Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Kommunestyret 17.10.18 - sak 58/18 - Detaljregulering Hopla - 5037/227/1 m.m. - sluttbehandling

Ingrid Okkenhaug Bævre - klikk for personkort
Saksbehandler: Ingrid Okkenhaug Bævre
Arkivsaknr: 2018/6514 - /L2017004

  Knut Sigurd Hjelmstad - klikk for personkort
Saksordfører: Knut Sigurd Hjelmstad, H


vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 14.02.18 9/18
Plan- og utviklingskomiteen 19.09.18 54/18
Kommunestyret 17.10.18 58/18

 

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen - 19.09.2018

Orientering i møte:

Per Anders Røstad orienterte om planen.

Forslag i møte:

Som rådmannens forslag med følgende endring fra Eva Høyem Anderssen, SP, på vegne av SP og AP:

3.1 Bebyggelse og anlegg

Naust

Utforming:

Maksimal størrelse på naust er 36 m2 (BYA). I tillegg kan det være opp til 2,5 m platting målt fra naustets bygningskropp og ut. I tillegg skal det sikres areal til felles gangsoner hvor dette lar seg gjøre mellom og i forkant av naustene. Det bestrebes å skape en rett linje i forkant av naustene. Felles gangsone foran naust skal være maks 2,5 meter bred, så det er god plass for å komme seg ned på landgang til flytebrygge og for å komme frem for en med rullestol. Felles gangsone foran skal merkes med annen farge eller ved å legge terrasebord motsatt veg. Naustforeningen er ansvarlig for felles gangsone.

Avstemning:

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fremmet i møte:

Forlag til innstilling fremmet i møtet tiltrådt med 10 mot 1 stemme.

INNSTILLING:

Detaljregulering for Hopla – 5037/227/1 m.m., sist rev. 07.09.18, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12 med følgende endringer:

Foreslåtte endringer i bestemmelsene:

3.1 Bebyggelse og anlegg

Naust

Utforming:

(Slettes): «Maksimal størrelse på naustene er 6x6m (BYA), og minste størrelse er 5x5m (BYA)».

(Legges til): Maksimal størrelse på naust er 36 m2 (BYA). I tillegg kan det være opp til 2,5 m platting målt fra naustets bygningskropp og ut. I tillegg skal det sikres areal til felles gangsoner hvor dette lar seg gjøre mellom og i forkant av naustene. Det bestrebes å skape en rett linje i forkant av naustene. Felles gangsone foran naust skal være maks 2,5 meter bred, så det er god plass for å komme seg ned på landgang til flytebrygge og for å komme frem for en med rullestol. Felles gangsone foran skal merkes med annen farge eller ved å legge terrasebord motsatt veg. Naustforeningen er ansvarlig for felles gangsone.

(Slettes): «I tillegg til maksimalt bebygd areal skal det sikres areal til felles gangsoner mellom og i forkant av naustene. Det bestrebes å skape en rett linje i forkant av naustene. Felles gangareal skal være åpen for allmenn ferdsel og bør markeres tydelig ved f.eks. at bordene ligger motsatt av den opprinnelige plattingen».
Til toppen av siden

Rådmannens forslag til innstilling:

Detaljregulering for Hopla – 5037/227/1 m.m., sist rev. 07.09.18, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12 med følgende endringer: 

Foreslåtte endringer i bestemmelsene:

3.1 Bebyggelse og anlegg

Naust

Utforming:

(Slettes): «Maksimal størrelse på naustene er 6x6m (BYA), og minste størrelse er 5x5m (BYA)».

(Legges til): «Maksimal størrelse på naustene er 36 m2 (BYA) der maks bredde mot sjø er 6 m. I tillegg til dette tillates 2,5 m kaikant i front, målt fra naustets bygningskropp og ut». 

(Slettes): «I tillegg til maksimalt bebygd areal skal det sikres areal til felles gangsoner mellom og i forkant av naustene. Det bestrebes å skape en rett linje i forkant av naustene. Felles gangareal skal være åpen for allmenn ferdsel og bør markeres tydelig ved f.eks. at bordene ligger motsatt av den opprinnelige plattingen».  

Vedlegg:

1

Planbeskrivelse, sist rev. 07.09.18 PDF

2

Plankart, sist rev. 16.11.17 PDF

3

Reguleringsbestemmelser, sist rev. 07.09.18 PDF

4

ROS-analyse, sist rev. 21.12.17 PDF

5

Rapport Multiconsult, dat. 04.07.13 PDF

6

Rapport Tallus, dat. 14.04.15 PDF

7

Naturtype Hopla (revidering av kartlegging og beskrivelse fra 2003) PDF

8

Avgrensning av naturtype sørvendte berg og rasmarker PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Høringsuttalelser (8 stk. brev/e-poster) – oppsummert og kommentert i saken

 
Saksopplysninger:

Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger sitt vedtak i møte den 14. februar 2018, sak PS 9/18

Planforslaget er utarbeidet av Allskog på vegne av tiltakshaver Andreas Haabeth og legger til rette for å etablere 7 nye tomter for fritidsbebyggelse og 5 nye naust, regulere felles småbåthavn/bryggeanlegg og sikre tydeligere bestemmelser for bruk av eksisterende og nye naust.

Offentlig ettersyn ble kunngjort den 17.02.2018 og berørte parter ble tilskrevet med brev av 19.02.2018. Høringsfristen var 14.04.2018.

Det er mottatt følgende uttalelser:

1 NTE NETT AS, 21.02.18

2 Sametinget, 06.03.18

3 Levanger seniorråd, 08.03.18

4 Statens vegvesen, 19.03.18

5 NTNU Vitenskapsmuseet, marinarkeologisk uttalelse, 23.03.18

6 Trøndelag fylkeskommune, 12.04.18

7 Svend Otto Søyseth, 14.04.18

8 Fylkesmannen i Trøndelag, 19.04.18

I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og kommentert:

1. NTE NETT AS, 21.02.18

Gjør oppmerksom på at planforslaget må ta høyde for de anlegg som det er nødvendig å etablere og drifte.

Det må ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst til våre anlegg. Det må heller ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler eller oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg.

I god tid før utbygging må det avklares hvordan nye bygninger i planområdet skal forsynes med elektrisk strøm.

For å sikre strøm til ny bebyggelse, må det settes av plass til å etablere en eller flere nye nettstasjoner i området.

Ønsker å bli kontaktet i god tid før utbygging slik at NTE NETT AS kan planlegge nye anlegg og angi hvor det ønskes at utbyggere skal grave kabelgrøfter inn til bygninger. Før selve arbeidet i utbyggingsområdet starter opp, ønskes det å avklare fremtidsplan med utbygger. 

Kommentar:

Er en bestemmelse 4.1 Hensynssone H370 høyspent; Innenfor området skal det ikke iverksettes tiltak som kan medføre fare for å berøre høyspentanlegget. Dette kan for eksempel være hogst.

Det legges inn en bestemmelse om at det skal kunne etableres en nettstasjon innenfor LNFR-området.

2. Sametinget, 06.03.18

Kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planendringene.

Minner om det generelle aktsomhetsansvaret. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene og følgende tekst foreslås:

Kulturminner og aktsomhetsansvaret

Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og fylkeskommunen omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.

Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda ifølge kml. § 4 annet ledd. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.

Kommentar:

Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.

Foreslått tekst tas inn i reguleringsbestemmelsene.

3. Levanger seniorråd, 08.03.18

Levanger seniorråd har i møte 07.03.18, sak 5/18 behandlet ovennevnte sak, hvor rådet fattet følgende høringsuttalelse: 

  1. Landgangen ned til gjestebrygge farget grønn lengst mot vest på plankart, dat. 16.11.17, bygges etter standard for rullestolbrukere.
  2. Denne delen av kommunen er et populært utfartsområde, det er meget viktig at det kommer på plass et toalett. Det må utformes og plasseres lett tilgjengelig for handicappede.

 
Kommentar:

Landgangen til gjestebrygge vil bygges i bredde tilpasset rullestolbrukere.

Ved naustområdet skal det kunne etableres et sanitæranlegg til benyttelse for alle i området. Dette sanitæranlegget er ikke planlagt på detaljnivå enda. Tiltakshaver tar med seg innspill om handicap-toalett og vil tilrettelegge for dette når sanitæranlegget planlegges.   

4. Statens vegvesen, 19.03.18

Ingen merknader til oversendt materiale.

5. NTNU Vitenskapsmuseet, marinarkeologisk uttalelse, 23.03.18

Har behandlet saken med bakgrunn i Lov om Kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kulml).

Har tidligere, i brev av 24.03.17, levert uttalelse til oppstart av reguleringsplanarbeidet. Selve inngrepet, småbåtanlegg og bølgedempere vil forankres i land/sjø og være av beskjeden art, men den økte bruken vil medføre fare for propellskapt erosjon på bunnen som vil kunne frilegge evt. kulturminner.

NTNU Vitenskapsmuseet har vært i deler av det nå omsøkte sjøarealet tidligere, da vi i 2006 gjennomførte en befaring i forbindelse med anleggelse av en sjøkabel. Det ble under denne undersøkelsen ikke gjort funn av vernet kulturhistorisk materiale i det nå omsøkte området, men det må påpekes at kun en liten del av området ble visuelt undersøkt ved den anledningen. Med bakgrunn i den nevnte befaring og det planlagte anleggets utforming, anser vi faren for konflikt med eventuelle kulturminner under vann som liten. Den kan imidlertid ikke utelukkes, og vi viser til meldeplikten.

Ingen anmerkninger til tiltaket slik det foreligger, utover å minne om meldeplikten. Dersom det under arbeidet oppdages kulturhistorisk materiale under vann som kan være vernet eller fredet etter loven (keramikk, glass, vrakdeler, etc eldre enn 100 år), må arbeidet straks stanses og NTNU Vitenskapsmuseet varsles, jfr. kulml §14 tredje ledd. Tiltakshaver plikter å underrette den som skal utføre arbeidene om dette, men står også selv ansvarlig for at det blir overholdt. Vi ber derfor om at følgende blir tatt med i reguleringsbestemmelsene: «Dersom det under arbeid i planområdet påtreffes kulturminner under vann vernet iht. kulml §14 eller §4, skal arbeidet straks stanses, og NTNU Vitenskapsmuseet varsles omgående».

Kommentar:

Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.

Det tas inn en bestemmelse om kulturminner under vann.

6. Trøndelag fylkeskommune, 12.04.18

Nye hyttetomter er plassert utenom dyrkbar mark og 100- metersbeltet. Nye hyttetomter er en fortetting av området, og er med unntak av F_13 plassert i bakkant av adkomstvegen.

Fylkeskommunen er kjent med at det har skjedd utbygginger i strid med gjeldende reguleringsplan og mener at det er bra at det blir gjennomført planarbeid som forsøker å rydde opp i dette. Samtidig er det utfordrende at en del av endringene allerede er gjennomført når planen blir lagt ut på høring.

Reguleringsbestemmelse og planbeskrivelsen bruker begrepet «naust». Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag definerer primærfunksjonen til naust som «oppbevaring av båt og båtutstyr i en bygning med enkel konstruksjon og en utforming og terrengplassering som medfører minimale inngrep.» Samtidig åpner planforslaget for relativt store naust på inntil 6x6m BYA. Dette blir begrunnet med at det allerede er gitt byggetillatelse til naust i Hopla som er større en kommuneplanens bestemmelser på maks BYA 30 m2.

Reguleringsbestemmelsene tillater ikke at naustene blir brukt som fritidsbolig eller til overnatting. Samtidig åpner planforslaget for at naustene kan isoleres. For å tydeliggjøre at naustene ikke skal brukes som fritidsbolig eller overnatting ville det etter vår vurdering vært mer hensiktsmessig å vedta rådmannens forslag her, med å kun åpne for å isolere ett avdelt rom på inntil 4 kvm, for lagring av maritimt utstyr. Dette er særlig sentralt fordi planen kan skape presedens for tilsvarende områder.

Kulturvernfaglig vurdering

Fylkeskommunen har foretatt arkeologisk registrering av planområdet i forbindelse med forhåndsvarsel om reguleringsplan Hopla. Undersøkelsen ble gjennomført den 5.-6. juli 2017 av arkeolog Hanne Haugen.

Det ble ved registreringen ikke observert automatisk fredete kulturminner som tiltaket vil komme i konflikt med. Det ble imidlertid påvist ett nyere tids kulturminne; en luftvernstilling fra andre verdenskrig ut mot fjorden i vestre del av planområdet. Dette har intet formelt vern, men nevnes likevel her da den kan ha lokal interesse og verdi.

Vi har dermed ingen merknader til den aktuelle reguleringsplanen, men minner om den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8. Dersom det under arbeidet i marka skulle komme fram noe som kan være et fredet kulturminne, ber vi om at arbeidet stanses og at Trøndelag fylkeskommune blir varslet. Denne anmodningen må formidles til de som skal foreta de konkrete arbeidene i marka.

Kommentar:

Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.

7. Svend Otto Søyseth, 14.04.18

Peker på at forslaget er alt for upresist. Det legges opp til i alt for stor grad bruk av skjønn.

Det er positivt at det gis anledning til å isolere naustene. Det viser at de nye bestemmelsene er tilpasset dagen funksjonskrav til naust.

Det er også forståelig at forbud mot overnatting i naustene opprettholdes.

I PUK sitt vedtak er det angitt et maksimalt bebygd areal BYA på 45m2. Dersom en legger til grunn 1 parkeringsplass pr. naust, vil da en parkeringsplass på 12.5 m2 inngå i maksimalt bebygd areal BYA? Det gjenstår da et areal på 45m2 – 12.5m2 = 33.5m2 til naust med tilhørende kaifront/platting mot sjøsida. Evt. må det framgå i bestemmelsene at parkeringsareal ikke inngår i angitt maksimalt bebygd areal.

I planforslaget er det angitt at maksimal størrelse på naustene skal være 6x6 meter (BYA) og minste størrelse skal være 5x5 meter. I Hopla som er det naust som er smalere enn 5 meter og lengre enn 6 meter. For å unngå nye konflikter hadde det vært bedre at maksimal størrelse på naustene er gitt til 36m2 og minimal størrelse 25m2.

I forslaget til detaljreguleringsbestemmelser står det følgende:

I tillegg til maksimalt bebygd areal skal det sikres areal til felles gangsoner mellom og i forkant av naustene. Det bestrebes å skape en rett linje i forkant av naustene. Felles gangareal skal være åpne for allmenn ferdsel og bør markeres tydelig ved f.eks. bordene ligger motsatt av den opprinnelige plattingen. Mot sjøen skal gangsonen sikres med gjerde.

Felles gangareal skal være åpen for allmenn ferdsel og dermed i henhold til krav om universell utforming. Snusirkel for rullestolbrukere har en diameter på 1.4 meter. Med rekkverk mot sjøen vil dette kreve 1.5 meter i bredden.

I den nyeste naustrekka er det naust som har en kaikant som er så smal at når en åpner porten mot sjøen kommer portbladet inn på gangsonen og sperrer den. I den gamle naustrekka er det kaikanter som har en bredde på mindre enn 1 meter. Hva skal til her for å etablere et felles gangareal?

I den nyeste naustrekka er det minst 4 åpninger i kaikanten ved at kaifronten/plattingene ikke er sammenbygde. Er det slik å forstå at disse åpningene skal tettes slik at det blir en sammenhengende gangsone? Hvem har i så fall ansvaret for å tette åpningene?

Hvilke krav vil bli stilt i forhold til sammenbygging av kaifronter for de 5 nausttomtene i denne rekka som ennå ikke er bebygget? Hvordan er det tenkt å skape en rett linje i forkant? Hvem har ansvaret for framtidig vedlikehold av den felles gangsonen?

Det vil også helt sikkert bli et spørsmål om det juridiske hjemmelsgrunnlaget både i forhold til vedlikehold, drift og sikkerhet, men også om kommunen skal ekspropriere og betale ekspropriasjonserstatning for den felles gangsonen.

Det har vært tilfeller av innbrudd i naustene. De aller fleste innbrudd har så langt skjedd ved at porten i bakenden mot veien har blitt brutt opp. Ved å åpne for tilgang til sjøsiden av naustene ved at alle åpninger mellom naustene skal fjernes vil også ubudne gjester ha tilgang til sjøsida av naustene. Jeg vil anta at den perioden av året hvor allmenheten vil benytte den felles gangsonen er begrenset til vår, sommer og tidlig høst. Det hadde vel vært et bedre forslag å lage et begrenset antall tilganger til sjøsiden som resten av året kan stenges med låst port? Mitt primære ønske er at sjøsiden av naustene kun skal være tilgjengelig for naust- og båteierne med gjester.

Kommentar:

Uttalelse vedrørende parkeringsareal er korrekt når det gjelder hytter/bolig.

Naust, på sin side, må ikke ha parkeringsareal da naust ikke har noen boenhet eller skal benyttes til boligformål. Det er tiltakshaver selv som velger å regulere inn parkering. I veilederen «Grad av utnytting» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2014) står det: «Der felles parkeringsanlegg er avsatt som eget reguleringsformål, vil disse arealene ikke inngå i beregningsgrunnlaget». Parkeringsarealet vil dermed ikke inngå i maksimalt bebygd areal.

I bestemmelsene foreslås det å heller angi størrelse på naust til maksimalt 36 m2 (BYA), som foreslått i høringsuttalelsen, men med maks bredde mot sjø på 6 m.

Bestemmelsen om felles gangsone foreslås fjernet. Det vil bli svært problematisk å få til et felles gangareal i forkant av naustene da bredden på dagens kaikant varierer og kun få av naustene henger sammen. En slik løsning vil føre til ytterligere bygging mot sjø.

Bestemmelsen om adkomst til sjøsiden og forbud mot å etablere levegger med dør mellom naustene er viktig for at allmennheten skal ha tilgang til sjøsiden. Rådmannen ønsker ikke at adkomsten skal stenges i deler av året.

8. Fylkesmannen i Trøndelag, 19.04.18

Klima og miljø

Fylkesmannen mener i utgangspunktet at det kan være mulig å vurdere en fortetting av hyttefeltet, men at eventuell plassering av ny bygningsmasse er vanskelig å vurdere uten tilstrekkelig kunnskap om naturtyper. Når kunnskapen om dette ikke foreligger, er det vanskelig å vurdere hvordan de planlagte tiltakene vil påvirke naturmangfoldet. Det er samtidig vanskelig å vurdere den samlede belastningen av naturmangfoldet.

Da planforslagets negative konsekvenser for sjøfugl ikke vurderes som betydelige, vil vi akseptere vurderingene i planbeskrivelsen.

Det er registrert en naturtype med verdi B innenfor deler av planområdet (sørvendte berg og rasmark). Det er utført en feltbefaring, men ikke en naturtypekartlegging som krevd i oppstartsvarselet. Fylkesmannen kjenner ikke til at området utenfor registrert naturtype er kartlagt tidligere. Det betyr at der det ikke er gjort registreringer, mangler vi kunnskap om eventuelle naturtyper. Artsfunn av f.eks. bergfrue og rødflangre, sørvendt område og sannsynligvis kalkrike grunnforhold gir samlet sett potensiale for flere naturtyper som enten står i rødlista for naturtyper eller DN-håndbok 13.

For å unngå spredning av svartelistede arter ved massehåndtering og ny beplantning, må det tas inn krav om dette i planbestemmelsene.

Fylkesmannen har i utgangspunktet anbefalt naturtypekartlegging i hele planområdet.

Helse og omsorg

Det er viktig at tilgangen på rekreasjonsområder og til strandsonen opprettholdes for allmennheten. Det framgår av beskrivelsen og plankart at et område vest for naustene reguleres til friluftsområde og at det ikke skal iverksettes tiltak som er til hinder for allmennhetens bruk av området.

Samfunnssikkerhet

Deler av planområdet er berørt av aktsomhetsområde for steinskred. Vi registrerer at det er foretatt kartlegging av området og rassikring er gjort. I flg. ROS-analyse vedlagt høringsdokumentet skal rassikringen være tilstrekkelig etter TEK10’s sikkerhetsklasse S1 som omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens.

Fylkesmannens konklusjon

Det fremmes følgende innsigelse til reguleringsplanen:

Fylkesmannen fremmer med hjemmel i plan- og bygningslovens § 5-4 og bakgrunn i Naturmangfoldlovens §§7 og 8-12, og rundskriv T-2/16 «Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis» pkt. 3.6 innsigelse til planforslaget. Begrunnelsen for innsigelsen er at kunnskapsgrunnlaget er utilstrekkelig for å kunne vurdere om planforslaget vil medføre at flere nasjonalt verdifulle naturverdier enten går tapt eller trues. Fylkesmannen vil presisere at et oppdatert kunnskapsgrunnlag i form av naturtypekartlegging og artsregistrering vil gi det nødvendige grunnlaget for å vurdere om det er rom for tiltakene som er ønsket i planforslaget, evt. med noen justeringer, uten at disse truer nasjonale eller vesentlige regionale interesser.

I brev, datert 27.06.18, frafaller Fylkesmannen i Trøndelag sin innsigelse til detaljregulering Hopla. Bakgrunnen for dette er at ny naturtypekartlegging viser oppdatert avgrensning av naturtypen BN00011340 Sørvendte berg og rasmarker, og inneholder en revidert beskrivelse av området. Den reviderte avgrensningen av naturtypen viser at planlagte tiltak ikke vil komme direkte i konflikt med naturtypen.

Fylkesmannen forutsetter imidlertid at det tas inn en bestemmelse til planen som sikrer at en unngår spredning av svartelistede arter ved massehåndtering og ny beplantning.

Kommentar:

Artsregistrering og naturtypekartlegging er utført av Terje O. Nordvik, biologisk rådgiver i Allskog. Innenfor kartlagt område har det blitt søkt etter rødlistede og svartelistede arter, samt en mer generell artskartlegging. Dette gjelder både innenfor naturtypelokaliteten sørvendte berg- og rasmarker, og det øvrige arealet.

Figur 1. Naturtypekartlegging i planområdet. Grønnskravert område viser avgrensning av naturtypen sørvendt berg- og rasmarker - klikk for større kart

Figur 1. Naturtypekartlegging i planområdet. Grønnskravert område viser avgrensning av naturtypen sørvendt berg- og rasmarker.

Øvre/nordre del av planområdet har ikke blitt kartlagt. Området er imidlertid vurdert mht. mulige miljøverdier, hovedsakelig med bakgrunn i berggrunnskart, løsmassekart og data fra Artskart og Naturbase. Det ligger flere rødlistefunn fra Artskart i dette området, men de har svært grov stedsangivelse (opptil 1,5 km), og mange av artene er knyttet til kulturbetingede biotoper og fuktige strandområder. Det har blitt søkt spesifikt etter noen av de aktuelle artene, bl.a. bukkebeinurt og vårmure, i aktuelle biotoper innenfor de mer grundig kartlagte arealene, men de ble ikke registrert.

Når det nordlige, til dels svært bratte området, ikke ble nøyere kartlagt i felt, så har det sin bakgrunn i at det ble vurdert som lite relevant i forhold til de nye hyttetomtene som er planlagt, og at det av naturlige årsaker kan forventes lite ferdsel der. Det kan likevel ikke utelukkes at det finnes miljøverdier i dette bratte området, særlig i de bratte bergene. 

Figur 2. Kartet viser grense mellom befart og kartlagt areal, og ikke befart areal - klikk for større kart

Figur 2. Kartet viser grense mellom befart og kartlagt areal, og ikke befart areal.

Kartlagt område i figur 2 er sjekket for naturtyper etter DN-håndbok 13. Det ble ikke funnet flere naturtypelokaliteter enn den ene som framgår av kartet (sørvendt berg og rasmarker). Den kartlagte naturtypen er en revidering av en lokalitet som ligger på Naturbasen med en grov, dels feilaktig avgrensning, og med en enkel, grov beskrivelse. Naturtypen rike strandberg ble vurdert, men strandsonen innenfor planområdet er fra før sterkt berørt av vei, bygninger m.m. Små rester av rike strandberg ble så vidt registrert, men disse lå i hovedsak vest for det avgrensede planområdet.

Plankartet er ikke justert som følge av naturtypekartlegginga. Naturtypen grenser opp mot en del av tomtene, men etter som selve avgrensninga av naturtypen er noe unøyaktig, så velger vi å ikke endre formålsgrenser. Grensene for naturtypen er ikke gått i terrenget, men det er benyttet flyfoto/topokart. De viktigste miljøverdiene er i midtre/nedre deler av naturtypen.

Det er lagt til en bestemmelse om fremmede arter under punkt 2 (fellesbestemmelser for hele planområdet).

Endringer av planen etter høring

Planbeskrivelse

Oppdatert iht. endringer av planen.

Plankart

Ikke endret

Reguleringsbestemmelser

  • Bestemmelse om kulturminner og aktsomhetsansvaret er endret noe iht. innspill.
  • Det er lagt til en bestemmelse om fremmede arter.
  • Det legges inn en bestemmelse om at det skal kunne etableres en nettstasjon innenfor LNFR-området.
  • Bestemmelse om størrelse på naust foreslås noe endret.
  • Bestemmelse om kaikant forslås lagt til.
  • Bestemmelse om felles gangsone i forkant av naust forslås fjernet.


Vurdering:

Fylkesmannen i Trøndelag fremmet innsigelse til planforslaget i brev datert 19.04.2018. Artskartlegging var allerede gjennomført, men en mer detaljert naturtypekartlegging kom også på plass. Fylkesmannen frafalt sin innsigelse til planforslaget i brev datert 27.06.2018.

Reguleringsbestemmelsene er endret noe på bakgrunn av innspill fra Sametinget, NTE Nett AS, NTNU Vitenskapsmuseet og Fylkesmannen i Trøndelag.

Rådmannen foreslår at bestemmelsen om størrelse på naust endres slik at maksimal størrelse på naust heller angis som 36 m2 (BYA) og at maks bredde mot sjø kan være 6 m. I tillegg foreslås det lagt til en bestemmelse om 2,5 m kaikant i front av naustene.

Bestemmelse om felles gangsone i forkant av naust er forslått fjernet. En bestemmelse om felles gangareal for allmennheten, som en rett linje i forkant av naustene, vil være svært vanskelig å få realisert da størrelse på kaikant i stor grad varierer og kun få av naustene henger sammen. En slik løsning vil føre til ytterligere bygging mot sjø. Det vesentlige, slik Rådmannen ser der, er å sikre at allmennheten har adkomst til sjøsiden og dette skal sikres ved at det ikke kan etableres levegger med dør mellom naustene.

Ved å vedta en reguleringsplan som dette, vil de fleste naustene fortsatt kunne være som de er. Den igangsatte ulovlighetsoppfølgingen vil dermed bli vesentlig redusert. 

Konklusjon

Etter en samlet vurdering tilrår Rådmannen at det innstilles på at planforslaget vedtas med foreslåtte endringer.

Til toppen av siden

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen - 14.02.2018

Saksordfører:

Knut Sigurd Hjelmstad, H

Forslag i møte:

Forslag til endring fra Nina Elisabeth Berget, AP og Eva Høyem Anderssen, SP:

Naust

Utforming:

Pkt. 2 endres til:

Maksimalt bebygd areal (BYA) = 45m2. Takutstikk som er over en meter inngår i BYA. Maksimal størrelse på naustene er 6x6m (BYA), og minste størrelse er 5x5m (BYA). I tillegg til maksimalt bebygd areal skal det sikres areal til felles gangsoner mellom og i forkant av naustene. Det bestrebes å skape en rett linje i forkant av naustene. Felles gangareal skal være åpne for allmenn ferdsel og bør markeres tydelig ved f.eks bordene ligger motsatt av den opprinnelige plattingen. Mot sjøen skal gangsonen sikres med gjerde. Det tillates ikke å stenge for adkomst til sjøsiden ved etablering av levegger med dør mellom naustene.

Pkt. 3: Rådmannens innstilling tas ut, og erstattes med opprinnelig tekst fra detaljregulering for Hopla.

«Naustrekka skal være i tradisjonell stil med …………»

Pkt. 4 Endres til:

Mellom utvalgte naust kan det etableres inntil 5 – 6 landganger på hvert anlegg som adkomst til småbåthavn. Dette gjelder for småbåtanlegg 1 og 2.

Bruk:

Pkt. 1 endres til:

Naust skal bruke til oppbevaring av båt, utstyr for båt, fiskeredskap, maritimt utstyr og lignende. Naustene kan isoleres. Det er tillatt å ha sløyebenk og utslagsvask. Det er ikke tillatt med innlagt vann i naustene.

Pkt 2: Rådmannens innstilling tas ut, og erstattes med opprinnelig tekst fra detaljregulering for Hopla.

Det er ikke tillatt med overnatting i naustene og/eller bruke naust som fritidsbolig eller bolig.

Pkt. 3 Rådmannens forslag erstattes med opprinnelig tekst fra detaljregulering for Hopla.

«På fasaden mot sjø er det tillatt med dør og inntil 4 vinduer……..»

Under endring i bestemmelsene ønsker vi å presisere:

Det presiseres at evt. sanitæranlegg skal kobles til godkjent avløpsanlegg etter søknad etter gjeldene bestemmelser.

Forslag til endring fra Svein Erik Veie: «Det er tillatt å ha sløyebenk og utslagsvask.» fjernes

Avstemning:

Naust, Utforming: Pkt. 2

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fremmet i møtet
Forslag til vedtak fremmet i møte enstemmig vedtatt.

Naust, Utforming: Pkt. 3

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fremmet i møtet
Forslag til vedtak fremmet i møte enstemmig vedtatt.

Naust, Utforming: Pkt. 4

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fremmet i møtet
Forslag til vedtak fremmet i møte vedtatt med 10 mot 1.

Bruk: Pkt. 1

Alternativ avstemning endring mellom forslag i møtet og forslag fra Svein Erik Veie, AP, Svein Erik Veie sitt forslag avvist med 6 mot 5 stemmer

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fremmet i møtet
Forslag til vedtak fremmet i møte vedtatt 10 mot 1 stemme.

Bruk: Pkt. 2

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fremmet i møtet
Forslag til vedtak fremmet i møte enstemmig vedtatt.

Bruk: Pkt. 3

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fremmet i møtet
Forslag til vedtak fremmet i møte vedtatt 10 mot 1 stemme.

Forslag fremmet i møtet til endring i bestemmelsene enstemmig vedtatt.

Rådmannens forslag til vedtak for øvrig enstemmig vedtatt.

VEDTAK:

Detaljregulering for Hopla, dat.16.11.2017, sist revidert 21.12.2017, foreslås endret, jfr. endringer vedtatt i møtet listet nederst i vedtaket:

Detaljregulering for Hopla, dat.16.11.2017, sist revidert 21.12.2017, foreslås endret:

Endringer i bestemmelsene (endringene er uthevet):

3.1 Bebyggelse og anlegg

Fritidsbebyggelse – frittliggende

  • Hyttebebyggelse kan oppføres med maksimal gesimshøyde på 3,5m og maksimal mønehøyde på 5,5m over planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade.
    Ved eventuelt pulttak/flatt tak er maks gesims 5,5m.


Naust

Utforming:

  • Takutstikk mellom naust og mot veg inngår ikke i BYA.
  • Maksimal størrelse på naustene er 6x6 m (BYA) og minste størrelse er 5x5 m (BYA) regnet til utvendig kledning. Det skal sikres areal til felles gangsone mellom og i forkant av naustene. Inkludert i tillatt maksimalt bebygd areal kan det sikres areal til felles gangsone. Det tillates ikke å stenge for adkomst til sjøsiden ved etablering av levegger med dør mellom naustene.
  • Veggkledning skal utføres i tre. Taktekking skal utføres med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning. Skarpe og lyse farger, store kontraster og blanke materialer skal unngås.
  • Mellom utvalgte naust skal det etableres maks 4 landganger på hvert anlegg som adkomst til småbåtanlegg. Dette gjelder for småbåtanlegg 1 og 2.


Bruk:

  • Naust skal brukes til oppbevaring av båt, utstyr for båt, fiskeredskap, maritimt utstyr og lignende. Det gis anledning til å dele av naustet med ett rom på inntil 4 kvm som kan isoleres, og som kan benyttes til lagring av maritimt utstyr.  Det er tillatt å ha enkel sløyebenk og utslagsvask. Det er ikke tillatt med kjøkken eller innlagt vann.
  •  
  • Det er ikke tillatt med overnatting i naustene og/eller bruke tilrettelegge naust til fritidsbolig eller bolig.
  • På fasaden mot sjø er det tillatt med dør uten glassflate og inntil fire vinduer. Det tillates vinduer med maks størrelse 50 x 120 cm ved port og maks størrelse 50 x 60 cm opp mot mønet. Dør kan erstattes med port uten glassflate.

 
Endringer i bestemmelsene:

Planbeskrivelsen må endres i samsvar med bestemmelsene.

  • Sanitæranlegg: Sanitæranlegg kobles til godkjent kommunalt avløpsanlegg.

 
Etter endring av plan, foreslås detaljregulering for Hopla, dat.16.11.2017, sist rev. 21.12.2017, lagt ut til høring og offentlig ettersyn, i henhold til plan- og bygningslovens §§ 12-10.  

Med følgende endringer vedtatt i møte:

Naust

Utforming:

Pkt. 2 endres til:

Maksimalt bebygd areal (BYA) = 45m2. Takutstikk som er over en meter inngår i BYA. Maksimal størrelse på naustene er 6x6m (BYA), og minste størrelse er 5x5m (BYA). I tillegg til maksimalt bebygd areal skal det sikres areal til felles gangsoner mellom og i forkant av naustene. Det bestrebes å skape en rett linje i forkant av naustene. Felles gangareal skal være åpne for allmenn ferdsel og bør markeres tydelig ved f.eks bordene ligger motsatt av den opprinnelige plattingen. Mot sjøen skal gangsonen sikres med gjerde. Det tillates ikke å stenge for adkomst til sjøsiden ved etablering av levegger med dør mellom naustene.

Pkt. 3: Rådmannens innstilling tas ut, og erstattes med opprinnelig tekst fra detaljregulering for Hopla.

«Naustrekka skal være i tradisjonell stil med …………»

Pkt. 4 Endres til:

Mellom utvalgte naust kan det etableres inntil 5 – 6 landganger på hvert anlegg som adkomst til småbåthavn. Dette gjelder for småbåtanlegg 1 og 2.

Bruk:

Pkt. 1 endres til:

Naust skal bruke til oppbevaring av båt, utstyr for båt, fiskeredskap, maritimt utstyr og lignende. Naustene kan isoleres. Det er tillatt å ha sløyebenk og utslagsvask. Det er ikke tillatt med innlagt vann i naustene.

Pkt 2: Rådmannens innstilling tas ut, og erstattes med opprinnelig tekst fra detaljregulering for Hopla.

Det er ikke tillatt med overnatting i naustene og/eller bruke naust som fritidsbolig eller bolig.

Pkt. 3 Rådmannens forslag erstattes med opprinnelig tekst fra detaljregulering for Hopla.

«På fasaden mot sjø er det tillatt med dør og inntil 4 vinduer……..»

Under endring i bestemmelsene:

Det presiseres at evt. sanitæranlegg skal kobles til godkjent avløpsanlegg etter søknad etter gjeldene bestemmelser.
Til toppen av siden

Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljregulering for Hopla, dat.16.11.2017, sist revidert 21.12.2017, foreslås endret:

Endringer i bestemmelsene (endringene er uthevet):

3.1 Bebyggelse og anlegg

Fritidsbebyggelse – frittliggende

  • Hyttebebyggelse kan oppføres med maksimal gesimshøyde på 3,5m og maksimal mønehøyde på 5,5m over planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade.
    Ved eventuelt pulttak/flatt tak er maks gesims 5,5m.


Naust

Utforming:

  • Takutstikk mellom naust og mot veg inngår ikke i BYA.
  • Maksimal størrelse på naustene er 6x6 m (BYA) og minste størrelse er 5x5 m (BYA) regnet til utvendig kledning. Det skal sikres areal til felles gangsone mellom og i forkant av naustene. Inkludert i tillatt maksimalt bebygd areal kan det sikres areal til felles gangsone. Det tillates ikke å stenge for adkomst til sjøsiden ved etablering av levegger med dør mellom naustene.
  • Veggkledning skal utføres i tre. Taktekking skal utføres med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning. Skarpe og lyse farger, store kontraster og blanke materialer skal unngås.
  • Mellom utvalgte naust skal det etableres maks 4 landganger på hvert anlegg som adkomst til småbåtanlegg. Dette gjelder for småbåtanlegg 1 og 2.


Bruk:

  • Naust skal brukes til oppbevaring av båt, utstyr for båt, fiskeredskap, maritimt utstyr og lignende. Det gis anledning til å dele av naustet med ett rom på inntil 4 kvm som kan isoleres, og som kan benyttes til lagring av maritimt utstyr.  Det er tillatt å ha enkel sløyebenk og utslagsvask. Det er ikke tillatt med kjøkken eller innlagt vann.
  •  
  • Det er ikke tillatt med overnatting i naustene og/eller bruke tilrettelegge naust til fritidsbolig eller bolig.
  • På fasaden mot sjø er det tillatt med dør uten glassflate og inntil fire vinduer. Det tillates vinduer med maks størrelse 50 x 120 cm ved port og maks størrelse 50 x 60 cm opp mot mønet. Dør kan erstattes med port uten glassflate.

 
Endringer i bestemmelsene:

Planbeskrivelsen må endres i samsvar med bestemmelsene.

  • Sanitæranlegg: Sanitæranlegg kobles til godkjent kommunalt avløpsanlegg.

 
Etter endring av plan, foreslås detaljregulering for Hopla, dat.16.11.2017, sist rev. 21.12.2017, lagt ut til høring og offentlig ettersyn, i henhold til plan- og bygningslovens §§ 12-10.  

Vedlegg:

1

Planbeskrivelse, dat. 16.11.17, rev. 21.12.17 PDF

2

Plankart, dat. 16.11.17 PDF

3

Reguleringsbestemmelser, dat. 16.11.17, rev. 21.12.17 PDF

4

ROS-analyse, dat. 16.11.17, rev. 21.12.17 PDF

5

Rapport Multiconsult AS, dat. 04.07.13 PDF

6

Rapport Talus, dat. 14.04.15 PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen 

Saksopplysninger:

Bakgrunn

Allskog har utarbeidet forslag til detaljregulering for Hopla på vegne av tiltakshaver Andreas Haabeth.  

Planområdet

Hoplafjorden ligger 5,5 km fra Åsen. Planområdet strekker seg langs sørsiden av Hoplaåsen og ut i Hoplafjorden. Det er flere hytter i området i dag, både punktfester og selveiertomter. Naustområdet er i stor grad utbygd og består av festetomter. I tilknytning til nautsområdet finnes flere separate flytebrygger.  

Det går en kommunal veg inn til Hopla og naustrekka i øst, derfra er vegen privat (eies av grunneier 227/1). Det er bygd adkomstveger til hyttene i forbindelse med tidligere reguleringer. Vegen opp Paradiset og videre inn i området er også privat. Hytteeiere sikres vegrett gjennom kjøpe-/festekontrakter.  

Terrenget i Hopla er tidvis svært bratt. Dette gjelder først og fremst arealet mellom eksisterende hytter, Hoplaåsen og naustområdet. Her er det mye berg i dagen og blokklendte partier. Mot øst er det flatere områder og her finnes også et mindre jordbruksareal.

Klikk for større kart

Oversiktskart over planområdet 

Planstatus

Planområdet berøres av følgende planer:

Kommuneplanens arealdel (L2008018), vedtatt 13.04.2011

Reguleringsplan Hopla småbåthavn (L2000003), vedtatt 12.04.2000

Reguleringsplan Hopla hyttefelt (L2003023), vedtatt 15.10.2003

Strandplan Hopla med endring 19.02.1992 (L1978002)

Ny plan vil erstatte (helt eller delvis):

Hele reguleringsplan Hopla småbåthavn

Hele reguleringsplan Hopla hyttefelt

Del av Strandplan Hopla med endring 19.02.1992.

Det stilles ikke krav om konsekvensutredning da ny bebyggelse vil være å betrakte som en fortetting innenfor strandplan fra -78. Nye hytter skal legges utenom dyrkbar mark og 100-metersbeltet. Planarbeidet ble igangsatt før ny forskrift i 01.07.2017.

Planforslaget

Generelt

Planen skal:

  • erstatte gjeldende reguleringsplaner i Hopla
  • åpne for 7 nye tomter for fritidsbebyggelse
  • åpne for etablering av 5 nye naust (vil være innenfor areal avsatt til naust i detaljplan fra 2003
  • regulere felles småbåthavn/bryggeanlegg med tilhørende bølgedempere langs naustrekkene i Hopla
  • sikre tydeligere reguleringsbestemmelser for bruk av eksisterende og nye naust i Hopla

 
Bebyggelse

Boligbebyggelse:

Det er en eksisterende bolig som inngår i planen. Planbestemmelsene følger bestemmelser for boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel.  

Fritidsbebyggelse:

Nye tomter er å betrakte som en fortetting av eksiterende hyttefelt i Hopla. Det reguleres til sammen 7 nye tomter. Dette er F_5 – F_8, F_13, F_15 og F_16. Hyttene er hovedsakelig plassert i grupper i nærhet til eksisterende bebyggelse og allerede etablerte veger i feltet.

Kommuneplanens bestemmelser for fritidsbebyggelse blir styrende for området; hver hyttetomt kan være maksimalt 1,5 dekar og maksimalt bebygd areal (BYA) = 120 m2.

Naust:

Naustområdet i vest er i hovedsak utbygd etter vedtatt reguleringsplan fra 2003. Dette området vil fortettes med 5 nye naust. Naustområdet i øst inngår som LNF-område i kommuneplanens arealdel, det er derfor hensiktsmessig at det inngår i reguleringsplanen som naustområde som er dagens bruk.  

Det er per i dag gitt byggetillatelse til naust i Hopla som er større enn kommuneplanens bestemmelser som er på maks BYA 30 m2. Det vurderes derfor som hensiktsmessig at reguleringsplanen øker maks BYA til 45m2.    

Småbåtanlegg

Det er regulert og godkjent ett flytebryggeanlegg i dag og dette inngår som eksisterende småbåtanlegg i planen.

Det kan etableres to nye småbåtanlegg innenfor angitt område. De skal ligge parallelt med naustrekkene og bestå av flytende konstruksjoner inkl. landgang med landfeste. Småbåtanlegg 1 vil få landfeste i allerede etablert steinfylling. Landgangen festes på flytende brygge som skal følge flo og fjære.

Det ligger to bølgedempere ute i sjøen i dag, en i vest og en ved eksisterende flytebrygge. Den siste blir liggende som i dag. Bølgedemper i vest flyttes noe vestover.  

Biladkomst og parkering

Vegene har i dag en maks bredde på ca. 4 meter inkl. veggrøft og dette vil også være gjeldede for nye veger i planområdet.

Arealformål 2019-Annen veggrunn, grøntareal, er ment å gi en buffer mellom veg og tomter – for å sikre snørydding og nødvendig areal til skjæring/fylling. Stikkveger inn til hyttene kan legges over dette arealet.   

Det er lagt opp til at de fleste nye hyttetomter har parkering på egen tomt, evt. på nærmeste regulerte p-plass som er dimensjonert til å dekke parkeringsbehovet i området.

Brukerne av naustområdet skal parkere langs naustene, mellom naust og eksisterende veg.   

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Det er foretatt en risiko- og sårbarhetsvurdering som er vedlagt saken.

Ras og skred

Deler av området er ras-/skredutsatt for stein. I planbeskrivelsen kan det ses kart fra NVEs database for utløpsområder og aktsomhetsområder for steinsprang.

Multiconsult har foretatt en geologisk kartlegging av området i 2013 (rapport vedlagt). På bakgrunn av rapporten foretok naust/hytteforeninga i Hopla en rensk og sikring av området. I etterkant ble dette kvalitetssikret av firmaet Talus (rapport vedlagt).  

Utløpsområdene er avsatt som hensynssoner, fareområder for ras- og skredfare i reguleringsplanen. Innenfor hensynssonene skal vegetasjon ivaretas som et ledd i ras-sikringen. Dette gjelder spesielt for hensynssonen H310_5.

Før ny utbygging av fritidsboliger i området som er vurdert som skredutsatt, skal det foretas en geoteknisk kartlegging. 

Snøskred anses av ingeniørfirmaet Talus som svært sjelden. Området er snøfattig.

Stormflo

Naustene står i dag på fylling og pæler. Høyde fra middels vannstand er på 245 cm, dvs. samme vannstand som returnivå stormflo 200 år.

Forurensning til sjø

Det vil være en mulighet for akutt forurensning fra båtmotorer, men denne vurderes i ROS-analysen til ikke å være større enn den faren som eksisterer i dag. Det påpekes samtidig at faren forventes å bli redusert med mer ordnede forhold gjennom et felles solid flytebryggeanlegg.

Naturmangfold

I Naturbasen er det registrert et område på 67 da med naturtypen «Sørvendte berg og rasmarker» verdsatt som viktig (B-verdi). Området er beskrevet: «Sørvendt berg ned mot Hoplafjorden. Stort sett kalkrikt tørrberg med gran og furu, men en bekk som renner nedover berget, gir fuktig miljø med en liten annen artssammensetning (or, rogn, myske, blåveis)». Naturtypen ble registrert i 2003.

I Hoplafjorden er det ifølge artskart registrert teist Cepphus grylle og dvergdykker Tachybaptus ruficollis. Begge artene har status som sårbar VU på Norsk rødliste for arter 2015.

Biologisk rådgiver i Allskog, Terje O. Nordvik, gjennomførte en befaring i området i juni 2017, i forbindelse med utvidelse av eksisterende hytteområde og planlagte tiltak i sjø.

Tiltaksområdet er skogsdominert. Furu på lav til middels bonitet med stedvis stort innslag av gran, både plantet og naturlig. Av lauv forekommer både boreale arter og edellauvtrær. Floraen var klart rikest i de bratte, sørvendte partiene, med en forholdsvis rik forekomst av virvelløse dyr. Når det gjelder fugl, ble 27 arter registrert under befaringen, hvorav 2 rødlistede, fiskemåke og ærfugl, begge med status NT – nær truet.

Konklusjoner etter befaringen:

  • Ingen av de planlagte hyttetomtene vurderes å true kartlagte miljøverdier i området. Gamle furutrær bør i størst mulig grad spares på de tomtene der det er aktuelt.
  • De biologisk viktigste arealene innenfor reguleringsområdet er de mer eller mindre trebevokste, sørvendte bergene mot fjorden, samt rasmarker i det samme området.
  • Observert svartelistede planer, stor risiko for spredning særlig ved næringsrikt jordsmonn
  • Det anses lite sannsynlig at nye naust som bygges i forlengelse av eksisterende, får konsekvenser ut over konsekvensene av tidligere utbygging. Ytterligere ferdsel vil likevel være en negativ faktor, både for hekkende arter og for vannfugl på næringssøk.
  • Installasjoner i vann, f.eks. bølgedempere og flytebrygger, kan være gunstige for vanntilknyttede fuglearter i og med at det ofte fester seg til skjell/muslinger og andre vannlevende organismer til disse.

 
Landskap

Det presiseres i planbeskrivelsen at det ved plassering av bygninger og interne veger skal tas hensyn til terrengforhold slik at skjemmende skjæringer/fyllinger og store terrenginngrep unngås i størst mulig grad. I rasutsatt område skal vegetasjonen bevares, noe som reduserer feltets fjernvirkning.  

Landbruk

Tiltaket berører ikke dyrkajord og det skal fortsatt drives med jordbruksaktivitet der dette er aktuelt i dag. Areal avsatt til LNF-R er i hovedsak skogsområder.

Friluftsliv

Et område i vest reguleres til friluftsliv. Stranda skal ryddes og det vil legges til rette for bruk med benker og evt. en bål/grillplass. Det skal ikke iverksettes tiltak som reduserer/hindrer allmennhetens bruk av området.

For bebyggelse innenfor 100-metersbeltet følger byggegrense formålsgrenser.

Kulturminner

Det ble foretatt kulturminnebefaring sommer 2017. Det ble ikke påvist lokaliteter med automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble imidlertid påvist ett nyere tids kulturminne; en luftvernstilling fra andre verdenskrig. Denne har intet formelt vern.

Vann-, avløp-, energiløsninger

Hyttene har egne separate VA-løsninger og de fleste hyttene har strøm. Langs naustrekka er det kun strøm og ingen VA-løsninger pr i dag.

Ved naustområdet skal det kunne etableres et sanitæranlegg til benyttelse for alle i området – inkludert allmenheten. Det presiseres i planbeskrivelsen at det er stort behov for et slikt anlegg. Dette åpner også for å få tilgang til vann i nærheten av naustene, noe som ikke er tilfellet i dag. Naustforeninga står for drift av anlegget. Sanitæranlegget kobles til godkjent avløpsanlegg.

 

Planprosess

Medvirkning

Oppstartsmøte med Levanger kommune ble avholdt den 01.12.2016. Planarbeidet ble meldt igangsatt i Trønderavisa og på Levanger kommunes hjemmeside i ukene 8-11, 2017, samt at det er sent varselbrev til statlige instanser, andre berørte og tilgrensede naboer.

I vedlagt planbeskrivelse er svar i forbindelse med varsel om planoppstart kort kommentert.  

I kommunen er planforslaget forelagt landbruk, kommunalteknikk og brann og redning.  

Kommunalteknikk, 30.01.18

Veg: Ingen merknad. Angår fylkesveg.

VA: Avløp fra sanitæranleggene må pumpes til Hopla renseanlegg og havneutbyggingen må ivareta utslippsledning avløp og vannledning.

Kommentar: Hopla renseanlegg ligger ca. 400 meter fra planlagt sanitæranlegg og avløpet må pumpes dit.

Formål småbåtanlegg 2 kommer delvis i konflikt med utslippsledning avløp og vannledning. Dette må hensyntas.  

Innherred Brann og Redning, 31.01.18

Kriteriene fra Brann og Redning er de generelle rammebetingelsene som ved byggesøknader.

Kommentar: Tas til orientering

Vurdering:

Planforslaget legger til rette for ny fritidsbebyggelse som fortetting i eksisterende hyttefelt samt etablering av småbåtanlegg. Planen åpner også for etablering av 5 nye naust.

Bebyggelse

Det har til dels vært en utfordring i Hopla at enkelte nausteiere har hatt en bruk at naustet som strekker seg ut over det som forventes er normal benyttelse av naust.

Regional plan for arealbruk for Nord-Trøndelag, vedtatt 25.04.2013, er tydelig på at «primærfunksjonen for et naust skal være oppbevaring av båt og båtutstyr i en bygning med enkel konstruksjon og en utforming og terrengplassering som medfører minimale inngrep».

I vedlagt planforslag er reguleringsbestemmelsene presisert mht. utforming av naust. Rådmannen ser imidlertid at bestemmelsene bør skjerpes inn enda mer for å sikre at naustene blir brukt som naust. Det bør blant annet inn en bestemmelse om at «det tillates ikke å stenge for adkomst til sjøsiden ved etablering av levegger med dør mellom naustene», dette for å sikre allmennhetens tilgang til felles gangsone foran naustene.

Bestemmelsen om at «takutstikk mellom naust og mot veg inngår ikke i BYA» må strykes da denne er i strid med forskriften

Det foreslås også å ta inn en bestemmelse om fargevalg på naust, dette for å få et mer ensartet uttrykk. I reguleringsbestemmelser til detaljregulering Djupvika er det en bestemmelse om materiale og farger, og det foreslås å benytte den samme bestemmelsen for Hopla; «Veggkledning skal utføres i tre. Taktekking skal utføres med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning. Skarpe og lyse farger, store kontraster og blanke materialer skal unngås.».

For landganger til småbåtanlegget forslås det bestemmelse om at «det skal etableres maks 4 landganger på hvert anlegg som adkomst til småbåtanlegget. Dette gjelder for småbåtanlegg 1 og 2». I planforslaget foreslås det 4-7 landganger, men rådmannen foreslår å redusere til maks 4 for å få et ryddigere uttrykk.

Når det gjelder bruk av naust, så forslår rådmannen at bestemmelsene skal skrives om slik at det gis anledning til å dele av naustet med ett rom på inntil 4 kvm som kan isoleres, og som kan benyttes til lagring av maritimt utstyr, mot at hele naustet kan isoleres slik som det står i planforslaget. Rådmannen ønsker også å presisere mer tydelig at det tillates enkel sløyebenk og utslagsvask, og at det ikke tillates med kjøkken eller innlagt vann.

Rådmannen foreslår også at det tas inn bestemmelse om at det tillates dør uten glassflate og inntil fire vinduer, der størrelsen på vinduene settes til maks 50 x 120 cm ved port og 50 x 60 cm opp mot mønet.  

Naturmangfold

Kommunen har vurdert tiltaket i henhold til prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12 og kommet frem at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er kjennskap til/påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2015, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2011 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på utredning av biologisk rådgiver i Allskog, Terje O. Nordvik, søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig i forhold til sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8. I og med dette legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12. 

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse i kraft av en sjekkliste (vedlagt).

Deler av området er rasutsatt. Kartlegging av området er foretatt og rassikring er gjort. Rassikringen skal være tilstrekkelig etter TEK10’s sikkerhetsklasse S1 som omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er garasjer, uthus og båtnaust.

Arealet på oversiden av naustrekka er avsatt som hensynssone H310_4 der vegetasjonen skal ivaretas som et ledd i rassikringen.

Før en etablering av nye fritidsboliger som berøres av skredutsatt område, må det foretas en geoteknisk vurdering. 

Risiko i forhold til stormflo og forurensning til sjø er også vurdert, samt veg/trafikk, rekreasjonsområder, høyspentlinje, støy og støv fra trafikk m.m. Kommunen kan ikke se andre risiko- eller sårbarhetsforhold som ikke er tilstrekkelig behandlet i planforslaget.  

Kommunen ser positivt på at det legges til rette for ny fritidsbebyggelse, i hovedsak som fortetting, i området. Det er også positivt at planen ønsker å sikre tydeligere reguleringsbestemmelser for bruk av eksisterende og nye naust i Hopla. Kommunen ønsker imidlertid enda tydeligere bestemmelser for naust, dette for å sikre at naustene blir brukt til å oppbevare båt og båtutstyr. Samtidig foreslås også endringer som sikrer allmenhetens tilgang til en eventuell gangsone foran naustene.

Kommunen tilrår at planforslaget framlegges for høring og offentlig ettersyn med de foreslåtte endringene.

Til toppen av siden





Publisert: 13.01.2011 14:50 Sist endret: 17.10.2018 21:59
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: 74 08 35 40 E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051