.2018

Forslag i møte:

Forslag til vedtak fra Gunnar Morten Løvås, SV:

Forslag til detaljregulering for Purktrøa vedtas ikke i medhold av plan- og bygningsloven § 12-12.

Begrunnelse:

Det er stadig press på å bygge ned matjord i vår kommune. I årene 2000 til 2015 måtte store arealer av norsk matjord vike for nedbygging, 750000 dekar ble omdisponert til andre formål. I Levanger registreres også et økende press for å omdisponere matjord til andre formål. Stortinget har satt mål om at den årlige omdisponeringen skal ned til 4000 maks dekar i året innen 2020. I 2015 hadde Norge litt over 8 millioner dekar dyrka mark. Dette utgjør bare tre prosent av det norske landarealet. Til sammenligning består hele 66 prosent av Danmark av dyrka mark. Derfor må vi si nei til omdisponering når slike saker skal behandles.

Foruten bruk av dyrkajord til dette formålet er det også et annet viktig moment i saken at utbygger har tenkt å selge barnehagen etter at en eventuell utbygging blir gjennomført. Driften av barnehagen vil derfor ikke i framtida være et tilskudd til gårdsdriften. Dette taler mot barnehage på dette området.

Et annet moment som taler mot barnehage i dette området er usikkerhet knyttet til bruk av sprøytemidler viser her til Forskrift om plantevernmidler.

§21 Forbud mot spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel

Spredning av plantevernmidler med farebetegnelsen «Giftig» eller «Meget giftig», plantevernmidler merket som «Akutt giftig», og plantevernmidler merket med «Kronisk helsefare» sammen med varselordet «Fare», er forbudt på beplantninger som grenser mot offentlige veier eller private hager og i parker eller andre offentlig tilgjengelige områder.

Videre kommer det fram i saken at fartsgrensen som i dag er 80km/t i området ikke vil endres. Fortsatt høy fartsgrense bidrar ikke til å øke trafikksikkerheten. Med bakgrunn i en samlet vurdering av alle forhold i saken går undertegnede mot forslag til detaljregulering av Purktrøa.

Avstemning:

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fremmet i møte:

Rådmannens forslag til innstilling tiltrådt med 9 mot 2 stemmer.

INNSTILLING:

Detaljregulering for Purktrøa vedtas i medhold av plan- og bygningsloven § 12-12.
Til toppen av siden

 

 

PS 9/18 Detaljregulering for Hopla, 227/1

Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljregulering for Hopla, dat.16.11.2017, sist revidert 21.12.2017, foreslås endret:

Endringer i bestemmelsene (endringene er uthevet):

3.1 Bebyggelse og anlegg

Fritidsbebyggelse – frittliggende

  • Hyttebebyggelse kan oppføres med maksimal gesimshøyde på 3,5m og maksimal mønehøyde på 5,5m over planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade.
    Ved eventuelt pulttak/flatt tak er maks gesims 5,5m.


Naust

Utforming:

  • Takutstikk mellom naust og mot veg inngår ikke i BYA.
  • Maksimal størrelse på naustene er 6x6 m (BYA) og minste størrelse er 5x5 m (BYA) regnet til utvendig kledning. Det skal sikres areal til felles gangsone mellom og i forkant av naustene. Inkludert i tillatt maksimalt bebygd areal kan det sikres areal til felles gangsone. Det tillates ikke å stenge for adkomst til sjøsiden ved etablering av levegger med dør mellom naustene.
  • Veggkledning skal utføres i tre. Taktekking skal utføres med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning. Skarpe og lyse farger, store kontraster og blanke materialer skal unngås.
  • Mellom utvalgte naust skal det etableres maks 4 landganger på hvert anlegg som adkomst til småbåtanlegg. Dette gjelder for småbåtanlegg 1 og 2.


Bruk:

  • Naust skal brukes til oppbevaring av båt, utstyr for båt, fiskeredskap, maritimt utstyr og lignende. Det gis anledning til å dele av naustet med ett rom på inntil 4 kvm som kan isoleres, og som kan benyttes til lagring av maritimt utstyr.  Det er tillatt å ha enkel sløyebenk og utslagsvask. Det er ikke tillatt med kjøkken eller innlagt vann.
  • Det er ikke tillatt med overnatting i naustene og/eller bruke tilrettelegge naust til fritidsbolig eller bolig.
  • På fasaden mot sjø er det tillatt med dør uten glassflate og inntil fire vinduer. Det tillates vinduer med maks størrelse 50 x 120 cm ved port og maks størrelse 50 x 60 cm opp mot mønet. Dør kan erstattes med port uten glassflate.

 
Endringer i bestemmelsene:

Planbeskrivelsen må endres i samsvar med bestemmelsene.

  • Sanitæranlegg: Sanitæranlegg kobles til godkjent kommunalt avløpsanlegg.

 
Etter endring av plan, foreslås detaljregulering for Hopla, dat.16.11.2017, sist rev. 21.12.2017, lagt ut til høring og offentlig ettersyn, i henhold til plan- og bygningslovens §§ 12-10.  

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen - 14.02.2018

Saksordfører:

Knut Sigurd Hjelmstad, H

Forslag i møte:

Forslag til endring fra Nina Elisabeth Berget, AP og Eva Høyem Anderssen, SP:

Naust

Utforming:

Pkt. 2 endres til:

Maksimalt bebygd areal (BYA) = 45m2. Takutstikk som er over en meter inngår i BYA. Maksimal størrelse på naustene er 6x6m (BYA), og minste størrelse er 5x5m (BYA). I tillegg til maksimalt bebygd areal skal det sikres areal til felles gangsoner mellom og i forkant av naustene. Det bestrebes å skape en rett linje i forkant av naustene. Felles gangareal skal være åpne for allmenn ferdsel og bør markeres tydelig ved f.eks bordene ligger motsatt av den opprinnelige plattingen. Mot sjøen skal gangsonen sikres med gjerde. Det tillates ikke å stenge for adkomst til sjøsiden ved etablering av levegger med dør mellom naustene.

Pkt. 3: Rådmannens innstilling tas ut, og erstattes med opprinnelig tekst fra detaljregulering for Hopla.

«Naustrekka skal være i tradisjonell stil med …………»

Pkt. 4 Endres til:

Mellom utvalgte naust kan det etableres inntil 5 – 6 landganger på hvert anlegg som adkomst til småbåthavn. Dette gjelder for småbåtanlegg 1 og 2.

Bruk:

Pkt. 1 endres til:

Naust skal bruke til oppbevaring av båt, utstyr for båt, fiskeredskap, maritimt utstyr og lignende. Naustene kan isoleres. Det er tillatt å ha sløyebenk og utslagsvask. Det er ikke tillatt med innlagt vann i naustene.

Pkt 2: Rådmannens innstilling tas ut, og erstattes med opprinnelig tekst fra detaljregulering for Hopla.

Det er ikke tillatt med overnatting i naustene og/eller bruke naust som fritidsbolig eller bolig.

Pkt. 3 Rådmannens forslag erstattes med opprinnelig tekst fra detaljregulering for Hopla.

«På fasaden mot sjø er det tillatt med dør og inntil 4 vinduer……..»

Under endring i bestemmelsene ønsker vi å presisere:

Det presiseres at evt. sanitæranlegg skal kobles til godkjent avløpsanlegg etter søknad etter gjeldene bestemmelser.

Forslag til endring fra Svein Erik Veie: «Det er tillatt å ha sløyebenk og utslagsvask.» fjernes

Avstemning:

Naust, Utforming: Pkt. 2

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fremmet i møtet
Forslag til vedtak fremmet i møte enstemmig vedtatt.

Naust, Utforming: Pkt. 3

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fremmet i møtet
Forslag til vedtak fremmet i møte enstemmig vedtatt.

Naust, Utforming: Pkt. 4

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fremmet i møtet
Forslag til vedtak fremmet i møte vedtatt med 10 mot 1.

Bruk: Pkt. 1

Alternativ avstemning endring mellom forslag i møtet og forslag fra Svein Erik Veie, AP, Svein Erik Veie sitt forslag avvist med 6 mot 5 stemmer

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fremmet i møtet
Forslag til vedtak fremmet i møte vedtatt 10 mot 1 stemme.

Bruk: Pkt. 2

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fremmet i møtet
Forslag til vedtak fremmet i møte enstemmig vedtatt.

Bruk: Pkt. 3

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fremmet i møtet
Forslag til vedtak fremmet i møte vedtatt 10 mot 1 stemme.

Forslag fremmet i møtet til endring i bestemmelsene enstemmig vedtatt.

Rådmannens forslag til vedtak for øvrig enstemmig vedtatt.

VEDTAK:

Detaljregulering for Hopla, dat.16.11.2017, sist revidert 21.12.2017, foreslås endret, jfr. endringer vedtatt i møtet listet nederst i vedtaket:

Detaljregulering for Hopla, dat.16.11.2017, sist revidert 21.12.2017, foreslås endret:

Endringer i bestemmelsene (endringene er uthevet):

3.1 Bebyggelse og anlegg

Fritidsbebyggelse – frittliggende

  • Hyttebebyggelse kan oppføres med maksimal gesimshøyde på 3,5m og maksimal mønehøyde på 5,5m over planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade.
    Ved eventuelt pulttak/flatt tak er maks gesims 5,5m.


Naust

Utforming:

  • Takutstikk mellom naust og mot veg inngår ikke i BYA.
  • Maksimal størrelse på naustene er 6x6 m (BYA) og minste størrelse er 5x5 m (BYA) regnet til utvendig kledning. Det skal sikres areal til felles gangsone mellom og i forkant av naustene. Inkludert i tillatt maksimalt bebygd areal kan det sikres areal til felles gangsone. Det tillates ikke å stenge for adkomst til sjøsiden ved etablering av levegger med dør mellom naustene.
  • Veggkledning skal utføres i tre. Taktekking skal utføres med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning. Skarpe og lyse farger, store kontraster og blanke materialer skal unngås.
  • Mellom utvalgte naust skal det etableres maks 4 landganger på hvert anlegg som adkomst til småbåtanlegg. Dette gjelder for småbåtanlegg 1 og 2.


Bruk:

  • Naust skal brukes til oppbevaring av båt, utstyr for båt, fiskeredskap, maritimt utstyr og lignende. Det gis anledning til å dele av naustet med ett rom på inntil 4 kvm som kan isoleres, og som kan benyttes til lagring av maritimt utstyr.  Det er tillatt å ha enkel sløyebenk og utslagsvask. Det er ikke tillatt med kjøkken eller innlagt vann.
  • Det er ikke tillatt med overnatting i naustene og/eller bruke tilrettelegge naust til fritidsbolig eller bolig.
  • På fasaden mot sjø er det tillatt med dør uten glassflate og inntil fire vinduer. Det tillates vinduer med maks størrelse 50 x 120 cm ved port og maks størrelse 50 x 60 cm opp mot mønet. Dør kan erstattes med port uten glassflate.

 
Endringer i bestemmelsene:

Planbeskrivelsen må endres i samsvar med bestemmelsene.

  • Sanitæranlegg: Sanitæranlegg kobles til godkjent kommunalt avløpsanlegg.

 
Etter endring av plan, foreslås detaljregulering for Hopla, dat.16.11.2017, sist rev. 21.12.2017, lagt ut til høring og offentlig ettersyn, i henhold til plan- og bygningslovens §§ 12-10.  

Med følgende endringer vedtatt i møte:

Naust

Utforming:

Pkt. 2 endres til:

Maksimalt bebygd areal (BYA) = 45m2. Takutstikk som er over en meter inngår i BYA. Maksimal størrelse på naustene er 6x6m (BYA), og minste størrelse er 5x5m (BYA). I tillegg til maksimalt bebygd areal skal det sikres areal til felles gangsoner mellom og i forkant av naustene. Det bestrebes å skape en rett linje i forkant av naustene. Felles gangareal skal være åpne for allmenn ferdsel og bør markeres tydelig ved f.eks bordene ligger motsatt av den opprinnelige plattingen. Mot sjøen skal gangsonen sikres med gjerde. Det tillates ikke å stenge for adkomst til sjøsiden ved etablering av levegger med dør mellom naustene.

Pkt. 3: Rådmannens innstilling tas ut, og erstattes med opprinnelig tekst fra detaljregulering for Hopla.

«Naustrekka skal være i tradisjonell stil med …………»

Pkt. 4 Endres til:

Mellom utvalgte naust kan det etableres inntil 5 – 6 landganger på hvert anlegg som adkomst til småbåthavn. Dette gjelder for småbåtanlegg 1 og 2.

Bruk:

Pkt. 1 endres til:

Naust skal bruke til oppbevaring av båt, utstyr for båt, fiskeredskap, maritimt utstyr og lignende. Naustene kan isoleres. Det er tillatt å ha sløyebenk og utslagsvask. Det er ikke tillatt med innlagt vann i naustene.

Pkt 2: Rådmannens innstilling tas ut, og erstattes med opprinnelig tekst fra detaljregulering for Hopla.

Det er ikke tillatt med overnatting i naustene og/eller bruke naust som fritidsbolig eller bolig.

Pkt. 3 Rådmannens forslag erstattes med opprinnelig tekst fra detaljregulering for Hopla.

«På fasaden mot sjø er det tillatt med dør og inntil 4 vinduer……..»

Under endring i bestemmelsene:

Det presiseres at evt. sanitæranlegg skal kobles til godkjent avløpsanlegg etter søknad etter gjeldene bestemmelser.
Til toppen av siden

 

 

PS 10/18 Planendring detaljregulering for Djupvika hytteområde – sluttbehandling

Rådmannens forslag til innstilling:

Planendring detaljregulering for Djupvika hytteområde, sist rev. 30.01.2018, vedtas iht. plan- og bygningsloven § 12-12.

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen - 14.02.2018

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. 

INNSTILLING:

Planendring detaljregulering for Djupvika hytteområde, sist rev. 30.01.2018, vedtas iht. plan- og bygningsloven § 12-12.
Til toppen av siden

 

 

PS 11/18 Detaljregulering Åsvegen 15 – 17

Rådmannens forslag til innstilling:

Detaljregulering for Åsvegen 15-17 vedtas og oversendes til Kommunal‐ og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse.

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen - 14.02.2018

Saksordfører:

Svein Erik Veie, AP:

Forslag i møte:

Forslag til tillegg frar Svein Erik Veie, AP:

Fylkesmannen anmodes om å benytte sin mulighet til å oppheve innsigelsen i saken.

Avstemning:

Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt.

Forslag til tillegg i møtet enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Detaljregulering for Åsvegen 15-17 vedtas og oversendes til Kommunal‐ og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse.

Fylkesmannen anmodes om å benytte sin mulighet til å oppheve innsigelsen i saken.
Til toppen av siden

 

 

FO 1/18 Interpellasjon fra Geir Tore Persøy (FRP) - adkomst Ytre havn

Behandling:

Geir Tore Persøy, FRP fremmet følgende interpellasjon:

Siden oppgraderingen av sykkelveg til Levanger ungdomsskole, langs Sjøgata og Havna, har Ytre havn kun hatt en innfartsveg.

Ravns gate (tidligere Havnevegen) er pr i dag eneste lovlige vei ned til parkeringsplassen ved vaskeriet og alle næringsdrivende /beboere på Ytre havn.

Vegen fra Gunlaug Ormtunges gate, og Helga den fagres gate langs sjøkanten er enveiskjørt.

Vi mener at så lenge det ikke eksisterer stikkveger mellom Ravns gate og Helga den fagres gate blir adkomsten til ytre havn for dårlig.

Ravns gate er til tider vanskelig trafikkmessig ved kirkegata, og har også dårlig kvalitet.

Levanger FRP foreslår derfor å åpne for 2-veis kjøring mellom Ravns gate, og Helga den fagres gate langs sjøkanten (ca 60-70 meter)

Dette kan løses enten ved å utvide kjørebanen, eller skilting med forkjørsrett i en retning.

Strekningen er kort og oversiktlig, så trafikksikkerhet er god på plassen.


Svar fra Kommunalteknikk v/Roar Eriksen, fagleder veg og parkering:

Trafikkutfordringen løses, og gate mellom Ravns gate og Helga den fagres gate åpnes for to kjøreretninger.

----------

Utvalget forventer at dette blir ivaretatt.
Til toppen av siden

 

 

FO 2/18 Spørsmål fra Gunnar Løvås (SV) - Stråling fra nye AMS-målere

Gunnar Morten Løvås, SV fremmet følgende spørsmål:

Det monteres i disse dager nye strømmålere «AMS-målere» i kommunale og private bygninger i Levanger kommune. Disse er basert på trådløs teknologi som kontinuerlig sender informasjon om strømforbruket.

Blant flere forskere og fagfolk på området hevdes det at stråling fra de nye AMS-målerne er helseskadelig og at dette vil påvirke innbyggerne i kommunen helsemessig negativt på sikt. Valget av trådløs teknologi har skjedd uten en demokratisk prosess, risiko og sårbarhet er ei heller vurdert. Grenseverdiene Statens strålevern benytter er skyhøye. Mange andre land har lavere grenseverdier enn Norge på dette området. Det er også kjent at flere universitetsmiljøer i Europa behandler man denne strålingen på linje med andre miljøgifter.

Mitt spørsmål til Kommunalsjef for samfunnsutvikling i Levanger kommune blir derfor:

Hva har kommunen gjort for å orientere innbyggerne om de helsemessige effektene ved bytte av strømmålere?

Har kommunen vurdert, eller fått hjelp til å vurdere om de nye AMS-målerne utgjør en helsemessig negativ situasjon for innbyggerne i kommunen på sikt?


Svar fra Kommuneoverlegen:

Vurdering av helsefare ved nye strømmålere

Kort:

Det er ingen vitenskapelige holdepunkt for at strålingen fra de nye strømmålerne representerer helsefare. Til det er strålingen for svak.

Det spiller ingen rolle hvor mange ganger i døgnet strømmåleren din sender data til nettselskapet, for strålingen er fortsatt svak. Alle teknologiene som brukes i de ulike strømmålerne gir svak stråling. Maksimal sendeeffekt for målerne er 0,5 watt. En mobiltelefon kan sende med opptil 2 watt. Den lave sendeeffekten gjør at strålingen er svak og ligger langt under de anbefalte grenseverdiene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i samarbeid med Statens strålevern gjennomføre kontrollmålinger av strålingen fra målerne etter hvert som de installeres i norske hjem i perioden 2017–2018.

Utdypende:

Det benyttes flere teknologier for å overføre data om strømforbruket. Noen smartmålere sender signal via strømnettet, mens andre sender via mobilnettet eller via radionettverk. Data fra strømmålere som sendes over mobilnettet, skjer oftest via GSM 900. Det vil si at de bruker frekvenser i 900 MHz-båndet for å overføre data. Nettselskapene velger selv hvilke målere de vil bruke. Smartmålerne skal lagre data om strømforbruket ditt minst én gang i timen. Hvor ofte data overføres til nettselskapet varierer fra målertype til målertype, og noen sender data mange ganger i timen. Om måleren din sender data mange ganger i timen, er strålingen uansett så svak at det ikke er snakk om noen helsefare for deg.

Smarte strømmålere overfører data ved at det sendes kortvarige pulser, og målinger gjennomført på en type strømmåler viste at toppen i pulsene tilsvarte 0,5 % av anbefalt grenseverdi på 1,3 meters avstand.

Ekspertgrupper og vitenskapelige komitéer gjennomgår all tilgjengelig forskning på strålingsområdet jevnlig. Alle forskningsresultater som oppfyller de vitenskapelige kvalitetskravene legges til grunn. Noen stikkord her er reproduserbarhet, metodekvalitet, objektivitet og fagvurderte publikasjoner i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Gjennomgangene viser at eksponering fra mobil- og radiosendere ikke er farlig for helsa så lenge nivåene er under anbefalte grenseverdier. Dette er vitenskapelig baserte grenseverdier som Norge og de aller fleste land i verden følger.

Strålevernet er ikke kjent med at noe land har lavere grenseverdier som er basert på et vitenskapelig grunnlag. Strålevernet er kjent med at enkelte hevder at det finnes ny forskning som myndighetene ikke tar hensyn til, men det viser seg ofte at dette er forskning som ikke oppfyller de vitenskapelige kvalitetskravene.

Strålingen vi utsettes for i våre omgivelser ligger langt under de anbefalte grenseverdiene, viser målinger fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Statens strålevern. Blant annet viser målinger fra 2016 at utendørsnivåene ligger under 3 promille av grenseverdiene.

Kilder:

Informasjonen er basert på Informasjon fra Statens strålevern som utfører oppgaver på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Statens strålevern er myndighet og kompetanseorgan for all bruk av stråling, for naturlig stråling og for radioaktiv forurensing i miljøet. De er nasjonalt referanselaboratorium for måleenheter innen stråling og radioaktivitet og deltar i Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø (CERAD), som er et Senter for fremragende forskning. Statens strålevern innehar således ledende ekspertise og deltar i de fremste forskningsmiljøene i Norge hva gjelder forskning på stråling og helseskade.

Litteratur om stråling for de som er spesielt interessert:

  • Fra norsk ekspertgruppe oppnevnt av Folkehelseinstituttet: Folkehelseinstituttet Rapport 2012:3
  • Fra EUs vitenskapelige komité: SCENIHR Opinon 2015
  • Siste rapport fra svensk ekspertgruppe: SSM Rapport 2016:15
  • Siste nyhetsbrev fra sveitsisk ekspertgruppe: Newsletter BERENIS Nr. 10
  • WHO sine sider om elektromagnetiske felt: Electromagnetic fields (EMF)
  • Målinger av strålingen i våre omgivelser: StrålevernRapport 2011:6, StrålevernRapport 2016:11


NB:

Det vil alltid være usikkerhet og bekymringer knyttet til implementering av ny teknologi som inkluderer stråling, og i de tilfeller der det foreligger lite forskningsgrunnlag for å vurdere effektene, skal man selvsagt være skeptisk. Det er ikke tilfellet her. Anekdotiske eksempler på opplevd negativ effekt på helse som sammenfaller i tid med installasjon av nye strømmålere i hjemmet vil selvsagt forekomme.   

Tommy Aune Rehn
kommuneoverlege, Levanger
Til toppen av siden





Publisert: 04.12.2013 11:05 Sist endret: 12.03.2018 13:06
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: 74 08 35 40 E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051