Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 13.09.17 - sak 60/17 - Behandling av klage - Detaljregulering Garasjer i Jernbanegata

Mona Saursaunet - klikk for personkort
Saksbehandler: Mona Saursaunet
Arkivsaknr: 2016/9204 - /L2016016

   


vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 13.09.17 60/17

 

Rådmannens forslag til vedtak:

Klage fra naboer til planområdet på vedtak av detaljregulering for Garasjer i Jernbanegata, datert 31.05.2017, tas ikke til følge. Klagen oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse. 

Vedlegg:

1

Klage på vedtak Detaljregulering garasjer i Jernbanegata PDF

2

Samlede vedlegg (5 stk.) til klagebrevet PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:

Kaja Skårdal Hegstad og Toril og Gunnar Martin Knudsen har med brev datert 31. mai 2017 påklaget Levanger kommunestyres vedtak av detaljregulering for Garasjer i Jernbanegata, vedtatt 10.05.2017, sak PS 27/17. 

Reguleringsvedtaket ble kunngjort 13.05.2017, og melding om vedtatt plan ble sendt ut til berørte parter 15.05.2017. Frist for klage var tre uker fra kunngjøringen eller mottakelse av brev om vedtaket. Klagen er altså mottatt innen klagefristen.

Klagerne påklager kommunestyrets vedtak med grunnlag i feil i saksbehandlingen samt feil i lovanvendelsen. Nærmere bestemt mener klagerne at barn og unges interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt i prosessen. De peker blant annet på at barn og unge ikke er gitt direkte mulighet til å uttale seg i saken, at kommunens representant for barn og unge ikke er tilstrekkelig inkludert i saksbehandlingen, at planforslagets virkninger for oppvekstsvilkår i dag og for fremtidige generasjoner ikke er tilstrekkelig belyst, og at opplysninger som gikk frem av naboenes høringsuttalelse kun var begrenset synliggjort i administrasjonens saksfremlegg. Klagerne har i sin argumentasjon lagt til grunn Plan og bygningsloven § 5-1 andre ledd, rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging, rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, kommuneplanens arealdel 2010-2020, del 1.8.2 «Barn og unge», og Ot.prp.nr.32 (2007-2008). Klagerne hevder i tillegg at kommunestyrets vedtak er i strid med grunnleggende forutsetninger i Plan og bygningsloven: formålsbestemmelsen § 1-1 fjerde og femte ledd, som lyder slik:

«Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.

Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.»

Klagerne oppfordrer samtidig kommunen til å legge frem oversikt over hvor mange av garasjeeierne som har betinget seg nye garasjer, men som faktisk ikke bor i boligstrøket. De mener at siden argumentet om at «garasjene bør plasseres i nærheten av der garasjebrukerne bor» er vektlagt i administrasjonens saksfremlegg må kommunen kunne bevise at det stemmer at garasjeeierne faktisk bor i strøket.

Klagerne fremmer avslutningsvis i sin klage begjæring om utsatt iverksettelse av vedtaket jfr. forvaltningsloven § 42, samt forslag til nytt vedtak:

«Kommunestyret i Levanger sitt vedtak av 10. mai 2017 i sak PS 27/17 ‘Detaljregulering garasjer i Jernbanegata’, oppheves.»

Se vedlagt klage for utfyllende informasjon.

Vurdering:

Et enkeltvedtak kan ifølge forvaltningslovens § 28 første ledd påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Klagen er mottatt til rett tid, og kommunen anser den som gyldig.

To av klagerne, Toril og Gunnar Martin Knudsen, er naboer til planområdet for den vedtatte detaljreguleringen, og anses dermed som part i saken. Som nabo til planområdet har klagerne blitt varslet om planoppstart og fått anledning til å uttale seg til planforslaget i høringsperioden. Naboene uttalte seg både til varsel om oppstart og i forbindelse med høring. De uttrykte bekymring både overfor tap av bokvalitet, og tap av et rekreasjonsområde for barn og voksne i området.

Høringsuttalelse fra naboer/gjenboere for øvrig i nabolaget v/Kaja Skårdal Hegstad, understrekte behovet for møteplass og lekeplass i nærområdet i et stadig mer utbyggingspresset bysentrum. De vektla at små barn har liten aksjonsradius fra hjemmet, og har dermed behov for nærlekeplass.

Disse uttalelsene ble besvart i saksfremlegg til 2. gangs behandling av planforslaget.

Hovedessensen i klagen er at konsekvensene for barn og unge ikke er blitt tilstrekkelig belyst i kommunestyrets beslutningsgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven § 5-1. Bestemmelsen annet ledd har slik ordlyd:

«Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.»

Klagerne legger frem følgende konkrete påstander og anmodninger:

(kort oppsummert)

  • 3.1 Barna har ikke hatt reell medvirkning i planleggingen, jfr. plan- og bygningsloven med rundskriv.
  • 3.2 Planforslagets virkninger for oppvekstsvilkår i dag og for fremtidige generasjoner er ikke tilstrekkelig belyst. I tillegg burde følgende tema vært belyst:
    • boligstrøkets karakter som et utpreget boligområde
    • hvordan friarealet er brukt siden det ble opparbeidet
    • barnetall i boligstrøket
    • generasjonsskifte og fremtidige barnegenerasjoners behov, som bl.a. vil påvirkes av fortetting i bynære strøk
  • 3.3 Virkninger av planforslaget for barn og unges oppvekstsvilkår er ikke vurdert ut fra statlige planretningslinjer. Dette gjelder i særlig grad kravet til fullverdig erstatningsareal ved omdisponering av arealer som brukes av barn til lek eller som er egnet for lek.
  • 4. Feil i lovanvendelsen: Det anføres at kommunestyret har fattet vedtak i strid med grunnleggende forutsetninger i plan- og bygningsloven – formålsbestemmelsen § 1-1. Det vises særlig til femte ledd, at hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår skal ivaretas i planleggingen. Det anføres at administrasjonen i saksfremlegg har foretatt en interesseavveining som strider imot intensjonene i Ot.prp.nr.32 (2007-2008) punkt 3.1.
  • 5. Provokasjon: kommunen provoseres til å fremlegge oversikt over hvor mange av garasjeeierne som har betinget seg nye garasjer som faktisk bor i boligstrøket. Dette er relevant for saken fordi plassering av nye garasjer i nærheten av de som skal bruke garasjene har vært brukt som argument i administrasjonens saksfremlegg.
  • 6. Begjæring om utsatt iverksettelse og forslag til nytt vedtak.


Administrasjonens svar til pkt. 3.1: Hensynet til barn og unge i planleggingen er ivaretatt i prosessen ved at kommunens representant for barn og unge har fått uttalt seg i saken samt at barnetråkkregistreringer er benyttet. De som har barn i området har i tillegg fått mulighet til å uttale seg gjennom offentlig ettersyn av planforslaget.

Barne- og ungdomsrepresentanten har i forbindelse med intern høring i kommunen påpekt at det aktuelle friområdet er egnet for lek og er trolig brukt av barn, og må dermed vurderes deretter. Dette har inngått som en del av saksforberedelsene, selv om dette ikke kom tydelig frem i administrasjonens saksfremlegg.  

Barnetråkk er et digitalt verktøy som vi nylig har tatt i bruk i plansammenheng i samkommunen. Barnetråkk inngår som en del av undervisningsopplegg i skolen som lar politikere og planleggere få innsyn i hvordan barn bruker stedet der de bor og hva de vil ha annerledes. Vi kunne vært tydeligere på at manglende barnetråkkregistreringer ikke nødvendigvis innebærer at barn ikke bruker området, men det gir en god indikasjon på at det aktuelle friområdet slik det er opparbeidet i dag ikke i utstrakt grad blir brukt av barn i skolealder. Barnetråkkregistreringer er, slik klagerne påpeker, kun basert på registreringer gjort av barn i skolealder, og ikke av yngre barn.

Barn som er yngre enn skolealder er mer utfordrende å trekke aktivt med i planleggingen fordi de er mer avhengige av at de voksne, f.eks. foreldrene, taler deres sak for dem. Foreldrene til barna i området er sikret medvirkning gjennom offentlig ettersyn av saken. Høringsuttalelse underskrevet av flere av naboene i området, som i stor grad omhandlet barns interesser, ble mottatt av kommunen i forbindelse med offentlig ettersyn. Uttalelse på vegne av barns interesser har altså kommet frem i forbindelse med høringsperioden.

Det er begrenset hva man kan få ut av en kort befaring, men et besøk på området kan være nyttig med tanke på å danne seg et inntrykk om hvordan området brukes. Saksbehandler foretok en kort befaring på det aktuelle området tidligere i vår. Ved befaringen ble det erfart at friområdet hverken var utstyrt med lekeapparater eller benker. Friområdet er forholdsvis lite, ca. 1300 m2, og fremstår som en del av bakhagen til bolighusene som grenser til.

Foto tatt fra parkeringsplass nord for friområdet.

Foto tatt fra parkeringsplass nord for friområdet.

Basert på at barne- og ungdomsrepresentanten i kommunen er hørt i saken, barnetråkkregistreringer er undersøkt, området er befart, og foreldre er gitt mulighet til uttalelse på vegne av barna i forbindelse med offentlig ettersyn, regnes barn og unge å være tilstrekkelig inkludert i planarbeidet i tråd med plan og bygningsloven. 

Administrasjonens svar til pkt. 3.2: Det er opplyst om at en konsekvens av planforslaget vil være at et friområde i sentrum går tapt. En annen konsekvens som er belyst er at riving av eksisterende garasjer langs Jernbanegata åpner for at nye arealer kan disponeres i tråd med områderegulering for Levanger sentrum. Da blir det mulig å flytte Jernbanegata nærmere elva og videre åpne opp for opparbeiding av turpromenade langs Levangerelva slik det er avsatt på plankartet.

Det er beskrevet i administrasjonens saksfremlegg hvilke områder i Levanger sentrum som er egnet til lek og annet uteopphold i dag og hvilke av dem som er regulert til formålet. Administrasjonen har poengtert som svar til naboenes høringsuttalelse at små barn som har kort aksjonsradius fra hjemmet har mulighet til å benytte uteareal på egen tomt. Flere av boligene i denne delen av Levanger sentrum har store utearealer på egen tomt, noe som åpner for variert lek. Det kan eksempelvis nevnes at de nærmeste naboene til planområdet har tomter på 405-425 m2, hvorav bebygd areal utgjør ca. ¼ av det totale tomtearealet. Klagerne påpeker at lek og uteopphold på egen tomt kan bidra til å skape/utvide sosiale skiller mellom barna i boligstrøket, mellom barn som får tilgang til uteareal og barn som ikke får det. Videre at bolignært uteareal er viktig for sosialt felleskap, og at barnefamilier med flyktningebakgrunn har et særlig behov for et nettverk i nabolaget. Administrasjonen vedgår at kommunen som planmyndighet har en plikt til å legge til rette for gode bomiljø, men vil poengtere at bysentrum gjerne byr på andre typer fasiliteter som stimulerer til sosialt felleskap slik som kino/kulturhus, caféer og resturanger, uteområder i forbindelse med skoler, byparker og museer. I byer vil det typisk være færre områdelekeplasser og grønne friområder enn det man finner i mer utprega boligstrøk i utkanten av byene.

Klagerne savner opplysninger i administrasjonens saksfremlegg som belyser strøkets karakter, historien til friarealet, barnetall og vurdering av fremtidige barnegenerasjoners behov. Disse punktene er riktignok ikke nøye belyst i administrasjonens saksfremlegg, men det går tidlig frem i beskrivelsen av planområdet i administrasjonens saksfremlegg at planområdet «ligger nordøst i Levanger sentrum med grense til Levangerelva på nord- og østsiden, samt boligbebyggelse i sørvest og gravlund i nordvest.» Leseren blir altså tidlig opplyst om at planområdet befinner seg i umiddelbar nærhet til boligbebyggelse. Skulle man utredet tidligere bruk av friområdet slik klagerne skriver, ville dette tatt uforholdsmessig mye plass i saksforberedelsene. Tidligere bruk av arealet anses å ikke være spesielt relevant for saken. Klagerne har imidlertid lagt frem en god oversikt over historien til friområdet siden det ble opparbeidet i 1985, som man bør lese dersom man ønsker mer bakgrunnsinformasjon om friområdets bruk siden da. Barnetallet i boligområdet er mindre interessant for vurderingen fordi man uansett må anta at det bor en god del barn i boligområdet, men som klagerne også påpeker, vil antall barn i området variere med tiden og det vil være perioder med både flere og færre barn. Hovedpoenget er uansett at det aktuelle friområdet er egnet for lek.

Når det gjelder fremtidige generasjoners behov, kan administrasjonen erkjenne at dette temaet kunne vært bedre belyst i saksfremlegg til politisk behandling. Levanger er en kommune i vekst, og innstrammet jordvernpolitikk legger mer press på områder som allerede er utbygd. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging pkt. 4.3 sier at «i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer.» Det er klart at med dette fortettingspresset er det viktig å ta vare på de friarealene og grønne lungene som er. Selv om parkeringsanlegg lett kan omgjøres til grøntområde i fremtiden, er det ingen grunn til å tro at dette vil skje når man først har åpnet for at et friområde kan bygges ned. Et friområde bør dermed betraktes som permanent tapt om man går inn for å omregulere til parkeringsanlegg. Friområdet er sannsynligvis ikke mye besøkt i dag, men det er klart at området har et potensial for uteopphold, lek og som møteplass. Tap av dette friområdet vil medføre at fremtidige generasjoner av yngre barn i boligstrøket i større grad blir overlatt til lek på uteareal på egen tomt.

Administrasjonen konkludere med at planforslagets virkninger for oppvekstsvilkår i dag var tilstrekkelig belyst i saksfremlegget. Planforslagets virkninger for framtidig oppvekstsvilkår kunne vært bedre belyst, og dette punktet er dermed forsøkt ytterligere besvart i denne vurderingen.

Administrasjonens svar til pkt. 3.3: Det anføres at kommunestyret ikke har hatt et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag for vurderingen av hvorvidt det foreslåtte «erstatningsarealet» fyller kravene i rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging punkt 5 a) og 5 b), for å kunne betraktes som fullverdig erstatning jf. punkt 5 d). Punkt 5 d) lyder slik: «Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt 5 b, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.»

Kravene i 5 b) som 5 d) viser til, lyder slik:

«I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene:

  • er store nok og egner seg for lek og opphold
  • gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider
  • kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.»


Parkene i nærområdet som det vises til i saksfremlegget anses å tilfredsstille kravene i 5 b). Spesielt Stadionparken dekker et stort område og er tilrettelagt for mange typer lek tilpasset ulike aldersgrupper og årstider. Det er så klart ikke forventet at små barn i boligområdet ved øvre del av Jernbanegata skal ta seg til Stadionparken på egen hånd, men at dette gjøres i følge med foreldre/verger. Gangavstand er ca. 550 m fra midten av boligområdet. Større barn er kun en sykkeltur unna fri utfoldelse i Stadionparken og ballplass på Elberg.  

Det er ikke helt ryddig av administrasjonen å hevde at allerede tilrettelagte parker og friområder kan inngå som erstatningsareal for tapt friområde i forbindelse med detaljreguleringen av garasjene i Jernbanegata. Det fins imidlertid ikke stort andre muligheter i nærområdet for å erstatte et slikt areal som kan tilfredsstille krav til tilsvarende kvalitet, størrelse og avstand til brukerne. Dette følger naturlig av at man befinner seg i noe av det mest tettbygde området i Levanger.

Administrasjonens svar til pkt. 4: For å svare på dette punktet er det nødvendig å se nøyere på de konkrete kravene som kommunen har til å sikre at barn og unges interesser blir ivaretatt i planarbeidet. Kravet til medvirkning går frem av plan- og bygningsloven § 5-1. Utover dette, er det Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging som utdyper de konkrete kravene videre:

Punkt 4 i retningslinjene omhandler krav til den kommunale planleggingsprosessen og pkt. 5 omhandler krav til fysisk utforming (pkt. 5 er utdypet nærmere under «Administrasjonens svar til pkt. 3.3». Kravene til kommunen ifølge pkt. 4 er:

a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven.

b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet.

c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt.

d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta.

Punkt 4 b-c gjelder i hovedsak på mer overordnet plannivå enn detaljreguleringer, og er overholdt. Saksbehandler har tidligere i dette saksfremlegget argumentert for at konsekvenser for barn og unge jfr. pkt. 4 a) er belyst, og at barn og unge er blitt gitt tilstrekkelig mulighet til å uttale seg til planarbeidet jfr. pkt. 4 d), se administrasjonens svar til klagen punkt 3.1, 3.2 og 3.3.

Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging punkt 3 utdyper ansvarsforhold i forhold til retningslinjene:

Ansvaret for å ivareta intensjonene og kravene i disse retningslinjene tillegges følgende instanser:

a. Miljøverndepartementet har overordnet ansvar for generell oppfølging, utvikling og veiledning i forhold til disse retningslinjene. Ansvaret skal utøves i nært samarbeid med andre berørte departementer.

b. Fylkeskommunene skal, i samråd med fylkesmannen, så langt det er mulig veilede og gi kommunene nødvendig støtte til å sikre barn og unges interesser i kommunens planarbeid i henhold til pkt. 4 og 5 i disse retningslinjene.

Fylkeskommunen og fylkesmannen skal, der det er nødvendig for å ivareta formålet med pkt. 5, gi uttalelse og eventuelt framsette innsigelser til kommuneplan og reguleringsplan/bebyggelsesplan. Fylkesmannen skal ved utøvelse av sin virksomhet etter plan- og bygningsloven påse at kravene til behandling i pkt. 4 er ivaretatt.

c. Kommunene skal sikre at pkt. 4 og 5 i retningslinjene blir ivaretatt og klargjøre hvor i kommunen ansvaret med å følge opp retningslinjene skal ligge.

I følge Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging pkt. 3 b) har altså fylkeskommunen og fylkesmannen ansvar for å veilede kommunene for å sikre at barn og unges interesser bli ivaretatt i kommunens planarbeid. Der det er nødvendig, skal de gi uttalelse og evt. fremsette innsigelse. Hverken fylkeskommunen eller fylkesmannen har i høringsuttalelse til denne saken signalisert at barn og unges interesser ikke er ivaretatt i planleggingen.

Administrasjonen har, slik klagerne påpeker, lagt frem saken som en interesseavveining mellom behovet for nye garasjer og flere parkeringsplasser i Levanger sentrum og bevaring av et friområde. Man har vektlagt hensynet til oppføring av nye garasjer og parkeringsplasser fordi dette på sikt kan frigjøre areal ved Jernbanegata slik at området i sin helhet kan disponeres i tråd med områderegulering for Levanger sentrum av 2014. Slik blir man også endelig kvitt de falleferdige garasjene som står langs Jernbanegata i dag, som lenge har stått på politisk agenda. Fjerning av disse garasjene åpner i tillegg for at det kan legges ny vei langs Levangerelva på nordøstsiden av Levanger sentrum frem til Levangerbrua, og på den måten få regulert mye av trafikken bort fra Tordenskjolds gate. Ot.prp.nr.32 punkt 3.1 sier at «dersom det oppstår konflikt om et areal, f.eks. konkurranse mellom parkeringsarealer og grønne uteoppholdsarealer skal hensynet til barns interesser gå foran andre interesser eller prioriteres høyest.» Der er klart at det er i barns interesse å beholde friområdet øverst i Jernbanegata til lek og uteopphold både i dag og i fremtiden. Dette til tross for at det aktuelle friområdet er vurdert til å være lite brukt av barn og unge i dag. I tillegg kan man argumentere for at det er i barns interesse at det åpnes for å realisere områdereguleringen i Levanger sentrum slik at man bl.a. får regulert bort en del trafikk fra boligstrøket.

Det er likevel klart at man i hovedsak bryter med føringen som går frem av Ot.prp.nr.32 punkt 3.1 når man velger å omdisponere et friområde til garasje- og parkeringsanlegg. Her er det imidlertid ikke argumentet om behovet for utvidet parkeringskapasitet i Levanger sentrum som veier tyngst, men kommunens ønske om å bli kvitt garasjerekka langs Jernbanegata og påfølgende behov for erstatningsgarasjer. Mange av de eksisterende garasjene er svært nedslitte og regnes som en lite tiltalende del av bybildet i Levanger sentrum. Disse garasjene er i umiddelbar nærhet til Trehusbyen Levanger som er foreslått vernet. Det legges stor vekt på tilpasning til trehusbebyggelsen i plan- og byggesaker, og det er dermed fordelaktig ta ut uheldige elementer i bybildet når dette er regulert bort i gjeldende områderegulering. Nå er det i tillegg slik at kommunen ønsker flere parkeringsplasser i Levanger sentrum, fordi det er manko på parkeringsplasser i dag. Ettersom det aktuelle friområdet er lite brukt og ikke opparbeidet for lek, samt at det fins andre parker i Levanger sentrum, anser administrasjonen at det er en del punkter som taler for at friområdet kan omdisponeres til garasje- og parkeringsformål. Man anerkjenner likevel at det som hovedregel ikke bør bygges ned grønne uteoppholdsarealer til fordel for parkeringsareal.

Administrasjonens svar til pkt. 5: Klagerne ber kommunen om å legge frem en oversikt over hvor de som har betinget garasje har bosted. Her er det snakk om privatrettslige avtaler mellom Levanger kommune og private parter, hvorav de fleste avtalene ennå ikke er signert. Det er altså ikke aktuelt å legge frem en slik oversikt som klagerne etterspør. Klagerne har heller ikke adgang til å kreve dette forelagt. Planavdelingen har ikke hatt oversikt over disse avtalene i forbindelse med behandlingen av reguleringssaken, men har forutsatt at nye garasjer bør oppføres i nærheten av dagens plassering av garasjene for at de skal fungere som en reell erstatning.

Administrasjonens svar til pkt. 6: Administrasjonen besluttet at kommunestyrets vedtak av detaljregulering for Garasjer i Jernbanegata sak PS 27/17 ikke gis utsatt iverksettelse jfr. forvaltningsloven § 42. Dette ble begrunnet med at utsatt iverksettelse ville få vesentlige ulemper for tiltakshaver fordi tiltak ikke kan iverksettes før klagen er ferdig behandlet hos Fylkesmannen. Eventuelle tiltak som iverksettes før klagen er ferdig behandlet anses ikke være direkte irreversible iht. rundskriv H-17/92. Inntil klagen er ferdig behandles hos Fylkesmannen, iverksetter Levanger kommune tiltak på egen risiko. Kommunen er pliktig til å bære kostnadene av eventuelle endringer de har iverksatt dersom klagen tas til følge. Underretning om beslutningen ble sendt til partene i saken den 29. juni 2017.

Konklusjon:

Innholdet i klagen berører stort sett forhold som ble vurdert i saksbehandlingen frem til at planforslaget ble vedtatt av kommunestyret. På bakgrunn av at rådmannen ikke kan se at det har dukket opp opplysninger som setter saken i et nytt lys, tilrås det at klagen ikke tas til følge. 

Rådmannen tilrår at klagen oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Til toppen av siden





Publisert: 13.01.2011 14:50 Sist endret: 13.09.2017 16:52
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: 74 08 35 40 E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051
Nettredaktør: Åsmund Brygfjeld Ansvarlig redaktør: Ola Stene Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS