Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Formannskapet 22.03.17 - sak 30/17 - Organisering av samarbeidsløsninger etter oppløsning av Innherred samkommune

Ola Stene - klikk for personkort
Saksbehandler: Ola Stene
Arkivref. 2014/5366 - /034
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Administrasjonsutvalget 22.03.17 5/17
Formannskapet 22.03.17 30/17
Kommunestyret    

 

Rådmannens forslag til innstilling:

  1. For å ivareta vedtatte oppgavefellesskap for Verdal og Levanger fra 1.1.2018 opprettes følgende samarbeidsordninger etter kommunelovens §27.
    a. Samarbeidsordning for regnskap, fakturering, innfordring og lønn, lokaliseres i Verdal.
    b. Samarbeidsordning for IKT, kemner, innkjøp og kommuneadvokat lokaliseres i Levanger.
  2. Styret for samarbeidene utgjøres av rådmennene i de to kommunene. Fagledere møter i styret med tale- og forslagsrett. Representant for ansattes organisasjoner gis også møte- og talerett i styret.
  3. Vedtekter for hver av samarbeidsordningene (i stedet for styrene) og samarbeidsavtale legges fram til politisk behandling før sommeren 2017.
  4. De ansatte blir tilsatt i den kommunen vedkommende samarbeid har kontoradresse.
  5. For at samarbeidsordningene skal kunne løse sine oppgaver for kommunene på en effektiv måte må kommunene samkjøre seg og ha samme ikt-systemer, lik arkivplan, så like rutiner som mulig. Dette er også viktig i beredskapssammenheng da kommunene kan avlaste hverandre, hjelpe hverandre og kjøpe tjenester av hverandre der det er nødvendig.
  6. Budsjett for samarbeidet besluttes av styret før kommunenes behandler sine årsbudsjetter. Endelig godkjenning av det enkelte samarbeids budsjett blir med det del av kommunestyrenes ordinære budsjettvedtak. Kostnader fordeles som hovedregel etter innbyggertall. Avvik fra denne kan være som følge av kommunespesifikke satsninger m.v., som gjør dette unaturlig i enkeltstående tilfeller.
  7. Kommunen ønsker fortsatt felles brann- og redningstjeneste. Samarbeidsløsning konkretiseres for kommunestyrebehandling i juni.
  8. Oppgavene i dagens Dokumentsenter føres i sin helhet tilbake til kommunene.
  9. Kostnader til pensjon for ansatte som har hatt Innherred samkommune som siste arbeidsgiver overtas av vedkommende morkommune.
  10. Eventuell gjeld og fordringer mellom samkommune og deltakerkommunene gjøres opp ved avviklingen.
  11. Samkommunen har ingen anleggsmidler. Omløpsmidler følger samarbeidsordningene og fordeles for øvrig etter innbyggertall som hovedregel.
  12. Eierskapsposter og avtaler med andre partnere og kommuner gjennom Innherred samkommune gjennomgås og posisjoneres i den enkelte kommune i egen sak etter sommeren.
  13. Fondsavsetninger i samkommunens regnskap skal fordeles slik intensjonene bak midlene tilsier, eller har sin opprinnelse. Fondsmidler som er opparbeidet i samkommunen i fellesskap skal fordeles etter folketall, såfremt det ikke er juridiske føringer for annet. 


Hjemmel/bakgrunn for saken:


Vedlegg:

1

Drøftingsprotokoll PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:

Kommunestyret behandlet sak om oppløsning av Innherred samkommune som del av kommunereformsaken 23. november 2016 (Levanger)/28. november (Verdal), med følgende like punkter om videre samarbeid:

  1. Levanger og Verdal kommuner er godt tjent med fortsatt bredt samarbeid etter avvikling av Innherred samkommune. En samarbeidsstrategi er grunnperspektivet i arbeidet med avvikling av Innherred samkommune. På sikt kan formalisert samarbeid utvikles med hensyn til innhold og flere samarbeidskommuner innen flere områder.
  2. Avviklingsprosessen legges opp slik at Innherred samkommune som driftsform opphører 1. januar 2018.
  3. Organisering av Brann- og redningstjeneste utredes og besluttes i egen prosess.
  4. Oppgavene i Dokumentsenter vurderes generelt som egnet for videreføring i samarbeidsløsning. Rådmann må likevel vurdere nærmere om oppgaveløsningen kan være best egnet sett sammen med andre tjenester i «ny» kommune.
  5. Oppgavene i IKT-enheten søkes videreført som samarbeidsløsning.
  6. Kemnerens oppgaver søkes videreført som samarbeidsløsning.
  7. Oppgavene som ligger i dagens personal- og organisasjonsenhet deles slik at ansvar for personal- og arbeidsgiverpolitikk etableres i egen kommune, mens lønnsforvaltning søkes videreført som samarbeidsløsning.
  8. Kommunestyret ønsker selv å forvalte arealpolitikk og landbrukspolitikk, som i dag i hovedsak ligger til Enhet for samfunnsutvikling. Kapasitet og kompetanse etableres derfor i egen kommune. Produksjonsoppgavene i oppmålingsseksjonen vurderes nærmere av rådmennene.
  9. Oppgavene i dagens Servicekontor etableres i egen kommune.
  10. Oppgavene i økonomienheten deles ved at overordnet styring og ledelse innen økonomistyring og –forvaltning etableres i egen kommune, mens regnskap, innfordring og innkjøp søkes videreført som samarbeidsløsning.
  11. Oppgavene i utviklingsstaben søkes videreført som samarbeidsløsning når det gjelder kommuneadvokatene. Oppgavene som ivaretas av kommuneoverlege, koordinatorer og rådgivere etableres i egen kommune. Det forutsettes at utviklingsmiljøene samarbeider og bidrar til felles identitetsbygging og samfunnsutvikling for innherredskommunene.
  12. Rådmann har fullmakt til å gjøre mindre justeringer innen den beskrevne hovedstruktur.
  13. Ansatte i Innherred samkommune skal opprettholde sine rettigheter og medlemskap i KLP ved avvikling av samkommunen, og inntreden i ny organisasjon.
  14. Sak om organisering av oppgaver i samarbeidsløsninger legges fram for kommunestyret tidlig våren 2017.

Rådmennene har, i likhet med «novembersaken», samarbeidet om dette saksframlegget.

Mens samkommune fortsatt var en av mulighetene for interkommunalt samarbeid ga KS sommeren 2013 ut et introduksjonshefte om interkommunale samarbeidsmodeller. I heftet gis følgende oversikt over ordningen som da fantes. Samkommunemodellen finnes som kjent ikke lenger.

Klikk for større tabell

I samme hefte er grad av selvstendighet og politisk styring illustrert slik:

Klikk for større figur

Rådmannen har ved flere anledninger orientert om framdrift for arbeidet, og i prosessen ble det tidlig avklart at kommuneloven ble løsningsrammen for nye samarbeid. Dette betyr også at alternativer som for eksempel aksjeselskap og samvirkeforetak ikke blir aktuelle. I samarbeid med de tilsattes organisasjoner er det utarbeidet en «omstillingshandbok» med klar framdriftsplan både for valg av organisasjonsform for det en skal samarbeide om videre, og prosedyrer for innplassering av ansatte i Innherred samkommune. De nødvendige avklaringer med KLP m.h.t. pensjonsrettigheter og –forpliktelser er også gjort, slik at alle har trygghet for at opparbeidede rettigheter ivaretas.

Vi har sett spesielt på IKS og §27-samarbeid da vi i utgangspunktet har utelukket både vertskommune og AS som samarbeidsform. Grunnen til at Vertskommune ikke er nærmere vurdert er at denne samarbeidsformen innebærer at den ene kommunen innordner seg den andre og vi får en «A» og en «B» - kommune. Noe som ikke er naturlig med såpass jevnstore kommuner. AS er ikke vurdert da det vil innebære en «outsourcing» ingen av kommunene ønsker.

Interkommunale selskap(IKS)

IKS organiseres etter lov av 29. januar 1999 nr 6 og vil være et eget rettssubjekt.

Ved å benytte seg av organisasjonsformen IKS må nevnte lov benyttes. Det gir en organisasjonsform som er lovregulert, det er mao helt klare føringer ift representantskap, styre og daglig leder. Det blir også viktig med selskapsavtale, instrukser og avtaler. Kommunene som er med velger sine representanter, det kan være forskjellig antall representanter fra den enkelte kommune. Selskapsavtalen vil være det viktige ift handlingsrom et IKS skal ha.

Styring vil skje fra kommunestyret til kommunenes representant i representantskapet, fra representantskapet til styre og fra styre til leder. Dette betyr at kommunene ikke kan gå rett på daglig leder, kommunen kan heller ikke gi instrukser til styret. Kommunenes bestillinger må skje ved utarbeidelse av avtaler eller at kontrakter inngås om leveranser.

Dersom et IKS skal inngå i et annet IKS kan det gjøres ved at et evt annet IKS går inn på eiersiden eller ved at IKS’et oppløses dersom deltakerne er enige i det for deretter å bli en del av et annet IKS. Ved et §27 samarbeid kan ikke et IKS komme inn på eiersiden.

Se for øvrig Lov om interkommunale selskaper

Interkommunalt samarbeid § 27- selskap

Rettslig stilling og lovgivning: Lov om kommuner og fylkeskommuner § 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Gjennom vedtektene kan det hjemles at et interkommunalt samarbeid gis ansvar og myndighet slik at det er et eget rettssubjekt.

Styrende organ

Det kreves bare ett styringsorgan – dette blir både eierorgan og styre. Styret for interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Dette innebærer at styrets myndighet er begrenset i forhold til det som gjelder for styret i et interkommunalt samarbeid etter § 27. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Vedtektene må vedtas av begge kommunene.

Det enkelte kommunestyre kan ikke instruere styret, men må styre gjennom representantene sine. Om samarbeidet skal ha en egen administrasjon er opp til deltakerkommunene å bestemme.

Sammensetning av styre

Når det gjelder antall i et §27 samarbeid er det ingen føringer ift antall, representasjon fra ansatte, representasjon av begge kjønn eller om daglig leder skal være med.

Om det i vedtektene står at styret skal bestå av en fra hver kommune og det står i vedtektene at det er rådmennene, så blir det det. Hvordan avgjørelser tas i styret kan skrives inn i vedtektene.

I kommuneloven §26 som omhandler møterett for ansattes representanter står det at de har møte- og talerett når saker tas opp om forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, men som sagt det står intet om deltakelse.

Regnskap

Når § 27 samarbeidet ikke er et eget rettssubjekt inngår regnskapet i kommunen samarbeidet er etablert.

  • Regnskapsforskriften § 12
    – For regnskapet og beretningen for interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 gjelder følgende særregler:
    • Regnskapet skal inngå i årsregnskapet til kontorkommunen
    • Styret vedtar selv samarbeidets regnskap og beretning på grunnlag av innstilling fra samarbeidets administrasjon.
    • Note i kontorkommunens årsregnskap som angir overføringer til/fra samarbeidet og de deltakende kommunene og fylkeskommunene, samarbeidets egne inntekter i regnskapsåret samt disponeringen av overføringer og inntekter som nevnt.
    • I årsberetningen til kontorkommunen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme samarbeidets stilling og resultat
  • Hva betyr dette?
    – Ikke eget særregnskap, men inngår i kontorkommunens regnskap
    – Hva omfatter det regnskapet styret skal vedta?
    • Fullstendig årsregnskap med drift, investering, balanse og noter?
    • Tilstrekkelig med et «avdelingsregnskap», jf. begrepsbruken «regnskap» i nr. 2 og «årsregnskap» i nr. 1, 3 og 4.


Sammendrag av det over

Tabell. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale samarbeid (§ 27)

EIERSTYRING

KOMMENTARER

Regulert

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 27:
Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid

Kommunestyret

Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av styre. Til styret kan kommunestyret gi myndighet til å treffe beslutninger som angår virksomhetens drift og organisering.

Interkommunalt samarbeid etablert i medhold av § 27 er ikke et eget rettssubjekt, med andre ord som selvstendig rettighetshaver med selvstendig ansvar for økonomiske og andre forpliktelser (inngår i deltakerkommunens økonomiplan og årsbudsjett).

Men det er adgang til å etablere interkommunalt samarbeid etter § 27 som eget rettssubjekt hvis deltakerkommunene har ansvaret for virksomhetens gjeld. Det interkommunale styre vil bare kunne handle på vegne av deltakerne i medhold av helt konkrete fullmakter som disse gav det, fullmakter som den enkelte deltaker kan trekke tilbake til enhver tid, om enn med mulig ansvar ovenfor andre deltakere hvis dette er i strid med inngåtte avtaler.

Vedtekter

Vedtektene inneholder bestemmelser om formål (område for styrets virksomhet), hvorvidt samarbeidsavtale deltakerkommunene skal gjøre innskudd, hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel om at enkelte typer saker skal legges frem for deltakerkommunene før styret fatter vedtak i saken.


Vurdering:

Bemanningsplanene for «nye Levanger» og «nye Verdal», samt de nye interkommunale samarbeidene skal være klar i løpet av mars. Ansatte kommer med ønske om bestemte stillinger enten i Verdal, Levanger eller samarbeidet i løpet av april og alle skal være innplassert i løpet av mai. Etter dette antas at det vil bli behov for at kommunene lyser stillinger en ikke har bemanning til i dagens ISK. Det må skje i god tid før sommerferien slik at begge kommunene har den bemanningen de behøver til 1.1.2018. Likevel er det en klar grunnleggende administrativ tilnærming: vi skal hjelpe hverandre også etter 1. januar 2018. For å sikre en systematikk i dette er det formålstjenlig å lage en samarbeidsavtale. Denne må ha som formål å legge rammene for samarbeid ut over de formaliserte samarbeidsløsningene etter kommunelovens §27 og eventuelt IKS. I denne må en grunnleggende samarbeidsplattform, reguleringer for kjøp og salg av tjenester osv beskrives tydelig. Dette vil utarbeides i egen sak til sommeren.

I kommunestyrevedtakene før jul var det ikke avklart om en skulle gå for fortsatt felles arkiv. Dessuten skulle vi foreta en vurdering om hvor vidt deler av oppmålingsseksjonen kunne videreføres felles. Det er gjort en vurdering av dette.

Når det gjelder brann og redning er framtidsperspektivene utredet i egen prosess.  Samkommunestyret behandlet rapport i sitt møte 9.februar, og det neste blir beslutningstaker i de to deltakerkommunene. 

Nødvendige drøftinger med ansattes organisasjoner er samkjørt så langt, og blir det i den videre prosessen også.

I kommunestyresakene i Levanger og Verdal i november favnet følgende punkter videre samarbeid om tjenesteområder i samkommunen spesielt:

  • Dokumentsenter vurderes generelt som egnet for videreføring i samarbeidsløsning. Rådmann må likevel vurdere nærmere om oppgaveløsningen kan være best egnet sett sammen med andre tjenester i «ny» kommune.
  • Oppgavene i IKT-enheten søkes videreført som samarbeidsløsning.
  • Kemnerens oppgaver søkes videreført som samarbeidsløsning.
  • lønnsforvaltning søkes videreført som samarbeidsløsning.
  • Produksjonsoppgavene i oppmålingsseksjonen vurderes nærmere av rådmennene.
  • regnskap, innfordring og innkjøp søkes videreført som samarbeidsløsning.
  • Oppgavene i utviklingsstaben søkes videreført som samarbeidsløsning når det gjelder kommuneadvokatene.

Dokumentsenter er etter dette vurdert nærmere. Konklusjonen er at dette samarbeidet løses opp, og oppgavene løses i det videre av den enkelte kommune. På et tidlig stadium i prosessen ble det konkludert med at det vil være naturlig at de medarbeiderne ved dokumentsenteret som hovedsakelig arbeider med informasjonsformidling (publisering på nett m.v.), ville være naturlig å se i sammenheng med annen oppgaveløsning i den enkelte kommune. Undervegs i prosessen har det også blitt slått tydelig fast at vi må etablere egne arkivdatabaser (altså gå bort fra dagens felles base) for dokumentflyten. Rådmennene har landet på at det er mest formålstjenlig å se disse oppgavene og arkivansvaret sammen med annen tjenesteproduksjon i den enkelte kommune, som alternativ til å lage et relativt lite felles arkivmiljø. Dette måtte da ha servet to ulike arkivorgan, og lett blitt uønsket distansert fra informasjonsstrømmene.

IKT-enheten fortsetter som felles organisasjon. Dette vurderes som absolutt mest effektivt og riktig med hensyn til bruk av kompetanse og kapasitet. Et vellykket fellesskap framover i tid fordrer at kommunene avstemmer utvikling og bestillerfunksjonen.

Kemner fortsetter som felles organisasjon. Fagoppgavene er underlagt en statlig styringslinje, og lite rom for lokal folkevalgt retningsstyring.

Lønnsforvaltning er stort sett enten del av personalfunksjonen eller del av økonomifunksjonene i kommune-Norge. Når oppgavene som ligger i dagens personal- og organisasjonsenhet deles slik at ansvar for personal- og arbeidsgiverpolitikk etableres i egen kommune blir lønnsfunksjonen isolert sett liten. Derfor vurderes det som naturlig at denne inngår i samarbeidsløsning med regnskap og innfordring. De øvrige oppgavene i økonomienheten deles ved at overordnet styring og ledelse innen økonomistyring og –forvaltning etableres i egen kommune.

Innkjøpsfunksjonen utredes for øvrig parallelt med avviklingsprosessen for eventuelt å etableres som felles funksjon mellom Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Snåsa. Dette vil bli avklart slik at en eventuell større interkommunal felles løsning etableres samtidig som de øvrige endringene trer i kraft, 1. januar 2018.

Kommuneadvokatfunksjonen vurderes som hensiktsmessig å holde samlet som ett miljø, i stedet for enkeltstående enmannsfunksjoner i den enkelte kommune.

Oppmåling følger som funksjon med tilbake til den enkelte kommune. De praktiske oppgavene er godt egnet for felles ressursbruk, men løses i så tilfelle som samarbeid utenom samarbeidsløsningene som etableres i denne saken.

Avviklingen av samkommune medfører oppsplitting av flere fagmiljø, som hver for seg har innebåret robuste fagmiljø og bidratt til effektiv drift. Oppdelingen av Enhet for samfunnsutvikling er det klart største miljøet som deles opp, og etter rådmannens syn ville en fortsatt samlokalisering av alle fag og funksjoner i Enhet for samfunnsutvikling vært å foretrekke. Slik sett ville kommunen, selv med en organisatorisk splitting, beholdt et stort faglig fellesskap. Dette ville vært økonomisk mest rasjonelt, samt ivaretatt et stort helhetlig faglig fellesskap. Når dette ikke foreslås er det som følge av de politiske uttrykk som har kommet gjennom prosessen, samt at slik utradisjonell løsning kunne gitt noen styringsmessige utfordringer med ulike arbeidsgivere i samme arbeidsmiljø.

Kommunestyrene slo i november fast at organiseringen av Brann og redning fortsatt skulle utredes og besluttes i egen prosess. Samkommunestyret fikk i sitt møte 9. februar 2017 (PS 7/17) «Brannutredning» til behandling, og følgende vedtak ble gjort:

Samkommunestyret tar utredning om fremtidsbildet for brann- og redningstjenesten i kommunene til orientering.

Samkommunestyret anser utredningen som et godt utgangspunkt for deltakerkommunene å utrede og drøfte videre samarbeidsmuligheter ut fra. Videre utredninger og drøftinger om brann- og redningstjeneste fases sammen med avviklingsprosessen for øvrige tjenester i Innherred samkommune.

Frosta kommune har i dag et samarbeid med brann- og redningstjenesten. Dette må ivaretas i den videre prosessen.

Det er den enkelte deltakerkommune som må beslutte videre samarbeid og organisering. PS 7/17 i samkommunestyret viste ulike alternativer for videre samarbeid, med vekt på geografisk tilstedeværelse egnet for å møte de ulike tenkbare scenarioer for overordnet organisering. Uansett om resultatet blir èn felles brannstasjon, eller tilstedeværelse i hver kommune med to brannstasjoner, er dette en lokal tilstedeværende struktur som er egnet til å enten være en egen enhet eller del av for eksempel et fellesskap for hele Trøndelag i den andre ytterlighet.

Rådmennene i kommunene ser fortsatt ikke at det er et fornuftig alternativ å splitte dagens samarbeid til to separate brann- og redningsenheter. Med de sterke føringer som ligger på organisering av denne virksomheten vil splittelse medføre to enhetsledere, to ledere av forebyggende avdeling og to ledere av beredskapsavdeling. I tillegg gir dette større utfordringer m.h.t. relevant kompetanseutvikling. Det vises for øvrig til utredning til samkommunestyrets sak 7/17.

Rådmennene registrerer at utredningen medførte betydelig politisk engasjement og meningsbrytning. Med denne bakgrunn vurderer vi at det er tjenlig å unne oss noe bedre tid på innholdsdesign av det videre fellesskapet. I denne omgang slås derfor kun fast at videre samarbeid er ønskelig, og at det brukes noe mer tid. Dersom kommunestyrene er enig i denne vurderingen vil det ikke haste med avklaring av organiseringen da alle ansatte vil bli overført fra ISK til det nye samarbeidet. Skulle imidlertid kommunestyrene ønske å etablere hvert sitt brann- og redningsvesen bør vedtaket komme nå, i forbindelse med behandling av denne saken. Dette fordi kommunene i så fall må starte prosessen med å planlegge hver sin organisasjon, herunder gi ansatte (som ikke har såkalt morkommune) anledning til å framføre ønske om kommunetilhørighet. Nyrekruttering må eventuelt også startes opp i sommer parallelt med arbeidet for de øvrige tjenestene som føres tilbake.

Hovedkonklusjonen er at vi anser samarbeidsløsninger etter kommunelovens §27 som mest egnet for videre samarbeidsløsninger.  I vårt arbeid har følgende prinsipper vært grunnleggende viktig:

Minst mulig flytting – balanse i arbeidsplasser mellom kommunene

I og med at Stortinget har vedtatt at det ikke lengre skal være lovlig å drive samkommune må en endring gjøres. Et bidrag i å gjøre endringen så lite krevende som vi kan for ansatte er et prinsipp å søke løsninger med minst mulig flytting. Noen må flytte kontorsted, men prinsippet er gjennomgående. Samtidig sees dette opp mot at det søkes å balansere ivaretakelse av antall arbeidsplasser i kommunene, men med naturlige sammensettinger av fag.

Minst mulig byråkrati – mest mulig normalisert

Rådmennene er opptatt av at de nye samarbeidene skal være faglige og målrettet, med så lite omkringliggende ressursbruk som mulig. Samtidig er det viktig at det velges samarbeidsform og struktur som ivaretar behov for styring, ledelse og kontroll. §27-samarbeid legger ansvar og beslutningsmyndighet til et styre, og et styre bestående av rådmennene sikrer at samarbeidsoppgavene er så nært de ordinære ansvars- og beslutningslinjer som mulig.

Prinsipp for ansvar for oppsatte pensjoner

Kostnader til pensjon for ansatte som har hatt Innherred samkommune som siste arbeidsgiver overtas av vedkommendes deltakerkommune. Dette er kontrollert opp mot faktiske antall og personer og er gjennomførbart.

Avgrensning av organisatoriske muligheter

Undervegs i prosessen har det blitt gjort en tydelig avgrensing i form av at vi utelukkende har sett på organisatoriske løsninger hjemlet i kommuneloven. Dette fordi vi her finner løsninger som samsvarer best med de prinsippene vi har lagt til grunn for nytt samarbeid, og også for ivaretakelse av de ansattes rettigheter. Dette utelukker da løsninger som aksjeselskap og samvirkeforetak. 

Det er spesielt arbeidet med to løsningsmuligheter; IKS og §27-samarbeid. Grunnen til at Vertskommune ikke er nærmere vurdert er at denne samarbeidsformen innebærer at den ene kommunen innordner seg den andre og vi får en «A» og en «B» - kommune, noe som ikke er naturlig med såpass jevnstore kommuner. Aksjeselskap e.l. er ikke vurdert da det vil innebære en «outsourcing» ingen av kommunene ønsker.

Vi har, som nevnt, landet på samarbeidsløsninger med kommunelovens §27 som grunnlag for de samarbeid som besluttes nå. Dette fordi det er en løsning som er godt egnet for å ivareta ansattes rettigheter, samt at løsningen er godt egnet for å ivareta styring, ledelse og kontroll så nært ordinære styringslinjer som mulig.

Ansatte i samarbeidet eller i kontorkommunen

Kommunelovens § 27 åpner for at det kan gjøres tilsettinger i selve samarbeidet, eller i en av de deltakende kommunene. Rådmennene ser klare fordeler ved ansettelse i kommunene. Dette gir minst byråkrati m.h.t. selskapsdriften, samt at den enkelte ansatte da her en del av hele kommunens (forretningskommunen) sin arbeidsgiverpolitikk og forordninger for øvrig. Hele kommunen blir slik sett også «arena for» endringer ved for eksempel behov for jobbendring.

Behov for vedtekter og avtaler

Opprettelse av samarbeidsløsning etter §27 krever at det utarbeides vedtekter for samarbeidet. Disse blir viktige for å sikre forutsigbarhet og kontinuitet i samarbeidet. Rådmennene tar derfor sikte på å utarbeide vedtekter som regulerer samarbeidet så godt som mulig; gjerne ut over lovens minimum, og legge disse fram som egen sak i juni.

I tillegg ser vi det som svært formålstjenlig å utarbeide samarbeidsavtale som grunnlag for samarbeid ut over formaliserte samarbeidsløsninger. På kort sikt vil vi helt sikkert ha behov for ressursbruk på tvers av kommunegrensene, og på lang sikt kan dette medføre effektiv ressursbruk og tilgang på kompetanse – spesielt for små kompetanseområder. Samarbeidsavtale kommer også som egen sak i juni.

Ledelse av samarbeidsområdene/styre

Ettersom samarbeidet som fortsetter i det alt vesentlige dreier seg om administrative funksjoner er det naturlig at styret settes sammen slik at det er rådmennene som utgjør styret. På den måten sikres at samarbeidsløsningene undergis samme krav til effektiv drift og koordinering med kommunal tjenesteproduksjon samt at de som er ansvarlig overfor kommunestyret for den øvrige kommunale tjenesteproduksjonen også er det for samarbeidsløsningene. Det vil være naturlig at respektive fagledere møter i styret og at også ansattes representanter gis møte- og talerett.

Budsjettprosess

For at kommunestyrene skal kunne prioritere ressursbruk på samarbeidsordningene opp mot resten av tjenesteproduksjonen er det viktig at styret utarbeider budsjett før kommunebudsjettet skal vedtas. Det vil være kommunestyret som vedtar de endelige budsjettrammene slik det også har vært i samkommunemodellen.

Kostnadsfordeling

Med unntak av brann og redning som har hatt en spesiell finansieringsmodell er kostnadene til drift av samkommunen fordelt etter folketall. Rådmennene foreslår at dette fortsatt blir hovedregelen.

Organisering av «bestillerfunksjonen»

For at samarbeidet om administrative tjenester skal kunne fungere rasjonelt er det helt nødvendig at kommunene har klare bestillinger til samarbeidsløsningene og at nivå på tjenestene avtales tydelig. Det vil være nødvendig å sikre at kommunene samkjører sine bestillinger, ikke minst når det gjelder dataløsninger. Hvordan dette skal løses må avtalefestes.

Fortsatt samarbeidsbehov

Selv om det gjøres et skille i form av avvikling av samkommunen vil kommunene ha behov for, og god nytte av, tett samarbeid også på områder som ikke legges i felles samarbeidsløsninger nå. Dette gjelder både i overgangsperioden, men også på lengre sikt. Dette kan løses for eksempel med kjøp og salg av tjenester for mindre omfattende behov.

På samme måte er etablering av samarbeid slik det nå foreslås godt egnet for å ivareta økt geografisk samarbeid, jf. «novembersakens» punkt 1.

Til toppen av siden





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 23.03.2017 08:01
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: 74 08 35 40 E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051
Nettredaktør: Åsmund Brygfjeld Ansvarlig redaktør: Ola Stene Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS